NO131847B - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte til fremstilling av mekaniske celluloseholdige masser.

Description

Forbin delsesanordning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbindelsesanordning for å tilveiebringe en forbindelse med et sylindrisk element uten reduksjon av dettes diameter, bestående av et forbindelseslegeme og en gripe-dél som griper elementet og holder det i intim kontakt med legemet ; gripedelen omfatter en innvendig konisk ring med den ende som har minst diameter anordnet til fritt å passe rundt det sylindriske element,

og en innvendig fortannet, utvendig konisk klemring, hvis ytre koniske overflate er komplementær til ringens innvendige koniske overflate. Anordningen ifølge oppfinnelsen tar særlig sikte på å skaffe for-bindelser med ugjengede staver eller rør med en høy grad av gripekraft og samtidig minst mulig inntrykning eller deformasjon av staven eller røret. Oppfinnelsen er sær-

lig anvendelig i forbindelse med elektriske ledere, væskeledninger eller kombinasjoner av sådanne.

Oppfinnelsen kan med særlig fordel anvendes for forbindelse av staver eller skinner av forholdsvis bløtt materiale, såsom plast, eller forholdsvis bløtt metall, såsom kobber eller aluminium. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til disse anvendelser og kan f. eks. også brukes i forbindelse med staver eller rør av jern eller stål.

Forbindelsen av staver og rør byr på

et større antall problemer. Selve forbindelsen bør kunne foretas i løpet av et mini-mum av tid og med så lite verktøy som mulig, særlig uten anvendelse av spesial-verktøy. Samtidig kreves at forbindelsen er væsketett der hvor den skal anvendes for

skjøtting av rør for væske, og i alle tilfelle må forbindelsen være like sterk som rørene eller stavene som forbindes med hinannen. Et stort antall forskjellige forbindelses-anordninger er kjent, såsom skjøte-elementer av ekspansjonstypen, elementer som skal loddes, gjengede forbindelses-elementer og lignende. Bare få, om overhode noen, av disse kjente elementer tilfreds-stiller alle krav. I alle fall må der anvendes spesielt verktøy, eller skjøteprosessen krever uvanlig lang tid eller selve skjøtene får en utilfredsstillende styrke.

Oppfinnelsen tar sikte på å eliminere de nevnte ulemper og skaffer en skjøte-anordning som er sikker og pålitelig, sterk og kan monteres med vanlig verktøy.

Oppfinnelsen utmerker seg ved at den fortannede klemring har innadrettede, om-kringløpende tenner, hvis sidekanter står loddrett på det sylindriske elements akse,

at forbindelseselementet på kjent vis omfatter en innretning som er anordnet til å bevege den fortannede klemring i lengderetningen inne i ringen, slik at den trykkes sammen samtidig med den langsgående bevegelse, hvorved det sylindriske element gripes som følge av en kombinert radial og langsgående kuttevirkning av tennene, og at forbindelseselementet er forsynt med et anslag som begrenser den fortannede rings langsgående bevegelse under innskjæringen i det sylindriske element til en avstand som ikke overskrider tennenes stigning.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor fig.

1 viser forbindelseselementet sett fra siden, fig. 2 samme i lengdesnitt påsatt et rør, og fig. 3 forbindelses-elementets enkelte deler løst fra hinannen.

Forbindelseselementet ifølge fig. 1 er betegnet med 11 og består av en del 12 med et fortykket parti 13 med mangekantet tverrsnitt for å kunne gripes av en skrue-nøkkel eller lignende eller holdes med hånden. På den bakre ende av legemet 12 er påskrudd en mutter 14 som ved å trekkes til fastholder et rør eller en stav til forbindelses-elementet. Forbindelses-elementet 12 har også en flens 15 ved hjelp a,v hvilken forbindelseselementet kan forbindes med et annet, ikke vist element.

Fig. 2 viser forbindelseselementet påsatt en spesiell type av elektrisk kabel, idet forbindelseselementet tjener til å forbinde et stykke av en aksial høyfrekvens-kabel 17 med et annet ikke vist element. Kabelen har en mantel 18 som f. eks. er av aluminium, og en sentral leder 19 som f. eks. er av kobber og anordnet sentralt i mantelen.

