NO130899B

NO130899B -

Info

Publication number: NO130899B
Application number: NO00086/70A
Authority: NO
Inventors: H Bosshard; K Leifels; B Seyberlich
Original assignee: Ciba Geigy Ag
Priority date: 1969-01-15
Filing date: 1970-01-09
Publication date: 1974-11-25
Also published as: FI53607B; BE744397A; DK124868B; IE33918B1; NL7000529A; NO130899C; CH501771A; IL33671A; FI53607C; CA920891A; FR2028367A1; DE2000464A1; AT303080B; TR16749A; DE2000464B2; CS161741B2; IL33671A0; SU387556A3; US3682682A; IE33918L

Description

Trykkfølsomt gjennomskrivematerialsystem.

Oppfinnelsen vedrører et trykkfølsomt gjennomskrivematerialsystem som på minst en bærer inneholder et fargestoff, et pigment og et innkapslet oppløsningsmiddel for fargestoffet og som frigjøres ved trykk, idet systemet er karakterisert ved at i eller på bærematerialet er det fordelt minst et fettoppløselig organisk farge-

stoff som er fordelt mikrodisperst i en slik mengde at det fargestoff holdige material fremtrer hvitt eller maksimalt svakt farget,

idet fargestoffet er fordelt enten i eller under et lyst pigment-dekksjikt eller inne i bærematerialet som da inneholder et lyst pigment, og idet det videre er tilstede et innkapslet oppløsnings-

middel for det mikrodisperst fordelte fargestoff, enten i det lyse

pigment-dekksjikt eller på bærematerialet eller på et særskilt bærematerial.

I første tilfelle befinner fargestoffet seg fordelt i et lyst dekksjikt på bladet eller uten dekksjikt fordelt i bladet, mens det adskilt.holdte oppløsningsmiddelsystem befinner seg som ytterste sjikt på det samme blad, og hvis det finnes et dekklag over dette, benyttes imidlertid to blader, så befinner oppløsnings-middelsystemet seg på dekkbladets underside (dvs. det øvre blad), mens fargestoffet enten befinner seg sammen med det lyse pigment på underbladets overside (dvs. førstnevnte bæreblad) eller er innarbeidet med eller uten tilsetning av et lysfarget pigment i det , undre blad, således at dette blad ved jevn fordeling av fargestoffer kan benyttes fra begge sider.

Anvender man et dekksjikt, så inneholder dette det lys-fargede eller hvite pigment og mellom 0,5 og 2% mengde fettopp-løselig fargestoff, referert til pigmentets vekt.

Befinner det fettoppløselige fargestoff seg på bladet,

så refererer denne prosentsats seg til den samlede mengde av bæremateriale, altså f.eks. av papirfibre, og kan dessuten ligge under 0,5*. ;Som pigmenter kommer det bl.a. i betraktning titandioksyd, bariumsulfat, zinkoksyd, magnesiumsulfat, glimmer, kalsiumkarbonater (som f.eks. kritt, leire, illit, gips), kvartsmel, kiselsyre, natriumsilikat, kaolin, talkum, organiske harpikser, som epoksyd-, fenoplast- og aminoplastharpikser, videre også organiske pigmenter som gule pigmenter av hansagulgruppen. ;Pigmentets kornstørrelse bør fortrinnsvis ikke overskride 2 ii og ligger fortrinnsvis mellom 1 og 2 u. Blant de organiske ;hvitpigmenter foretrekkes aminoplast, f.eks. de ved fremgangsmåten ifølge britisk patent nr. 1.043.437 eller lignende fremgangsmåter fremstilte aminoplastpulvere. Herved har uttrykket aminoplast den innen fagverdenen vanlige vide betydning. Det omfatter fremfor alt kondensasjonsproduktene av aldehyder, spesielt formaldehyd, eventuelt i forbindelse med andre aldehyder, som acetaldehyd, butyr-aldehyd, glyoksal, akrolein, furfurol og krotonaldehyd, med amino-plastdannere som urinstoff , t iouriristof f, cyanamid, dricyanamid, aminotriaziner, uretaner, guanidin, ammoniumrhodanid, metall-rhodanider, som kalsium- eller aluminiumrhodanid, gyanyltiourin- ;stoff eller andre urinstoffderivater resp. deres metylolforbindelser. Egnede urinstoffderivater er f.eks. alkyl- eller arylurinstoffer ;og -tiourinstoffer, alkylenurinstoffer eller -diurinstoffer, som etylen- og propylenurinstoff, dihydroksyetylenurinstoff og acetylen-diurinstoff. ;Som triazinkomponenter kommer det ved siden av melamin ;som viktigste representanter på tale også N-substituerte melaminer, som N-butylmelamin, N-fenylmelamin, N-tolylmelamin, N,N-diallyl-melamin og N-tert.-oktylmelamin, samt melam, melem, ammelin, ammelid, 2,4-diamino-6-fenylamino-1,3,5-triazin, med allyloksygrupper substituerte aminotriaziner, guanaminer, som formoguanamid, acetoguanamin, kaproguanamin, kapryloguanamin, lauroguanamin, stearoguanamin, linoleoguanamin, A^-tetrahydrobenzoguanamin, heksahydrobenzogffanamin, benzoguanamin og o-, m- og p-toluguanamin. ;Aminoplastharpiksene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen kan også inneholde modifiserende tilsetninger eller være svovlet. Hertil hører tilsetningen av'fenol, kresoler, xylenoler, butylfenoler, oktylfenoler og nonylfenoler og videre salicylsyre, spesielt<*>i-form av forkondensater på formaldehyd-fenol-, -kresol- eller -xylenol-

