NO130658B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til behandling av kjøtt for å minske fuktighetstap.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til behandling av kjøtt, innbefattet slaktekjøtt, oppskåret kjøtt og

andre kjøttprodukter, dessuten fisk, og går

ut på å minske innskrumpning av kjøttet

som følge av fuktighetstap.

Ved store firmaer i moderne kjøtt-industri forekommer innskrumpninger av

kjøttet. Dette fører til store pengetap,

spesielt når dyrene er slaktet og tilberedes

ved anlegg som ligger i større avstand fra

byer eller eksportsteder.

Det materiale som brukes ifølge oppfinnelsen for å minske innskrumpning må

redusere fordampning av vann fra kjøttet.

Videre skal materialet, når det anvendes i

forbindelse med friskt rødt kjøtt, tillate

gjennomgang av tilstrekkelig mengde av

atmosfærisk surstoff til overflatepigmen-tene i kjøttet for å holde disse pigmenter

i en surstoffpåvirket tilstand, hvorved

kjøttet beholder sin friske røde farge.

Hensikten med nærværende oppfinnelse

er å tilveiebringe et middel til å minske

fuktighetstap fra kjøtt og kjøttvarer. Det

har nå vist seg at om kjøtt overtrekkes

med en tynn film av en mettet alifatisk

forbindelse med formelen R-OH, R-COOH,

eller R-COOC2H5, hvor R er et alifatisk

alkylradikal som har minst 11 kullstoffatomer, vil fuktighetstapet, som normalt

inntrer ved behandlingen eller håndterin-gen av kjøttet, bli redusert. Forbindelsen

kan anvendes i form av en vandig dispersjon, for eksempel som en emulsjon av

materialet i vann. Den vandige dispersjon

kan tilberedes ved å oppløse forbindelsen

i vann ved hjelp av et passende oppløs-

ningsmiddel som f. eks. etylalkohol. Bru-ken av en vandig dispersjon er av viktighet for å oppnå en vellykket anvendelse av dette middel til å danne en barriére som forsinker fuktighetstapet. De hensiktsmessige materialer er for det meste voks-aktige, krystallinske eller nålaktige stoffer med høyt smeltepunkt, som ikke på tilfredsstillende måte kan anbringes på kjøttet, unntagen som en dispersjon for å danne den nødvendige tynne film. Filmen antas å være monomolekylær i tyk-kelse.

Fettalkoholer og fettsyrer med de foran nevnte formler er meget virksomme til utførelse av oppfinnelsen. Blant de fore-trukne materialer er de fettsyrer og alkoholer som har fra 16 til 20 kullstoffatomer eller blandinger av disse materialer. (Den ester som for det meste er å foretrekke sammenlignet med alkoholene og syrene på det omtalte område er etylstearat). C„.—C20-forbindelsene vil i alminnelighet vise seg å ha den største motstand mot vannfordampning eller fordunstning. Sær-lig blir det tale om forbindelser som oktadekanol, heksadekanol (vanligvis kjent under navnet etylalkohol), stearinsyre (oktadekansyre) samt arakinsyre (eko-sansyre).

Andre fettsyrer som kan anvendes omfatter laurinsyre, tridekanolsyre, myristin-syre, palmitinsyre, margarinsyre og de høy-ere fettsyrer som karnaubasyre og karbo-cersyre. De tilsvarende alkoholer kan anvendes, f. eks. dodekanol, tridekanol, kar-naubylalkohol og cerylalkohol C27H,-5 (OH), men generelt er fettsyrer og alkohoier med mindre enn 16—20 kullstoffatomer mindre effektive enn de foran omtalte. Dodekanol (C12-alkoholen) frembyr således relativt lav motstand mot fordampning av fuk-tighet.

Forbindelsene danner en tynn usynlig film på overflaten av kjøttet, og denne er gjennomtrengelig for luft og tillater således at kjøttets utseende og røde farge opprettholdes. Materialet innvirker ikke uheldig på proteinet eller fettet i kjøttet og frembringer heller ikke en uheldig over-flatestruktur.