Når et stykke av kabelen 17 skal på-settes forbindelseselement ifølge oppfinnelsen, er det tilstrekkelig at den ytre ende av mantelen 18 skjæres av et kort stykke, som vist på tegningen, slik at lederen 19 stikker et stykke frem. Skarpe kanter på lederen 19 og på mantelens 18 endeflate fjernes derpå. Forbindelseselementet er forsynt med en sentral forbindelsesstift 21, hvis ene ende stikker ut fra flensen 15 for forbindelse med en eller annen hylse, og hvis annen ende 23 er formet som en hylse for opptagelse av lederens 19 ende. En iso-lerende ring 24 er anbragt utenpå stiften 21 og tjener til å holde stiften sentrert i hylsen 12 og isolert fra denne. Denne ring kan være utført av et eller annet hensikts-messig materiale, såsom polyetylen, tetra-fluorbutylen, nylon eller lignende. I hyl-sens 12 sidevegg er anordnet en boring 25 som kan stenges ved hjelp av en gjenget plugg 26. Boringen 25 kan anvendes til å fjerne fuktighet eller annet fra kabelens indre og til å fylle mellomrommet mellom den indre leder 19 og mantelen 17 med tørr luft, nitrogen under normal- eller over-trykk. Åpningen kan også tjene til å eva-kuere mellomrommet mellom de to ledere. Boringen 25 og pluggen 26 sløyfes, hvis det ikke er behov for dem.

Flensen 15 er forsynt med et antall hull, hvorav ett er synlig på fig. 2 og betegnet med 27. Ved hjelp av disse hull kan flensen skrues fast til et annet forbindelses-element eller til et apparat som kabelen skal forbindes med.

En særlig fordel ved forbindelses-elementet ifølge oppfinnelsen består x at flensen 15 ikke er utført i ett stykke med hylsen 12, men kan dreies på hylsen. Dette muliggjør befestigelse av forbindelses-elementet i en hvilken som helst dreiestilling, idet hylsen 27 kan bringes til å korrespon-dere med tilsvarende festehull på et annet element. Som tydelig vist på fig. 2, har hylsen 12 og flensen 15 mot hinannen ret-tede spor 29 hhv. 28, som opptar en splittet ring 31 av stål, aluminium eller et annet egnet materiale. Flensen kan derved

dreies på hylsen 12 men ikke skyves aksialt i forhold til denne. Flensen monteres

på hylsen ved at ringen 31 legges inn i sporet 28 i flensen og utvides, slik at den kan skyves over hylsen 12. Så snart de to spor ligger overfor hinannen, vil så ringen smekke inn i sporet 29. Selv om flensen i

det viste tilfelle kan dreies på hylsen, er det selvsagt intet i veien for å utføre den i ett stykke med hylsen.

Mutteren 14 utgjør en del av festemid-lene som fastholder forbindelses-anordningen til kabelmantelen. Mutterens gjenger er betegnet med 33 og passer til gjenger 32 på hylsen 12. Mutteren har et parti 34 med forstørret indre diameter og om-slutter en innvendig konisk ring 35 og en splittet utvendig konisk ring 38. Først-nevnte ring hviler mot den bakre ende av hylsen 12, i hvilken ende der er utdreiet et spor 40, i hvilket en ring 36 er innlagt. Denne ring har fortrinnsvis en indre diameter som er lik eller noe større enn mantelens 18 ytre diameter for å holde mantelen sentrert i hylsen og lette montasjen. Ringen 35 vil deformere ringen 36 slik at denne trykkes mot mantelen 18 for å danne en vanntett tetning mellom kabelen 17 og forbindelsesanordningen 11. Hvis en væsketett forbindelse ikke kreves, kan ringen 36 sløyfes. Imidlertid kan man også uten

denne ring oppnå en væsketett forbindelse,

idet mantelens 18 endeflate støter mot en avsats 43 i hylsen 12. Som senere forklart, trykkes mantelen mot denne avsats med

en betydelig kraft som vanligvis vil være

tilstrekkelig til å skaffe en vanntett forbindelse.

Ringen 35 har ytre gjenger 37 over en del av sin lengde, hvilke gjenger hindrer at ringene 35 og 38 kan falle ut av mutteren

før denne er montert på hylsen 12. Hvis

ringen 35 skal fjernes fra mutteren, skjer

det ved at den skrues ut forbi sistes gjenger 33, hvorefter også den indre ring 38 kan trekkes ut.

Inngrepet mellom kabelmantelen 17 og forbindelseselementet 11 etableres ved hjelp av konsentriske ribber 39 som er dannet i den indre hylses 38 innerside, hvilke ribber har sagtannformet tverrsnitt. Som vist på fig. 3 er denne indre ring splittet ved 42, slik at den kan trekkes sammen omkring mantelen 18. Ribbene 39 klemmes inn i mantelen 18 ved virkningen av mutteren 14, hvis bakre, innadrettede flens 41 tryk-ker mot den bakre ende av ringen 38 og derved driver den lengre inn i ringen 35. De to koniske flater vil derved gli mot hinannen i aksial-retningen og derved bevirke at ringen 38 klemmes sammen omkring mantelen 18. Under denne bevegelse skyves mantelen 18 samtidig aksialt mot av-satsen 43 og vil derved bringes til tett an-legg mot denne.

