NO130769B - - Google Patents

Abstract

Polyvinylkloridmateriale som er lett. å bearbeide.Oppfinnelsen vedrører blandinger på basis av polymerer av vinylklorid som kan opparbeides til formede produkter med god overflatefinish.Polyvinylklorid er et ettertraktet materiale til å fremstille formede artikler av, da det har gode fysikalske egenskaper, det er resistent overfor et stort antall kjemikalier, det er værbestandig og det er flammesikkert. Likevel kan det i umyk-net tilstand bare med vanskelighet formes ved press- og sprøyte-prosesser, og det har lett for å gi produkter med dårlig overflatefinish. Det er også svært tilbøyelig til å undergå kjemiske forandringer ved bearbeidelsen, og det har liten evne til å tåle slagpåkjenninger. Det er kjent at disse vanskelighetene kan

Description

overvinnes i noen utstrekning ved tilblanding av en mykner, slik som et dialkylftalat, men det myknede materiale er mindre stivt og har vanligvis lavere mykningstemperatur enn det umodifiserte materiale.

Fra fransk patentskrift 1 281 968 er det kjent å fremstille slagfast vinylkloridplast ved sampolymerisering av vinylklorid og alkylakrylater, særlig oktylakrylat, under slike betin-gelser at det oppstår makromolekyler med sterkt heterogen struktur.

Fra tysk utlegningsskrift 1 082 734 er det kjent å polymerisere vinylklorid i nærvær av en polyalkylakrylatlateks.

Fra britisk patentskrift 850 947 er det kjent vinylkloridplast som er ti-lblandet en metylmetakrylat-polymer med molekylvekt fra 60.000 til 80.000, samt en slagseighetsforbedrende buta-dienpolymer. Denne vinylkloridharpiks sies å ha gode bearbeidbar- • hetsegenskaper.

Det er i SPE Journal, 16. mars 1960, sidene 304-310 foreslått å blande visse metylmetakrylatpolymerer som selges under det registrerte varemerke "Acryloid" K 120 N, med polyvinylklorid. "Acryloid" K 120 N har vist seg å ha en noe høyere molekylvekt, svarende til reduserte spesifikke viskositeter på ca. 2. Skjønt disse polymerer har forbedrete fremstillingsegenskaper, er det for å oppnå den ønskede effekt vanligvis blitt funnet nødven-dig å tilsette mer akrylpolymer enn akseptabelt for noen anvendelser, slik som fremstilling av stive rør for drikkevann.

I fransk patentskrift 1 283 498 omtales en fremstillings-metode for høymolekylære akrylpolymerer, hvorunder metylmetakrylat polymeriseres i nærvær av et forhåndsfremstilt polyalkylakrylat, såsom polyetylakrylat og poly-2-etylheksylakrylat. Det anbefales å tilblande denne akrylpolymer til vinylkloridplast i et mengde-forhold på 5 - 40 %, basert på den samlede vekt av de to polymerer, for oppnåelse av plastmaterialer som egner seg for ekstrudering, kalandrering og lignende bearbeiding.

Søkeren har funnet at gode bearbeidelsesegenskaper kan gis vinylkloridpolymerer ved anvendelse av mindre mengder av en enkel homopolymer av metylmetakrylat eller' en vilkårlig kopolymer av metylmetakrylat med en liten mengde av et alkylakrylat uten at det er nødvendig å ta tilflukt til bruken av pode-kopolymerer fremstilt ved en to-trinnsprosess av den art som er foreslått i fransk patent 1 283 498.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et vinyl kloridplastmateriale med forbedret bearbeidbarhet, for anvendelse til fremstilling av stive plastprodukter, inneholdende en vinylkloridpolymer som er en vinylkloridhomopolymer, en vinylkloridkopolymer inneholdende minst 95 vektprosent av enheter som skriver seg fra vinylklorid eller en etter-klorert vinylkloridpolymer, .og som bearbeidbarhetsforbedrende middel en metylmetakrylatpolymer med høy molekylvekt, og det karakteristiske er at metylmetakryla-tet er tilstede i en mengde av 0,1 til 5 vektprosent, -beregnet på vekten av vinylkloridpolymeren, og at den er en homopolymer eller en tilfeldig eller vilkårlig kopolymer av metylmetakrylat, og opptil 25 molprosent, fortrinnsvis 5 til 15 molprosent, av et alkylakrylat i hvilket alkylgruppene inneholder opptil 10 karbonatomer, og at metylmetakrylatpolymeren har en redusert spesifikk viskositet, målt på en oppløsning av 0,1 g av polymeren i 100 ml kloroform ved 20°C/ av minst 3, fortrinnsvis minst 10.

