NO129538B - - Google Patents

Description

Flytende kai- eller havn- anlegg.

Foreliggende oppfinnelse angår et flytende kai- eller havnanlegg, altså et anlegg som uten å være landfast kan benyttes for lasting og/eller lossing til og fra sjogående fartoyer uten at vær, vind og bolger i særlig grad kan forstyrre slike operasjoner. Anlegget i henhold til oppfinnelsen vil særlig være av betydning for overforing av olje eller gass fra undersjoiske bore-anlegg til fartoyer for transport til utnyttelses- eller foredlings-anlegg i land, men kan også benyttes for vanlig gods-behandling utenfor en kyst som ikke er egnet for anlegg av landfast havn,

med mulighet for anlop av sjbgående fartoyer av en slik storrelse som nå blir mer og mer vanlig.

For å oppnå en mer eller mindre god skjerming av fartoyer som

skal bringe last til og fra anlegg, f.eks. boreanlegg, som ikke er landfaste, er det tidligere kjent å bruke pontong-lignende forankrede flytelegemer som sammen danner en tilnærmet U eller V i grunnriss. Et slikt pontonganlegg vil, når forankringen er konsentrert ved spissen av U-en eller V-en innstille seg med spissen mot vinden og dermed danne et forholdsvis rolig basseng mellom grenene, hvor ett eller flere fartoyer vil kunne lope inn å ligge beskyttet under lasting og/eller lossing.

En slik oppankret pontong-anordning er imidlertid ikke tilfreds-stillende under forhold hvor vind- og bblge- retningene ikke alltid faller sammen. Således vil en slik anordning, under påvirkning av såkalt gammel eller tung sjo eller strom.ikke bare være utsatt for påkjenninger som vanskelig lar seg beregne på forhånd, men vil også kunne foreta bevegelser som gjor sikker lasting og/eller lossing vanskelig eller praktiskunulig: på grunn av fare for brudd i forbindelsene mellom fartoy og pontong-anordning .

Foreliggende oppfinnelse bygger på den erkjennelse at de deler"1 av anlegget som er bestemmende for dets stabilitet i sjoen.må ligge i en dybde under vannflaten hvor forholdene er stabile, samtidig som et skjermet basseng er sikret. Anlegget i henhold til oppfinnelsen er derfor av den art som omfatter minst to legemer som rager opp over vannflaten og sammen danner minst en tilnærmet U- eller V-formet anordning i grunnrisss, samt et antall flytelegemer som er anordnet med sine lengdeakser innbyrdes parallelle og vinkelrett på den midlere akse for den eller de U- eller V-formede anordninger som dannes av overflatelegemene,

og det vesentlig særegne består i at overflatelegemene er innrettet til å være delvis nedsenket i vannet, mens flytelegemene er innrettet til å ligge fullstendig nedsenket i vannet.

Herunder vil overflatelegemene da sammen danne den bnskelige skjerm mot vind og vær for det mellomliggende basseng, mens de dyptliggende flytelegemer vil holde seg, og dermed hele anlegget i ro, uavhengig av bblger og strom i sjoen, hvor kraftige de enn måtte være og hvilken retning de enn måtte ha, likesom anlegget

får den onskelige mekaniske styrke og stivhet.

Overflatelegemene kan være forbundet med flytelegemene gjennom loddrette soyler, men det er også mulig å forbinde legemene ved å la overflatelegemene rage et stykke ned i den overste del av flytelegemene hvorved overflatelegemene vil danne ubrudte vegger som strekker seg fra over vannflaten ned til under den ovre kant på flytelegemene og hele anlegget oppnår den onskelige stivhet og mekaniske styrke samtidig som vannet i bassenget blir rolig i hele sin dybde.

Når anlegget fortrinnsvis skal benyttes for lasting og/eller lossing av last med lavere spesifikk vekt enn sjovarm, kan flytelegemene utfores åpne i underkant, altså helt eller delvis uten bunn, slik at vannet vil stå i en hoyde inne i legemet tilsvarende gassvolumet til enhver tid.

Andre trekk ved anlegget i henhold til oppfinnelsen vil fremgå

av den folgende beskrivelse av en utforelsesform for anlegget,

og vedfoyde skjematiske tegninger, som viser et anlegg med en V-formet anordning av overflatelegemene.

Fig. 1 viser et grunnriss av anlegget,

Fig. 2 viser et delriss, etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3 viser en del av anlegget, sett fra siden, i retningen for pilen III i fig. 1.

På tegningene betegner 1,2 to langstrakte overflatelegemer som mellom seg danner en vinkel og som ved den ende hvor de motes er utformet slik at de, ved 3? kan være forenet til å danne- en baug-lignende konstruksjon slik at anlegget, når oppankringen foreligger på dette sted, vil vende avskrånende vegger mot vinden.

Under og på tvers av legemene 1, 2 er. det anordnet et antall flytelegemer h som er anbragt med sine lengdeakser parallelt og vinkelrett på den midlere akse i vinkelen mellom legemene 1 og 2. Legemene 7, 2 og <*>+ er i det viste utf orelsesf orm forbundet med hverandre ved at legemene 1, 2 rager ned i den overste del av legemene h slili son vist i fig. 2 og 3, hvorved legemene tilsammen danner en helt stiv konstruksjon, men det er også mulig å forbinde de to sett legemer ved hjelp av loddrette soyler, selv om denne utfbrelse ikke er vist.