Så snart den indre ring 38 er blitt klemt inn i den ytre ring 35, vil der ikke lenger finne sted noen innbyrdes dreiebevegelse mellom disse ringer, hvilket først og fremst skyldes at flatekontakten mellom ringene 35 og 38 er vesentlig større enn flatekontakten mellom ringen 38 og flensen 41. Det er viktig at den innbyrdes dreining mellom de to ringer 35 og 38 hindres, idet den også hindrer at forbindelseselementet kan vri seg i forhold til kabelmantelen.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen består i at ribbenes 39 innskjærings-dybde i mantelen 18 ikke er overlatt til tilfeldig-hetene, men er under kontroll for å hindre at mantelen blir svekket i vesentlig grad. Dette er oppnådd ved at den indre ring 38 ikke kan klemmes lengre inn i den ytre ring enn til at begge støter mot flensen 41.

Fig. 2 viser stillingen like før dette skjer.

Ribbenes skjærende kanter er utført slik at der fås en ren skjærevirkning. Frontflaten av hver tann står til dette for-mål loddrett på aksen, mens den bakre flate danner en spiss vinkel med samme. Ef ter hvert som tennenes skjærende kanter trenger seg inn i mantelen, vil der danne seg en skarp skulder av mantelens materiale som legger seg inn i åpningene mellom tennene.

Det er uten videre mulig å bestemme nøyaktig hvor tennene 39 vil begynne å gripe inn i mantelen, da ikke bare dennes dimensjon men også ringenes 35 og 38 er kjent. Det sted hvor tennene 39 først griper inn i mantelen, bestemmes slik at den totale avstand som ringen 38 beveger seg under innskjæringsbevegelsen, velges mindre enn tanndelingen (dvs. den aksiale avstand mellom to og to tenner). Dette er av vesentlig betydning, da man derved hindrer at en tann under innskjæringen i røret kan trykkes inn i dette på et sted som allerede har en innskjæring foretatt av en foranliggende tann. Hvis en av tennene skulle passere over et sted som tid-ligere er blitt påvirket av en foregående tann, vil skjæredybden av denne spesielle tann og følgelig ringens 38 gripekraft bli redusert. Når påfølgende tenner føres over en del av mantelen som allerede er inn-skåret av en foregående tann, vil mantel-veggens tverrsnitts-areal bli redusert og mantelens styrke følgelig nedsatt «ten at dette fører til noen økning av inngreps-kraften.

I tillegg til en fullstendig kontroll av en tanns skjærelengde, gir anordningen ifølge oppfinnelsen også en mulighet for kontroll av skjæredybden i et rør eller en stav av kjent diameter. Tennenes 39 skjæ-redybde er ikke avhengig av den tiltrek-ningskraft som anvendes på mutteren 14, men bestemmes på forhånd og foreligger når mutteren har skjøvet ringen 38 helt inn i ringen 35 og sistnevnte ring har en aksial lengde som minst er den samme som den aksiale lengde av ringen 38. Ringen 38 kan imidlertid være lengre enn ringen

35, men det foretrekkes at de er like lange. Hvis ringen 38 er like lang som ringen 35 og der ikke utøves et trykk i akseretnin-gen på ringene den ene inne i den annen, vil ringens 38 fjærspenning søke å bevirke at denne ring skyves ut av ringen 35. Da man ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen har kontroll med tennenes 39 innskjæringsdybde, kan denne dybde bestemmes slik at der fås størst mulig gripekraft i kombinasjon med en minst mulig

svekning av kabelmantelen 18. Til forkla-ring av dette skal angis et spesielt eksem-pel: Det antas at mantelen 18 har en veggtykkelse på 1,78 mm. Tennenes 39 innskjæringsdybde kan i så fall ved dimen-sjonen av ringene 35 og 38 fastlegges til 0,254 mm. Hver av de syv tenner 39 vil således skjære seg inn i mantelen 18 med en dybde som er lik 1/7 av mantelens tykkelse og følgelig gi en gripekraft som er 1/7 av mantelens 18 opprinnelige styrke. Den samlede gripekraft av disse syv tenner vil derfor være den samme som mantelens styrke. Samtidig vil mantelens veggtykkelse på det svakeste sted bare være redusert med 1/7, dvs. mindre enn 15 pst. Følgelig vil anordningen 11 gripe mantelen med en gripekraft som er større enn kabelmante-lens endelige styrke på dette sted hvor den er svekket med ca. 15 pst. Ved mange kjente forbindelses-anordninger av lignende kon-struksjon vil den endelige styrke ligge helt ned på 50 pst., slik at anordningen ifølge oppfinnelsen her ville bringe betydelige for-deler.

