NO132636B - - Google Patents

Description

Benklær med elastisk strekkbart belte.

Det er allerede foreslått forskjellige løsninger på problemet med elastisk belte for herrebenklær, løsninger som gjør det mulig å benytte benklær uten å anvende et belte eller seler. Hittil er ikke foreslått helt tilfredsstillende løsninger.

Det er foreslått å montere benklærne på et belte av elastisk stoff. I dette tilfelle vil det ikke elastiske stoff i benklærne mot-sette seg strekningen av beltet hvis dette er sydd flatt ned på stoffet. For å gjøre en strekning av beltet mulig, må stoffet fast-syes med rynker f. eks. i punkter anordnet i sik-sak. En slik montasje som er lite solid, er uheldig for herreklær og gir benklærne et skjemmende utseende.

Hertil kommer at det elastiske stoff i slike belter har egenskaper som er meget forskjellige fra egenskapene i det stoff som benklærne er laget av, noe som er en annen ulempe.

Det har vært foreslått bare å gjøre visse deler av beltet i benklærne elastisk. Man begrenser på denne måte rynkene til f. eks. sidene, men man sløyfer dem ikke, og det uheldige utseende av benklær som er laget på denne måte, har hindret at metoden er blitt godkjent. Hertil kommer at den økning i livvidden man kan få på denne måte, er meget begrenset.

Det samme gjelder for benklær hvor det normale belte er fordoblet innvendig med et annet elastisk belte langs hele leng-den eller bare på visse deler av det.

Enten vil nu brukerens livvidde til-svare utvidelsen av det utvendige ustrekkbare belte, og elastisiteten av det indre belte vil bli fullstendig nøytralisert, eller livvidden er mindre enn denne utvidelse, og det ytre ustrekkbare belte vil danne rynker, da bare det innvendige strekkbare belte er blitt strammet om kroppen. I det første tilfelle er den komfort man søkte borte, og i det anmet tilfelle er ikke livvidden av benklærne tilpasset til livvidden av bære-ren.

Man kjenner også benklær som har dobbelt eller rørformet belte hvori er an-brakt elastiske bånd. De på denne måte lagede belter har den ulempe at de er over-dreven tykke og forandrer på en uheldig måte det vanlige utseende av et par benklær.

Endelig er det blit foreslått benklær med elastisk belte og hvor ytterenden av beltet som er forlenget forbi midten av benklærne, er anbragt i en spalt som er anordnet i dette belte for på denne måte å komme inn i det og feste seg til et elastisk trekkbånd med en på en eller annen måte regulerbar lengde. På samme måte er den indre ende av beltet selv festet til et annet lignende elastisk bånd. De to ender av beltet blir på denne måte strukket elastisk i motsatt retning. Forskjellen mellom leng-den av den maksimale livvidde og den mi-nimale livvidde i et par benklær er på denne måte etablert og fordelt på den med knapp forsynte stropp i buksesplitten som med dette for øye er gitt en uvanlig bredde. For den maksimale livvidde forblir denne stropp flat, og den krymper seg mere eller mindre alt ettersom beltet trekker seg sammen. Foruten at dette område med rynker omkring stedet for buksesplitten fjer-ner all eleganse og kledelighet fra benklær som er laget på denne måte, krever den overdrevne overlapping av den indre og ytre linning av buksesplitten at man anvender et knappbærende bånd med en sterkt øket bredde, hvilket gjør en slik løsning uanvendelig, og det så meget mere som den grad et slikt belte kan forlenges ved bruk av dette middel, allikevel er meget begrenset.

Den foreliggende oppfinnelse retter på disse ulemper. Den gjør det mulig å lage herrebenklær med normal buksesplitt og med et elastisk automatisk regulerbart belte til brukerens livvidde mellom langt fra hverandre liggende grenser og uten å anvende gummistoff for å få belte i benklærne, idet benklærne beholder nøye det samme utseende som vanlige benklær, bort-sett fra at åpningen av sidelommene er forlenget oppover til bukselinningen.

Det er tidligere kjent benklær med elastisk strekkbart belte som er delt i to partier, et frontparti A og et bakparti B, og hvis ender overlapper hinannen bakenfor sidelommene og strekkes respektive i motsatt retning ved hjelp av elastiske bånd.

Oppfinnelsen utmerker seg hovedsa-kelig ved at disse elastiske bånd alle er anbragt på beltets innerside og glir bare mot denne side, idet de bånd som er festet til de ytre belteender er forbundet med disse over en stiv bro som griper over beltets øvre kantparti.

Strekkbarheten av beltet finnes derfor bare i området ved de to sidelommer hvor endene av den forreste og den bakerste del av beltet krysser hverandre. Her blir de strukket i motsatte retninger ved hjelp av elastiske bånd.

