NO129702B - - Google Patents

Description

Anordninger ved sammenbygget konstruksjons-

element samt fremgangsmåte for dets frem-

stilling.

Foreliggende oppfinnelse angår konstruksjonselement sammenbygget av minst to delelementer, f.eks. profiler, innbyrdes forbundet ved hjelp av på delelementene anordnede langsgående

kantflenspartier som direkte, eller via hjelpeelementer, står i inngrep med hverandre , og hvor forbindelsen mellom delelementene påvirkes av en i et hulrom utfyllende fyllmasse.

Et slikt konstruksjonselement er kjent i henhold til

US-PS 3 156 332, eksempelvis i form av en rammekonstruksjon for

et vindu. Rammekonstruksjonen er sammenbygget av to U-metallpro-

filer. U-metallprofilets begge ben er forsynt med innovervenden-

de kanter eller underkutt og forbundet med hverandre ved hjelp av et hardt isolasjonsprofil som griper bak underkuttene. Isola-

sjonsprofilet skal hindre en varmeoverføring mellom begge metallprofilene. For å forbedre varmeisolasjonen ytterligere fylles hulrommet som omsluttes av de to metallprofiler, av et oppskum-

met fyllmateriale. utover varmeisolasjon har fyllmaterialet in-

gen ytterligere funksjon.

I det nevnte US-patent er det uttrykkelig påpekt at iso-lasjonsprofilet er lett innskyvbart mellom metallprofilene og kan lett trekkes ut derfra igjen (spalte 4, linjer 36-38 i US-patentet). Øyensynlig skal altså en gjensidig forskyvning av de sammensatte metallprofiler hindres ved at de tilsvarende deler av vindusramme-konstruksjonen ved den endelige montasje sammenføyes under dannelse av 90°-hjørnevinkler. En slik løsning er imidlertid ikke tilfreds-stillende, på den ene side er de mot hverandre ikke festede metallprofiler tilbøyelig til å skrangle også i sammensatt tilstand og på

den annen side er sammensetningen av de enkelte sidedeler i ramme-konstruks jonen kostbar og tidkrevende hvis metallprofilene enten allerede før sammensetningen, f.eks. ved omlagring eller ved trans-port, har forskjøvet seg eller forskyves under montasjen.

Man har derfor allerede gått videre for å fiksere metall-prof ilene etter sammensetningen mot en forskyvning. De andre løs-ninger har imidlertid den ulempe at fremstillingen blir kostbar el-

ler at varmeisolasjonen blir utilfredsstillende.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å utforme et konstruksjonselement av den allerede beskrevne art, slik at delelementene, f.eks. profilene, fikseres mot hverandre slik at ulempene ved de kjente løsninger unngås.

Utgående fra det allerede beskrevne konstruksjonselement, består oppfinnelsen i at delelementenes i sammenbygget tilstand tilnærmet parallelle, innbyrdes motstående sideflater alene eller sammen med hjelpeelementene avgrenser hulrommet som utfylles av fyllmassen, hvorved delelementene av fyllmassen trykkes fra hver-

andre til en forutbestemt innbyrdes avstand hvor forbindelsen mel-

lom delelementene strekkbelastes ved at delelementenes kantflenspartier trykkes mot hverandre eller mot tilsvarende kantflenspar-

tier på hjelpeelementene slik at det dannes en friksjonslås som sikrer delelementene mot innbyrdes forskyvning.

Læren i henhold til oppfinnelsen gjelder helt generelt

for et av minst to delelementer sammensatt konstruksjonselement.

Den beror på en kombinasjon av en strekkforbindelse hvor delelementene hindres fra å bevege seg fra hverandre, f.eks. ved hjelp av anslag, og en fyllmasse som søker å trykke delelementene fra hverandre.

Læren i henhold til oppfinnelsen gjelder spesielt for

slike konstruksjonselementer hvis delelementer er utformet av metallprofiler for vinduer, dører og lignende. I dette tilfelle kan hjelpeelementene for fremstilling av strekkforbindelsen være utformet som forbindelsesprofilskinner som f.eks. oppviser et dobbelt T-profil, et dobbelt T-profil med nese, et U-profil, et U-profil med nese eller et lignende profil og som skyves inn i underkuttede spor i metallprofilene. ForbindeIsesprofilskinnene dimensjoneres hensiktsmessig da slik at de på alle sider i de underkuttede spor har et spillerom, slik at de lett kan skyves inn i sporene. Dette spillerom muliggjør i likhet med rammekonstruk-

sjonen i henhold til us-patent 3 156 332 en lett montasje, imid-

lertid elimineres ulempene ved en forskyvbarhet av metallprofile-

ne etter sammensetning, idet fyllstoffet i henhold til oppfinnel-

sen trykker metallprofilene så meget fra hverandre at de dobbel-

te T-profiler belastes på strekk og de motsvarende deler av dobbelt-T-profilet og metallprofilet derved blir liggende fast mot hverandre under dannelse av en friksjonslås. Det nevnte spille-

rom har imidlertid ikke bare den fordel at det letter montasjen,

men muliggjør dessuten at luft kan strømme ut fra hulrommet når fyllmassen utvider seg. En utstrømning av fyllmassen ut gjennom de ved spillerommet dannede fuger skjer imidlertid ikke, idet fyllmassen ved sin volumforøkelse også trenger inn i fugene og stivner der.