Den vandige emulsjon kan tilberedes på følgende måte: Like vektdeler av heksadekanol (elller annen forbindelse i henhold til oppfinnelsen) og hvilke som helst av visse spiselige emulgeringsmidler blandes sammen etter at først både emulgerings-midlet og heksanoldekanolen er blitt opphetet til en temperatur over 49° C. Den varme blanding blir deretter rystet med vann i et mekanisk rysteapparat inntil heksadekanolen antar form av en vandig emulsjon. Ved et alternativ kan emulge-ringsmidlet tilsettes det varme vann og deretter kan oppvarmet heksadekanol inn-føres og blandingen rystes så den danner emulsjonen. Det finnes mange emulgeringsmidler som passer for dette bruk. Blant disse kan nevnes spiselige og delvis forestrede fettstoffer av polyhydroksy-alkoholer, deri innbefattet propylenglykol og glyserol. De hensiktsmessige emulgeringsmidler omfatter monoglyserider, di-glyserider og blandinger derav. Et fore-trukket emulgeringsmiddel inneholder omtrent 40 pst. monoglyserid, 40 pst. diglyse-rid og 20 pst. triglyserid og kan tilberedes ved å la glyserol reagere med forskjellige animalske og vegetabilske fettstoffer, som f. eks. smult og bomullsfrøolje. En forestret blanding av melkesyre og glyserol kan også brukes.

Det er mulig å tilberede en vandig emulsjon uten hjelp av et emulgeringsmiddel. I dette tilfelle blir heksadekanolen oppvarmet og tilsatt vann ved en forhøyet temperatur på ca. 90° C, og blandingen blir kraftig rystet. Hermed får man en emulsjon som vil være hensiktsmessig i tilfelle av cetylalkohol inntil temperaturen kom-mer opp i ca. 50° C. Emulsjonen bør da besprøytes straks eller kjøttet kan dryppes ned deri før temperaturen er gått ned. Det er å anbefale når der brukes en emulsjon at det ikke anvendes en spreder med fine åpninger. En kolloidmølle kan med fordel brukes for tilberedelsen av emulsjonen.

Fettsyren, alkoholen eller etylesteren kan anvendes i vanndispersjoner med be-tydelig lave konsentrasjoner. Konsentra-sjonen av 30—1000 deler av forbindelsen pr. million deler vann har gitt utmerkede resultater. Dispersjoner av høyere eller la-vere konsentrasjoner kan dog anvendes avhengig av det spesielle materiale som brukes. Dispersjonen kan brukes enten ved frosset eller ufrosset kjøtt.

Eksempel I.

En okseskrott ble delt i to halvdeler og en halvdel ble besprøytet med 50 deler pr. minutt av en vandig heksadekanol-emulsjon. Meget overskuddsvæske rant bort fra skrottene. Det anvendte emulgeringsmiddel var en 40—40—20 blanding av mono-, di- og triglyserider. Det avkjølte rom hadde en lav fuktighetsgrad. Resultatene sees av tabell I.

Der var ingen forskjell i fargen mellom de to sider av det oppdelte slakt, og kjøttet viste seg i enhver henseende å ha et bruk-bart utseende. Vandig oktadekanol eller arakidinsyre-dispersjoner, såvel som en etylstearatdispersjon som vist i Tabell II vil skaffe tilfredsstillende beskyttelse.

Eksempel II.

20 hele høns uten innvoller ble valgt og delt i to partier, hvert på 10. 1,2 g cetylalkohol ble opphetet til en temperatur av 50° C, og til dette ble tilsatt 1 g opphetet 40-40-20 mono-, di-, triglyseridblan-ding. Blandingen av cetylalkohol og emulgeringsmiddel ble tilsatt 13,2 liter vann med 54° C under stadig rysting eller omrø-ring for å oppnå emulgering av cetylalko-holen i vannet. Den foran nevnte oppløs-ning ble avkjølet til værelsetemperatur. Hønseskrottene uten innvoller ble fjernet fra en kjøletank med issluse og ble satt hen til avdrypning. Etter avdrypning ble 10 av fuglene besprøytet innvendig i hulhetene og utvendig med cetylalkoholblandingen. Etter besprøytningen ble de behandlede og kontrollerte fugler pakket i is og lagret ved 4° C i 5 dager. Ved slutten av denne pe-riode viste kontrollfuglene en midlere innskrumpning på 2,3 pst. sammenliknet med en innskrumpning av gjennomsnittlig 1 pst. for de fugler som var behandlet med cetylalkohol.

