NO790634L - Anordning ved fartoey. - Google Patents

Description

Anordning ved fartøy.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved fartøy

for boring etter hydrokarboner på sjøbunnen, omfattende et boretårn med tilhørende utstyr for en borestreng.

Det er tidligere kjent borefartøyer i form av skip eller delvis nedsenkbare plattformer for boring av hydrokarbon-brønner på sjøbunnen i såkalt offshore-områder. Slike far-tøyer har vært benyttet til å bore prøvebrønner ved leting etter hydrokarbonforekomster. Fartøyene blir herunder forankret og/eller holdt på plass ved dynamisk posisjonering på det aktuelle sted. Fartøyene er forsynt med et boretårn og til-hørende utstyr for en borestreng, og ved hjelp av dette blir prøvebrønnene boret enkeltvis. Når man på denne måte har funnet en forekomst av hydrokarboner, blir i neste omgang dennes størrelse og produksjonskapasitet fastslått. Dersom forekomsten finnes drivverdig, bygger man så en mer permanent konstruksjon som blir anbragt faststående på sjøbunnen på

det aktuelle produksjonssted. Fra denne faststående konstruksjon blir det så vanligvis boret et større antall produksjons-brønner hvis avslutninger ved sjøbunnen ligger relativt tett inntil hverandre for at produksjonen fra de enkelte brønner lettere skal kunne samles i felles stigeledninger og for lettere å kunne kontrollere og vedlikeholde brønnene. Da antall brønner under en slik faststående konstruksjon kan være relativt stort, eksempelvis 20, og boringen av et enkelt hull kan ta flere måneder, vil det gå lang tid før produksjonen av hydrokarboner kan komme i gang. Dette medfører store omkostninger, bl. a.' til forrentning av investeringene i den faststående konstruksjon og de allerede borede brønner. De forsinkede inntekter av produksjonen, som for et typisk oljefelt i Nordsjøen beløper

1 seg til mange millioner kroner pr. døgn, vil ofte også være avj

Ij vesentlig betydning.

For å korte ned tiden fra man bestemmer seg til å sette et

. oljefelt i produksjon til produksjonen kan komme i gang, har man i enkelte tilfeller påbegynt boring av produksjonsbrønnene før den faststående produksjonskonstruksjon er installert. Dennes bygging, som vanligvis for en stor del skjer på eller ved land, kan ta over et år, og samtidig bores så mange av produksjonsbrønnene som tiden tillater før produksjonskonstruksjonen ankommer og settes på plass på sjøbunnen.

Slik forutgående boring utføres ved hjelp av en borerigg eller et borefartøy av den type som benyttes for prøveboring og er omtalt innledningsvis. I havområder med ekstreme værforhold eller isvansker vil slike fartøyer ha en relativt kort bore-sesong. Videre vil de hull som skal bores ligge tett inntil hverandre slik at man ikke kan benytte flere fartøyer samtidig. Dermed blir det svært begrenset hvor mange produksjonsbrønner som kan bores på forhånd, slik at de fleste nødvendigvis må bores etter at produksjonskonstruksjonen er installert.

Det er oppfinnelsens hensikt å avhjelpe ovennevnte mangler for således å gjøre det mulig å fremskynde produksjon av hydrokarboner fra et offshore-felt samtidig med at omkostningene ved produksjonsforberedelsene reduseres i betydelig grad.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning av den innledningsvis nevnte type, hvor det karakteristiske er at boretårnet er innrettet til å gi plass for minst en ytterligere borestreng med tilhørende utstyr, idet borestrengenes innbyrdes avstand fortrinnsvis er minst lik den avstand som er nødvendig for at de skal kunne opereres samtidig.

Hermed kan borefartøyet bygges som en vanlig prøveboringsrigg uten særlig tilleggsomkostninger på grunn av den relativt ringe ekstra størrelse og styrke som kreves av boretårnet. Riggen kan i første omgang leveres med kun ett sett boreutstyr for vanlig prøveboring. Dersom det, eventuelt på et senere

i tidspunkt, blir aktuelt å benytte boreriggen til forutgående i

boring av produksjonsbrønner, kan man relativt raskt og med enkle midler installere det nødvendige utstyr for ytterligere borestrenger. Da borestrengene står nær inntil hverandre,

kan disse opereres samtidig uten at de fremkomne brønner blir liggende for langt fra hverandre til å kunne knyttes til en felles stigeledning eller vedlikeholdes fra produksjonsplatt-formen .