Vinylkloridpolymeren kan være en homopolymer av vinylklorid eller en sampolymer av vinylklorid med opptil 5 vektprosent av en annen kopolymeriserbar monomer eller en klorert vinylkloridhomopolymer. Homopolymeren foretrekkes på grunn av sine all-sidige egenskaper.

Eksempler på alkylakrylater som kan kopolymeriseres

(sampolymeriseres) med metylmetakrylat, er metylakrylat, etylakrylat og n-butylakrylat. Generelt trenges det jo en større vektmeng-de for å oppnå en gitt molkonsentrasjon av en komonomer når dennes molekylvekt øker. Videre er det tegn som tyder på at forlikelig-heten av kopolymeren med polyvinylklorid minsker når komonomerens molekylvekt øker. Av disse grunner foretrekkes vanligvis akrylater med lavere molekylvekt, det er de som har alkylgrupper med fra 1 til 4 karbonatomer.

De i beskrivelsen angitte reduserte spesifikke viskositeter er målt på oppløsninger med 0,1 % konsentrasjon ved 20°C. Oppløsningsmidlet var kloroform. Ved hjelp av forsøk er det funnet at den gjennomsnittlige molekylvekt (M ) kan bestemmes ved ligningen:

For korthets skyld brukes i det følgende forkortelsen RSV for redusert spesifikk viskositet.

Akrylpolymeren kan dannes etter hvilken som helst fremgangsmåte for polymerisering eller kopolymerisering av metylmetakrylat. Men det foretrekkes at polymeren til sist foreligger som små partikler, og det foretrekkes videre å utføre polymeriseringen i vandig medium. Vi har også funnet at når produktet fra en granu-ler polymeriseringsprosess innforlives i vinylkloridpolymerkompo-sisjonen, vil fremstilte artikler fra komposisjonen ofte være he-terogene på grunn av tilstedevanrelse av ikke-dispergerte akrylpar-tikler, og selv om denne effekt i en viss utstrekning kan reduseres ved å øke alkylakrylatinnholdet i akrylpolymeren, så er dette uøkonomisk." Vi har funnet at denne mangel kan reduseres i vesentlig grad eller helt unngåes ved å danne akrylpolymeren ved en emul-sjons-polymeriseringsprosess, og det foretrekkes derfor å anvende emulsjonsdannete polymerer.

Molekylvekten av akrylpolymeren som skal blandes med vinylklorid, kan reguleres på hvilken som helst passende måte under polymeriseringsprosessen. F.eks. regulerer både polymerisasjonstemperatur, katalysatorkonsentrasjon og kjedeoverføringsmiddel molekylvekten til det polymere produkt. Generelt sett vil både lavere temperatur, lavere katalysatorkonsentrasjon og lavere konsentrasjon av kjedeoverføringsmiddel føre til en økning av molekylvekten. Som et eksempel vil polymerisasjon av metylmetakrylat ved 65°C med 0,2 vektprosent, i forhold til monomeren, av kaliumpersulfat som katalysator og 0,1 vektprosent, i forhold til monomeren, av laurylmerkaptan som kjedeoverføringsmiddel gi et produkt med RSV omkring 3, mens polymerisering under de samme forhold, men med bare 0,025 % laurylmerkaptan vil gi et produkt med en RSV på omkring 6. Polymerisering i fravær av kjedeoverføringsmiddel vil gi produkter med enda høyereRSV. Polymerrseringsreaksjonen er svært følsom for nærvær av oksygen, og det foretrekkes både å rense polymerisasjonskaret med en inert gass og å evakuere for å fjerne det oksygen som er oppløst i polymeriseringsmediet.

Selv om hvilke som helst av de spesifiserte akrylpolymerer med molekylvekter tilsvarende en RSV på 3 eller mer kan anvendes i blandingene ifølge oppfinnelsen, foretrekkes det å anvende de med en RSV på minst 7, og fortrinnsvis over 10, da effektiviteten av polymeren vanligvis øker med en økning i dens molekylvekt.

