NO138912B - Fremgangsmaate ved oppstilling av et offshoretaarn, og innretning til bruk ved en gjennomfoering av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved oppstilling

av offshore-tårn. Spesielt tar oppfinnelsen sikte på å mulig-

gjøre en sikker og effektiv oppstilling av et stort offshore-tårn på sjøbunnen ved hjelp av utstyr som kan benyttes om igjen.

Ståltårn har hittil vært benyttet for flere marine formål. Som eksempler kan nevnes tårn som benyttes som platt-former for radarstasjoner eller sonarstasjoner, fyrlys, viten-skapelige laboratorier osv. Dessuten benyttes ofte offshore-tårn innenfor oljeindustrien i forbindelse med offshore-boring, produksjon og distribusjon.

I et forsøk på å holde følge med det stadig økende energibehov har oljeboringsaktiviteten ute i sjøområder blitt mer og mer aktuell og viktig. Til tross for den betydelige tekniske og økonomiske innsats som hittil er ydet, foreligger det et stort behov for ytterligere forbedringer innenfor dette spesielle indu-strifelt .

Tidligere ble undersøkelser og boringer utført på kon-tinentalsokkelen på steder hvor vanndybden var relativt beskjeden, varierende fra noen få meter og opptil ca. 30 meter eller litt mer. Slike typiske områder har man f.eks. i Meksiko-Gulfen. I den

senere tid er imidlertid dypere vannområder, fra 100 meter og dypere, blitt særlig interessante. Eksempler på slike dype boreområder finner man langs Stillehavskysten, i Arktis og også i Nordsjøen.

For å muliggjøre utnyttelse av de mineralressurser som foreligger i grunnen under slike havdyp, har det vært nødvendig å omkonstruere de hittil kjente tårnkonstruksjoner, som for så

vidt har vist seg pålitelige og effektive i de hittil utnyttede, vanligvis grunne havområder. Moderne offshore-tårn er enorme konstruksjoner som byr på betydelige utfordringer til konstruk-tørene, ikke bare med hensyn til selve den konstruktive utforming,

men også under hensyntagen til transport og oppstilling på stedet.

En kjent metode for transport og oppstilling av offshore-tårn går ut på at tårnet bygges opp med oppdelte tårnben som benyttes som oppdriftslegemer for flyting av tårnet ut til oppstillingsstedet. På oppstillingsstedet blir så oppdriftskammerne i tårnbenene fylt med ballast.

Denne kjente teknikk har vært relativt suksessfull, men man har følt et behov for å kunne skille tårnet og transport- og oppstillingsutstyret fra hverandre når tårnet er stilt på plass.

Et slikt transport- og oppstillingsutstyr kan da benyttes flere ganger, med de omkostningsfordeler dette medfører. Dessuten vil en fjerning av dødvektsstål fra et tårn som er oppstilt, bedre tårnets motstandsevne mot hydrodynamiske og seismiske krefter.

Et kjent transport- og oppstillingsutstyr består i hovedsaken av en rektangulær konstruksjon sammensatt av to nedre flåter oppbygget av tre parallelle rør og et par øvre fjåter som er forbundet med de nedre flåter ved hjelp av vertikale søyler.

Et offshore-tårn som skal transporteres og oppstilles, holdes ko-aksialt inne i flåtekonstruksjonen ved hjelp av løsbare forbindel-ser som er montert på tverrarmer mellom flåtene.