Ved å begrense antall borestrenger til to, kan man få plass

til disses utstyr i et og samme tårn. Dette har flere fordeler fremfor å anordne borestrengene i hvert sitt adskilte tårn.

For det første blir totalvekten mindre. For det andre kan vekten av boreutstyret konsentreres nær midten av fartøyet slik at dets stabilitet ikke påvirkes i for stor grad. For det tredje vil boreutstyrets plassering nær fartøyets midtpunkt medføre mindre relativ bevegelse mellom borstrenger og fartøy når dette hiver og ruller i sjøgang. Videre vil ett boretårn isteden for to gi mindre vindkrefter og bedre stabilitet også av denne grunn. Andre åpenbare fordeler er muligheten til å konsentrere felles hjelpeutstyr samt gi bedre oversikt og koordinasjonsmulighet. Bruk av to borestrenger i samme tårn gjør det mulig å plassere borestrengenes tilhørende utstyr nær inntil fartøyets vertikale senterlinje, f.eks. ved å plassere deler av utstyret med en innbyrdes vinkel på omtrent 90° uten at adkomsten til de for-skjellige deler forringes i vesentlig grad. Den sentrale plassering av utstyret bidrar til fartøyets stabilitet.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal den beskrives nærmere under henvisning til det utførelseseksempel som er vist på tegningen. Fig. 1 viser i oppriss et borefartøy av den delvis nedsenkbare type utstyrt med en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk et utsnitt av fig. 1 i større målestokk. Fig. 3 viser et grunnriss av fartøyets boredekk med boretårnet fjernet.

I På fig. 1 er det vist et borefartøy 1 av stort sett konvensjonell utformning. Fartøyet er av den såkalte delvis nedsenkbare |i type som i operasjonsstilling ballasteres til et dypgåendé

i forhold til vannflaten 2 omtrent som vist på figuren. Far-tøyet holdes i stilling ved hjelp av forankringer 3 og/eller utstyr for dynamisk posisjonering som antydet ved 4.

Over fartøyets øvrige dekk er det anordnet et boredekk 5 som bærer et boretårn 6 og tilhørende utstyr (ikke vist på fig. 1) for to borestrenger 7a, 7b' antydet med brutt linje. Boretårnet 6 er fortrinnsvis anordnet koaksialt med fartøyets sentrallinje 8 med en borestreng på hver side av denne for å gi mest mulig symmetrisk og sentral belastning.

På fig. 2 og 3 er det vist nærmere detaljer ved boredekket 5, boretårnet 6 og det tilhørende utstyr. For hver borestreng 7a, 7b er det på sedvanlig måte anordnet en løpeblokk 9a, 9b og en toppblokk 10a, 10b med heisemaskineri lia, 11b. Heise-maskineriene er, slik det vil fremgå av fig. 3, anordnet i rett vinkel med hverandre slik at de kan plasseres så nær fartøyets sentralakse som mulig uten å hindre den nødvendige oversikt og adkomst. Annet nødvendig utstyr for borestrengene 7a, 7b er anordnet mellom fundamentene 12 for boretårnets ben. Dette utstyr omfatter rotasjonsbord 13a, 13b og tilhørende drivmaskineri 14a, 14b, såkalt rottehull 15a, 15b, borerens kontrollrom 16a, 16b, samt lagringsplasser for borerør etc. 17a, 17b; 18a, 18b. Utstyret er plassert slik at boreren kan ha oversikt over det under boreoperasjonene.