Forbindelsesprofilskinnene kan f.eks. være fremstilt

av et varmeisolerende, stivt materiale, fortrinnsvis hardplast,

mens man som fyllstoff anvender et skumbart materiale, hvis volum etter innføring i hulrommet forøkes ved hjelp av varmetilfør-

sel eller annen aktivering.

Fordelene ved oppfinnelsen kommer spesialt klart til syne

i det spesielle tilfelle hvor delelementene er metallprofiler f.

eks. for vinduer, dører og lignende, og er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelsesprofilskinner og holdes fra hverandre ved innført hardt skummateriale.

Mekanisk oppnås fordelene ved at metallprofilene forbin-

des til et absolutt stivt legeme, f.eks. til en del av en vindus-

ramme .

Termisk oppnås fordelen ved at den største del av kon-

struksjonselementets tverrsnitt opptas av det fremragende isole-

rende, harde skummateriale, mens de ikke fullt så godt isoleren-

de forbindelsesprofilskinner bare opptar et meget lite tverrsnitt sammenlignet med det harde skummateriale.

Det er forøvrig ikke nødvendig at delelementene forbin-

des med hverandre ved hjelp av på disse anordnede innovervendende kanter, underkutt, T-steg og lignende. Det er f.eks. også mulig å sørge for elastiske forbindelsesdeler på minst ett av delelemen-

tene som korresponderer med forbindelsesdeler på minst ett annet delelement, for å tilveiebringe en forbindelse som hindrer at delelementene faller fra hverandre, ved at de nevnte forbindelsesde-

ler smettes inn i hverandre. Fyllmassen har også her den i hen-

hold til oppfinnelsen oppnådde funksjon.

Oppfinnelsen omfatter forøvrig en fremgangsmåte for fremstilling av konstruksjonselementer av den foran beskrevne art av to delelementer og en oppskumbar fyllmasse, idet delele-

mentene hindres fra å falle fra hverandre ved at de forbindes med hverandre ved en strekkforbindelse.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen karakterise-

res ved at minst ett av delelementene på den side som avgrenser hulrommet, belegges med en oppskumbar fyllmasse og at strekkforbindelsen frembringes samtidig med eller etter belegningen, men dog før eller under fyllmassens volumforøkning.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen arter seg

spesielt fordelaktig når delelementene er utformet av avlange profiler som for forbindelse (strekkforbindelse) forskyves i for-

hold til hverandre i lengderetningen, hvorved de trer i direkte inngrep med hverandre enten ved innovervendende kanter, under-

kutt og lignende , eller ved motsvarende profilerte hjelpeelementer. I dette tilfelle kan i samme arbeidsgang minst ett av pro-

filene føres forbi en synkeboks for mottak av fyllmassen. De langsgående fuger mellom profilene lukker seg tettende etter fyllmassens volumforøkelse.

I det følgende vil utførelseseksempler av oppfinnelsen

bli beskrevet under henvisning til den medfølgende tegning, hvor:

Fig. 1 er et snitt gjennom to delelementer forbundet med hver-

andre i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2, 3 og 4 er del snitt av delelementer forbundet med hverand-

re i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av forskjellige utformede profil skinner„

Fig. 5 er et snitt gjennom to andre i henhold til oppfinnelsen

med hverandre forbundne delelementer.

Fig. 6 er et perspektivriss for anskueliggjørelse av fremgangs-måten i henhold til oppfinnelsen for fremstilling av et profillegeme av to metallprofilskinner.

Oppfinnelsen skal først belyses under henvisning til

fig. 1» De to delelementer er her dannet av to metallprofilskinner 1,2. De to metallprofilskinner 1,2 er begge forsynt med underkuttede spor. I de underkuttede spor griper inn to forbindelsesprofil skinner 3,4 som består av hardplast eller hardgummi. Forbindelsesprofilskinnene har et dobbelt T-profil. Forbindelses-profilskinnene 3,4 og de underkuttede spor i metallprofilskinnene 1,2 er slik dimensjonert at metallprofilskinnene har et spillerom i de underkuttede spor. Det av de to metallprofilskinner 1,2 in-nesluttede hulrom 5 er utfylt med et hardt skummateriale 6. Det harde skummateriale har utviklet seg i dette hulrom fra et flyten-de utgangsprodukt under volumforøkelse. Derved har det harde skummateriale 6 i hulrommet 5 antatt det størst mulige volum. Det be-tyr at de to metallprofilskinner 1,2 trykkes fra hverandre ved hjelp av det harde skummateriale så langt spillerommet tillater det. Begge forbindelsesprofil skinnene blir derved strekkbelastet. Betrakter man f.eks. forbindelsesprofilskinnene 4, så vil man se