En slik løsning har en viss teoretisk appell, men er allikevel ikke helt Tit tilfredsstillende. Det er et sterkt ønske om å komme frem til en forenklet konstruksjon som vil minimalisere den-materialmengde som går med i transport- og oppsettingsutstyret. Et vesentlig ønskemål er å ha et utstyr som kan løsgjøres fra et oppstilt offshore-tårn på en slik måte at mulighetene for skader ved at transport- og opprettingsutstyret drives inn i tårnet etter løsgjøringen under påvirkning av hydrodynamiske krefter, gjøres så små som mulig. Selve oppstillingen bør også kunne forbedres med hensyn til sikkerhet og pålitelighet.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning som gir bedre og billigere oppstillings-mulighet for såkalte offshore-tårn.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en fremgangsmåte ved oppstilling av et offshore-tårn, av den type som har innover og oppover skrånende ben, i en vertikal stilling på havbunnen under utnyttelse av en med tårnets side forbundet oppdriftsinnretning, og det som kjennetegner fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at når tårnet er plassert i en vertikal stilling på havbunnen, frigjøres sideforbindelser mellom oppdriftsinnretningen og tårnet med bibehold av en svingeforbindelse mellom en nedre del av oppdriftsinnretningen og en nedre del av tårnet, hvoretter oppdriftsinnretningen ved regulering av oppdriften bringes til å svinge vekk fra den øvre del av tårnet om den nevnte svingeforbindelse, svingeforbindelsen frigis og oppdriftsinnretningen fjernes fra tårnet.

Utnyttelse av en nedre svingeforbindelse muliggjør en skånsom fjerning av oppdriftsinnretningen fra tårnet, uten de fare-momenter som ellers er forbundet ned slike løsgjøringsoperasjoner. Ved at den skråttstilte oppdriftsinnretning først bringes til å svinge vekk fra tårnets skrå side til en tilnærmet vertikal stilling, oppnås en rolig løsgjøringsbevegelse med styring av oppdriftsinnretningen ved hjelp av den eller de nedre svingepunkter. I den stabile vertikale stilling kan man så kappe svingeforbindelsen ved tårnets fot og så fjerne oppdriftsinnretningen, f.eks. ved å slepe den bort. Faren for at oppdriftsinnretningen skal slå tilbake mot selve tårnkonstruksjonen er minimal ved en slik fremgangsmåte.

Oppfinnelsen vedrører også en innretning til bruk ved

en gjennomføring av fremgangsmåten, hvilken innretning innbefatter en med et offshore-tårns skrå side forbundet oppdriftsinnretning, det som kjennetegner innretningen er at oppdriftsinnretningen er forbundet med en bunndel av tårnet ved hjelp av minst en hengselforbindelse, hvis svingeakse forløper på tvers,av tårnets lengdeakse.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et oppriss av et ferdig offshore-tårn an-bragt på sjøbunnen slik at det rager opp over havflaten med en plattform som kan benyttes f.eks. for boring, produksjon og andre utvinningsarbeider. Fig. 2 viser et sideriss av den nedre delen til tårnet anordnet i en stilling for transport til oppstillingsstedet ved hjelp av en oppdriftsinnretning. Fig. 3 viser et enderiss av tårnet og oppdriftsinnretningen i fig. 2. Fig. 4 viser et enderiss av toppen av tårnet med oppdriftsinnretning. Fig. 5 viser et grunnriss av en oppdriftsinnretning, delvis i snitt. Fig. 6 viser i et utsnitt et par forbindelsesorgan for sammenkobling av en bunndel av et tårnben med oppdriftsinnretningen .

Fig. 7 viser et snitt etter linjen 7"7 i fig. 6.

Fig. 8 viser et riss av en svingeforbindelse med en eksplosiv ring for kutting av forbindelsen. Fig. 9 viser et sideriss av anordningen i fig. 8, og Fig. 10-22 viser forskjellige trinn under transport og oppstilling av et offshore-tårn. Fig. 1 viser et typisk ståltårn 20 plassert på havbunnen 22.

Tårnet 20 har flere søyler eller ben 3° som skrår innover og oppover og har en slik aksial utstrekning at de strekker seg opp i fra havbunnen og over havflaten 26, hvor det er anordnet en arbeidsplattform 40'

Plattformen 40 kan være forbundet med tårnbenene ved hjelp av vertikale søyler 32 som letter konstruksjonen av plattformen og også sikrer at plattformen er plassert så høyt at den statistisk sett blir fri for direkte hydrodynamiske belastninger.

Tårnet 20 kan som nevnt benyttes til mange formål, f.eks. for oppbygging av radarstasjoner, fyrlykter, marinelabora-torier og lignende, men et vesentlig anvendelsesområde er også som nevnt boring og utvinning av olje og gass.

