NO131532B - - Google Patents

Description

Tannfyllingsmateriale.

Foreliggende oppfinnelse angåt et tannfyllingsmateriale

for fremstilling av herdede tannfyllinger etter forutgående blanding av to komponenter, som inneholder en harpiksbindemiddel-monomer, et fyllstoff, en herdningskatalysator og en aktivator, som ved omsetning med katalysatoren danner frie radikaler.

Fra norsk patent nr. 119.245 er det kjent et tannfyllingsmateriale av denne type, men som gir den ulempe at de to komponenter må blandes i et kritisk forhold dersom man ønsker optimal styrke i den ferdige fylling. Når de to komponenter skal-blandes hos tannlegen, er det bare en viss begrenset tid til rådighet fra det tidspunkt hvor tannfyllingsmateriale er preparert og polymeriseringen starter, inntil polymerisasjonen er så langt fremskredet at fyllingen ikke- lenger kan tilpasses det sted fyllingen skal foretas. Spesielt vil det være vanskelig å blande små mengder med den fornødne nøyaktig-het og man vil derfor i praksis være henvist til å blande større mengder enn det er bruk for.

Fra britisk patent nr. 1.113.723 er det kjent et tokompo-nentsystem, som blandes like før fylling. I dette system inneholder den første komponenten en forblandet harpiksbindemiddel-monomer,

dvs. reaksjonsproduktet a\? bisfenol A og glycidylmetakrylat blandet med metylmetakrylat, findelt syllstoff og aktivator for harpiksbindemiddel-monomeren, nemlig N,N-dimetyl-p-toluidin. Siden den andre komponenten inneholder metylmetakrylat, metakrylsyre, trifenyl-borammoniakk og benzoylperoksyd, må man imidlertid være meget nøye med å blande de riktige mengdeforhold, mens blandingsforholdet for foreliggende tannfyllingssystem ikke er kritisk. Av denne grunn er det fra det britiske patent kjente system ikke egnet for blanding i små mengder. Den andre komponenten i det kjente materialet inneholder en uønsket høy mengde metakrylsyre og den andre komponent er derfor sannsynligvis ikke stabil i mer enn ca. 30 dager. Metakrylsyre er en tynn organisk væske som er en meget irriterende, sterk organisk syre som ikke må foreligge i fri tilstand i munnen fordi bare en liten dråpe vil forårsake en blemme.

Direkte fyllingsmaterialer er også beskrevet i US-patent nr. 3.066.112. En av vanskelighetene ved markedsføring.^av slike direkte fyllingsmaterialer er problemet med pakkingen. I ethvert fyllingssystem hvor man anvender et polymeriserbart organisk bindemiddel og et findelt uorganisk fyllstoff, er det nødvendig for tannlegen å blande sammen komponentene like før fyllingen skal plaseres i tannen. Ethvert tannfyllingsmateriale av denne type bør følgelig være slik at man meget sterkt reduserer sjansen for at tannlegen skal utføre feil med hensyn til passende sammensetning av bestanddelene ved fremstilling av fyllingen. Selve blandingen bør også være enkel, ettersom man har begrenset tid for blanding og innsetting av fyllingsmaterialet. Ved pakking av tannfyllingsmateriale bør videre bestanddelene pakkes slik at man unngår eventuelle reaksjoner og/eller nedbrytning over relativt lange lagringsperioder.

I direkte tannfyllingsmaterialer av den type som er beskrevet i de nevnte patenter er bindemidlet sammensatt av en monomer som er et reaksjonsprodukt av bisfenol A med glycidylmetakrylat og som har formelen:

heretter betegnet BIS-GMA ( 2 , 2-bisM- ( 3-metakryloksy-2-hydroksy-propoksy)-fenyl/propan), blandet med andre aktive monomere, som i US-patentet er betegnet reaktive fortynningsmidler. Harpiksbindemidlet er aktivert ved at man har tilsatt både en aktivator og en katalysator. Ved markedsføring av slike tannfyllingsmaterialer har det tidligere vært praksis først å fremstille en pasta av BIS-GMA-monomeren og det findelte fyllstoff, ettersom en slik pasta er langt lettere for tannlegen å<*>behandle når han fremstiller den endelige blanding, enn et tørt pulver slik fyllstoffet i seg selv ville være. Deler av de andre aktive monomere har hittil vært pakket separat fra BIS-GMA-monomeren, for derved å unngå for tidlig reaksjon. Denne pakking har vært ansett nødvendig for å oppnå den nødvendige lagringstid som vanligvis har vært krevet for slike for-pakkede systemer. Som et resultat av dette har man oppnådd stabile prepakkede materialer for fremstilling av fyllinger av den type,

