NO132607B - - Google Patents

Description

Skjæremekanisme for barkemaskiner.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skjæremekanisme for en barkemaskin beregnet på å motta en tømmerstokk som er bevegelig etter sin lengdeakse gjennom maskinen, omfattende en ramme med støt-tedeler for skjærearmer som er dreibar om aksen for tømmerstokkens bevegelsesbane,

i hvilke støttedeler skjærearmene er svingbart og elastisk lagret slik at deres svingeakse kan svinges ut fra en normal stilling og strekker seg innover fra rammen mot stokken.

Oppfinnelsen går hovedsakelig ut på

å lagre skjærearmens svingetapp på en slik måte at dens akse normalt danner en vin-

kel med tømmerstokkens bane. Herved kan svingeaksen forflyttes i vinkel i forhold til aksen av den bane etter hvilken stokken beveger seg, så at en avbøyning av armen i stokkens bevegelsesretning blir mulig og muligheten for at armen brekker- reduseres til et minimum.

I henhold hertil består et vesentlig trekk ved oppfinnelsen i at svingeaksen for skjærearmenes opplagring i støttedelene normalt danner en vinkel med aksen for tømmerstokkens bevegelsesbane.

Tegningen viser et eksempel på utfø-relsen av oppfinnelsen. Fig. 1 er et sideoppriss av en skjæremekanisme, sett fra innmatingssiden.

Fig. 2 er jet snitt etter linjen 2—2 i

fig. 1.

Fig. 3 er et grunnris av et parti av en skjærearm med en del av mekanismen.

Fig. 4 er et oppriss av en innstillings-

og viserinnretning.

En skjæremekanisme 14 er dreibart montert om en lengdeakse XX i avbark-ingretningen 10 og er innrettet til å drives av et sett remmer 12 eller lignende, almin-delig kjente drivinnretninger. En sirkulær ramme eller trommel 20 dannes av en ytre flens 22, en indre flens 24 og et steg 28. Flensene 22 og 24 er innbyrdes konsentriske

og er forbundet ved hjelp av steget 28. En flenset, ringformet reguleringsdel 30 er dreibar sammen med rammen 20 og ligger i en recess mellom flensene 22, 24 og steget 28. Den indre flens 24 har en rekke innbyr-

des i avstand beliggende utsparinger med tilhørende åpninger 26 som danner seter for svingetapper 36 på de toarmede vekt-stenger 34. Disse er fortrinsvis av ens kon-struksjon og omfatter de to tapplignende partier 36, en skjærearm 38 og en fjærarm 42. Fjærende kapsler 46 omgir tappar tiene

36 og er foret med metallbøssinger 47 som

danner lagerflater for tappene 36. Vekt-stengene 34 med kapslene 46 hviler i setene 26 på sådan måte at fjærarmen 42 strekker

seg inn i rommet mellom den ytre og indre flens 22 resp. 24. To pakninger 48 er anbrakt mellom de fjærende kapsler 46, en foran og en bak stangen 34 og har et om-

riss som svarer til en del av setet 26 i den indre flens 24. Pakningene 48 hindrer at barkfliser og fremmede gjenstander tren-

ger seg inn i rommet mellom kapslene 46.

Et lokk 50 med en sliss 52 for skjærearmen

38 er festet på den indre flens 24 og holder stangen 34, de fjærende kapsler 46 og pakningene 48 i setet 26 på plass. Slissen 52 i lokket 50 tillater begrenset svingebevegelse av stangenheten 34 om aksen YY for tappene 36.