Akrylpolymeren kan tilsettes til polyvinylklorid på hvilken som helst passende måte. Den kan f.eks. tilsettes i form av

en lateks til vinylkloridpolymerisasjonsproduktet, og de to polymerer så samtørres, f.eks. i en forstøvningstørker. På den annen si-de kan de to polymerer blandes sammen i tørr tilstand på hvilken som helst passende måte, f.eks. på et to-valseverk eller i en Banbury-blander eller i en profilsprøytemaskin med et blandehode.

Mengden av akrylpolymer som skal blandes med polyvinylklorid blir best bestemt ved enkle eksperimenter. Den nødvendi-ge mengde vil avhenge av akrylpolymerens RSV, av mengden alkylakrylat i akrylpolymeren, av valget av alkylakrylat som komonomer, av blandemetoden for akrylpolymeren i vinylkloridblandingen og av typen av formningsprosesser som blandingen skal utsettes for. Som en generell regel er det funnet at mengden av akrylpolymerer som trenges for en gitt effekt, reduseres etter som viskositeten øker, i hvert fall opp til en RSVpå omkring 18. F.eks. vil forbedrin-gen ved sprøytestøping frembragt ved å tilsette 3 deler av en akrylpolymer med enRSV på omkring 5 også oppnåes ved tilsetning av bare 1 del av en akrylpolymer med en RSV på omkring 14.

Dersom alkylakrylatinnholdet i akrylpolymeren økes, trenges det mer akrylpolymer for å oppnå en gitt effekt. på samme måte vil det ved en økning i molekylvekten for alkylakrylatet behøves mer akrylpolymer i blandingen. Imidlertid vil nærværet av komonomer vanligvis lette dispergeringen av akrylpolymeren i vinylkloridpolymeren. For å oppnå optimal dispergerbarhet foretrekkes at kopolymeren inneholder fra 5 til 15 vektprosent akrylat.

Det vil forståes at måten som akrylpolymeren tilblan-des vinylkloridpolymeren på, også vil ha betydning for den mengde som trenges. Desto mer effektiv blandingen er, desto mindre akrylpolymer vil det trenges for å frembringe en gitt effekt.

Det er funnet at mengder på 5 deler eller mindre av akrylpolymeren pr. 100 deler polyvinylklorid, er svært effektive, og for noen anvendelser er virkelig så lite som 0,1 del akrylpolymer (med høy molekylvekt) effektiv. For de fleste anvendelser er omkring 1 til 3 deler pr. 100 deler tilstrekkelig.

Effekten ved tilsetningen av akrylpolymeren påvises best ved å undersøke produkter, fremstilt fra blandingene.F.eks. viser sprøytestøpte produkter av stivt PVC ofte arealer i hvilke overflaten er skjemmet av matte flekker, streker eller delaminering, beroende på arten av produktene og de anvendte former.

Med tilblandingen av akrylpolymeren blir slike arealer vesentlig redusert i størrelse eller eliminert fullstendig, og formenes design og sprøyteforholdene blir således mindre kritiske.

Ved profilsprøyting fører ofte anvendelse av stiv i-VC til ujevne eller uregelmessige overflater, og ved tilblandingen av akrylpolymeren kan det oppnåes forbedring i glansen.

Når ark av stiv PVC tilformes ved hjelp av gasstrykk el ler vakuum, inntrer ofte en viss oppsprekking av overflaten, og denne uønskede effekt motvirkes også ved tilblandingen av små mengder av de spesifiserte akrylpolymerer.

En annen ulempe som vanligvis er forbundet med anvendelsen av stiv PVC, er følsomheten overfor relativt små forandringer i bearbeidelsesbetingelsene, og ved tilblandingen av akrylpolymeren kan man oppnå blandinger som er betraktelig mer tolerante overfor sådanne forandringer.

Det er generelt funnet at tilblanding av fra 0,1 til

5,0 vektprosent av de spesifiserte akrylpolymerer til polyvinylklorid gir gode resultater, idet den aktuelle mengde som velges, avhenger av anvendelsen. Det skal her forståes at den nedre del av nevnte intervall refererer seg til anvendelse av akrylpolymerer med en relativt høy RSV og omvendt.

