NO132181B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelsen av trykkbe-holdere viss innhold avgis under skumdannelse.

I britisk patent nr. 496752 erkjennes det at det tidligere er foreslått å bruke såpe fremstillet av fettsyrer med en molekylvekt lavere enn 210 i en blanding med alkalihypoklor-iter for behandling av hud angrepet av sennepsgass. Britisk patent nr. 496752 går videre i å beskrive en sammensetning for slik behandling, dannet av såpepulver og et klorert pulver ved lett omrøring i vann for å fremstille en kremaktig gele som kan brukes som såpe til å vaske de deler som skal behandles. Før bruk lagres såpepulveret og det klorerte pulver i separate pak-ninger. Ved bruk må disse pakker åpnes og de to pulvere må

dannes sammen i vann for å fremstille den kremaktige gele, som deretter brukes som såpe. Således lider disse tidligere for-

slag av de mangler at det tar betydelig tid å fremstille gele-

en, som ikke kan fremstilles før den trenges til bruk fordi det er et hurtig tap av aktivt klor, slik at geleen hurtig blir ueff-ektiv. Videre er det ingen sikkerhet mot ukorrekt blanding av bestanddelene, noe som kan føre til nærvær av overskytende klor, noe som kan ha farlig virkning.

Disse mangler overvinnes idet det ifølge oppfinnelsen anvendes en trykkbeholder av den type som er beskrevet i kravet.

Ventilhjelpemidlene kan konstrueres slik at innholdet

av de to rom blandes i korrekte andeler, og det ikke er noen fare for ukorrekt blanding slik det kan inntre ved de ovenfor nevnte arrangementer, kjent i teknikkens stand.

Det er videre en fordel ved foreliggende oppfinnelse at sammensetningen, som slippes ut, er i form av et skum, som har de fordeler som skal telles opp nedenfor.

Oppfinnelsen skal beskrives, ved hjelp av eksempler, under henvisning til den ledsagende tegning hvor:

Fig. 1 er et snitt gjennom en trykkbeholder og fig. 2

er et snitt lik det i fig. 1, kun av den øvre del av beholderen i utslippsstilling, og holderen holdes normalt opp ned ved for-deling.

På tegningen ser man at beholderen omfatter et legeme

10 som i den øvre ende bærer en ventilinnretning 11. Ventil-innretningen 11 omfatter en rørformet påføringsdyse 12 av et kunststoff hvis nedre halvpart har festet til seg en ventil 13

av et elastisk stoff som igjen er festet til en profilert metall-kappe 14 hvis periferi er låst i åpningen av legemet 10. For-delingsdysen 12 bærer en plate 12a i den undre ende som, nær periferien, har fem gjennomgående hull 12b (kun to av disse er vist i tegningen). Disse hull 12b er vanligvis lukket i den øvre ende ved hjelp av flensen 13a på randen av ventilen 13.

Tre hull 12c (kun to er synlige på tegningen) er anbragt i den lavere ende av dysen 12. En fleksibel pose 15 er festet til flensen på skiven 12a.

I bruk, er en av de to bestanddeler av sammensetningen som skal fordeles lagret inne i posen 15, mens den andre, sam-

men med et trykkmiddel eller drivmiddel, er lagret i legemet 10. Trykket i legemet 10 prøver å presse sammen posen 15, men bestanddelen i posen 15 kan ikke slippe ut på grunn av lukningen av hullene 12b i den øvre ende ved hjelp av ventilen 13.

Når sammensetningen skal påføres, stilles dysen 12 i skråstilling, og dette forårsaker en del av den øvre overflate av skiven 12a og skiller seg fra flensen 13a på ventilen 13. • Som et resultat av dette er et eller flere av hullene 12b ikke lenger stengt av flensen 12a, og bestanddelen inne i posen 15 tvinges ut og inn i rommet under randen på ventilen 13 hvor den blandes med en andre bestanddel som kommer inn i den retning som er antydet med pilen A. De blandede bestanddeler trenger inn i dysen 12 gjennom et eller flere av hullene 12c og sprøytes ut som en blanding fra den ytre ende av dysen 12.

En oppløsning som inneholder en kilde for hypoklorit lagres i posen 15, og en såpeoppløsning og et trykkmiddel lagres i legemet 10. Når dysen 12 skråttstilles, opptrer blanding av de to bestanddeler i forutbestemte andeler. Når utløpet er åp-ekspanderer trykkmidlet til en gass og det fremstilles umiddel-bart et skum som foreligger i form av en dispersjon av gass-bobler i en flytende grunnmasse.