som er beskrevet i US-patent nr. 3-066.112, men stabiliteten er blitt oppnådd ved en forsiktig adskillelse av mange av komponent-delene for å unngå for tidlig polymerisasjon, noe som igjen har resultert i at den tilgjengelige pakning inneholdt fire separate pakningskomponenter.

Av disse komponenter inneholdt komponent (1) en pasta bestående av en blanding av BIS-GMA og et uorganisk fyllstoff, komponent (2) inneholdt reaktiv flytende fortynningsmonomer, komponent (3) inneholdt reaktiv, flytende fortynningsmonomer sammen med en aktivator for systemet, men komponent (4) inneholdt katalysatoren, nemlig benzoylperoksyd.

Ved anvendelse av slike systemer var det først nødvendig at tannleget aktiverte en del av fortynningsmonomeren. Dette ble utført ved at man tok en mindre mengde av katalysatoren fra komponent ( H) og tilsatte noe reaktivt fortynnede monomer fra komponent (2). Den således fremstilte aktiverte monomer hadde en relativt kort lagringstid på ca. 30 døgn, og måtte følgelig periode-vis fremstilles av tannlegen. Når tannlegen så fremstilte fyllingsmaterialet måtte han blande sammen forutmålte mengder av pastaer fra komponent (1), den katalyserte reaktive fortynnede monomer som tidligere var fremstilt, samt en del av den reaktive monomer inneholdende aktivator fra komponent (3). Ettersom forholdet BIS-GMA til reaktiv fortynnede monomer er kritisk for å oppnå maksimal bindende styrke, noe som også gjelder forholdet mellom fyllstoffet og bindende harpiks, så måtte tannlegen utvise megen forsiktighet for å sikre at passende mengder ble blandet sammen ifølge de direk-tiver som medfulgte komponentsystemet.

Det fremgår meget tydelig hvilke problemer som oppstår for en tannlege ved fremstillingen av en passende fylling. Han måtte først stadig huske å holde en fersk blandet porsjon av den katalyserte, reaktive fortynnende monomer, han måtte videre forsiktig utmåle passende deler av de forskjellige beholdere for å

få et passende forhold mellom monomerer og et passende forhold mellom bindemiddel til uorganisk fyllstoff, og så utføre den endelige blanding. Alt dette måtte gjøres relativt umiddelbart før man plaserte selve fyllingen i tannen. Blandingen må utføres relativt raskt ellers 'vil bindemidlet polymerisere til en for hard masse til at tannlegen vil være istand til å plasere den i tannen og der bearbeide den. Blandingen må videre være ensartet ellers vil fyllingen ha en varierende konsistens, noe som i meget høy grad vil svekke fyllingens styrke. Videre må man utvise en betydlig grad av forsiktighet ved utmåling av passende mengder fra de respektive komponenter. Alt dette er forstyrrende elementer som gjør at tannleget ofte ikke fremstilte fyllinger av den beste kvalitet.

Det oppsto videre ofte store svinn, ettersom det er meget vanskelig å utmåle de meget små mengder som er nødvendige for å fylle en eller to tenner, noe som igjen resulterte i at man blander mer fyllingsmateriale enn det som akkurat er nødvendig.

Man har nå oppdaget at i tannfyllingssystemer av den

type som er beskrevet i US-patent nr. 3-066.112, hvor et uorganisk fyllstoff er tilstede i mengder av vesentlig større grad enn den