Den viste plattform 40 nar to dekk, nemlig et hoved-dekk 42 og et under-dekk 44- På hoveddekket kan det oppstilles et eller, flere boretårn 46. Videre kan det på hoveddekket være en eller flere kraner 48>5°> slambeholdere og annet utstyr som er nødvendig for boreoperasjonene. Underdekket 44 kan eksempelvis inneholde mannskapsbekvemmeligheter, generatorer, kompressorer, kontrollutstyr, prøveutstyr osv.

Benene 30 stabiliseres sideveis ved hjelp av flere avstivere 32. Vertikal tårnbelastning fordeles gjennom konstruksjonen ved hjelp av skråstivere 34-

En beholder 60 er anordnet rundt den nedre del av hvert ben 30. Denne beholder tjener primært som lagerbeholder. Sekun-dært benyttes den under oppstillingen. Gjennom hver beholder 60 går det flere peleføringer 62 beregnet for opptak av peler som drives på plass umiddelbart etter at tårnet er satt ned på havbunnen. Så snart tårnet er sikret i oppsatt stilling, blir permanente peler 64 drevet ned gjennom flere peleføringer 66 som er anordnet rundt hver beholder 60.

Dimensjonene til pelene 64 og deres føringer 66 er slik at det dannes et konsentrisk volum mellom pelen og føringen.

Dette volum kan så fylles med en egnet masse for å feste føringene og pelene til hverandre og derved sikre tårnet slik at det står fast på havbunnen.

I de fleste tilfeller vil slik masseinnføring være tilstrekkelig til å feste delene til føringene. I noen tilfeller vil det imidlertid være ønskelig å sveise ringer (ikke vist) rundt ytterperiferien til pelen og innerperiferien til føringen. Disse ringene kan være forsynt med fingre som forbinder seg med den inn-førte bindemasse og på den måten tilveiebringes det en sammen-•låsing mellom føringene og pelene. For mer detaljerte opplys-ninger med hensyn til denne spesielle teknikk skal det her vises til US-patentskrift nr. 3.315.473.

En oppdriftsinnretning 100 som er istand til å bære tårnet i hovedsakelig horisontal stilling, slik at tårnet ligger over vannflaten 26, består i hovedsaken av et første vanntett rør-formet oppdriftslegeme 102 og et andre vanntett oppdriftslegeme 104. Disse oppdriftslegemene er sammensatt av rørseksjoner 106, 108 og U-formede rørseksjoner 110, 112;

De frie endene til seksjonene 106, 108 er lukket med koniske endedeler 114> ll6. Denne utførelsen letter tauingen eller slepingen gjennom vannet.

De to oppdriftsinnretningene 102 og 104 er forbundet med hverandre ved hjelp av flere tverrgående rørformede oppdriftslegemer ll8, 120, 122, 124 °g 126. De tverrgående oppdriftslegemer ll8, 120 og 122 strekker seg mellom de rette rørseksjonene 106 og 108, mené ddjtverrgående oppdriftsinnretningene 124 °g 126 strekker seg mellom de U-formede rørseksjonene 110 og 112.

De tverrgående oppdriftsinnretninger 118-126 har en

slik lengde at lengdeaksene 128 og 130 til oppdriftslegemene 102 og 104 skrår mot hverandre omtrent svarende til tårnets avsmalende form.

Rørseksjonene 106 og 108 er forsynt med flere tverrskott 132 som deler opp seksjonene i flere hovedsakelig like store ballastrom 134- Skottene 132 understøttes av et innvendig rør 136. Dette innvendige rør I36 tjener også som rørmantel for styreledninger etc. til og fra hvert rom 134- Hvert rom 134 er utstyrt med ballast- og tømmeventiler samt nødvendige styreledninger etc. slik at ballasten i hvert kammer 134 kan endres etter behov, for så vidt på i og for seg kjent måte.

I tillegg er de tverrgående rør 118-126 forsynt med ballastventiler og tømmeventiler og fjernstyringsanordninger. Fylling og tømming av hvert av kamrene kan fjernstyres fra et styrekammer 138. Seksjonene 110 og 112 er forbundet med de rette seksjonene 106 og 108, som tidligere nevnt. De to U-formede seksjonene 110, 112 er like og er oppbygget av vanntette rør-konstruksjoner I40, 144 og 142,146.