er - basis, idet metylolforbindelsene eller høyere kondenserte novolakker kan tilsettes på et ønskelig kondensasjonstrinn. Ytterligere tilsetninger omfatter proteiner som syrekasein, alkydharpikser, etylen-iminpolymerisater og naturharpikser. Fortrinnsvis anvendes harpikser ved hvis utherdning resp. kondensasjon overflateaktive stoffer var tilstede, idet det kommer på tale såvel ikke-ionogene som også ionogene representanter for denne stoffklasse, som f.eks. ikke-ionogene polyalkyletere eller naturstoffer, som tragant, gummi-arabicum, anionaktive fettalkoholsulfater, alkyl-arylsulfonater, isomeriserte abietinsyrer, salter'av sulforavsyreestere eller kationaktive kvaternære ammoniumbaser.

Egnede epoksydharpikser som kan anvendes i pulverform som porøse dekksjikt, får man f.eks. ved herding av varinoppløselige polyepoksyder med tiourinstoff og egnet tørking og knusing.

Det lyse dekksjikts pigmenter kan også erstattes delvis

ved andre organiske harpikspulvere av termoplaster, f. eks. ved polyetylenpulver og nylonpulver.

De for gjennomslagsskrivematerialet egnede fargestoffer

kan tilhøre de forskjelligste fargestoffklasser, som f.eks. azo-,

antrakinon-, ftalocyanin-, triarylmetan-, azin- og nitrofargestoffer. Disse fargestoffer må være godt oppløselige i organiske oppløsnings-midler således at man generelt kan sammenfatte dem under begrepet "Solvent Dyes". En forklaring på begrepet "Solvent Dyes" og eksempler for disse fargestoffer er angitt i Colour Index, annen utgave, 1956, vol. 2, side 2815 og følgende.

Til fremstilling av gjennomslagsskrivematerialet går

man frem således at man i første rekke påfører en pigmentfarge-stof f suspensjon på bæreren eller i dette innarbeider fargestoffet og eventuelt.' det lyse pigment allerede ved fremstilling av bærematerialet. Det således belagte resp. preparerte materiale har bare en liten egenfarge som man imidlertid kan oppheve ved belegning eller innarbeiding med hvitt pigment.

Man kan også først behandle bæreren med et fargestoff

som er oppløst i et organisk oppløsningsmiddel eller påfører fargestoffet mikrodisperst i et egnet fortynningsmiddel, f.eks. vann eller et organisk oppløsningsmiddel på bæreren og deretter belegge med det tilsvarende pigmentsjikt. Tykkelsen av dette sjikt kan varieres innen visse grenser. Det må på den ene side ha en slik dekk-kraft at fargesjiktets egenfarge dekkes best mulig, for det annet skal det imidlertid under et utøvet skrivetrykk ikke hindre at oppløsningsmidlet når fargestoffet og den resulterende fargestoff oppløsning viser den ønskede fargede gjennomslagsskriveeffekt.

Som bindemiddel for det hvite sjikt.tjener f.eks. når

papir anvendes som underlag, vannoppløselig bindemiddel som alginater og polyvinylalkoholer.