Det er også funnet at tilsetning av de spesifiserte akrylpolymerer til stive polyvinylkloridblandinger forbedrer mange av deres prosesskarakteristikker.F.eks. forbedrer den kontinuiteten i den roterende plastmasse som oppstuves foran valsespalten under malaksering, den forbedrer blandingens oppførsel i en Banbury-blander, og blandingens frigjørelse fra kalandervalsen er god ved lavere innhold av smøremiddel. Blandingene i henhold til oppfinnelsen har også et skarpere geleringspunkt og forbedret strekkfast-het ved høyere temperatur. Og i tillegg viser de utmerket homoge-nitet og kan anvendes i gjennomsiktige produkter.

Andre tilsetninger, slik som fyllstoffer, pigmenter, var-me- og lysstabilisatorer, smøremidler og antistatiske midler, kan tilsettes til blandingene, og små mengder myknere kan også tilsettes om ønskes.

Blandingene i henhold til oppfinnelsen kan sprøytestø-pes, blåseformes,"prof Usprøytes, vakuumformes eller tilformes på hvilken som helst passende måte, og de er særlig anvendelige til stive strukturer, slik som rør, rørmonteringer, kanaler slik som takrenner, kupler, plater og lignende.

Oppfinnelsen illustreres av de følgende eksempler i hvilke alle deler er uttrykt som vektdeler.

Eksempel 1

Fremstilling av akrylpolymer.

70 deler vann, 27 deler metylmetakrylat og 3 deler etylakrylat ble tilført en autoklav sammen med 0,45 deler natriumdiok-tylsulfosuccinat som emulgeringsmiddel og 0,06 deler kaliumpersul fat som katalysator. Blandingen ble renset med nitrogen, mens den var under kontinuerlig omrøring, og så opphetet til 50°c. Reaksjo-nen nådde maksimum etter 90 minutter, og temperaturen ble så hevet til 80°C i 10 minutter for å fullstendiggjøre polymeriseringen.

Lateksen ble kjølt og forstøvningstørket og ga 29,4 deler av en kopolymer som inneholdt 10 vektprosent (8,9 mol%) etylakrylat og hadde en RSV på 12,6, måo lt på o en oppløsning av 0,1 g polymer i 100 cm<3>kloroform ved 20°C (akrylplast A).

Det ble på samme måte fremstilt en lignende polymer med 10 vektprosent (8,9 mol%) etylakrylat, men med en RSV på 2,3 (akrylplast B) .

For sammenligningens skyld ble det også gjort forsøk med en i handelen forekommende metylmetakrylat-homopolymer medRSV

0,5 (akrylplast C).

Fremstilling av blandinger med polyvinylklorid.

Fem ark som hvert var 1,6 mm tykt og med den sammensetning som vist i tabell I, ble fremstilt ved å blande de bestemte

o ingrediensene på et to-valseverk i 8 minutter ved 150/140 C, ka-landrere blandingen til folier som var 0,30-0,38 mm tykke og til-sist presse fem folier sammen ved omkring 170°C for å oppnå ark av den nødvendige tykkelse.

Av disse blandinger er bare blanding 3 i overensstemmel-se med oppfinnelsen, idet "blandingene 1, 2, 4 og 5 er anført for sammenlignings skyld.

Det var ingen merkbar forskjell mellom oppførselen til blanding 1 og blanding 2 på valseverket og kalanderen, men med blanding 3 ble det konstatert en reduksjon i foliens kant-rive-fasthet ("edge tearing"), luftårene var redusert til minimum, og overflateglansén og kvaliteten av den fremstilte folie rent generelt var meget forbedret. Temperaturen som behøvdes for å lamine-re foliene i blanding 3 var også redusert, den var omkring 12°c lavere enn den som behøvdes for blanding 1 dg 2.

Blanding 4 var av.lignende sammensetning som blanding 2, men inneholdt ytterligere to, altså i alt tre deler av akrylplast B. Oppførselen til denne blanding lignet den til blanding 3. Blanding.5 oppførte seg på lignende måte som blanding 1 på valseverket og kalanderen.

Slagseigheten for blandingene 1 til 5 målt med den fal-lende vektprøve (beskrevet i PLC/31), the Draft Britisk Standard for RigidPVC Sheet, part 1: Pressed Sheet) var tilnærmet den samme.

