NO793314L - Baereplateanordning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en bæreplateanordning for bruk

med en håndmanøvrert kniv som har et ringformet, roterende skjæreblad, og hovedsakelig beregnet for bruk i pakkhus og kjøttfordelingsindustri.

Håndkniver med kraftdrevne, ringformede rotasjons-

blad har i noen tid vært i bruk i pakkhus, kjøttfordelings-sentraler eller engrosforretninger og lignende, for trimming og/eller oppkutting av kjøtt og fjerning av kjøttpartikler fra ben. Slike kniver kalles vanligvis trimme- og kuttekniver og benkniver. De ringformede blad er vanligvis opplagret i blad-

huset ved hjelp av en utvendig flens på bladet som danner inn-

grep med en innvendig sporformet åpning i bladhuset. Ringbla-

dene roterer i et glidende forhold i et ringformet hus. Under bruk av kniven trykkes et parti av bladet motsatt håndtaket mot produktet som behandles og normalt trekkes i retning av opera-

tøren hvorved partier av bladet i avstand fra håndtaket trekkes mot huset og i enkelte tilfeller vil bladet bli vridd ettersom det er forholdsvis tynt. Gnidningen av bladet mot bladhuset medfører slitasje på huset som vanligvis er laget av et bløtere materiale enn bladet, med den følge at bladet går for løst i bladhuset, hvilket innebærer at kniven blir mindre effektiv og tilslutt mister driften. Ved at bladet trykkes mot produktet som behandles vil også medføre at bladet skjevstilles i huset slik at det oppstår ytterligere slitasje mellom bladet og huset.

Den konsentrerte slitasje mellom bladet og huset på spesielle steder rundt huset fører som ovenfor nevnt til at huset tidlig svekkes og der oppstår for stor klaring mellom bladet og huset, med den følge at huset ikke er istand til å

holde bladet i riktig stilling for jevn drift av bladet, samt å holde bladet i riktig inngrep med drivmekanismen. For stor klaring mellom bladet og huset gjør det også vanskelig å hone

eller slipe bladet effektivt uten å ta det ut fra huset. Den ut-skifting av hus og blad som blir nødvendig på grunn av slik ufor-holdsmessig stor slitasje kan føre til vesentlig øking av kost-nadene i forbindelse med bruk av knivene, særlig der et stort an-tall kniver benyttes.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes således en sliteplateanordning for en håndmanøvrert kniv for skjæring av kjøtt og lignende produkter, omfattende et håndtak, et ringformet bladhus som ved et parti er festet til og strekker seg ut fra håndtaket, idet et kraftdrevet, ringformet massivt blad som er opplagret i huset omkretsmessig omslutter et parti av bladets ytre omkrets,karakterisert vedat sliteplateanordningen er festet mot huset nær knivens håndtak og er utformet med en første buet flate som vender mot en innvendig sirkulær flate på bladet, hvilken plate er- slik beliggende i forhold til bladhuset at den ligger an mot et parti av den innvendige sirkulære flate på bladet når en kraft virker på bladet i en retning som har en komponent bort fra håndtaket.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere

under henvisning til tegningen, hvor:

Figur 1 er et perspektivriss av en håndmanøvrert kniv, Figur 2 er et grunnriss av et parti av kniven vist i figur 1, Figur 3 er et snitt i større målestokk tilnærmet langs

linjen 3-3. på figur 2,

Figur 4 er et snitt i større målestokk tilnærmet langs

. linjen 4-4 på figur 2, og

Figur 5 er et perspektivriss av kniven vist i figur 1 med de enkelte deler uttrukket.

En kniv ifølge foreliggende oppfinnelse er vist på tegningen og generelt angitt med henvisningstegnet A. Kniven omfatter et forholdsvis tynt, ringformet, massivt blad D med forholdsvis kort aksial lengde og med en rundtløpende skjæreegg 10 ved den ene ende og dreibart opplagret i en rammeenhet C. Ramme-enheten C omfatter en rørformet håndtakdel 12 med en konkavt buet overflate 14 ved den ene ende, en splittringformet bladholderdel eller hus 16 og en buet sliteplate eller -pute 18. Sliteplaten 18 er beliggende nær håndtakdelen 12. En aksial spalte 20 i bladhuset 16 er sentrert på håndtakdelens 12 bueflate 14.

Ringbladet B er forholdsvis kort i aksialretningen,

og det er dreibart opplagret i huset 16, idet skjæreeggen 10 ved

den ene ende stikker ut fra en ende av huset 16. Tannhjultenner 24 på bladets B andre ende ligger innenfor bladhuset. Bladet B roteres ved hjelp av et tannhjul 26 som er anordnet på håndtakdelens 12 bueflate 14 og står i inngrep med tannhjultennene 24

på bladet B. Tannhjulet. 2.6 er roterbart opplagret i håndtakdelen 12 og drives på hvilken som helst hensiktsmessig måte.