Ved en annen utførelsesform strekker de indre ender av beltets bakside seg bare over en del av bredden av det indre for av lommen, idet den annen del av dette for er rynket og festet med en søm med strekk - bare punkter til det elastiske bånd for disse indre ender for å tillate økning av livvidden. Det indre for av lommen er splittet i V-form i sin øverste del og i sin midtdel, idet den del av dette for som tilsvarer en av sidene i Ven, er festet til enden av den bakre del B av beltet, mens den del av dette for som tilsvarer den annen gren av Ven, er festet til enden av den forreste del av A beltet.

Oppfinnelsen skai forklares nærmere under henvisning til tegningene som illu-strerer skjematiske utførelseseksempler.

Fig. 1 viser et prinsippskjema. Fig. 2 viser en skisse sett fra innersiden av den høyre sidedel av et par herrebenklær. Fig.

3 viser et skjematisk horisontalsnitt av

denne del langs linjen III—III på fig. 2, idet tykkelsene og avstandene i snittet med hensikt er overdrevet for å gjøre tegningen klarere. Fig. 4 viser den samme del til høyre

i benklærne, men denne gang sett fra yttersiden. Fig. 5 viser under de samme for-hold som på fig. 2 en annen utførelses-form og fig. 6 viser et horisontalsnitt av denne variant. Fig. 7 viser, i større målestokk, den bro eller bøyle av metalltråd som er forutsatt ifølge oppfinnelsen og den foretrukne festemåte for den. Fig. 8 viser et snitt langs linjen VIII—VIII på fig. 7.

Fig. 9 viser en tredje variant på den samme måte som på fig. 2 og 5, og fig. 10 er et skjematisk oppriss av gjenstanden ifølge fig. 9.

Det skal først nevnes at den venstre sidedel av benklærne er identisk med den høyre forsåvidt angår beltet, og man vil derfor nøye seg med å forklare den viste høyre del.

Som fig. 1 viser er beltet for benklærne ifølge oppfinnelsen inndelt i to partier dvs. den forreste del A og den bærende del B. Åpningen og lukningen av benkærne skjer ved hjelp av linninger som kneppes på vanlig måte og hvortil svarer den indre ende 1 av delen A av beltet og den ytre ende 2 av dette. Ifølge oppfinnelsen krysser endene 3 og 4 av den forreste del A av beltet endene 5 og 6 av den bakre del B til høyre for sidelommene i benklærne, idet spalten i lommene åpner seg mere eller mindre i den øvre ende alt etter varia-sjonene i livvidden uten at det kommer noen rynker tilsyne på yttersiden av benklærne. Elastiske bånd 7, 8 trekker endene 5, 6 av delen B av beltet forover og andre lignende elastiske bånd 9, 10 trekker endene 3, 4 i den forreste del A av dette belte bakover.

Den «glidende skjøt» som er anordnet til høyre for hver sidelomme, skal forklares mere i detalj under henvisning til fig. 2 og 3. Man gjenfinner i disse figurer ytterenden

3 av delen A som krysser innersiden 5 av

delen B i beltet. Innerenden 5 blir strukket av det elastiske bånd 9. Det elastiske bånd 7 blir ved 7a sydd på enden 5. I det viste

eksempel hvor beltet også er regulerbart, slutter den annen ende av de to bånd 7 og 9 med en krok 13 som kan gripe inn i det

ene eller annet øye 14 i et med øyer forsynt bånd 15 som er sydd fast til den indre flate av delene A og B i beltet. Denne dobbelte regulering gjør det mulig å få en øket grad av utvidelse av beltet, og muliggjør også en utjevning mellom de motvirkende på-virkninger fra de to elastiske bånd 7 og 9.

Man kan dog gi avkall på dette ved en enk-lere utførelsesform.

Ifølge oppfinnelsen trekker det elastiske bånd 9 på enden 3 av delen A av beltet ved hjelp av en stiv broliknende del 11 som er vist i større målestokk på fig. 7. Denne bro er festet ved hjelp av sine grener lia til enden 3 i beltet. Den krysser med sin krumme del enden 5 av delen B, og dens annen gren 11b er festet til det elastiske bånd 9.

Ifølge oppfinnelsen har man videre at enden 5 av beltet bare strekker seg på en del av bredden av lommen 22 hvortil den er sydd fast. Resten av bredden av lommen er rynket slik som vist ved 23, før den blir sydd fast til det elastiske bånd 7 med f. eks. en siksaksøm. Den bakre del av lommen er da festet til delen B i beltet, og den forreste del er festet til delen A av beltet ved hjelp av det elastiske bånd 7.