Eksempel 2

Ark dannet fra hver av blandingene 1 - 4 i tabell 1, ble formet til kupler som var 20,3 cm i diameter, ved blåsing i 1 minutt ved omkring 120°C. Resultatene var som vist i tabell 2.

Forsøket ble gjentatt ved å anvende en blåsetid på 2 minutter og en temperatur på omkring 145°C, og resultatene ar vist i tabell 3.

Eksempel 3

Ark, dannet fra hver av blandingene i tabell l,ble press-formet til skåler, idet det ble anvendt en varmesyklus på 90 se-kunder pr. side ved en temperatur på omkring 12 5°C.

Arkene 1, 2 og 5 viste tilbakevending og en hel side var revet, men i arkene 3 og 4 var det bare lett tilbakevending og svært lett "pinhole tearing" og produktene var glansfulle.

E ksempel 4

Ark, dannet fra hver av blandingene 1 - 4 i tabell 1, ble vakuumformet til små trau ved å anvende en 52 sekunders syklus ved omkring 12 5°C. A,.kene 1 og 2 viste tilbakevending og hadde bare i en liten grad bibehold av glansen, mens arkene 3 og 4 viste bare svært lett tilbakevending og hadde bibeholdt en god glans.

Formingen ble gjentatt ved å anvende en 62 sekunders syklus ved omkring 150°C, og arkene 1 og 2 viste sterk tilbakevending og hadde fullstendig mistet sin glans, og alvorlig rivning forekom også. I arkene 3 og 4 var det bare lett tilbakevending og lett tap av glans, og det forekom svært lite rivning.

Eksempel 5

To akrylkopolymerer som hver inneholdt 90 vektprosent metylmetakrylat og 10% (8,9 mol%) etylakrylat, ble fremscilu ved å anvende fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1.

Akrylplast E ble fremstilt ved å polymerisere ved 45 C, og hadde enRSV på 13,6.

Akrylplast F ble fremstilt ved å polymerisere ved 65°C, og i nærvær av 0,015 deler laurylmerkaptan som kjedeoverførings-middel. Denne hadde en RSV på 4,7.

Lateksene til begge polymerene bie hver for sog koagu-lert med en 1 % oppløsning av aluminiumsulfat, filtrert og tørket i tørkeskap.

Tre blandinger ble laget av ingrediensene vist i tabell 4.

Sprøytestøpemasse ble dannet fra disse sammensetninger ved å blande dem sammen på en Banbury-blander ved en temperatur på 160°C, og så på et to-valseverk i 5 minutter ved 145/135°C.

Disse blandinger ble sprøytestøpt med standard utstyr til 40 mm T-formete rør-fittings. Støpemassen, dannet fra blanding 7, var av dårlig kvalitet, og viste dårlig overflatefinish over et utstrakt areal rundt inngangen til formen. Blanding B

ga former med overflatekvalitet som var overlegne overfor dem oppnådd med blanding 7 over et vidt område av anvendte sprøyte-støpebetingelser. Likevel ga blanding 9 resultater betraktelig over dem som ble oppnådd med blanding 8, arealet med dårlig overflatefinish for formene var alltid redusert til et minimum, og i noen tilfelle fullstendig eliminert.

En lignende blanding som blanding 9, men inneholdende bare 1 del akrylplast E ble tilsatt en sprøytestøpeblanding og støpemassene oppnådd derav var sammenlignbare i kvalitet med dem oppnådd ved anvendelse av blanding 8.

Eksempel 6

To akrylplaster ble fremstilt ved å anvende fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1, men ved 70°C.

Akrylplast G ble fremstilt ved å anvende 28,5 deler metylmetakrylat og 1,5 deler etylakrylat og ga en kopolymer inneholdende 95 vektprosent metylmetakrylat og 5 % (4,4 mol%) etylakrylat og med en RSVpå 6,2.

Akrylplast H ble fremstilt ved å anvende 30 deler metylmetakrylat og ga en homopolymer av metylmetakrylat med en redusert spesifikk viskositet på 7,3.

Klare, stive polymerblandinger ble fremstilt fra hver av sammensetningene vist i tabell 5 ved Banbury-blanding fulgt av opparbeiding på et to-valseverk.