Ved boring fra et flytende fartøy er det som bekjent nødvendig å omgi borestrengen med et såkalt stigerør hvis nedre ende er forbundet med en sokkelplate på sjøbunnen og hvis øvre ende er bevegelig opphengt i fartøyet. Stigerøret vil med sin store lengde ha én viss fleksibilitet og stedvis kunne bøyes ut i forhold til vertikalen på grunnav bl.a. strøm i sjøen, bølger og fartøyets bevegelser. Ved bruk av to borestrenger ifølge oppfinnelsen vil det også være nødvendig med to stigerør, ett for hver borestreng. På grunn av sin laterale bevegelse må stigerørene anbringes med en viss innbyrdes avstand, og det vil i mange tilfeller være denne avstand som avgjør hvor tett r ! i , i

I sammen borestrengene kan anbringes og dermed også brønnenes<1>avstand på sjøbunnen. Imidlertid vil denne avstand vanligvis ikke være så stor at den skaper nevneverdig ulempe.

Skulle man ønske en tettere brønnstilling enn avstanden mellom borestrengene tilsier, kan man anordne borestrengene slik at avstanden mellom de derved borede brønner blir stor nok til å gi plass til en eller flere ytterligere brønner. Fig. 1 illustrerer hvorledes man ifølge oppfinnelsen kan tenke seg en fremgangsmåte for å oppnå dette. På sjøbunnen 19 er det plassert en sokkelplate 20 eller mal med føringer 21 -28. Hver føring vil senere gi plass for et brønnhode. I den viste stilling vil borestrengene 7a, 7b bore brønner gjennom føringene 21 og 23, med føringen 22 i mellom. I neste omgang flyttes

borefartøyet 1 slik at borestrengene borer gjennom føringene

22 og 24. Deretter flyttes fartøyet 1 slik at brønner kan

bores gjennom føringene 25 og 2 6, og til slutt bores det gjennom føringene 25 og 28.

Sokkelplate og borestrengavstand kan naturligvis også tilpasses hverandre slik at to eller flere brønnpunkter blir liggende mellom to samtidig borede brønner. Av fig. 1 vil det kunne ses at dersom avstanden mellom borestrengene hadde vært dobbelt så stor, ville man med den viste sokkelplate først bore gjennom føringene 21 og 25, deretter gjennom 22 og 26, påfulgt av 23 og 27, og til slutt gjennom 24 og 28. Mer generelt gjelder at den innbyrdes avstand mellom borestrengene må være tilnærmet lik et helt multiplum av den forønskede avstand mellom to nabobrønner.

Selv om oppfinnelsen i det foregående har vært beskrevet i forbindelse med et utførelseseksempel som viser to borestrenger, vil det for fagmannen være klart at enda flere borestrenger vil kunne anordnes, avhengig av fartøyets bæreevne og stabilitet. Ytterligere borestrenger vil kunne innrettes på linje med de viste, eller slik at de danner et todimensjonalt mønster. Man kan uansett benytte den regel som er angitt for borestrengenes innbyrdes avstand i foregående avsnitt.

i

Claims (6)

1. Anordning ved fartøy for boring av hydrokarbonbrønner på sjøbunnen, omfattende et boretårn med tilhørende utstyr for en borestreng (7a), karakterisert ved at boretårnet er innrettet til å gi plass for minst en ytterligere borestreng (7b) med tilhørende utstyr (11b, 13b-18b), idet borestrengenes (7a, 7b) innbyrdes avstand fortrinnsvis er minst lik den avstand som er nødvendig for at de (7a, 7b) skal kunne opereres samtidig.

2. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter nevnte tilhørende utstyr (11b, 13b-18b) for nevnte minst ene ytterligere borestreng (7b).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at borestrengenes (7a, 7b) antall er to.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at deler (lia, 11b, 16a, 16b) av nevnte tilhørende utstyr for de to borestrenger (7a, 7b) er plassert med en innbyrdes vinkel på tilnærmet 90°.

5. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at borestrengenes (7a, 7b) innbyrdes avstand er tilnærmet lik et helt multiplum av den forønskede avstand mellom to <N> nabobrønner.

6. Fremgangsmåte for boring av hydrokarbonbrønner på sjø-bunnen fra et flytende fartøy, karakterisert ved at minst to brønner bores samtidig, idet brønnene bores med en innbyrdes avstand som tilnærmet er lik et helt multiplum av den forønskede avstand mellom to nabobrønner.