Skal fargestoffet være fordelt i selve bærematerialet,

så fremstiller man hertil papirene på i og for seg vanlig måte;

man tilsetter imidlertid til den vandige papirpulp finfordelte olje-oppløselige fargestoffer, som må være uoppløselige i vann og eventuelt også et finfordelt lyst pigment. Fordelaktig nedsetter man papirets gjennomtrengningsevne for organisk oppløsningsmiddel resp. forbedrer man det såkalte "solvent hold out" (dvs. papirets evne til bare å oppta lite oppløsningsmiddel) ved innforlivning av polysakkarider eller deres derivater, som stivelse, plantegummi eller alginater. Papirets liming foregår på vanlig måte med harpikser eller også med ketener av høyere fettsyrer, som atearin-syre. I dette tilfelle må mikrokapslene enten anbringes utenpå på

bærematerialet eller på et separat blad.

Oppløsningsmidlet for fargestoffet er å holde adskilt

fra pigment-fargestoff-systeraet og skal først frigjøres ved anvendelse av trykk. Det finnes f-lere kjente fremgangsmåter til å påføre oppløsningsmiddel resp. væske generelt i meget finfordeling og isolert fra ethvert ytterligere system på en bærer. En fore-trukket metode er innkapsling av oppløsningsmidlet i mikrokapsler. Slike kapsler fremstilles f.eks. idet man tilsetter et makromole-kylært veggmateriale, f. eks. gelatin oppløst i vann", til materialet som skal innkapsles (i tilfelle et oppløsningsmiddel skal dette ikke være blandbart med vann for å få en oppløsningsmiddelemulsjon), deretter ved tilsetning av ytterligere høymolekylære stoffer som f.eks. gummi arabicum ved hjelp av en pH-forandring eller ved opp-varming tilveiebringer en faseadskillelsé idet deretter veggmateri-alet omgir de emulgerte oppløsningsmiddelpartikler. Deretter fast-gjøres ved en herdingsprosess det ennå flytende veggmateriale.

Disse mikrokapsler kan deretter når de i stor mengde er påført ved siden av hverandre på et bæreblad ved trykk, slik det f.eks. opptrer ved skriving og trykking, brytes opp. De for vegg-dannelsen for mikrokapslene valgte stoffer må ikke bare være opp-brekkbare ved trykk, men må heller ikke reagere med oppløsnings-midler så at kapselveggen forblir ubeskadiget under normale lag-ringsbetingelser. I det foretrukkede tilfelle hvor det anvendes mikrokapsler, kan disse enten være innarbeidet i bærematerialet eller også dekke bærematerialet i form av et tynt sjikt. Kapsel-materialets fiksering på bæreren foregår fortrinnsvis med et egnet bindemiddel. Ved disse bindemidler dreier det seg, da papir er det foretrukkede bæremateriale, overveiende om papirbelegningsmiddel som f.eks. gummi arabicum, polyvinylalkohol, hydroksyetylcellulose, kasein, metylcellulose eller dekstrin.

Kapselstørrelsene bør vanligvis ikke være større enn

50 y. Den foretrukkede øvre grense er imidlertid 15 y. Fortrinnsvis ligger størrelsene mellom 5 og 10 y. Mengden av kapselmasse pr. m p bæremateriale utgjør gjennomsnittlig 5_10 g/m 2, mengden av oppløsningsmidlet 3 til 6 g/m 2.

De ved anvendelsen av trykk brutte kapsler må frigjøre

et oppløsningsmiddel som er i stand til å oppløse fargestoffet i pigment-fargestoff-systemet; bare således kan det komme til et

fargespor og dermed til det ønskede fargede gjennomslag. Oppløs-ningsmidlet kan være flyktig eller ikke flyktig. Dessuten kan det også anvendes en oppløsningsmiddelblanding som inneholder flyktige og ikke flyktige bestanddeler. Som flyktige oppløsnings-middel egner det seg f.eks. kloroform, perkloretylen, eddikester, benzol, toluol, xylol og de lavest kokende petroleterfraksjoner. Eksempler for ikke flyktige oppløsningsmidler er trikresylfosfat, dioktylftalat, triklorbenzol, nitrobenzol, trikloretylfosfat, parafinolje og petroleterfraksjoner med høyt kokepunkt.