at denne på grunn av strekkpåkjenningen med sine innovervendende kanter ligger an mot underkuttene 7,8,9,10 i det motsvarende underkuttede spor. På disse steder opptrer det friksjonslåser som ikke tillater en forskyvning av metallprofilskinnene 1,2 i skinnenes lengderetning. Metallprofil skinnene 1,2 kan heller ikke bevege seg i andre retninger, idet de snarere danner et stivt legeme.

Av luftspaltene 11,12 mellom metallprofilskinnene og forbindelsesprofilskinnene vil det forstås at forbindelsesprofilskinnene som følge av den allerede nevnte dimensjonering meget lett vil kunne skyves inn i sporene. Det av de to metallprofilskinner 1,2 dannede konstruksjonselement utmerker seg f.eks. ved at de to metallprofilskinner er usedvanlig godt isolert mot hverandre mot varmeoverføring. Den største del av tverrsnittet opptas av det harde skummateriale 6 som ér en meget dårlig varmeleder. Forbindelsesprofilskinnene 3,4 har riktignok noe dårligere varmeisola-sjonsegenskaper, men derfor er også deres andel av det samlete tverrsnitt meget lite.

Begge metallprofilskinnene kan f.eks. i noe endret form,

slik det fremgår av fig. 6, anvendes som ramme- eller karmdeler for et metallvindu. Ved metallvinduer kreves det en meget god

isolasjon mellom den om vinteren kalde ytterside og den ved opp-

varmede rom varme innside.

I henhold til oppfinnelsen er det vesentlig at de enkel-

te sidedeler av rammen eller karmen alltid består av metallprofil-

skinner som er stivt forbundne med hverandre og som fortrinnsvis er varmeisolert overfor hverandre. Den stive forbindelse er yt-

terst viktig for en enkelt og rasjonell montasje av de fire side-

deler til en ramme eller karm.

Tre andre muligheter for utforming av metallprofilskin-

nene og forbindelsesskinnene er vist i f.g 2,3 og 4. Profilet

av forbindelsesprofilskinnen i fig. 2 blir betegnet som dobbelt T-profil med nese. Profilet av forbindelsesprofilskinnen i fig.

3 blir betegnet som U-profil. Profilet av forbindelsesprofilskin-

nen i fig. 4 blir betegnet som U-profil med nese. Mange andre pro-

filer for forbindelsesprofilskinner er tenkbare.

I fig. 5 er vist hvordan en plastprofilskinne 13 er

forbundet med en metallprofilskinne 14 til et fast konstruksjons-

element. Materialet i plastprofilskinnen 13 er elastisk. Plast-

profilskinnen 13 oppviser to elastiske forbindelsesdeler 31,32

med spor 15,16 hvori griper inn to innovervendende kanter 17,18

av metallprofilskinnen 14. Detav plastprofilskinnen 13 og me-

tallprofilskinnen 14 omsluttende hulrom 33 er også her fult med et hardt skummateriale 19 som trykker plastprofilskinnen 13 og

metallprofilskinnen 14 så meget fra hverandre at de innovervend-

ende kanter 17,18 ligger tett an mot de underkuttede spor 15 og

16. På denne måte oppstår en friksjonslås som hindrer en for-

skyvning av plastprofilskinnen 13 i forhold til metallprofil-

skinnen 14. Sammenføyningen av plastprofilskinnen 13 og metall-

profilskinnen 14 kan enten skje ved innskyvning av de innover-

vendende kanter 17,18 i de rikelig større dimensjonerte spor 15,16,

men det er også mulig å bøye det korresponderende ben på plastpro-

filskinnen 13 slik at det over hele lengden dannes en sneppertfor-

bindel se.