Aksen YY danner en vinkel med sen-teraksen XX slik at en svingebevegelse av skjærearmen 38 bort fra aksen XX samtidig vil bringe denne arm til å bevege seg i retning av bevegelsesbanen for en stokk som mates inn i trommelen 20. Den innbyrdes vinkelstilling av aksene XX og YY og bevegelsesbanen ZZ for armen 38 er vist i fig. 3. Ved relativ rotasjon mellom skjære-mekanismen 14 og stokken og med armen 38 anbrakt på denne måte på aksen YY, vil en stokk, når den til en begynnelse får anlegg mot armens ende, tvinge denne til å bevege seg i en retning parallell med sin egen bevegelsesretning og vil bevirke svingebevegelse om aksen YY. Armenes 38 hur-tige reaksjon for å svinge utover bort fra stokkens ende reduserer de støtkrefter som kan være tilbøyelige til å bevirke brudd på armene. De fjærende kapsler 46, som er innskutt mellom tappene 36 og den stive beholder bestående av setet 26 og lokket 50, tillater at armene 38 gir etter i stokkens bevegelsesretning, ved at de får en elastisk deformasjon ved påvirkning av tappene 36. Denne ettergivenhet alene eller i forbindelse med multiplanbevegelsen av armene 38 forminsker også muligheten for armbrudd.

På den frie ende av armen 38 er festet et skjæreblad 40 avpasset til å gripe inn i og skrelle av barken på en stokk som mates inn i trommelen 20. Bladet er av slitesterkt metall, f.eks. karbidstål, som er forholdsvis tungt. Hvis hele vektstangen 34 var laget av et lignende tungt metall, ville dens masse-treghet bli forholdsvis stor slik at anlegg mot stokkens ujevne overflate ville være tilbøyelig til å bevirke at armen 38 sprang tilbake fra stokken og derved bevirke ufull-stendig avskrelling av barken. En stor f jær-kraft ville være påkrevet for å hindre dette tilbakesprang av armen og ville resultere i et høyt skjæretrykk. Ved bruken av de fjærende kapsler 46 som tillater at armen gir etter og/eller ved vinkelinnstilling av armens rotasjonsakse YY i forhold til aksen XX er det ikke påkrevet å bruke tungt materiale i armene. Et lett metall, f. eks. aluminium, kan derfor brukes som materiale i vektarmen, slik at skjærebladet vil søke å følge den ujevne overflate på stokken.

Ringen 30 har en rekke i avstand fra hverandre beliggende ører 32. Den ene ende

av hver enkelt fjær 44 er forbundet med et øre ved hjelp av en stillbar festeinnretning 45, mens dens motsatte ende er forbundet med vektstangens 34 fjærarm 42. Skjærearmene 38 strekker seg i det vesentlige ra-dialt innover henimot aksen XX med sine skjæreblad atskilt fra hverandre når ingen stokk skal avbarkes. I uvirksom stilling er fjærene 44 uten spenning og begrenser den innover svingende bevegelse mot aksen XX av armene 38. Disse armers bevegelse utover begrenses bare av rommet i trommelen 14. Det er av viktighet å kunne variere

spenningen i hver enkelt fjær for å utjevne de krefter som av armene utøves på en stokk som skal avbarkes. Dette foregår ved å regulere festeinnretningen 45 for å variere lengden av hver enkelt fjær og dermed stille inn armene 38 på forhånd.

Da stokker av enkelte tresorter er

vanskeligere å avbarke enn andre, er det påkrevet å bruke forskjellige skjæretrykk. Dette kan oppnås ved samlet å variere spenningen i fjærene 44 for en gitt stilling av armene 38. På den ytre flens 22 og på reguleringsringen 30 er det med innbyrdes avstand anbrakt knekter 54 resp. 56 som er forbundet med hverandre ved hjelp av en forlengbar innretning, f. eks. en strekkfisk 58. Ved å forlenge eller forkorte strekkfisken 58 dreies ringen 30 og trommelen 20 i forhold til hverandre. Den for-ønskede forhåndsinnstilling av trommelen 20 og ringen 30 holdes konstant ved hjelp

av strekkfisken 58. Relativ dreining av trommelen 20 og ringen 30 endrer avstan-den av samtlige ører 32 fra fjærarmenes 42 akser YY. Denne avstandsendring beveger fjærene 44 og dreier armene 38 til forut-bestemte stillinger. En skala 60 med tilhø-rende viser 62 er anbrakt på trommelen 20 resp ringen 30 for å vise operatøren for-håndsinnstillingen før avbarkingen tar sin begynnelse.