Ved siden av en god fargestoffoppløsningsevne av opp-løsningsmidlet og den dermed forbundne maksimale farging av markeringsstedet, bør det ved valg av oppløsningsmiddel også påses at det på det blad som opptar skriften ikke kommer til en influer-ing av skriftbildet, f.eks. til en dråpedannelse og til en ut-løping av skriften. I et slikt tilfelle velger man oppløsnings-midlet fortrinnsvis således at det fordamper tilstrekkelig og for-svinner tilstrekkelig hurtig fra markeringsstedet.

Ønsker man spesielt permanent å fiksere de transparente steder i dekksjiktet som danner skriftbildet, kan man 1. som organisk væske anvende en oppløsning av en organisk harpiks, som

a) danner en ikke tørkende harpiks, eller

b) danner en tørkende harpiks eller olje, eller

2. som organisk væske anvende" en stabilisert monomer, alene eller

i blanding med et organisk oppløsningsmiddel.

Ikke tørkende harpikser som kan være oppløst i den organiske væske er ftalatharpikser, alkydharpikser, styroliserte alkydharpikser, oppløselige, modifiserte fenol-formaldehyd- og aminoplastharpikser i ketonharpikser, samt naturlige harpikser som kolofonium, kopaler og skjellakk, etylert stivelse, som samtidig må være lavviskose, dvs. må ha lave K-verdier.

Tørkende harpikser eller oljer er fremfor alt linolje, treolje, oticica-olje, styralisert olje og styroliserte umettede polyesterharpikser.

Monomeresom hvis nødvendig kan inneholde en stabilisator, som f.-eks. hydrokinon, er f.eks. styrol, divinylbenzol og akryl-ester, som f.eks. butylakrylat eller metylmetakrylat.

Por å oppnå en hurtigere tørking resp. harpiksdannelse eller polymerisasjon, kan man til det lyse eller hvite pigment til-sette en tilstrekkelig mengde av en polymerisasjonskatalysa.tor som peroksyd (f.eks. dibenzoylperoksyd), .samt eventuelt aktivatorer, som reduksjonsmidler eller sikkativer (f.eks. koboltnaftenat i nærvær av cykloheksanon eller metyletylketonperoksyd).

Som bæremateriale kommer det til anvendelse de for gjennomslagsskriveformål vanlige og kjente papir og såvidt man på-fører et dekksjikt som inneholder fargestoffet, også fiberflor av syntetiske fibre, som polyester eller akrylfibre og folier av cellulose, syntetiske .polymere og metaller, som aluminium.

Under definisjonen "papir" faller her ikke bare av cellulosefibre fremstilt normalt papir, men også papir hvor cellu-losefibrene helt (fortrinnsvis imidlertid bare delvis) er erstattet ved syntetiske fibre av polymere.

Det ifølge oppfinnelsen oppnåelige gjennomslagsskrivemateriale muliggjør gjennomslagsskrift i enhver ønskelig nyanse,

da det kan anvendes et stort antall av fargestoffer og fargestoff-blandinger. Fargestoffene er innarbeidet i et lysfarget eller hvitt pigment eller overdekket av et slikt pigment, således at gjennomslagsskrivematerialet ser ut som et vanlig hvitt skrivepapir. Det er grep- og strykefast, dertil aldringsbestandig. De overførte tegn og markeringer fremtrer tydelig og skarpt, på det skriftopp-tagende blad og er bestandig over lengere tid uten å blekne eller renne ut.

I følgende eksempler betyr deler vektdeler og prosentene vektprosent.

Eksempel 1.

A) Pigmentfargestoff-system.

I. 500 deler titandioksyd (anatas eller rutil) males meget fint i 750 deler av en vandig oppløsning av 25 deler polyvinylalkohol i 725 deler vann i en kulemølle.

Istedenfor polyvinylalkohol kan man også anvende 30

deler gummi-arabicum.

II. 20 deler av fargestoffet med formel

5 deler av et kondensasjonsprodukt av formaldehyd og naftalinsulfonsyre og 100 deler vann finmales sterkt likeledes i en kule-mølle. 20 deler I og 0,4 deler II utrøres godt og påføres deretter på egnet papir og tørkes. Til overdekking av egenfargen kan det pigmentholdige papir dessuten overtrekkes med•et tynt sjikt av I.

B) Oppløsningsmiddelsystem.

En blanding 1 del trikloretylfosfat og 1 del triklorbenzol (isomerblanding) innkapsles som omtalt nedenfor.'