I eksempelvis seksjonen 110 har det ytre rør 140 og det indre rør 144 stort sett parallelle lengdeakser 148 og 150. De parallelle rør 140,144 er i den ene enden forbundet med hverandre ved hjelp av en broseksjon 152. Broseksjonen er sammensatt av to rør 154 og 158 som skrår mot hverandre slik det er vist i

fig. 5» slik at deres respektive lengdeakser 156, l60 skjærer lengdeaksen 128 og de respektive lengdeakser 148, 150. Vinklene A, B og C er i utførelseseksemplet like og er således lik 120°.

For å -styrke konstruksjonen i broseksjonen er det anordnet en avstiver 162 der hior lengdeaksen 156, l60 og 128 skjærer hverandre. Skottplater 164, 166 og 168 strekker seg fra avstiveren l62 og ut mot veggene i de enkelte sammenstøtende seksjoner.

De parallelle rørene 140, 144 holdes i avstand fra

hverandre ved hjelp av flere tverrgående avstivningsrør 170.

Inne i rørene 142, 146 er det anordnet tverrskott 172, 174 som deler hvert rør opp i et øvre og nedre oppdriftskammer. Dessuten er de frie endene til hvert rør 142 og 146 forsynt med skott 176 og 1^8 som altså begrenser det nederste vanntette ballastkammer.

Mellom skottene 172 og 176 og mellom skottende 174 og 178 er det anordnet sylindriske rørformede legemer l80 henholdsvis 182 som tjener til avstiving av skottende og gir beskyttelse for kontroll- og styresystemer som benyttes for fylling og tøm-ming av ballastkamrene slik at man kan regulere oppdriften i kamrene 184, l86, 188 og 190.

Som allerede nevnt er U-seksjonene 110, 112 like og også seksjonen 110 er derfor forsynt med oppdriftskammere l°/2, 194>

196 og 198.

Av fig. 5 går det videre frem at hele oppdriftsinnretningen stort sett har A-form.

Den hittil beskrevne oppdriftsinnretning er som nevnt beregnet til transport og oppstilling av et tårn som eksempelvis vist i fig. 1, se også fig. 2, og det vil under transport og oppstilling være nødvendig at tårnet er forbundet med oppdriftsinnretningen. På oversiden av rørseksjonene 102 og 104 er det for dette formål anordnet flere små søyler 200 som forbinder rørsek-sjonene 102 og 104 med et respektivt ben 30 i tårnet 20.

Bunndelen i tårnet 20 kan festes til oppdriftsinnretningen 100 ved at beholderne 60 innfestes i den grop som dannes i hver av de U-formede seksjoner 110 og 112. For dette formål er det mellom to avstivningsrør I70 anordnet en respektiv brokonstruk-sjon 202, 204. Disse brokonstruksjonene 202 og 204 innbefatter flere søyler 206 som rager opp og kan forbindes med beholderne 60

i tårnet 20.

Selv om broutførelsen i 202 og 204 foretrekkes, kan

det alternativt benyttes søyler 208 som strekker seg direkte mellom seksjonene i beholderen 60.

Den nederste delen av tårnet 20 er forbundet med innretningen 100 ved hjelp av en leddforbindelse av den type som er vist i fig. 3 °g 6-9.

Som det går frem av fig. 3 hviler beholderen 60 med

de omgivende peleføringer 66 i gropene som dannes i U-seksjonene 140-144 og 142-146. De nedre endene av beholderne 60 hviler på brokonstruksjoner 210 og 212 som er anordnet mellom endene i hver U-konstruksjon.

I fig. 6 og 7 er nærmere detaljer ved en slik brokon-struks jon 210 vist. Brokonstruksjonene er oppbygget med et par søyler 214 som er innbyrdes forbundet med hverandre ved hjelp av avstivere 216 og 2l8, samt 220 og 222. Søylene 214 er fastgjort til ytterperiferien til rørene 140 og 144 ved hjelp av bæreplater 224 og 226. Disse bæreplatene har utskjæringer slik at de kan sveises fast over hele sin utstrekning til rørene 140 og 144> slik det går frem av fig. 6. Dessuten bæres søylene 214 av en gitter-konstruksjon 232 som strekker seg mellom hver søyle 214 °g den nærmest liggende tverrgående røravstiver 170.