Blandingene ble sprøytestøpt til 40 mm T-formede rør-fittings. Sammensetningene 10 og 11 ga klare , homogene støpemas-ser, men sammensetning 12 ga masser som viste noen få adskilte partikler av udispergert akrylplast H. Det er således, for å lette dispergeringen under normale prosess forhold for polyvinylklorid,

å foretrekke at akrylplasten er en kopolymer fremfor en homopolymer.

Eksempel 7

Fem akrylplaster med sammensetning som vist i tabell 6 ble fremstilt ved å polymerisere metylmetakrylat alene og med va-rierende mengder etylakrylat ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ved som katalysator å anvende 0,05 vektprosent kaliumpersulfat basert på den totale vekt av polymeriserbare monomerer. 2 deler av hver av disse plaster ble blandet med 100 deler polyvinylklorid, 2,5 deler av en organo-tinn-varmestabili-sator, 2 deler stearylalkohol og 0,5 deler cetylpalmitat i en Banbury-blander, og blandingene ble opparbeidet på et to-valseverk .

Det ble funnet at klarheten av blandingene øket etter som mengden av komonomer i blandingene øket, og det tyder på at tilsetning av komonomer gjør det lettere å dispergere plasten i polyvinylklorid. på den annen side viste sprøytestøpte produkter fra blandingene som inneholdt plastene J og K utmerket overflatefinish, mens produkter formet fra blandingen som inneholdt plast L, hadde små arealer med dårlig overflatefinish rundt inngangen til formen. Dette var tydeligere ved blandingene som inneholdt plast M og enda tydeligere ved blandingene som inneholdt plast N, hvilket viser at en økning i innholdet av komonomeren i akrylplasten nedsetter effektiviteten av denne som fremstillings-hjelpemiddel ("processing aid").

Eksempel 8

Tre pressemasser ble formet fra sammensetningene, vist i tabell 7, ved å blande ingrediensene i enBanbury-blander og derpå bearbeide blandingen i et to-valseverk.

Hver plast var en kopolymer av metylmetakrylat og etylakrylat, og inneholdt 10 vektprosent (8,9 mol%) etylakrylat. Plast O hadde en RSV på 2,5, plast P en RSV på 10 og plast Q en RSV på 18. 40 mm T-formete rør-fittings formet fra hver sammensetning var alle av ensartet kvalitet, og dette viser at det oppnåes, en økning i effektivitet ved en økning i RSV.

Eksempel 9

Polymerisasjonsprosessen fra eksempel 1 ble gjentatt ved å anvende 27 deler metylmetakrylat, 3 deler n-butylakrylat, 0,015 deler kaliumpersulfat og en polymerisasjonstemperatur på 50°c, og det ble oppnådd en kopolymer med en RSVpå 13,25 som in-

neholdt 10 vektprosent (7,3 mol%) n-butylakrylat (akrylplast R).

3 deler av kopolymeren ble blandet med 100 deler av "Corvic" D55/9, 2 deler av et organotinn-stabiliseringsmiddel, 2 deler stearylaIkohol og 0,5 deler cetylpalmitat i en Banbury-blander, og blandingen ble bearbeidet på et to-valseverk..

Blandingen ble sprøytestøpt og ga et produkt med pen overflatefinish. En lignende blanding ble sprøytestøpt ved å anvende 3 deler plast E (eksempel 5) istedenfor metylmetakrylat/n-butylakrylat-kopolymeren og dette ga også et produkt med god overflatefinish, og dette viser at det oppnås bedre resultater ved anvendelse av etylakrylat som komonomer istedenfor butylakrylat.

Eksempel 10

Eksempel som viser bruken av " Corvic" R 65/ 81

De følgende bestanddeler ble blandet på enBanbury-blander ved en temperatur på 140°C:

Blandingen ble deretter bearbeidet på et to-valseverk, hvor den fremre valsen ble holdt på 120°C, mens den bakre valsen ble holdt på 130°C og deretter ble blandingen kalandrert til folie ved 150°C.

Dette eksempel ble gjentatt ved i tillegg til de oven-

for nevnte bestanddeler å tilsette 5 deler akrylplast A. Tilsetningen av akrylplast A ga en folie med forbedret overflate finish og lettet bearbeidelsen ved å gjøre polymermassene som oppstuves i valseinnretningen, flytbare eller bevegelige, og ga dessuten mindre ujevne foliekanter, sammenlignet med folier uten akrylplast A.

Eksempel 11

Eksempel som omfatter polymerisering av vinylklorid i nærvar av en akrylplast- lateks.