Når armenes 38 forhåndsinnstilling endres vil spenningen i fjærene 44 for en gitt stilling av armene variere på følgende måte. Med armene 38 stillet inn med skjærebladene 25 mm fra aksen XX beveger bladene seg utover omtrent 25 mm for å legge seg an mot en stokk med 100 mm dia-meter. Fjærene 44 strekkes et bestemt styk-ke ved armenes 38 bevegelse og vil utøve en forutbestemt kraft på armene 38. Hvis disse stilles inn slik at skjærebladene 40 bare blir liggende ca. 13 mm fra aksen XX, så må bladene bevege seg omtrent 37 mm utover for å få inngrep med den samme stokk, mens de inntar den samme relative stilling; Denne ekstra forskyvning av armene strekker fjærene 44 tilsvarende med derav føl-gende tilsvarende øking av fjærkraften på

armene.

Hver enkelt av fjærenes 44 akser SS

danner en sådan vinkel med en linje RR

gjennom aksen YY og forbindelsespunktet

mellom fjæren 44 og armen 42, at etter-hvert som armen 38 svinges bort fra aksen

XX og strekker fjæren 44 og øker dens

spenning, så vil momentarmen eller den

radiale avstand mellom fjæraksen SS og

aksen YY samtidig reduseres for derved å

holde det moment som virker på armen

forholdsvis konstant. Skjæretrykket holdes

således forholdsvis konstant for stokker av

forskjellig størrelse og vinkelen mellom linjen RR og aksen SS må alltid være en spiss

vinkel. Denne anordning krever en forholdsvis høy forspenning av fjæren 44.

Hvis fjæren 44 plaseres slik at vinkelen

mellom linjen RR og aksen SS til en begynnelse er stump, så må fjæren gis en

større forspenning. Svingningen av vektstangen 34 vil her til å begynne med øke

det moment som virker på den, inntil linjen

RR blir stående loddrett på aksen SS. Vi-dere svingning av vektstangen 34 vil resultere i at momentet som foran beskrevet vil

holde seg forholdsvis konstant.

Claims (5)

1. Skjæremekanisme for en barkemaskin beregnet på å motta en tømmer-stokk som er bevegelig etter sin lengdeakse

gjennom maskinen, omfattende en ramme med støttedeler for skjærearmer som er dreibar om aksen for tømmerstokkens bevegelsesbane, i hvilke støttedeler skjære- armene er svingbart og elastisk lagret slik at deres svingeakse kan svinges ut fra en normal stilling og strekker seg innover fra rammen mot stokken, karakterisert ved at svingeaksen (YY) for skjærearmenes (38) opplagring i støttedelene (22, 24) normalt danner en vinkel med aksen (XX) for tømmerstokkens bevegelsesbane.

2. Skjæremekanisme som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at skjærearmenes opplagring omfatter akseltapper (36) som strekker seg fra motsatte sider av skjærearmen og er lagret i to i avstand fra hverandre beliggende støttedeler (22, 24) i elastiske bøssinger (46).

3. Skjæremekanisme som angitt i på-stand 2, karakterisert ved at de nevnte akseltapper (36) er konisk og av-smalnende ut fra skjærearmene.

4. Skjæremekanisme som angitt i på-stand 2 eller 3, karakterisert ved at de elastiske bøssinger (46) er dekket av kapsler (50) på det parti som vender inn mot stokken.

5. Skjæremekanisme som angitt i på-stand 1, omfattende en fjær for hver skjærearm for å påvirke dennes svingning om dens,svingeakse, karakterisert ved en reguleringsring (30) som er dreibar i forhold til rammen (20), og at hver av de nevnte fjærer (44) er forbundet med reguleringsringen, så at dreining av denne i forhold til rammen vil forandre strekket på hver av de nevnte fjærer samtidig.