Hver søyle 214 har øverst en hengselkonstruksjon 234

som er innskutt mellom søylen 214 og en forlengelse 236 som er fastgjort til og strekker seg ned fra beholderen 60.

Hengselkonstruksjonen 234 er vist mer detaljert i

fig. 8 og 9' Den nevnte forlengelse 236 har på sin frie ende en plate 238. På samme måte har den øvre ende til søylen 214 en plate 240. Fra hver av platene 238 og 240 rager det opp hengsel-ører 242 og 244- De ytterste hengselørene 244 er avstøttet ved hjelp av braketter 246. Hengselørene 242 og 244 griper inn i hverandre og er sammenkoblet ved hjelp av en kraftig hengseltapp 250 som går gjennom den boring 248 som er anordnet i hvert hengsel-øre. Ved hjelp av disse hengsler kan tårnet 20 fastgjøres til innretningen 100.

Slepingen eller tauingen av tårnet lettes i stor grad når man bruker den beskrevne konstruksjon. Som før nevnt er de frie endene til rørseksjonene 106 og 106 forsynt med koniske endedeler 114 og 116 for derved å redusere vannmotstanden under slepingen. I grunnriss har som tidligere nevnt innretningen 100

stort sett A-form. Denne utformingen vil under slepingen gjennom vannet bidra til å oppnå en ønsket aksial innretning av innretningen 100 i forhold til sleperetningen. Dersom innretningen 100 hadde en mer rektangulær form så ville den ha en stadig tendens til å forskyve seg enten mot styrbord eller babord og således komme ut av sleperetningen. Dette ville i vesentlig grad vanskelig-gjøre slepingen i åpen sjø. A-formen vil imidlertid som nevnt bevirke en automatisk selvinnretting idet de skrå sidene til A-en vil motvirke innretningens tendens til å legge bredsiden til under slepingen.

Så snart tårnet er bragt til det ønskede oppstillings-sted, skal det bringes til den stilling som er vist i fig. 1.

Selve oppstillingen skal beskrives nærmere i det etterfølgende.

Før oppstillingens beskrives skal det her på nytt fremheves at det er meget ønskelig å kunne løsgjøre oppdriftsinnretningen 100 hurtig fra tårnet så snart tårnet er bragt i riktig stilling og hviler på havbunnen. Man regner vanligvis med at en slik innretning gir omtrent to tredjedeler av bølgeskjærpåkjenningen på tårnet. Det vil i praksis være så godt som umulig å få nok peler på plass

i en kort tid slik at man kan holde både tårnet og oppdriftsinnretningen på en sikker måte i tilfelle været skulle bli så dårlig at

man må regne med store påkjenninger fra sjøen.

For å få en hurtig løsgjøring fra tårnet er søylene 200 forsynt med fjernhetjenbare eksplosive ringer. På lignende måte kan søylene 206, 214- og 236 være forsynt med eksplosive ringer.

I fig. 8 og 9 er det vist eksplosive ringer 252 og 254 rundt søylene 236 henholdsvis 214- Disse eksplosive ringer kan fjernhetjenes og vil da kappe av søylene 214 og 236 og derved fri-gjøre oppdriftsinnretningen 100 fra det oppstilte tårn. De eksplosive ringer utgjør i og for seg ingen del av foreliggende oppfinnelse og er derfor ikke beskrevet nærmere.

Tårnet 20 bygges liggende på oppdriftsinnretningen 100)

i en tørrdokk. Tørrdokken fylles så med vann og innretningen 100 løfter tårnet klar asr vannflaten, slik at selve tårnkonstruksjonen ikke vil ligge nede i vannet, og derved by på ekstra motstand under slepingen. Tårnet vil allikevel ha en så lav profil at vindmotstanden blir relativt liten og man får en stor stabilitet.