bindende harpiks og hvor man anvender en aktivator og katalysator, at de monomere som utgjør den bindende harpiks alle kan forblandes med det findelte uorganiske fyllstoff og holdes i denne forblandete. tilstand i mange måneder endog i nærvær av en katalysator eller en aktivator uten at man derved ødelegger det bindende system. Man har videre oppdaget at hvor katalysatoren for systemet er inkludert i en forblandet porsjon av bindemidlet og fyllstoffet, mens aktivatoren for systemet er inkludert i-en annen forblandet porsjon av bindemidlet og fyllstoffet, så oppnår man utmerket polymerisasjon når nevnte porsjoner blandes. Når fyllingen skal utføres ved bruk av foreliggende oppfinnelse, kan tannleget benytte et to-komponent-system. Alle kritiske blandinger er på forhånd utført av fabrikken. Ettersom det bare er nødvendig å ha tilstrekkelige mengder av katalysator og aktivator for å starte polymerisasjonen, så er det videre ikke et kritisk forhold mellom de mengder som tas fra de to komponenter. Som et resultat av dette, kan tannleget ta relativt små mengder for blandingen, slik at han derved unngår svinn. All kritisk blanding er på forhånd utført fra fabrikken, noe som resul-terer i at man oppnår mer homogene fyllinger. Selve blandingstiden for tannlegen vil på den annen side bli vesentlig redusert.

Direkte fyllingsmaterialer av den type hvor man anvender et bindingssystem sammensatt av ureagerte monomere, et uorganisk fyllstoff samt en aktivator og katalysator, spesielt av den type hvor den ene av de reaktive monomere er en bisfenol A-holdig monomer, kan pakkes i et to-komponent-system hvor hver av komponentene inneholder en blanding av det upolymeriserte harpiksbindemiddel og det uorganiske fyllstoff omtrent i det mengdeforhold i hvilket de vil være tilstede i selve fyllingen, og hvor den ene komponent inneholder sammen med det forblandede ikke-polymeriserte bindemiddel og fyllstoff, en akselerator for nevnte bindesystem, mens nevnte andre komponent inneholder sammen med det.forblandede ikke-polymeriserte bindemiddel og uorganisk fyllstoff, en katalysator for

nevnte bindesystem.

Ettersom bindemidlet og det uorganiske fyllstoff er forblandet i et passende forhold, og katalysatoren og aktivatoren tjener til å starte reaksjonen, men ikke er kritisk med hensyn

til de mengder som anvendes, kan den dentale fylling meget lett fremstilles ved å ta omtrent like deler av hver av de to komponenter

i pakken og blande sammen. Systemet er også meget godt egnet for å tilveiebringe for tannlegen flere basisblandinger med forskjellige farger, som man så kan blande sammen for å oppnå den spesielle fargetone han måtte ønske. En av komponentene, i de tilfeller hvor fargetoner er ønskelige, kan være fremstilt i flere basisfarger. Tannlegen kan så blande forskjellige mengder av basisblandingene sammen for å få den fargetone som er ønskelig, og blander så denne blanding som stadig er ureaktiv med en omtrent like del av den andre komponent som kan inneholde en blandende katalysator eller aktivator, alt avhengig av hvilken del man anvendte for fremstilling av de forskjellige basis-fargeblandinger.

I direkte fyllingssystemer hvor fyllingen består i alt vesentlig av et findelt uorganisk fyllstoff bundet sammen ved hjelp av et polymerisert harpiksbind.emidde.1, har man som nevnt hatt betydelige vanskeligheter ved forpakkingen av de nødvendige bestanddeler for å gjøre fyllingen i en slik form at den lett og hensiktsmessig- kan behandles av tannlegen og ikke vil bli ødelagt før bruk. Et fyllingsmateriale av denne typen er meget godt illu-strert og befekrevet i US-patentet nr. 3»066.112. Her angis at en aktiv monomer kan tilsettes som et fortynningsmiddel for å kontroll-ere viskositeten i nevnte bisfenol A-monomer. En av fordelene ved å anvende et monomersystem av denne type, er at store mengder findelt uorganisk fyllstoff kan anvendes for fremstilling av fyllingen. Uorganiske fyllstoffer kan blandes med nevnte harpiksbindemiddel

i mengder på opptil 78 vekt-% av fyllingsmaterialet. Man har imidlertid hatt store vanskeligheter ved pakkingen av de nødvendige bestanddeler, noe som igjen har ført til at den enkelte tannlege har vært belastet med mye ekstra og tidkrevende arbeid.