En autoklav av rustfritt stål, forsynt med røreverk, ble tilført 10 deler av en lateks av den type som er beskrevet i eksempel 1 (fremstillingen av akrylplastA). Sammen med lateksen ble følgende bestanddeler tilført:

Røreren ble satt i gang, og autoklaven ble spylt tre ganger med nitrogen. Mellom hver spyling ble autoklaven evakuert. Deretter ble 500 deler vinylklorid tilsatt til autoklaven, som så ble opp-varmet til 62°C. Polymeriseringen av vinylkloridet kom derved i gang. Da trykket var falt til 3,85 kg/cm 2, ble uomsatt monomer fjernet fra det vandige medium, vasket og tørket. (Det er mulig at det ved denne fremgangsmåte oppnås en pode-kopolymer).

Da 100 deler av den resulterende polymer som inneholdt 0,7 vektprosent av akrylplast A, ble blandet med hvit blypasta (5 deler), kalsiumstearat (1,5 deler) og titandioksyd (15 deler) på et to-valseverk ved 150/140°C og kalandrert til folier, ga denne komposisjon omtrent like gode resultater som blanding 3.

Eksempel 12

Eksempel som viser bruken av kopolymerer av metylmetakrylat og høyere akrylater.

Fire støpeprodukter ble fremstillet fra de sammensetninger som er anført i den nedenstående tabell 8, ved å blande sammen læstanddelene i en Banbury-blander og deretter bearbeide blandingen på et to-valseverk.

Plast 0 var den samme plast som ble anvendt i eksempel 8 og hadde enRSV på 2,5. Plast S var en kopolymer som inneholdt 90 % metylmetakrylat og 10 % 2-etylheksylakrylat og hadde en RSV av 13,8. Plast T var en kopolymer som inneholdt 90 % metylmetakrylat og 10 % metylakrylat og hadde en RSV av 6,5. Plast U var en kopolymer som inneholdt 90 % metylmetakrylat og 10 % isodecyl-akrylat og hadde en RSV av 12,5. (Alle prosentangivelser basert på vekt).

Plastene ble fremstillet ved å innføre 70 deler vann,

27 deler metylmetakrylat og 3 deler av komonomeren i en autoklav med 0,75 deler, basert på monomerene, av natriumdodecylbenzensul-fonat og 0,05 deler basert på monomerene, av kaliumpersulfat, som katalysator. Chargen ble spylt med nitrogen mens den ble utsatt for kontinuerlig omrøring, og derpå opphetet til 50°C. Reaksjo-nene forløp sterkest etter ca. 90 minutter, og temperaturen ble derpå økt til 80°C i 20 minutter for å tilendebringe polymeriseringen.

Blandingene ble sprøytestøpt ved hjelp av standard appa-ratur til 40 mm's T-formede rørarmaturgjenstander. D; støpte gjenstander fra blanding 16 var av dårlig kvalitet, og oppviste,

en dårlig overflate finish over et stort område rundt den formede gjenstand. Blandingene 17, 18 og 19 ga støpte gjenstander hvis overflatekvalitet var langt bedre, med enRSV større enn 3,0.

Claims (1)

1. Vinylkloridplastmateriale med forbedret bearbeidbarhet, for anvendelse til fremstilling av stive plastprodukter, inneholdende en vinylkloridpolymer som er en vinylkloridhomopolymer, en vinylkloridkopolymer inneholdende minst 95 vektprosent av enheter som skriver seg fra vinylklorid eller en etter-klorert vinylkloridpolymer, og som bearbeidbarhetsforbedrende middel en metylmetakrylatpolymer med høy molekylvekt,karakterisert vedat metyImetakrylatet er tilstede i en mengde av 0,1 til 5 vektprosent, beregnet på vekten av vinylkloridpolymeren, og at den er en homopolymer eller en tilfeldig eller vilkårlig kopolymer av metylmetakrylat og opptil 25 mol%, fortrinnsvis 5

   til 15 mol%, av et alkylakrylat i hvilket alkylgruppene inneholder opptil 10 karbonatomer, og at metylmetakrylatpolymeren har en redusert spesifikk viskositet, målt på en oppløsning av 0,1 g av polymeren i 100 ml kloroform ved 20°C, av minst 3, fortrinnsvis minst 10.