I fig. 6 er vist hvordan to metallprofilskinner 22,23

på en rasjonell måte sammenføyes til et stivt konstruksjonselement. Metallprofilskinnen 23 holdes fast på plass. I de korresponderen-

de underkuttede spor i metallprofilskinnen 23 er forbindelsesprofil-

skinnene 24,25 allerede skjøvet inn. Innskyvningen av forbindelsesprofilskinnene 24,25 er spesielt enkelt, idet forbindelsesprofilskinnene har spillerom på alle sider i sporene. Metallprofilskinnen 22 forskyves så i retning av pilen i forhold til metallprofilskinnen 23 hvorved også forbindelsesprofilskinnene 24,25 skyves inn i sporene i metallprofilskinnen 23. Fra en likeledes fast anordnet synkeboks 26 strømmer det ut en seig væske 27

som flyter ut i hulrommet 28 som avgrenses av metallprofilskin-nens 22 deler. Væsken 27 er utgangsprodukt for et hardt skumma-terial som etter en tids forløp under varmetilførsel eller annen aktivering slutter seg til hulrommet 28 som omsluttes av de to metallprofilskinner 22,23. Det harde skummateriale trykker de to metallprofilskinner 22,23 fra hverandre og avtetter de blivende fuger. Over tilførselen 29 tilføres synkeboksen 26 utgangsmateri-alet for skummaterialet og over tilførselene 30 tilføres trykkluft.

De i fig. 5 viste elementer 13,14 behøver ikke å være profilskinner, men kan også være skiveformige elementer hvorved anvendes den samme forbindelsesmekanisme.

Claims (8)

1. Konstruksjonselement sammenbygget av minst to delele-

menter, f.eks. profiler, innbyrdes forbundet ved hjelp av på delelementene anordnede langsgående kantflenspartier som direkte, eller via hjelpeelementer, står i inngrep med hverandre, og hvor forbindelsen mellom delelementene påvirkes av en i et hulrom utfyllende fyllmasse, karakterisert ved at delelementenes (1,2; 13,14} 22,23) i sammenbygget tilstand tilnærmet parallelle, innbyrdes motstående sideflater alene eller sammen med hjelpeelementene (3,4j 24,25) avgrenser hulrommet (5) som utfylles av fyllmassen (6,19,27), hvorved delelementene av fyllmassen trykkes fra hverandre til en forutbestemt innbyrdes avstand hvor forbindelsen mellom delelementene strekkbelastes ved at delelementenes kantflenspartier (7,8,9,10,17,18,20,21) trykkes mot hverandre eller mot tilsvarende kantflenspartier på hjelpeelementene slik at det dannes en friksjonslås som sikrer delelementene mot innbyrdes forskyvning.

2. Konstruksjonselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at hjelpeelementene dannes av forbindelses- profil skinner med innovervendende kanter eller underkutt utformet som f.eks. dobbelt T-profil (3,4-, 24,25), dobbelt T-profil med nese (fig. 2), U-profil (fig. 3), U-profil med nese (fig. 4) eller lignende profiler, hvilke skyves inn i underkuttede spor i delelementene (1,2; 22,23).

3„ Konstruksjonselement som angitt i krav 2, karakterisert ved at forbindelsesprofilskinnene er slik dimensjonert at de i de underkuttede spor har spillerom på alle sider og er lett innskyvbare i sporene.

4. Konstruksjonselement som angitt i krav 2-3, hvor delelementene er utformet! som metallprofiler for vinduer, dører og lignende, karakterisert ved at hjelpeelementene er fremstilt av et varmeisolerende, stivt materiale, fortrinnsvis hardplast.

5. Konstruksjonselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst ett delelement (14) er forsynt med elastiske forbindelsesdeler (17,18) som korresponderer med forbindelsesdeler (31,32) på minst ett annet delelement (13) slik at delelementene (13,14) forbindes innbyrdes ved at forbindelse sdelene (31,32; 17,18) smettes inn i hverandre.

6. Konstruksjonselement som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at det anvendes en fyllmasse (6, 19,27), f.eks. en skumcharge, som etter en tids forløp under varmetilførsel eller annen aktivering etter innbringelse i hulrommet (5,18,28) forøker sitt volum.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et konstruksjonselement som angitt i kravene 1 - 6, av minst to delelementer og en oppskumbar fyllmasse, hvor delelementene forbindes innbyrdes ved en strekkforbindelse og avgrenser et hulrom som utfylles av fyllmassen, karakterisert ved at minst ett av delelementene (1,2; 13,14; 22,23) på den side som avgrenser hulrommet (5,18,28), belegges med en oppskumbar fyllmasse (6,19,27) og at strekkforbindelsen frembringes samtidig med eller etter belegningen, men dog før eller under fyllmassens volumforøkning.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 med avlange profilskinner utformede delelementer som for forbindelse forskyves i forhold til hverandre i lengderetningen, hvorved de trer i direkte inngrep med hverandre enten ved innovervendende kanter, underkutt og lignende, eller ved motsvarende profilerte hjelpeelementer, karakterisert ved at i samme arbeidsgang føres en av profilskinnene (22,23) under en synkeboks (26) for belegning av profilskinnen (22) med fyllmasse (27) eller at en synkeboks (26) føres over denne profilskinne (22) for belegning av profilskinnen med fyllmassen og at de langsgående fuger mellom profilene (22,23) lukker seg tettende ved trykket oppstått ved fyllmassens (27) volumforøkelse.