Man har nå oppdaget at når forholdet mellom det findelte uorganiske fyllstoff og harpiksbindemidlet er slik at fyllstoffet utgjør minst 65 vekt-% av den totale blanding, så vil de upolymeriserte komponenter i den bindende harpiks forbli i denne tilstand i meget lange tidsrom. Dette gjør at den bindende harpiks kan forblandes med fyllstoffet i omtrent de mengdeforhold i hvilket den bindende.harpiks og fyllstoffet vil opptre i den ferdige fylling, samtidig som nevnte forblanding forblir stabil og upolymerisert i mange måneder. Man har videre oppdaget at en slik forblanding av uorganisk fyllstoff og upolymerisert bindende harpiks kan blandes

sammen, enten med systemets aktivator eller systemets katalysator,

og stadig forbli i upolymerisert tilstand i mange måneder. Når imidlertid en del av den forblandende harpiks og det nevnte uorganiske fyllstoff inneholdende aktivatoren, blandes sammen med en del av det forblandede uorganiske fyllstoff og nevnte bindende harpiks inneholdende systemets katalysator, så vil bindemidlet polymeriseres . og tverrbindes til en sterk og meget anvendbar fylling.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et tannfyllingsmateriale for fremstilling av herdede tannfyllinger etter forutgående blanding av to komponenter som inneholder et harpiksbindemiddel bestående av en aktiv polyfunksjonell monomer med en sentral del som inneholder minst en benzenring og minst to akry1-endegrupper, samt et fyllstoff, en herdningskatalysator og en aktivator som ved omsetning med katalysatoren danner frie radikaler, og dette materialet er kjennetegnet ved at hver av komponentene omfatter i alt vesentlig samme mengder av ferdig blandet upolymerisert harpiksbindemiddelmonomer og findelt organisk fyllstoff hvor fyllstoffet utgjør minst 65 vekt- % av .'iver av komponentene, idet den ene komponent som i og for seg kjent inneholder herdningskatalysatoren og den annen komponent aktivatoren.

Det er for.etrukket at fyllstoffet utgjør høyst 75 vekt-%

av hver av komponentene.

Bindemidlet slik det brukes her refererer seg til ureagerte monomere som lar seg kopolymerisere til bindemidlet i den endelige fylling. Bindemiddelsystemet i US-patent nr. 3-066.112 inneholder BIS-GMA. Denne BIS-GMA kan være den eneste bisfenol A-monomer i systemet, eller systemet kan modifiseres ved at man tilsetter andre bisfenol A-monomere. BIS-GMA, dvs. bisfenol A-monomeren kan f.eks. fremstilles ved enhver av de fremgangsmåter som er beskrevet i US-patent nr. 3.066.112. Viskositeten for denne monomer, som kan være en blanding av flere bisfenol A-monomere, blir justert til en midlere viskositet ved at man tilsetter reaktive fortynnede monomere såsom metylmetakrylat, glykoldimetakrylat, etylenglykoldimetakrylat, tetraetylenglykoldimetakrylat etc, mens den foretrukne reaktive fortynnende monomer er trietylenglykoldimetakrylat. Man kan også anvende andre egnede reaktive fortynnende monomere. Bisfenol A-monomeren vil vanligvis utgjøre ca. 80% eller mer av bindingssystemet og hvor de aktive fortynnende monomere, en eller flere, vil utgjøre

resten av de interpolymeriserbare monomere.

For å oppnå relativ rask herding, anvender man en aktivator for bindemiddelsystemet. Egnede aktivatorer er f.eks. N,N-dimetyl-para-toluidin og para-toluensulfinsyre. Aktivatoren er imidlertid ikke begrenset til disse spesielle, men man kan også anvende andre aminaktivatorer. For å starte polymerisasjonen anvender man også en egnet katalysator, f.eks. benzoylperoksyd. Andre aktivatorer og katalysatorer er f.eks. beskrevet i US-patent 2.558.139' Aktivatoren reagerer med peroksydkatalysatoren og frembringer frie radikaler. Mengden av aktivator vil være avhengig av den spesielle aktivator som anvendes, opparbeidelsestiden som er nødvendig før herdningen skal begynne etter at bindemidlet og det findelte fyllstoff er blitt blandet og katalysert. Aktivatoren vil vanligvis utgjøre fra 0,1 til 2 vekt-% av de reaktive monomere i bindemiddelsystemet. Når man anvender en katalysator slik som benzoylperoksyd, bør denne vanligvis utgjøre mengder fra 1 til 2 vekt-$ av bindemiddelsystemet. Aktivatoren og katalysatoren er ikke en del av bindemiddelsystemet slik det brukes her, ettersom de brukes for å starte og regulere polymerisasjonshastigheten mellom de monomere som reagerer til det herdede bindemiddel i tannfyllingen.