Eksempler på kilden for hypokloritioner er alkalimet-allhypokloriter, spesielt litiumhypoklorit. En typisk oppløs-ning fremstillet fra en kilde av hypokloritioner kan i tillegg inneholde opptil 5% tilsammen av litiumklorid og/eller kalium-klorid og opptil 1, 0% tilsammen litiumhydroksyd og/eller k-lium-hydroksyd, uttrykt som vekt-% av oppløsningen. Hydroksydet he-ver pH og gir øket lagringsstabilitet. En annen egnet kilde er en uorganisk ikke-metall syre, f.eks. N-klorsulfaminsyre, NN-diklorsulfaminsyre eller N-klorimidodisulfonsyre, eller saltet av en ikke-metallisk uorganisk syre med et kation, f.eks. saltet av en av de foran nevnte syrer. Andre mulige kilder for hypokloritioner omfatter organiske forbindelser som gir hypokloritioner i kontakt med vann, f.eks. klorisocyanylsyrer, slik som triklorisocyanylsyre eller diklorisocyanylsyre, klorerte hydan-toiner slik som 1,3-diklor-5,5-dimetylhydantion, klorimider slik som N-klorsuccinimid, klorazodin, N-kloranilider, N-klorsulfon-amider slik som kloramin-T, og lignende forbindelser slik som 1j3,5-triklor-2,4-dioksoheksahydrotriazin, klorerte melaminer eller N-klorazodikarbonamid.

Litiumhypoklorit er spesielt godt egnet fordi det dan-ner vandige oppløsninger med god stabilitet, og fordi litiumio-net ikke har noen forringende effekt på skummet som dannes når kilden for hypokloritioner blandes med såpeoppløsning, og det er mindre sannsynlig at dette forårsaker driftsvanskeligheter for ventilen i trykkbeholderen. Hypokloritene av natrium, kal-sium og magnesium er mindre egnet på grunn av at det fremstilles et mindre tilfredstillende skum, og fordi det er sannsynlig at midlertidige blokkeringer av ventilåpningen kan inntre, mens kaliumhypoklorid lider av begrenset stabilitet.

Når det brukes som et medisinsk og/eller veterinær-medisinsk middel, er visse mekaniske og fysiske egenskaper i skummet ønskelige. Ønskelige mekaniske egenskaper er at skummet defromeres under lett trykk uten å dele seg opp, mens det ikke deformeres under påvirkning av tyngdekraften, og at det således vil forbli der hvor det er anbragt. Således skal slike mekaniske egenskaper, når skummet føres på som en bandasje på huden til en pasient, tillate pasienten en viss grad av beve-gelse som ikke tillates ved i og for seg kjente skum. Ønskede fysiske egenskaper i skummet er at det ikke vil tørke ut eller falle sammen i noen særlig grad i løpet av et tidsrom på f.eks. 6 timer. Med et slikt skum frembringes det en bandasje som lett kan påføres med liten eller ingen smertevirkninger, som er komfortabel når den er anbragt og som allikevel kan fjernes med lite eller uten ubehag ved forsiktig vasking.

Por å oppnå et optimalt skum, benytter man helst slike oppløsninger som omfatter en blanding av en eller flere langkjedede mettede fettsyrer og et eller flere alkalimetallhydroksyder med et foretrukket pH-område fra 7,5 til 11,0, og enne mere foretrukket fra 8,5 til 10,0. Andelen av fettsyrer i såpeoppløsningen er helst fra ,5 til 15 vekt-%, fortrinnsvis fra 7 til 10%. Eksempler på slike fettsyrer er stearin og/eller myristin og/eller laurinsyre, hvor vektandelen er fra 3 til 10% tilsammen av stearin og/eller myristinsyre og fra 0 til 5% laurinsyre. Vektforholdet mellom stearinsyre og den andre syre eller de andre syrer sammen kan være mellom 4:1 og 1,5:1.

Hvis fettsyrene er en blanding av stearinsyre og laurinsyre, er vektforholdet mellom stearinsyre og laurinsyre mellom 3:1 og 2:1. Som vanligvis forstått i såpeteknologien kan stearinsyre inneholde opptil k0% andre fettsyrer, spesielt palmitinsyre. Foretrukne alkalimetallhydroksyder er kalium og/eller litiumhydroksyd.

Såpeoppløsningen kan inneholde opptil 5 vekt-5? natrium-laurylsulfat og/eller litiumlaurylsulfat, helst mellom 1,5 og ~ b% natriumlaury lsulfat. Såpeoppløsningen kan inneholde opptil 0,5 vekt-% natriumkarboksymetylcellulose, helst fra 0,2 til 0,3%.