Ballastkamrene i innretningen 100 er til å begynne med tomme, som vist i fig. 10A, hvor tynne streker betegner tomme ballastkammere. Om nødvendig kan det naturligvis benyttes en mindre mengde ballast for å gi skikkelig trim for innretningen.

Innretningen 100 tas så i slep ved hjelp av en slepe-line 302 som fører til en slepebåt ^ 00. Når slepet kommer frem til oppstillingsstedet, vil tårnet med en gang være klart til oppstilling på havbunnen.

Ved oppstillingen går man først frem på den måten at man senker tårnets profil i forhold til vannflaten 26. Dette kan man oppnå ved å fylle ballastkamrene 120, 122, 124 og 126, som an-tydet i fig. 11A-B. Videre kan beholderne 188, 190, I96 og 198 fylles for derved å senke innretningen 100 og tårnet 20 ytterligere i vannet, se fig. 12A-B.

Så snart tårnet 20 er senket tilstrekkelig langt ned i forhold til vannflaten, kan det være fordelaktig å rulle tårnet om tårnaksen, omtrent en kvart omdreining. Denne rullebevegelse kan man oppnå ved å fylle tankene 184 og 186 og tanken 190, se fig. I3A. Da det vil finnes mer ballast i tanken 184 enn i den motsvarende tank 192, vil tårnet 20 rulle i retning av pilen D. Sett i retning av pilen E, fig. 13D, vil den frie enden av rør-seksjonen 106 rage opp av vannet etter at rullebevegelsen er full-ført. Denne stillingen vil imidlertid ikke være så ugunstig som

t/

det kan synes, pa grunn av at oppdrifsinnretningen har en betydelig ballast og på grunn av at en vesentlig del av tårnkonstruksjonen befinner seg under vannet.

Så snart tårnet er dreiet som beskrevet, kan det

dreies tilbake ved å fylle ballastrommet l°/2, fig. 14A. Innretningen 100 og tårnet 20 vil da innta en hovedsakelig symmetrisk skråstilling i vannet. Profilen til innretningen og tårnet kan så senkes ytterligere ved å innføre ballast i de nederste tårnbeholderne 60, fig. 14B.

For ytterligere å dreie tårnet 20 til en vertikal stilling kan så de første to seksjoner 134 i rørseksjonene 106 og 108 fylles med ballast, og resten av tankene 46 kan også fylles med vann, fig. 15A-B.

Konstruksjonen bringes til slutt i vertikal stilling ved å fylle vann i nok to rom 134 i rørseksjonene 106 og 108 og også ved å fylle ballast i det ytre par av tårnbeholderne 6 0,

fig. 16A-B.

Etter denne opprettingen vil tårnet 20 ligge i vannet med tårnets bunn litt over havbunnen 22, se fig. l6B.

I denne stillingen kan en eller flere slepebåter 300 bringe tårnet 20 til den nøyaktige stilling i vannet. Denne plasseringen skjer mens tårnet har en stilling som gjør at bølge-påvirkninger og andre hydrodynamiske krefter på tårnet er relativt små, se fig. 17• Fordelaktig taues tårnet 20 med et hjørne foran, dvs. mot strømmen, for derved å redusere de hydrodynamiske belastninger på tårnkonstruksjonen.

Så snart tårnet er plassert og orientert riktig i stii-* ling, kan det senkes ned på havbunnen 22 ved å fylle beholderne 60 og resten av benene 106 og 108 i oppdriftsinnretningen.

Så snart tårnet 20 er bragt til hvile på havbunnen 22, kan man fra lektere 310 senke ned peler 312 som føres gjennom de tidligere omtalte føringer og slås ned i havbunnen, se fig. 1.

Så snart pelingen er ferdig kan oppdriftsinnretningen 100 fjerne fra tårnet. Løsgjøringen skjer ved hjelp av de tidligere omtalte eksplosive ringer rundt søylene 200 og 206.