Fyllstoffet kan være ethvert findelt fast stoff som kan dispergeres i bindemiddelsystemet og som vil gi en bedret styrke når bindemiddelsystemet polymeriseres til en herdet harpiks. De beste fyllstoffer er findelte uorganiske materialer såsom smeltet silisiumdioksyd, aluminiumoksyd, krystallinsk kvarts, små glassperler og lignende. Det findelte fyllstoff har vanligvis en partikkel-størrelse fra 2 til 85 mikron, mest foretrukket fra 5 til 75 mikron. Man oppnår de beste resultater når det uorganiske fyllstoff behandles med et middel for å bedre bindingen mellom det organiske polymer-bindemiddel og overflaten av de findelte fyllstoffpartikler. Midler som i så henseende kan brukes er etylenisk umettede organosilan,

når fyllstoffet er smeltet silisiumdioksyd, glass, aluminiumoksyd eller kvarts .og bindemiddelsystemet er av den type som beskrevet ovenfor. Det findelte fyllstoff kan f.eks. behandles med midlet på den måte som er beskrevet i US-patent nr. 3.066.112, hvor en vandig oppløsning av tris(2-metoksyetoksy)-vinylsilan katalyseres med natriumhydroksyd til en pH fra 933 til 9,8, og hvor fyllstoffet deretter behandles med denne oppløsning, og hvor man f.eks. anvender

en halv vekt-55 av silanet i forhold til f yllmidlet. Den dannede grøt eller suspensjon tørkes ved 125°C og avkjøles deretter.

Bindemiddelsystemet blandes deretter med det inerte fyllstoff til en pasta inneholdende fra 65 til 75 vekt-% fyllstoff," mens den gjenværende del er bindemiddelsystemet. Nevnte bindemiddelsystem er som tidligere angitt, en blanding av aktive monomere som senere polymeriserer til en herdet organisk polymer, og denne danner bindemidlet i fyllingen. I de foretrukne systemer utgjør det inerte fyllstoff minst 70 vekt-%. Pastaen bestående av bindemiddelsystemet og det findelte fyllstoff oppdeles i omtrent to like store deler, og den ene del tilsettes en akselerator mens den andre del tilsettes en katalysator for bindemiddelsystemet. Hvis det er ønskelig, kan katalysatoren og akseleratoren tilsettes under blandingen av det findelte fyllstoff og bindemiddelsystemet, men de to sistnevnte komponenter må da være oppdelt på forhånd.

For å lette beskrivelsen i det etterfølgende vil pastaten inneholdende bindemiddelsystemet, det inerte fyllstoff og aktivatoren i det etterfølgende bli kalt komponent A, mens blandingen av bindemiddelsystemet, det findelte fyllstoff og katalysatoren vil bli betegnet komponent B. Man har funnet at komponent A og B begge er relativt stabile over mange måneders lagring ved normale rombetingelser. Dette er relativt overraskende sett på den bakgrunn at hvis katalysatoren tilsettes bindemiddelsystemet alene, så vil dette bli polymerisert i løpet av et par døgn. Selve bindemiddelsystemet er endog uten tilsetning av katalysator relativt ustabilt og har en tendens til å bli polymerisert, spesielt når man anvender slike aktive monomerfortynningsforbindelser som metylmetakrylat.

Det er således relativt overraskende at pastaen av bindemiddelsystemet og det uorganiske fyllstoff med tilsatt katalysator er stabil og kan brukes etter mange måneders lagring.

Komponent A og B kan plaseres i enhver type beholder fremstilt av et materiale som er inert overfor systemet. Beholderen kan således være et rør fremstilt av materialer såsom kjemiske inerte plaststoffer, f.eks. polyetylen, polypropylen, tinnforet metall og lignende, eller små bokser fremstilt av slike materialer, såvel som glassbeholdere og lignende. Det er vanligvis foretrukket å tilsette nevnte pasta en mindre mengde av ultraviolett absorberende og inhiberende forbindelser for å sikre systemets stabilitet. En egnet inhibitor er f.eks. butylert hydroksytoluen som kan tilsettes i mengder fra 0,01 til 0,03 vekt-% basert på vekten av den totale pasta,.mens egende ultraviolett absorberende forbindelser er f.eks. 2-hydroksy-4-metoksy-benzofenon i mengder fra 0,2 til 0,3 % basert på vekten av nevnte pasta. Hvis man anvender glassbeholdere eller andre lyspermeable beholdere, så er det vanligvis ønskelig at disse er farget for å utelukke ultraviolett lys.