Kapselmassen anvendes i nærvær' av polyvinylalkohol

til belegning av papir.

De to på den omtalte måte belagte papir danner et trykk-følsomt gjennomslagsskrivesystem: På det på undersiden med kapselmasse belagte papir skrives det, idet det på det på oversiden pigmentholdige papir fremtrer gjennomslagsskriften i mørkegrå til sort skrift.

Oppløsningsmidlets innkapsling foregår på følgendemåte:

10 deler gelatin oppløses i 90 deler vann. 100 d'eler

av ovennevnte oppløsningsmiddelblanding tilsettes ved 45 til 55°C og emulgeres. Under omrøring tilsettes en oppløsning av 100 deler gummi-arabicum i 90 deler vann. Denne emulsjon blir under omrøring uttatt i 700 ml vann av 50°C. Den etterfølgende herding foregår med 6 deler glutardialdehyd ved ca. 30°C.

Etter herdingen tilsetter man 25 deler polyvinylalkohol og belegger med denne masse et egnet papir.

Istedenfor ovennevnte fargestoff kan det også anvendes følgende fargestoffer: Blanding av like deler av fargestoffene med formel

Eksempel 2.

Med en oppløsning av 1 del nigrosin (Coluor Index

50415B) i en blanding av 20 deler aceton og 20 deler etylalkohol fai\; papir og tørkes.

Papirets ene side belegges med .følgende pigmenttilbered-ning:

500 deler sinkoksyd findispergeres godt i 750 deler av

en vandig oppløsning av 25 deler polyvinylalkohol og 700 deler vann.

I kombinasjon med det i eksempel 1 omtalte papir som

er belagt med innkapslet oppløsningsmiddel, får man et trykkfølsomt gjennomslagsskrivesystem. Gjennomslagsskriften fremtrer i fiolett-sort skrift på den med pigmenttilberedningen belagte papirside når man fører sammen det på undersiden med det innkapslede opp-løsningsmiddel kelagte papir med det pigmenterte papir.

Eksempel 3-

Papir farges med en oppløsning av en del av fargestoffet med formel

i 30 deler metyletylketon og tørkes. Papirets ene side belegges med den i eksempel 1 omtalte titandioksyd-tilberedning uten fargestoff. I kombinasjon med et papir som er belagt med den innkapslede oppløsningsmiddelblanding av like deler trikresylfosfat og perkloretylen, får man et trykkfølsomt gjennomslagsskrivesystem som lar gjennomslagsskriften fremtre i rød skrift.

Eksempel 4.

Papir belegges med en blanding av like deler av den i eksempel 1 omtalte fargestoff-hvitpigmentmasse og oppløsnings-middelholdig kapselmasse. I kombinasjon med et ubehandlet papir får man et gjennomslagsskrivesystem. Gjennomslagsskriften fremtrer på den belagte side i mørkegrå skrift.

Eksempel 5-

Fargestoff med formel

males meget fint i nærvær av et kondensasjonsprodukt av formaldehyd og naftalinsulfonsyre i en kulemølle. 10 deler av en vandig dispersjon som inneholder 20% av dette fargestoff, tilsettes som fortyknings- og bindemiddel % polyvinylalkohol. Med dette trykk-

blekk impregneres papiret og tørkes.

Til overdekning av egenfargen påføres et 6 y tykt sjikt av den i eksempel 1 omtalte titandioksydtilberedning uten farge--stoff.

Sammen med et papir som er påført et innkapslet opp-løsningsmiddel har man et trykkfølsomt gjennomslagsskrivesystem som viser en blå kopieringsskrift.

Eksempel 6.

15 deler av fargestoffet Colour Index Solvent Black 1 og 5 deler av et polymetafosfat (Calgon PTH fra firma Benckisser) males i 100 deler vann i en kulemølle til en partikkelstørrelse' på ca. 5 u.

Råpapir forstrykes for forbedring av "Solvent hold out" med en tilberedning av følgende type: 5 g/l natriumalginat og 15 g/l av et foretret metylol-melamin (Pergaprint A fra firma Ciba AG, Basel). Påføringen ut-

p

gjorde 1 g/m tørrvekt.

Dette papir belegges med den ovenfor omtalte fargestoff-dispersjon under tilsetning av 40 g/l stivelse, ved en påføring av

2

1 g/m tørrvekt.