Bladholderhuset 16 og sliteplaten 18 er løsbart forbundet med håndtakdelen 12 ved hjelp av to hodeskruer 30, 32 på motsatte sider av spalten' 20 i huset 16, hvilke skruer er inn-skrudd i gjengehull 34 i håndtakdelens bueflate 14.

Hoveddelen av huset 16 har kort aksiallengde, idet den

er mindre enn halvparten av lengden av bladet B, og har partier eller deler 40, 42 ved motsatte sider av spalten 20 med vesentlig større aksial lengde.enn lengden av resten av delen 16. Delene 40, 42 av bladhuset ender i den viste utførings form i flater 44, 46 som skråner utad og i retning av bladets B skjæreegg. Delene 40, 42 har aksiale slisser 48, 50 som munner ut i deres ender motsatt enden av huset 16 fra hvilket bladets B skjæreegg 10 stikker ut. Skruenes 30, 32 stammeparti nærmest hodet er uten gjenger, dvs. det har en diameter lik gjengenes rotdiameter. Skruenes ugjengede parti nærmest skruehodene strekker seg gjennom slissene 48, 50 i huset 16 på motsatte sider av spalten 20. Bredden av slissene 48, 50 er fortrinnsvis bare noe større enn skruenes gjennomgående stammeparti. Yttersiden av bladhuset 16 ved partiene 40, 42 ligger an mot bueflaten 14 på håndtakdelen 12 og en aksial utsparing 52 i huset 16 på hver side av spalten 20 gir klaring for tannhjulet 26. I den viste kniv er utsparingen 52 åpen ved øvre ende av huset 16 slik det fremgår av tegningen.

I den viste kniv er bladhuset 16 anordnet aksialt på / håndtakdelens 12 konkave flate 14 ved hjelp av to forholdsvis tynne, flate, bueformede sider 54, 56 anordnet på motsatte sider av tannhjulet 26, med én halvdel innført i smale slisser 58 i håndtakdelens bueflate 14 og den andre halvdel i en trang sliss 60 på utsiden av bladhuset 16 i området ved bladhusets partier 40, 4 2 med øket aksial lengde.

Husets 16 konstruksjon og den måte huset er forbundet med håndtakdelen 12 på gjør det mulig å fjerne bladhuset 16 og det i huset opplagrede blad B fra det sammensatte håndtak 12, ganske enkelt ved å løsne skruene 30, 32 tilstrekkelig til at. bladhuset 16 går klar av kilene 54, 56. Deretter kan bladhuset 16 og bladet B enkelt slippes fra knivens håndtakdel 12 som vist på tegnin-

gen. Såsnart de ■ sammensatte deler 16 og-B er fjernet fra knivens andre deler, kan bladet B lett fjernes fra huset 16 ved å utvide huset ved spalten 20. Bladet kan så hensiktsmessig slipes og monteres tilbake på plass, eller det kan erstattes av et annet skarpt blad.

Sliteplate 18 er bueformet, har i den viste utførings-form en aksial lengde omtrent lik lengden av partiene 40, 4 2 av huset 16, en omkrets omtrent lik omkretsen til huspartiene 40,'

42, og den er festet til huspartiene 40, 42 ved hjelp av skruene 30, 32. Omkretsen av delen 18 kan være en annen enn den som er vist, og. den kan om ønskelig strekke seg helt rundt innsiden av delen 16. Platen 18 har en sylindrisk, konkav flate 64 som vender mot midten av ringhuset 16 og platens ende som vender i en retning mot bladets B skjæreegg 10 avsluttes i en konisk bueflate 66. De aksielt øvre og nedre ender av sliteplaten med flenser 70, 72 i den viste kniv har samme utvendige diameter. Flensene 70, 72 er aksialt adskilt av en delvis sylindrisk, inn-trukket, konveks flate 74 med mindre utvendig diameter. Den kon-vekse bueflate 74 på platen 18 danner inngrep med en konkav bueflate 75 på huset 16. Flenspartiet 70 danner inngrep med en

øvre kant på huset 16.