I visse tilfeller har man funnet at en viss separasjon mellom bindemiddelsystemet og det finfordelte fyllstoff kan opptre etter et par måneders lagring. Når en slik separasjon skjer, og

da spesielt i komponent B, kan også en viss polymerisasjon finne sted i den flytende fase. Når en slik separasjon har opptrådt,

kan innholdet igjen blandes og er meget godt egnet for fremstilling av dentale fyllinger. Denne separasjon er imidlertid relativt uønsket ettersom den krever en periodisk blanding av tannlegen, og det er som nevnt ovenfor, også en viss fare for at noe polymerisasjon kan opptre i den flytende fase hvis denne blir hensatt i lengre tid. Man har oppdaget at denne svake separasjon av bindemiddelsystemet og det findelte fyllstoff kan hindres hvis man tilsetter en mindre mengde av submikroniske partikler. Hvis man således som fyllstoff anvender aluminiumoksyd med en partikkelstørrelse fra 10 til 50 mikron, så er det foretrukket ifølge foreliggende oppfinnelse å tilsette fra 1 til 4 vekt-% av submikronisk flokkulert silisiumdioksyd. Man har .relativt overraskende ikke funnet noe tegn til oven-nevnte separasjon eller utsedimentasjon i mindre masser, dvs. fra 20 til 30 gram, det være seg i komponent A eller B selv etter

lagring i 3 måneder ved romtemperatur. Hvis man imidlertid har større masser, f.eks. 50 gram smeltet aluminiumoksyd, så opptrer det en viss sedimentasjon. Submikront silisiumdioksyd kan blandes med harpiksbindemidlet før dette blandes sammen med det smeltede aluminiumoksyd eller et annet findelt fyllstoff. En tilsetning av 2% hydrofobt submikront silisiumdioksyd til et harpiksbindemiddel-system blandet med 70 vekt-% smeltet aluminiumoksyd, ga således en konsistens som var meget lite forskjellig fra den konsistens man fikk, når nevnte hydrofobe submikront silisiumdioksyd ikke ble tilsatt.

Skjønt nærværet av submikront silisiumdioksyd i alt vesentlig eliminerer nevnte utsedimentasjon eller separasjon, så har den tilsetning ingen skadelige effekter på systemets egenskaper

med hensyn til herding eller på selve materialets egenskaper.

Ved fremstilling av tannfyllingen blander man i alt vesentlig like mengder av komponent A og B. Polymerisasjonen skjer i løpet av 1 til 3 minutter alt avhengig av den spesielle aktivator som anvendes. Man oppnår de samme resultater selv når mengdefor-holdet mellom komponent A og komponent B i blandingen varierer til f.eks. 2:1, noe som indikerer at de anvendte mengdeforhold ikke er særlig kritiske.

Ettersom bindemidlet er fargeløst, og mesteparten av de foretrukne fyllmaterialer er hvite, kan det være ønskelig å til-

sette noe pigment. Med mindre tannlegen selv er istand til å blande den spesielle fargetone han ønsker, så kan en anvendelse av pigmenterte fyllstoffer være ufordelaktig. Man har hittil foreslått å bruke forskjellige blandinger av inerte fyllstoffer for optisk å oppnå tannstrukturen, slik at noe av den underliggende farge fra tannen kan passere. Dette kan oppnås ved å anvende en passende blanding av glassperler og kvarts, noe som gir en passende lysbrytningsindeks for fyllingsmaterialet. Det foreliggende tannfyllingsmateriale er imidlertid meget godt egnet for pigmenterte fyllinger, ettersom både komponent A eller komponent B kan fremstilles i flere separate beholdere som hver inneholder en forskjellig basisfarge, man kan f.eks. bruke brun, grå, gul, universal eller upigmentert. Tann-

legen som fremstiller fyllingen kan således ta små mengder av de forskjellige beholdere inneholdende forskjellige fargede komponenter A, og deretter blande disse til man finner den ønskede fargetone. Tannlegen vil således ikke arbeide under -et tidspress, ettersom

all utvelgelse og blanding foregår blant materiale som utelukkende er komponent A. Hvis det er ønskelig kan selvfølgelig nevnte basisfarger fremstilles i komponent B. Når man så har oppnådd den ønskede fargetone, blir det ferdig blandede materiale tilsatt til den andre komponenten inneholdende harpiksbindemidlet, det uorganiske fyllstoff og aktivatoren eller katalysatoren.