Med en dispersjon bestående av 200 deler av en findelt herdet melamin-formaldehyd-harpiks med en indre overflate på 72 m 2/g, 30 deler polyvinylalkohol og 970 deler vann overstrykes fargestoffsjiktet således at det oppstår en glatt, hvit overflate. Påføringen utgjør 10 g/m<2> tørrvekt.

Den anvendte melamin-formaldehyd-harpiks fremstilles på følgende måte: 6,3 deler ev en høymolekylar natrium-karboksy-mety1-cellulose oppløses i 315 deler vann, 450 deler 30%-ig vandig form-aldehydoppløsning tilsettes, innstilles med fortynnet natronlut pH = 7 og oppvarmes til 70°C. Man tilsetter l8o deler melamin og kondenserer i 3 timer ved pH = 7 og 70°C.

Det således dannede forkondersat avkjøles til 50°C og sammenblandes hurtig med en oppløsning av 9,7 deler sulfaminsyre i 300 deler vann, som likeledes var blitt oppvarmet til 5o2c. Geldannelse inntrer etter 12 sekunder, temperaturen stiger til 60 til 65°C Man hensetter gelen i 3 timer ved denne temperatur, knuser den i en skjæregranulator, oppslemmer den i 1-2 ganger vannmengden, frasentrifugerer, vasker og tørker ved 80°C i luft-strøm. Etter avkjøling desagglomererer man produktet ved maling i en stiftmølle.

Man får 230 deler av et hvitt pulver med en volumvekt

på ca. 77 g/liter og med en spesifikk vekt på 1,46 g/cm^. Den elektronemikroskopiske avbildning viser tilnærmet kuleformen • enkeltpartikler med en midlere diameter på 400 A. Den spesifikke

p

overflate utgjør 72 m /g.

Sammen med et papir som ble belagt med innkapslet opp-løsningsmiddel får man et trykkfølsomt gjennomslagsskrivesystem,

som gir en sort skrift.

Mikrokapslene ble fremstilt på følgende måte:

Av 20 deler akazie-.gummi, oppløst i 160 deler vann, tilberedes en sol og heri emulgeres 80 deler av i eksempel 1 nevnte oppløsningsmiddelblanding. En annen sol bestående av 20 deler svinehudgelatin med isoelektrisk punkt ved pH-verdi 8 og 160 deler vann, sammenblandes med emulsjonen. I denne oppløsning innsprøytes under stadig omrøring i løpet av 1 time vann. Alle hittil trinn utføres med bestanddelene som har en temperatur på 50°C. Den dannede blanding innhelles i så meget vann av 0°C at den totale vekt ut-gjør 1500 deler. Blandingen utrøres og hensettes 1 time ved en temperatur på ikke over 6°C. Den etterfølgende herding foregår med 10 deler glutardialdehyd ved 30 til 35°C.

Eksempel 7«

Et papir belegges med et pigment-fargestoff-system ifølge eksempel IA, således at påføringsvekten utgjør 10 g/m^ tørrvekt.

Den grått fremtredende skrift overstrykes med den i eksempel 6 omtalte dispersjon av melamin-formaldehyd-kondensat, således at det oppstår en hvit overflate. Påføringen utgjør 5 g/m o tørrvekt.

1 del trikloretylfosfåt, 1 del triklorbenzol og 0,2 deler av en ketonharpiks av cykloheksanon og metylcykloheksanon fremstilt ved kondensasjon med natronlut (handelsnavn "Kunstharz AWL" fra BASF: mykningspunkt 75 til 85°C ifølge DIN 53.I8O) innkapsles som omtalt i eksempel 1. Med denne kapselmasse belegges papir med en

2

påføring på 8 g/m .

Det fargestoffholdige papir danner med det oppløsnings-middelhoIdige papir et trykkfølsomt gjennomslagsskrivemateriale som gir en sort skrift.

Eksempel 8.

Istedenfor det i eksempel 6 nevnte fargestoff CI. Solvent Black 1 kan det anvendes følgende fargestoffer:

Eksempel 9-

Pigment- fargestoff- system ( strykemasse).

70 deler titandioksyd og 30 deler kalsiumkarbonat samt 0,3 deler polyfosfat som dispergeringsmiddel dispergeres godt i 50 de'ler vann. Deretter kommer det til under omrøring 50 deler av en 20%-ig middelviskos stivelsesoppløsning (stivelsen oppløses i 20%- ig oppløsning i løpet av 20 minutter ved 90°C). Til slutt foregår likeledes under omrøring tilsetningen av 20 deler av en 50%-ig butadien-latex (handelsbetegnelse "Dow-Latex 636"). Strykemassene med ovennevnte reseptur innstilles nå ved tilsetning av vann til et faststoffinnhold på 50%.