Såpeoppløsningene som er nevt ovenfor er foretrukne for dannelsen av skum fremfor de vanlige bestanddeler i skum slik som polyetylenoksyder og overflateaktive stoffer som inneholder polyetylenoksydkjeden, etanolaminer, trietanolaminer og polyalkoholer slik som glyserol, sorbitol og propylenglykol, da disse reagerer hurtigere med hypokloritionet. I motsetning til dette kan det benyttes natriumkarboksylcellulose i små

mengder, fordi det begrensede tap av hypokloritioner er aksep-tabelt med henblikk på det bidrag som natriumkarboksymetylcell-

ulose gir stabiliteten og de mekaniske egenskaper i skummet,

da de nye stoffer som dannes ved reaksjonen mellom natriumkarboksymetylcellulose og hypokloritionet ikke ødelegger de ønskede skumegenskaper.

Langkjedede tertiære amin N-oksyder kan benyttes for

å forbedre skummet da disse kun reagerer langsomt med hypokloritionet. Tilsetninger på opptil 7 vekt-% av såpeoppløsningen, helst fra 2,3 til 3,5% er egnet. Eksempler er dimetylheksade-cylamin N-oksyd, dimetylcocoamin N-oksyd og dimetylhydrogenert talgamin N-oksyd.

Konsentrasjonen av hypokloritionet må ikke synke raskt etter dannelsen av skummet. Med de foretrukne såpeoppløsnin-ger fører reaksjonen mellom hypokloritionet og såpebestand-delene ikke til raskt tap av oppnåelig klor eller til organiske stoffer i skumsammensetningen som omdannes, slik at de fysi-kalske og mekaniske egenskaper i skummet forandres. Helst er andelen av oppnåelig klor i skummet fra 0,01% til 1,8%

("oppnåelig klor" refererer seg til oksydasjonskraften og representeres til evnen til å sette fri jod fra hydrogenjodid).

Den ledsagende tabell 1 viser eksemplene I til XVIII med foretrukne såpeoppløsninger i henhold til foreliggende oppfinnelse sammen med de vektdeler drivstoff som er innarbeidet i disse.

Karakteristisk beregnes vekten av hypokloritkiIden etter følgende formel:

Således fremstilles, ved bruk av kommersielt oppnåelig litiumhypoklorit (som vanligvis inneholder klorider, sulfater og hydroksyder av litium, natrium og kalium), et skum som inneholder 0,21 vekt-% oppnåelig klor fra en beholder som har 100 gram såpeoppløsning og drivstoff lagret i et rom og 25 gram av en vandig oppløsning som inneholder 0,75 gram litiumhypoklorit med 35 vekt-% oppnåelig klor, og hvor ventilen er slik at såpe-oppløsningen og hypokloritoppløsningen blandes i et omtrentelig forhold på 4:1.

Typiske forhold mellom bestanddelene er en volumdel kilde for hypokloritioner og tre til 10 volumdeler såpeopp-løsning.

Egnede trykkmidler er hydrokarboner slik som butan, isobutan og propan, i vektforholdet til totalinnholdet på fra 3,5 til 4,5%, eller fluorkarboner i vektforhold til totalinnholdet på fra 7,0 til 10,5%, helst en blanding av diklordi-fluormetan og diklortetrafluoretan i et vektforhold på 40:60, eller ekvivalente molare forhold av andre fluorkarbondrivstoff, slik det er gitt eksempler på i tabell 1 hvor HC og PC henholds-vis står for hydrokarbon og fluorkarbon trykkmiddel.

Claims (1)

1. Anvendelse av en trykkbeholder for fremstilling av blandinger av adskilt lagrede bestanddeler omfattende et første, ytre rom (10) beregnet for en første bestanddel og et indre, rom (15) beregnet for en andre bestanddel, og hvor det første og det andre rom er under trykk ved hjelp av et trykkmiddel,

   og videre omfattende et uttak (12) fra beholderen, en første forbindelse (12c) som forbinder det første rom (10) med uttaket (12), en andre forbindelse (12b) som forbinder det andre rom (15) med uttaket (12), og en ventil (13) som er bevegelig fra en første stilling (fig. 1) i hvilken den første (12c) og andre (12b) forbindelse er lukket av fra nevnte uttak (12) til en andre stilling (fig. 2), ved hvilken den første (12c) og andre (12b) gjennomgang er bragt i forbindelse med uttaket (12), for separat lagring av en såpeoppløsning med en pH på 7,5 - 11,0 i rommet (10) og en hypokloritoppløsning i rommet (15) og sam-tidig avgivelse av bestanddelene under skumdannelse.