De øverste ballastkammere 134 blåses så tomme, hvorved oppdriftsinnretningen 100 gis en viss oppdrift. Denne oppdriften vil bevirke en svinging av innretningen 100 om hengslene 234 i retning av pilen F, se fig. 20B. Svingebevegelsen kan påskyndes

og lettes ved hjelp av et eller flere slepefartøy 3°0'

Når innretningen 100 svinges vekk fra kontakten med tårnet 20, kan de eksplosive ringene i hengslene 234 bringes til virkning slik at innretningen 100 frigjøres helt fra tårnet 20.

Så snart innretningen 100 som nå har en nøytral oppdrift, er frigjort fra tårnet, vil hydrodynamiske krefter ha en tendens til å skyve innretningen til en eventuell skadelig kontakt med de relativt sett ømtålige tårnben eller avstivere. På grunn av at innretningen på forhånd er svingt vekk fra den umiddelbare nærhet av tårnet 20, vil denne mulighet for skade på tårnet be-grenses sterkt.

En eller flere slepebåter 300 kan så slepe oppdriftsinnretningen 100 til en avstand i fra tårnet 20, Så snart innretningen 100 er kommet ut et stykke fra tårnet 20, kan innretningen bringes til normal flytestilling igjen ved å blåse, dvs. tømme ballastkammerne 194> 19$. 190 og 186, se fig. 22. Innretningen vil da flyte opp i retning av pilen G, som vist i fig. 22B.

Etter dette kan ballastkamrene fylles eller tømmes for å oppnå en skikkelig trimming av innretningen, slik at den kan slepes tilbake og benyttes om igjen. Tårnet 20 kompletteres på stedet ved tilføyning av en plattform, og sikres på stedet ved hjelp av permanente peler 64 som drives ned gjennom peleføringene 66 og støpes på plass.

Med oppfinnelsen er det tilveiebragt en innretning hvorved man på en fordelaktig måte kan foreta oppstilling av et tårn i sjøen, og deretter frigjøre innretningen, slik at den kan benyttes om igjen. Dette gir ikke bare en betydelig innsparing i konstruksjonsstål, men fjerner også en betydelig vekt fra tårnkonstruksjonen. Derved blir tårnet bedre motstandsdyktig mot seismiske belastninger og også mot hydrodynamiske belastninger.

Bruken av den nye innretning muliggjør oppsetting av

„ n/

et tar'i sjøen med minimal fare for utstyr og personell under arbeidsoperasjonene.

Fordi innretningen er beregnet til å ligge an langs en . sideflate av tårnet, kreves det et minimalt konstruksjonsoppbud for å forbinde innretningen med tårnet. Ved'at det er anordnet en svingeforbindelse mellom innretningen og bunnen av tårnet, kan innretningen etter oppstillingen bringes til å svinge vekk fra den øvre del av tårnet før innretningen frigjøres helt fra tårnet. På den måten reduserer man mulighetene for at hydrodynamiske krefter på en skadelig måte skal skyve innretningen inn mot den øvre del av tårnet igjen.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved oppstilling av et offshore-tårn, av den type som har innover og oppover skrånende ben, i en vertikal stilling på havbunnen under utnyttelse av en med tårnets side forbundet oppdriftsinnretning, karakterisert ved at når tårnet (20) er plassert i en vertikal stilling på havbunnen, frigjøres sideforbindelser mellom oppdriftsinnretningen (100) og tårnet (20) med bibehold av en svingeforbindelse (234) mellom en nedre del av oppdriftsinnretningen og en nedre del av tårnet, hvoretter oppdriftsinnretningen ved regulering av oppdriften bringes til å svinge vekk fra den øvre del av tårnet om den nevnte svingeforbindelse, svingeforbindelsen frigis og oppdriftsinnretningen fjernes fra tårnet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at oppdriftsinnretningen (100) tømmes og bringes til en hovedsakelig nøytral oppdriftstilstand før den svinges vekk fra den øvre del av tårnet.

3- Innretning til bruk ved en gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, og innbefattende en med et offshore-tårns (20) skrå side forbundet oppdriftsinnretning (100), karakterisert "ved at oppdriftsinnretningen (100) er forbundet med en bunndel av tårnet (20) ved hjelp av minst en hengselforbindelse (234) hvis svingeakse forløper på tvers av tårnets lengdeakse. ' :.