Øvre ende av platens 18 flensparti 72 ender i en avfaset eller konisk flate 76 som danner inngrep med en motsvarende avfaset eller konisk flate 78 ved de nedre ender av hvert av huspartiene 40, 42, idet partiene 40, 42 er tykkere enn resten av huset 16. Tykkelsestillegget er anordnet på husets 16 innvendige eller konkave side og danner en sylindrisk bueflate 80 ved husets nedre ender som ligger an mot øvre parti av en sylindrisk bueflate 82 på utsiden av flensen 72. Flensene 70, 72 og flatene 76, 82

på delens 18 flens 72 samt flatene 78, 80 på huset 16 holder platen 18 på plass på huset 16 i aksialretningen. Inngrepet mellom den sylindriske bueflate 82 på yttersiden av flensen 72 og den motsvarende flate 80 på huset 16 holder flaten 82 på platen 18 i den nødvendige minimale avstand til en innvendig sylindrisk flate 84 på øvre del av bladet B. Den utvendige diameter til flaten 74 på platen 18 er sammenlignbar med den innvendige diameter,til

huspartiene . 40, 42 og passer nøye mot disse, mens flatens 80 innvendige . diameter er bare noe mindre enn bladets B innvendige diameter tilstrekkelig til å gi en løpeklaring når bladet, er konsen-. trisk med bladhuset og med sliteplatens krumningssenter.

På tegningen er den nedre overflate på platens 18' flens 70 og den øvre ende av huset 16, flatene 74 på delen 18 og den innvendige overflate på huset 16, og de avfasede flater 76 på platen 18 og 7 8 på huset 16, som henholdsvis ligger an mot hverandre, vist med en viss innbyrdes avstand slik at de lettere kan identifiseres.

Aksialtløpende slisser 90, 92 i sliteplaten 18 er åpne

i' sine øvre ender for å muliggjøre fjerning av platen fra håndtaket 12 samt fjerning av det sammensatte blad B og bladhuset 16.

Motsatte ender 94, 96 på sliteplaten 18 skråner på en måte som kan tilsvare de motsatte ender av delene 40, 42 på bladhuset 16 .

Et plant parti 100 på enden 96 av platen 18 av samme høyde som det avfasede parti 66 på platen, er orientert på tvers av bladets B innvendige sylinderflate 84 og vender mot den retning hvorfra bladet nærmer, seg nevnte flate under omdreining, i retning mot urviseren i henhold til tegningen. I den foretrukne utførings form danner det plane parti 100 en vinkel på ca. 10°

til 20° ved et plan vinkelrett på bladets B flate 84, slik at det danner en spiss vinkel, fortrinnsvis på 70° til 80°, med flaten 82. I den viste, foretrukne utførings form strekker platen 18

seg over ca. 18.0°, og det plane parti 100 er beliggende nær ringhusets 16 midtpunkt, omtrent halvveis rundt huset fra hånd-takets 12 midtakse. Når en skive avskjæres fra et produkt som skjæres opp er den tilbøyelig til å vandre langs bladets omkrets inntil denne bevegelse sperres og skiven avbøyes oppover og hindres fra fortsatt å vandre langs bladets B omkrets på

grunn av overflaten 100 på platen 18 som således er til hjelp for■operatøren under skjæreoperasjonen. For å sikre effektiv avbøyning av produktet møter flaten 100 flaten 82 i en kniv-

skarp egg 102 som av praktiske grunner hviler mot og skraper bladets B innvendige flateparti 84, selv om der normalt er en

>liten klaring mellom delene. Et plant parti 104 ved motsatte

ende 94 av sliteplaten 18 er et speilbilde av partiet 100. Bare én flate virker til å avbøye produktet, avhengig av bladets B omdreiningsretning, som er motsatt for høyre- og venstrehåndsbruk.

Bladets B øvre omkrets flens 106 strekker seg inn i husets 16 innvendige, sirkulære kanal 108, med en liten klaring mellom en ytre periferisk overflate på flensen og kanalens motstående

overflate. Når kraft Virker mot et parti av bladet, såsom ved venstre side av figur 3 i en retning bort fra håndtaket 12,

som hår kniven trekkes mot operatøren, har det tynne bladet B

en tilbøyelighet til å vris eller deformeres samtidig som det beveges mot venstre. Dette utelukker all klaring langs en begrenset bue mellom deler av motstående flater på bladet og." det omgivende hus, såsom omkretsen av flensen 106 og bunnflaten i kanalen 108 slik at flatene ligger an mot hverandre langs korte omkretspartier, hvilket fører til høye trykk over et begrenset areal med betydelig friksjonskraft og deravfølgende slitasje, særlig på det mindre harde huset. Knivhuset 16 er særlig utsatt for slitasje ettersom det nødvendigvis er laget av et metall,

såsom en stållegering, som er tilstrekkelig bløt til å oppvise fjæregenskaper som muliggjør innføring og fjerning av bladet. Den ovenfor nevnte blad-forvrengning og -bevegelse reduseres el- . ler elimineres helt ved hjelp av.sliteplaten 18 som virker til å holde bladet sirkulært og konsentrisk i forhold til huset 16.