Av ovenstående beskrivelse fremgår det at forbindelses-anordningen ifølge fig. 1, 2 og 3 gir en væsketett forbindelse og dertil vil ha en styrke som er temmelig nær den samme som mantelens egen styrke. Samtidig fås en forbindelse med meget lav over-gangsmotstand ved alle frekvenser, dvs. til-nærmet den samme motstand som mantelen selv. En annen fordel ved oppfinnelsen består i at den hurtig og lett kan monteres og demonteres. Når mutteren 14 skrus

av eller løsnes, kan kabelen trekkes ut selv

efter et par omdreininger av mutteren. Når

mutteren løsnes, kan ringen 38 beveges i

lengderetningen ved at der utøves et

strekk i kabelen. Derved trekkes denne

ring ut av ringen 35 og utvider seg slik at

kabelen kan trekkes fri av forbindelses-anordningen.

Det er innlysende at flere av de trekk

som den bekrevne forbindelsesanordning

har, kan sløyfes ved andre anvendelser.

Således kan det f. eks. i visse tilfelle være

ønskelig å forbinde en øyebolt med en

trekkstang, i hvilket tilfelle hylsen 12 kan

utgjøre selve øyebolten og være forsynt med

gjenger 32 for en mutter 14. I dette tilfelle trer en stav eller et rør i stedet for

kabelen 17, hvor staven eller røret er av et

eller annet egnet materiale, såsom jern,

stål, aluminium eller lignende. Hensikts-messig er forbindelsesanordningen av samme materiale som staven eller røret.

Forbindelsesanordningen ifølge oppfinnelsen kan også anvendes til å forbinde rør

som leder gasser eller væsker, i hvilket tilfelle venstre ende av anordningen er utført

identisk med den høyre ende. Anordningen

kan utføres for forbindelse av to rør med

samme eller med forskjellig diameter. Den

kan også utgjøre en del av en vannlednings-armatur som således kan forbindes direkte

med et rør uten bruk av lodding og lignende.

Claims (4)

1. Forbindelsesanordning for å tilveiebringe en forbindelse med et sylindrisk element uten reduksjon av dettes diameter, bestående av et forbindelseslegeme (11) og en gripedel som griper elementet og holder det i intim kontakt med legemet, hvor gri-uedelen omfatter en innvendig konisk ring (35) med den ende som har minst diameter anordnet til fritt å passe rundt det sylindriske element (17), og en innvendig fortannet, utvendig konisk klemring (38), hvis ytre koniske overflate er komplementær til ringens (35) innvendige, koniske overflate, karakterisert ved at den fortannede klemring (38) har innadrettede og omkringløpende tenner (39), hvis sidekan ter står loddrett på det sylindriske elements (17) akse, at forbindelseslegemet (11) på kjent vis omfatter en innretning som er anordnet til å bevege den fortannede klemring (38) i lengderetningen inne i ringen (35), slik at den trykkes sammen samtidig med den langsgående bevegelse, hvorved det sylindriske element (17) gripes som følge av en kombinert radial og langsgående kuttevirkning av tennene, og at forbindelseslegemet (11) er forsynt med et anslag (den ene ende av ringen 35) som begrenser den fortannede rings langsgående bevegelse under innskjæringen i det sylindriske element til en avstand som ikke overskrider tennenes stigning.

2. Forbindelsesanordning ifølge på-stand 1, karakterisert ved at innretningen som beveger den fortannede klemring (38) i ringen (35) omfatter en dreibar mutter (14) med en skulderdel (41) og en gjenget del (33) atskilt av et parti (34) med for-størret indre diameter, idet den fortannede klemring (38) og ringen (35) passer i det hule parti (34), og at den gjengede del (33) er anordnet til å samarbeide med komple-mentære gjengede deler både på ringen (35) og på forbindelseselementet (11), idet skulderdelen (41) er anordnet til å samarbeide med den fortannede klemring (38) på en slik måte at dette får en langsgående bevegelse når den gjengede del (33) samarbeider med den gjengede del (32) på forbindelseselementet (11).

3. Forbindelsesanordning ifølge på-stand 1, karakterisert ved at sideflaten av tennene på den fortannede klemring (38), som vender bort fra forbindelseselementet, har en avskråning som i det vesentlige er like stor som ringens utvendige skråning, og at sideflaten av tennene som vender mot dette element, i det vesentlige løper loddrett på ringens akse.

4. Forbindelsesanordning ifølge på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at den fortannede ring er av et plastmateriale, silk at et sylindrisk element kan forbindes med forbindelsesanordningen uten at kabelens mantel (15) deformeres permanent og slik at anordningen lett kan tas fra hver-andre som følge av den fortannede rings tendens til å presse seg ut av den indre koniske overflate på ringen (35) når den dreibare mutter (14) skrus av.