NO129312B

NO129312B -

Info

Publication number: NO129312B
Application number: NO03618/68A
Authority: NO
Inventors: E Gosnell
Original assignee: Burroughs Corp
Priority date: 1967-09-15
Filing date: 1968-09-13
Publication date: 1974-03-25
Also published as: NL6813158A; FR1580702A; BE720681A; SE371704B; GB1235537A; GB1235538A; US3645204A; CH519394A

Description

Latent settedyktig trykke-element.

Foreliggende oppfinnelse vedrører relieff-trykke-elementer som kan anvendes for å sette og produsere relieff-trykkeplater fra trykke-elementene.

Det er tidligere kjent å fremstille relieff-trykkeplater ved å bevirke at noe av en forbindelse polymeriserer, og der-efter å fjerne den upolymeriserte forbindelse fra de områder hvor polymerisasjonen ikke har funnet sted.. I henhold til US-patent 2.760.863 frembringes polymearisasjonen med ultrafiolett lys. US-patent 2.893.868 beskriver relieff-trykkeplater av lignende type. Begge de nevnte patenter viser addisjonspolymer-isasjon av etylenisk umettede monomerer under anvendelse av ultrafiolett lys, mens andre har forsøkt med varme-smeltbare materialer, f.eks. ifølge US-patent 3.223.836, men ingen av disse materialer er egnet til lengere tids lagring og anvendelse under "feltmessige" betingelser.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes et latent: settedyktig trykke-element omfattende et bæresubstrat og et varmefølsomt, strålingsabsorberende polymerdispersjonsbelegg på substratet, hvor belegget omfatter en findelt termoplast som er jevnt dispergert i en mykner, og en flytende monomer. Elementét karakteriseres ved at dispersjonsbelegget er en tørr, gel-dannet film, og at mykneren og den flytende monomer er tilstede i en mengde som er tilstrekkelig til å oppløse plasten og danne en tilnærmet uoppløselig, fast oppløsning ved fullstendig solvatisering av den dispergerte plasten og polymerisasjonen av monomeren ved forhøyet temperatur, og at filmens tykkelse er mellom 0,005 og 0,25 mm.

Relieff-trykke-elementet ifølge oppfinnelsen kan anvendes for å reprodusere både hånd- og maskinsifrerte informasjoner og kan fremstilles hurtig og billig av ukyndig personale ved anvendelse av en minimal mengde utstyr. Trykkeplaten blir frem-; stilt fra et basisark med en varmefølsom polymer dispersjon-komposisjon. Belegningen blir bragt i termisk kontakt med infrarøde absorberings-data, hvilke blir påført direkte på belegningen, på et basisark, eller på et gjennomsiktig, negativt (master) ark, f.eks. en vanlig maskinskrevet, side eller et ark

av gjennomsiktig papir som inneholder en signatur eller andre håndskrevne data. Det sifrerte basisark, eller kombinasjonen av basisark og negativ-ark blir så utsatt for infrarød stråling, hvilket forårsaker at polymer-dispersjonsbelegningen underkastes lokal oppvarming i områdene som er i termisk kontakt med de infrarøde absorberings-data . Den oppvarmede; polymerbelegriing danner en uoppløselig fast oppløsning i de områdene hvor den blir selektivt oppvarmet, mens den resterende belegning lett blir fjernet av oppløsningsmidler, for å danne relieff-trykkeplatéh. Selv om den endelige relieff-trykkeplaten e:: svært billig og

vel egnet for engangsbruk, ér den på samme tid istand til å fremstille en mengde på godt over tusen avtrykk méd'høy kvalitet,

uten synlig tegn til trykke-foirringelse.

Tegningene viser:

Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon som viser anbrd-ningen med et negativ-ark og et latent, settedyktig trykke-element under et infrarødt eksponeringstrinn ved en framgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et isometrisk snitt som viser fjerningen av negativ-arket som etterfølger utsettelsen for infrarød stråling, og viser det gjennomsiktige bilde dannet på overflaten av trykke-elementet. Fig. 3 er et isometrisk snitt av den endelige relieff-trykkeplate som inneholder både maskin- og håndskrevne data.

Fig. 4 er et ende-høyde snitt av relieff-trykkeplaten

i fig. 3, tatt langs retningen av linjen 4-4, og viser høyden av det tilveiebragte relieff-bilde.

Fig. 5 er et forstørret delsnitt av en del av relieff-trykkeplaten i fig. 3, og viser relieffen som er tilstede i signaturen på platen. Fig. 6 er en illustrasjon av et negativ-ark som har nær infrarøde absorberende indisier på seg, hvilket kan anvendes ved fremstillingen av enten en rett avlesbar, eller en omvendt avlesbar trykkeplate. Fig 7 og 8 er snitt som viser plasseringen av det latente, settedyktige trykke-element og negativ-ark, ved fremstilling av en rett avlesbar trykkeplate. Fig. 9 er et snitt som viser den direkte fremstilling av en rett avlesbar trykkeplate. Fig. 10 er en illustrasjon av en rett avlesbar trykkeplate som er fremstilt i samsvar med fremgangsmåter illustrert i fig. 7, 8 og 9. Fig. 11 og 12 er snitt som illustrerer plasseringen av det latente, settedyktige trykke—element og negativ-ark ved fremstilling av en omvendt avlesbar trykkeplate. Fig. 13 er et snitt som illustrerer den direkte fremstilling av en omvendt avlesbar trykkeplate. Fig. 14 er en illustrasjon på en omvendt avlesbar trykkeplate som er fremstilt i samsvar med fremgangsmåtene illustrert i fig. 11, 12 og 13.