Hvis livvidden øker, når man f. eks. går over fra oppreist til sittende stilling, eller under en anstrengelse, reduseres krysnin-gen av endene 3, 5 mot virkningen av bån - dene 7, 9 hvis elastisitet imidlertid alltid sørger for at benklærne sitter stramt på kroppen. Ved en reduksjon til minimal livvidde slik som vist på fig. 2, vil rynkene 23 vise seg maksimalt, mens denne del av lommen befinner seg i flat stilling, når den maksimale livvidde er oppnådd.

Med helt opptrukne linjer er på fig. 4 vist benklærnes utseende ved den mini-male livvidde. Den maksimale livvidde er angitt ved strek-punkterte linjer og den eneste forskjell i utseendet består i held-ningen av kanten 24 av lommen, idet man går ut fra at all forskyvning opptas av den forreste del av beltet. Broen 11 er praktiisk talt usynlig.

Man vil se at ved å feste krokene 13 i elastiske bånd 7, 9 i de forskjellige maljer eller øyer 14 vil et og samme par benklær kunne reguleres til forskjellige midlere liv-vidder uten på noen måte å redusere mulig-heten for en elastisk utvidelse av beltet og alt dette kan foregå med bibehold av det samme utseende.

Den elastiske reguleringsanordning som nettopp er beskrevet er fullstendig uavhengig av åpningen og lukningen av benklærne som kan skje på vanlig måte med de vanlige linninger hvor knappene er betegnet med 25 og et av knapphullene med 26 på fig. 2 og 4.

Forskyvningene av ytterkanten 24 av lommen langs forlengelsen av beltet A, B vil som vist på den sistnevnte figur, kunne avdekke i større eller mindre grad den indre linning av denne lomme, og man må derfor gi en større bredde til båndet av samme stoff som benklærne hvilket bånd vanligvis er anbragt ved inngangen til lommen.

Ifølge den utførelsesform som er vist på fig. 5 og 6, har man, istedenfor å an-ordne på den indre linning av lommen 22 en rynket del festet til det elastiske bånd 7 med løse sting eller i siksak, spaltet opp den indre linning til en V i sin midtdel. Siden 40 i denne åpning og hele den del av linningen som ligger til høyre for denne side 40, er på tegningen festet til delen B i beltet ved hjelp av sømmen 41.

Derimot har siden 42 i denne åpning V-form og hele den del av linningen som ligger til venstre for denne gren 42 på tegningen, er festet til delen A i beltet ved hjelp av sømmen 43.

Spalten i Ven åpner seg da eller luk-ker seg for å følge de relative bevegelser av de kryssende endene 3 og 5 i beltet uten at det er nødvendig å anvende rynker og strekkbare punkter. Fremstillingen av benklær blir på denne måte lettet, og opp-bygningen er mere solid.

En søm 49 forbinder den ytre linning og den indre linning i lommen for å hindre at hånden kan sette seg fast i spalten i Ven 40, 42.

En annen forbedring som er innført i denne variant, består i å gjøre de elastiske bånd 7 og 9 utskiftbare. Med dette for øye blir det elastiske bånd 9 festet til punktet 11 ved hjelp av en ombretning som f. eks. lukkes ved hjelp av en knapp 44 som går gjennom knapphullet 45 i denne ombøy-ning, eller ved hjelp av ethvert annet hensiktsmessig middel (f. eks. agraffer).

Det samme gjelder det elastiske bånd 7 hvis forende også bærer et knapphull 46 hvori en knapp som er sydd på innersiden av enden 5 av delen B i beltet, griper inn. Broen 11 består som vist på fig. 7 og 8, ganske enkelt av en rund metalltråd som fortrinnsvis er utført slik som vist på fig. 7. Med grenen lia er den forbundet med en ombøyning som er laget i enden 3 av det forreste parti A av beltet, hvilken ombøy-ning fastholdes ved hjelp av sømmen 3a. Ved hjelp av grenen 11b er den forbundet med en annen ombøyning anordnet i enden av det elastiske bånd 9. Til ombøyningen i båndet 9 er fastklemt og innfattet et me-tallrør 48 som sikrer en solid befestigelse av broen i det elastiske bånd. For å for-sterke ytterligere sammenføyningene bør grenen 11b fortrinnsvis være oppgjenget eller forsynt med tette rifler for å bite seg fast i stoffet i båndet 9.

Man vil se at en slik bro vil på grunn av det sirkulære tverrsnitt av grenen lia

selv orientere seg på skrå under treknin-gen av de elastiske bånd 7 og 9 slik som

tydelig vist på fig. 3 og 6. Det gir derfor

praktisk talt ikke noen ekstra tykkelse i

beltet i benklærne og heller ikke noen

slitasje.