Det etterfølgende eksempel illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel

Et bindemiddelsystem ble fremstilt ved å blande sammen

95 deler BIS-GMA og 17 deler trietylenglykoldimetakrylat. I1! vektdeler submikront silisiumdioksyd ble blandet med bindemiddelsystemet. Det fremstilte bindemiddelsystem inneholdende submikront silisiumdioksyd ble så delt i to like deler. En del ble blandet med smeltet aluminiumoksyd_med en partikkelstørrelse varierende fra 10-15

mikron i et vektforhold på 25 deler bindemiddel til 75 deler smeltet aluminiumoksyd. 2 vektdeler benzoylperoksyd ble så tilsatt bland-

ingen .

Den gjenværende del av bindemiddelsystemet inneholdende

submikront silisiumdioksyd ble oppdelt i 5 deler. Organiske farge-

stoffer ble så tilsatt slik at man fikk 1 del med en brun fargetone,

en med en grå, en med en gul, en med universalfargetone mens den siste forble upigmentert. Før man tilsatte fargestoffet ble en aktivator, nemlig N,N-dimetyl-p-toluidin tilsatt blandingen før den ble oppdelt i de 5 deler som er beskrevet ovenfor. Aktivatoren ble anvendt i en mengde tilsvarende 2 vektdeler aktivator pr. 98

vektdeler av de totale monomere. Hver av de pigmenterte og upigmen-

terte deler av monomerblandingen ble så blandet med smeltet aluminium-

oksyd i et vektforhold på 25 deler monomer pr. 75 deler smeltet aluminiumoksyd. Den blanding som var fremstilt med katalysatoren benzoylperoksyd ble betegnet komponent B, mens blandingene fremstilt med aktivatoren ble betegnet som komponent A. Fargeblandingen ble så utført ved å bruke mindre mengder av de forskjellige farger fra komponentene, for således å fremstille en fylling med en svakt varm tone, med en mindre mengde av en brun pasta fra komponent A

(brun) blandet med en mindre mengde av pasta fra komponent A (grå)

og pasta fra en komponent A(nøytral). Hvis man ønsker en gulere fylling kan man følgelig ta en mindre mengde gul fra komponent A

(gul, og denne komponent anvendes i tilstrekkelig mengde til man oppnår den ønskede fargetone. Den fremstilte blanding blir der-

etter blandet med omtrent like store deler av komponent B. De to pastaer kan blendes ved hjelp av en spatel eller en blandeanordning.

Den fremstilte blanding plaseres så i et tannhulrom hvor den herdner

i løpet av ca. 2 minutter fra det tidspunkt da materialet fra komponentene A ble blandet med materialet fra komponent B.

Man fant at innholdet fra komponent A og B stadig var

aktivt og ikke fremviste noen separasjon etter flere måneders lagring ved vanlige rombetingelser.

Claims (2)

1. Tannfyllingsmateriale for fremstilling av herdede tannfyllinger etter forutgående blanding av to Tcomponenter som inneholder

et harpiksbindemiddel bestående av en aktiv polyfunksjonell monomer med en sentral del som inneholder minst en benzenring og minst to akry 1-endegrupper, samt et fyllstoff., en herdningskatalysator og en aktivator som ved omsetning med katalysatoren danner frie radikaler, karakterisert ved at hver av komponentene omfatter i alt vesentlig samme mengder av ferdig blandet upolymerisert harpiksbindemiddelmonomer og findelt uorganisk fyllstoff hvor fyllstoffet utgjør minst 65 vekt-% av hver av komponentene, idet den ene komponent som i og for seg kjent inneholder herdningskatalysator en og den annen komponent aktivatoren.

2. Tannfyllingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at fyllstoffet utgjør høyst 75 vekt-% av hver av komponentene.