Eksempel III.

Dette eksempel viser fordelene ved bruk av filmen i forbindelse med frosset kjøtt. Tre stykker oksekjøtt fra det samme ut-skårne stykke ble (i kontrolltilfellet ble stykkene dyppet ned i rent vann), frosset og holdt på en temperatur av —6° C. Prø-vene veide fra omkring 600 til 700 g. De ble neddykket i en vandig oppløsning med en konsentrasjon av 40 deler pr. million av en fettsyreblanding av syrer med 20 og 22 kullstoffatomer.

Tabell III.

Skrumpningsprosent 20 dager 30 dager Kontroll ............. 1,5% 2,3% Behandlet prøve ...... 0,3 % 0,8 %

Eksempel IV.

10 sild ble delt i to partier, hvert på 5.

Et parti ble dyppet ned i dispersjon av heksadekanol-vann med en konsentrasjon av 50 deler pr. million. Heksadekanolen ble tilsatt vannoppløsning med en liten mengde etylalkohol. Begge partier ble is-pakket og holdt på en frysetemperatur på rundt regnet 3° C i fem dager. Ved slutten av den femte dags lagringsperiode viste den heksadekanol-behandlede fisk en innskrumpning av omtrent halvdelen av den fisk som ikke var behandlet og tjente som kontroll.

1. Fremgangsmåte til å behandle kjøtt for å minske fuktighetstap, karakterisert ved at overflaten av kjøttet overtrekkes med en film av en mettet forbindelse med formelen R-OH, R-COOH eller R-COOC2Hr, hvor R er et alifatisk alkylradikal som har minst 11 kullstoffatomer og fortrinnsvis fra 16—20 kullstoffatomer. 2. Fremgangsmåte i henhold til påstand 1, karakterisert ved at forbindelsen påføres i form av en vandig disperson. 3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den anvendte forbindelse er heksadekanol, oktadekanol eller arakidinsyre.

Claims (6)

1. Antenne med rettlinjen polarisasjon omfattende minst to metalliske, parallelle ror, hvis diameter er storre enn deres avstand, innsatt mellom to metalliske plater som er perpendikulære til aksene av nevnte ror, karakterisert ved at den omfatter en mateleder som passerer i det indre av det forste ror og går gjennom veggen av det forste ror ved hjelp av en åpning dannet i det forste ror for å forbindes med et punkt i ytterveggen av det andre ror.

2. Antenne som angitt i krav 1, karakterisert ved at matelederen, inne i det forste ror, utgjor innerlederen på en koaksialkabel hvis ytterleder er adskilt fra forste ror og er forbundet til dettes vegg i samme avstand i forhold til platene som nevnte punkt.

3. Antenne som angitt i krav 1, som tillater horisontalt polarisert utstråling av en roterende lobe, karakterisert ved at den omfatter fire vertikale metallror inne-sluttet mellom to horisontale metallplater, fire mateledere som hver passerer i ett av rorene, idet rorene er anbragt slik at deres aksers skjæringspunkter med ett og samme horisontal-plan danner hjornene i et kvadrat, idet hver mateleder er forbundet til ytterveggen på et annet ror enn det det passerer i.

4. Antenne som angitt i krav 3, karakterisert ved at ytterveggen på hvert ror er forbundet til en enkelt av matelederne.

5. Antenne som angitt i krav 3, karakterisert ved at to mateledere passerer inne i samme ror og henholdsvis er forbundet til ytterveggen på to andre ror.

6. Antenne som angitt i krav 3, karakterisert ved at den videre omfatter to identiske strålende rammer anbragt på hver sin ytterside av metallplatene, og som hver består av to krumme dipoler og danner en sloyfe med konstant strom beregnet på å skape en rundtstrålende utstråling.