Fargestoffet l-metylamino-4-(m-toluidino)-antrakinon finmales sterkt i en kulemølle i nærvær av kondensasjonsproduktet av formaldehyd og naftalinsulfonsyre i en vandig dispersjon som inneholder 20% av dette fargestoff. Det tilsettes i?il ovennevnte strykemasse 2} h% fargestoff (referert til faststoffinnhold) under omrøring.

Den således fremstilte strykemasse som er omtrent hvit påføres på egnet papir med vanlig påføringsverk (f.eks. Blade-coater, limpresse) og tørkes. Påføringsvekten utgjør 8 til 10 g/m . Det bestrøkede papir kalandreres deretter sterkt for å gi strøket en høy overflateglatthet og lukket overflate.

Oppløsningsmiddelsystemet er det samme som er omtalt i eksempel 1 under punkt B.

De to på omtalt måte fremstilte papir danner et trykk-følsomt gjennomslagsskrivesystem, som utmerker seg ved at den dannede gjennomslagsskrift har skarpe kanter, pigmentsjiktet er hvitt og dette gjennomslagsskrivepapir adskiller seg ikke i ut-seende fra vanlig belagt papir. Gjennomslagsskriften fremtrer i blå skrift.

Eksempel 10.

100 deler bleket sulfittcellulose males i hollender eller andre vanlige målesystemer ved en stofftetthet på 4 til 6% ved 55° malingsgrad ifølge Schopper-Riegler (= Canadian Freeness-verdi l80 ifølge DATA ark nr. Z-5 fra Canadian Pulp and Paper Association) og has deretter i en blandebøtte. I blandebøtter " foregår tilsetning av 12 deler titandioksyd og 18 deler kaolin (handelsvanlig merke). I de videre trinn tildoseres til stoff-suspensjonen 0,3'deler av det i eksempel 9 omtalte fargestoff. Til forbedring av "solvent hold out" kan det anvendes 1 del kationaktiv stivelse eller 2 til 4 deler av et glaktomannan.

Den således forberedte stoffsuspensjon limes nå på vanlig måte med 2 deler harpikslim og 3 deler aluminiumsulfat. Over ytterligere prosesstrinn for papirfrembringelse kommer stoff-blandingen til papirmaskinen. Kort før stoffpåløpet tilsettes et retensjonsmiddel for å forbedre fyllstoffutbyttet. Det på denne måte på papirmaskinen fremstilte papir har flatevekter fra 35 til 45 g/m<2>.

Oppløsningsmiddelsystemet er det samme som omtalt i eksempel 1 under punkt B.

De to på omtalt måte- fremstilte papir danner et trykk-følsomt gjennomslagsskrivesystem som utmerker seg ved at den dannede gjennomslagsskrift har skarpe kanter, papiret adskiller seg kke i utseendet fra annet papir, fremstillingen er enkel, fordi det for den egentlige gjennomslagsskriftbærer ikke er nød-vendig med ekstra foredlingsprosess.

Claims

1. Trykkfølsomt gjennomskrivematerialsystem, som på minst en -bærer inneholder et fargestoff, et pigment og et innkapslet oppløsningsmiddel for fargestoffet, og som frigjøres ved trykk, karakterisert ved at i eller på bærematerialet er det fordelt minst et fettoppløselig organisk fargestoff som er fordelt mikrodisperst i en slik mengde at det fargestoffholdige material fremtrer hvitt eller maksimalt svakt farget, idet fargestoffet er fordelt enten i eller under et lyst pigmentdekksjikt eller inne i bærematerialet som da inneholder et lyst pigment, og idet det videre er tilstede et innkapslet oppløsningsmiddel for det mikrodisperst fordelte fargestoff, enten i det lyse pigment-dekksjikt eller på bærematerialet eller på et særskilt bærematerial.

2. Trykkfølsomt system ifølge krav 1, karakterisert ved at det lyse eller hvite pigment er et herdet aminoplastpulver.

3. Trykkfølsomt system ifølge krav l~og.2, karakterisert ved at det innkapslede oppløsningsmiddel i tillegg inneholder en oppløst harpiks.