Den utstrakte buelengde av platen 18, ea. 180 i de viste kniver, utelukker vrengning eller deformering av bladet, holder bladet konsentrisk med bladhuset og hindrer at bladet vip-per i huset. Med foreliggende kniv opptrer slitasje hovedsakelig mellom innsiden av det forholdsvis harde bladet B og den motstående relativt harde metall-sliteplate 18. Ettersom flatene er harde og store blir slitasjen på huset 16 vesentlig mindre. Virknin-gen av sliteplaten 18 er å overføre slitasjen fra utsiden av kniven B og innsiden av bladhuset 16 til innsiden av kniven B og utsiden av sliteplaten 18.

I visse operasjoner beveges kniven mot og samtidig bort fra operatøren. Dersom, kniven brukes av en høyrehendt operatør mer eller mindre i den retning som er antydet med pilen D i figur 2, vil trykket av produktet mot bladet være i den motsatte retning. Av det foregående vil det være klart at. den beste plasse-ringen av en bueformet sliteplate 18 rundt styreåpningen gjennom bladet B og bladhuset 16 er å ha den sentrert med hensyn til trykket på bladet. Den viste kniv har organer for aksial jus-tering av platen 18 i forhold til bladholderen i form av omkretsslisser 114, 116 som står i forbindelse med bunnendene i de aksiale slisser henholdsvis 90, 92 i platen 18, og strekker seg fra disse i retning med urviseren slik kniven betraktes på tegningen. Lignende omkretsslisser kan være anordnet ved de motsatte sider av'slissene 90, 92, enten alene eller i kombinasjon med slissene 114, 116. Justeringen av platen 18- utføres ved å løsne skruene 30, 32, bevege platene til ønsket vinkelstilling og- trekke til skruene igjen. Istedenfor den ovenfor beskrevne slissekonstruk-sjon kunne de aksiale partier 90, 92 på slissene være sløyfet og., de rundtløpende slisser 114, 116 kombinert i en enkelt<p>mkrets-sliss med åpning inn i delens 18 ene eller andre omkretsende.

På den viste kniv holder flensene 70, 72 på sliteplaten 18 og de flater på bladhuset som flensene ligger an mot sliteplaten på plass i forhold til bladet og bladhuset for å gi den ønskede klaring mellom bladet.og sliteplaten for best mulig ytelse. Det skal imidlertid forstås at andre konstruksjoner kan anvendes for å oppnå samme resultat. F.eks. kan tilstøtende flater på bladhuset og sliteplaten være jevne eller glatte sy-linderflater og sliteplaten kan være beliggende aksialt i forhold til knivhuset ved å anvende forsenkede hodeskruer for å feste sliteplaten til håndtakenheten eller til bladhuset dersom bladhuset er uavhengig forbundet med hånd.taksdelen.

Av foregående beskrivelse av den foretrukne utførings-form av oppfinnelsen og antydede alternative konstruksjoner vil det være klart at sliteplaten i høy grad minsker slitasjen på bladhuset og forøvrig avleder partier som er skåret ut av et produkt som behandles bort fra bladet og hindrer dem fra å følge bladets omdreining.

Claims (5)

f I

1. Sliteplateanordning for en håndmanøvrert kniv for skjæring av kjøtt og lignende produkter, omfattende et håndtak, et ringformet bladhus som ved et parti er festet til og strekker seg ut fra håndtaket, idet et kraftdrevet, ringformet massivt blad som er opplagret i huset omkretsmessig omslutter et parti av bladets ytre omkrets, karakterisert ved at sliteplateanordningen (18) er festet mot huset (16) nær knivens håndtak (12) og er utformet med en første buet flate (82) som vender mot en innvendig- sirkulær flate (84) på bladet (B), hvilken plate (82) er slik beliggende i forhold til bladhuset (16) at den ligger an mot et parti av den innvendige sirkulære flate (84) på bladet når en kraft virker på bladet i en retning som har en komponent bort fra håndtaket.

i

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at sliteplaten (18) har et annet bueflateparti (74) med en utvendig diameter tilnærmet lik den innvendige diameter til et motsvarende bueparti (75) på bladhuset (16), idet den første bueflate (82) på sliteplaten (18) har en utvendig diameter tilnærmet lik bladets (B) innvendige diameter.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sliteplaten (18) har en endeflate (100) på tvers av og direkte tilgrensende bladets innvendige sirkulære overflate (84), som vender mot bladets omdreiningsretning og. avleder skiver av utskåret produkt som beveger seg i bladbevegelsens omdreiningsretning.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert , ved at sliteplaten (18) innbefatter en knivegg (102) ved skjæ-ringslinjen mellom den tverrgående endeflate (100) og den første bueflate (82) nær det sirkulære bladets (B) innvendige omkretsflate (84).

5. Anordning ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at sliteplaten (18) strekker seg rundt bladets (B) innvendige omkretsflate (84) og huset (16) over en bue på ca. 180°.