Som antydet i fig. i, vil legemene 1, 2 mellom seg danne et

U- eller V- formet basseng 5 med "sprinkel" -bunn som dannes av toppflatene av legemene h. I dette basseng kan det fores inn ett eller flere fartoyer 6, som hvert kan fortoyes langs et av legemene 1,2. I fig. 2 betegner 7 vannflaten. For å begrense bolgedannelser i bassenget 5 er det ved den fri ende av hvert av legemene 1, 2 vist anordnet en vinge.8, 9 som strekker seg fra overflaten 7 ned til oversiden av det akterste flytelegeme h i lengderetningen for dette, slik at det dannes en port 10 mellom de fri ender av vingene 8, 9 hvor et fartoy 6 vel kan komme inn og ut, men som vil begrense bolgedannelser i bassenget 5-

Anordningene av vingene 8, 9 vil også lette en eventuell anbringelse av en lense for at eventuelt oljeblandet ballastvann fra et fartoy 6 som er kommet inn i bassenget skal kunne holdes inn i dette for oppsamling av oljen, slik at forurensing av sjoen rundt anlegget ikke vil forekomme.

Ved baugenden 3 kan det være anordnet et dekk 11', med under liggende rom for forankringsutstyr, som ikke er vist, liksom legemene 1,

2 er forsynt med fortoyningsutstyr for fartoyer 6.

Såvel legemene 1, 2 som legemene h er oppdelt ved hjelp av vannrette og/eller loddrette skott 12 henhv. 13, slik at det dannes enkelt-tanker eller lommer som kan utnyttes som lagertanker for nyttelast, altså olje eller gass, eller som rene ballast-tanker eller en kombinasjon herav. På denne måten kan for det forste den oppdrift legemene h skaffer, og dermed dybde-stillingen av hele anlegget, innstilles ved å innstille forholdet mellom innholdet av luft, olje eller gass og vann i flytelegemene som helhet, og dessuten den vannrette stilling av anlegget ved endring av det nevnte forhold i de enkelte flytelegemer i forhold til hverandre under fylling og lasting av et fartoy.

Herunder kan flytelegemene eller deres enkelt-tanker være utfort som lukkede enheter, eller de kan være utfort med mer eller mindre åpen bunnflate, slik at de vil virke som vanlige gassbeholdere, idet det ovre lag utgjores av olje eller gass.

Viktigere er det imidlertid at de svære legemene 1, 2 og h med fordel kan utnyttes om lagertanker for nyttelast. Med en tilnærmet konstant levering fra en gass-eller olje-kilde, men periodisk anlop av transportfartoyer kan alle overflate- og flyte- legemer eller alle eller noen av enkelt-tankene i disse utnyttes for lagring. Alt etter renhetsgraden av oljen, dvs. hvor meget dens spesifikke vekt er mindre enn forvann, eller når det dreier seg om gass, vil fyllingsgraden for lager-tankene innvirke på oppdriften og det er derfor nddvedig å anordne styrte forbindelser, eventuelt pumper mellom de enkelte tanker og legemer ; i tillegg til det pumpeutstyr som er nodvendig for overforing av nyttelasten til fartoy i bassenget, uten at sådant utstyr er antydet på tegningen. 1 rom 1 h ved den fri ende av det ene eller begge de to overflatelegemer 1, 2 kan det anordnes propell-innretninger f.eks. en Voith-Schneider-propell, som skal kunne gi anlegget som helhet en bevegelsesenergi i retning til eller fra baugen 3 eller tvers på denne retning, for innstilling av anlegget i forhold til retningen for vind og/eller strom, for derved å lette anlop av fartoy i bassenget.

På tegningen er det vist et anlegg som omfatter to legemer 1 og

2 som danner en vinkel med hverandre, men det er klart at hvis forholdene skulle tilsi det, f.eks. ved en rik olje- eller gasskilde, kan det anordnes flere overflatelegemer, slik at det dannes flere bassenger under bruk av det samme system av flytelegemer, idet eksempelvis overflatelegemet 1 eller 2 er felles for to bassenger som ligger ved siden av hverandre med felles baugpunkt 3.

Med de dimensjoner et anlegg av foreliggende art vil få i praksis, vil det ikke by på noen vanskelighet å treffe foranstaltninger for innpassing av maskineri, boliger osv. som forholdene måtte tilsi selv om de ikke er antydet på tegningen eller beskrevet her.

Claims (5)

1. Flytende kai- eller havneanlegg som omfatter minst to legemer som rager opp over vannflaten og sammen danner minst en tilnærmet U- eller V-formet anordning i grunnriss, samt et antall flytelegemer som er anordnet med sine lengdeakser innbyrdes parallelle og vinkelrett på den midlere akse for den eller de U- eller V-formede anordninger som dannes av overfla telegemene karakterisert ved at overflatelegemene.(1 , 2) er innrettet til å være delvis nedsenket i vannet, mens f lytelegemene ( h) er innrettet tLl å ligge fullstendig nedsenket i vannet.

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at overflatelegemene (1, 2) er forbundet med f lytelegemene (•+) gjennom loddrette soyler.

3. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at nederste del av overflatelegemene (1, 2) rager ned i den overste del av flytelegemene ( h). h.

Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at flytelegemene ( h) er utfort åpne nedover.

5. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at det ved de fri ender (1<*>+) av overflatelegemene (1, 2) er anordnet loddrette vinger (8, 9) som er rettet parvis mot hverandre og mellom seg danner en port (10).