Endelig er det på fig. 9 og 10 vist en

siste utførelsesform som er spesielt omhyg-gelig utført, og hvor arrangementet med

elastisk strekk av beltet er praktisk talt

usynlig såvel utenfra som innenfra. Den

generelle anordning er i det vesentlige den

samme som på fig. 5 og 6, men det elastiske

bånd 7 er helt skjult i hvilestilling ved

hjelp av en del 50 som er festet på den

indre flate av delen A av beltet ved hjelp

av sømmene 51 og 52. Bare kroken 13 som

samarbeider med hempene 14 kommer

utenfor.

Det elastiske bånd 9 er selv skjult under en annen fordoblingsdel 53 festet til

den indre flate av delen B i beltet ved

hjelp av en indre søm 54 som strekker seg

til enden 5 av denne indre del av beltet og

ved hjelp av en søm i den vertikale ende

55. Derimot er den øvre søm brutt i sin

midtre del i en lengde L som således reser-verer for den øvre kant av beltet en spalt

hvori grenen 11b av boren 11 griper inn og

kan gli. I hvilestilling er bare krokene 13

og hempene 14 synlige inne i beltet og

bare den øvre albue av broen 11 er synlig

utenfor.

Det er klart at oppfinnelsen ikke på

noen måte er begrenset til de forskjellige

utførelsesdetaljer av de enkelte deler eller

anordninger som er benyttet. Dette gjelder spesielt forsåvidt angår kroker, knap-per og organer hvormed disse skal sam-arbeide. De elastiske bånd 7 og 9 kan også

forsynes med midler til regulering av leng-den. Forsåvidt angår broen 11 selv, vil også

den kunne endres på forskjellige måter.

Man kan også bruke enhver hensiktsmessig

anordning til å utføre den avtagbare befestigelse av denne bro for å lette ren-gjøringen og pressingen.

Claims (5)

1. Benklær med elastisk strekkbart belte som er delt i to partier, et frontparti (A) og et bakparti (B), og hvis ender overlapper hinannen bakenfor sidelommene og

strekkes respektive i motsatt retning ved hjelp av elastiske bånd, karakterisert ved at disse elastiske bånd (7, 8, 9, 10) alle er anbragt på beltets innerside og glir bare mot denne side, idet de bånd (9, 10) som er festet til de ytre belteender er forbun det med disse over en stiv bro (11, 12) som griper over beltets øvre kantparti.

2. Benklær med elastisk strekkbart belte ifølge påstand 1, hvor lommene spiller rolle som glidende skjøt ved sitt ytre parti, idet de spiller rolle som regulator ved sitt indre parti, for å tillate elastisk forlengelse av livvidden, karakterisert ved at de indre ender av beltets bakside bare strekker seg over en del av bredden av det indre for av lommene (22), idet den annen del av dette for er rynket og festet med en søm med strekkbare punkter til det elastiske bånd (7) for disse indre ender for a tillate økning av livvidden.

3. Benklær ifølge påstand 2, karakterisert ved at det indre for av lommen er splittet i V-form i sin øverste del og i sin midtdel, idet den del av dette for som tilsvarer en av sidene (40) i Ven, er festet til enden av den bakre del (B) av beltet, mens den del av dette for som tilsvarer den annen gren (42) av Ven, er festet til enden av den forreste del (A) av beltet (fig. 5).

4. Benklær ifølge påstand 1, karakterisert ved at de store glidebroer (11, 12) er av rund metalltråd og danner to grener (lia, 11b) og som krysser de sammenhø-rende indre belteender (5, 6) av den bakerste del av beltet og glir på disse, idet det elastiske bånd (9, 10) for de ytre ender (3, 4) er festet til den ene gren (11b) av denne glidebro (fig. 1), mens de ytre belteender er forbundet med grenen (lia).

5. Benklær ifølge påstand 1, karakterisert ved at den gren (11b) av broen (11) som er festet til det elastiske bånd (9), er oppgj enget eller på annen måte tett riflet, idet sammenføyningen av enden av dislse bånd besørges ved hjelp av en ytre metall-hylse (48) på denne ombøyede ende (fig. 7, 8). 7. Benklær ifølge de foranstående på-stander, karakterisert ved at det elastiske bånd (9) som er festet til broen (11) er dekket ved hjelp av et stoff stykke (53) som er fastsydd med sin nedre kant (54) og sin forreste ende (55) mens dens bakerste ende er fri, idet sømmen av denne øvre kant er avbrutt ved dens midtdel for i den øvre kant av beltet å gi plass for en spalte til passasje og glidning av den brogren (11) som er festet til det indre elastiske bånd (9), (fig. 9, 10).