Det henvises nå til fig. 1, hvor det latente, settedyktige relieff-trykke-element ifølge oppfinnelsen, vanligvis vist ved tallet 10, omfatter et basisark 11 som har en belegning 13 på sin overflate, Basisarket 11 kan være laget av planert, glatt eller jevnmålt plast, og fortrinnsvis en plast som er di-mensjonsstabil i området for driftstemperaturer ved fremgangsmåten. Mange plastmaterialer er blitt funnet egnede, f.eks.:

(a) vinylklorid-acetat sampolymerer med et vinylacetat-

innhold på 5 - 20%,

(b) polyvinylklorid,

(c) polyvinylidenklorid,

(d) vinylidenklorid sampolymerer med akrylnitril eller

vinylklorid eller akrylat-estere,

(e) polyvinyl-formal, -acetal og -butyral,

(f) akrylat- og metakrylat-ester polymerer,

(g) etylcellulose,

(h) polykarbonater,

(i) celluloseacetat-butyrat, og

(j) cellulosepropionat.

Andre materialer er også blitt funnet egnede, slik som metall, metallfolie, papir eller papp laminert med metall-folie,

plast, belagtpapir eller papp og plastbelagt stoff. Det fore-

trukne materiale til anvendelse som basisark, er en ikke-orientert vinylklorid-homopolymer.

Basisarket kan ha nesten hvilken som helst tykkelse.

Men det er vanligvis observert praktiske grenser på 0,0 79 til

1,58 mm. Tykkelsen bestemmes delvis av den anvendelsen den resulterende trykkeplate skal ha. Dersom platen skal anvendes på

en presse hvor den er understøttet over hele dens lengde, kan basisen være relativt tynn. Dersom relieff-trykkeplaten skal anvendes som et kreditt-kort, så bør det være ganske tykt for å

være selv-bærende og istand til å motstå den normale mishandling som kredittkort utsettes for. Basisen bør også være motstands-

dyktig mot dimensjonen ødeleggelse og absorbsjon av materialer fra belegningen ved temperaturer under den endelige bilde-temperaturen.

Den varmefølsomme polymerdispersjon-belegning 13 bør

være så tykk at mengden er tilstrekkelig til å danne den ønskede relieff i trykkeplaten. Til de fleste anvendelser bør belegningen være innen arbeidsgrenser på 0,051 - 0,270 mm. Den foretrukne tykkelse på belegningen er i området 0,102 t 0,130 mm. Polymer-dispers jonen er en moderat viskos, ikke-klebrig og selvjevnende væske som bør være fri for støv, fibrer og innesluttede luft-

bobler.

Belegningen kan bestå av en dispersjon av et fast harpiksaktig materiale i en blanding av fast eller flytende mykner, og en flytende polyfunksjonell monomer med lavt damptrykk som har mulighet til å kryssbinde under polymerisering. Harpiksen i dispersjonen bør være i findelt form med en partikkel-størrelse mellom 0,1 og 10 mikroner, og fortrinnsvis mellom 0,5 og 1,5 mikroner. Harpiksen i dispersjonen bør være jevnt dispergert gjennom hele blandingen av mykner og flytende monomer, sammen med en katalysator og hvilke som helst fyllstoffer, fuktemidler og jevningsmidler som er nødvendige for å tilveiebringe de reologiske egenskaper som er nødvendige for belegning. Spor av fargestoff kan også tilsettes til komposisjonen for å lette undersøkelsen og inspiseringen av belegningen, forutsatt at det velges et fargestoff som ikke absorberer infrarøde stråler.

Dispersjonsbelegningen underkastes klare egenskapsfor-andringer ved oppvarming. Når komposisjonen opprinnelig er fremstilt for belegning, er den en moderat viskos, ikke-klebrig væske. Etter påføringen på et basisark og oppvarming til en første for-geldannelsestemperåtur, absorberer harpiks-dispersjonen noe av den flytende mykner og myknende monomer, hvilket forårsaker at harpikspartiklene sveller, og sammen synes å danne en tørr belegning. Ved oppvarming til en annen høyere temperatur, oppløser mykneren og monomeren harpiksdispersjonen, og katalysatoren ini-tierer polymerisering og kryssbinding av den polyfunksjonelle flytende monomer, for å danne en fast,i oppløsningsmidler uopp-løselig, oppløsning.

Dispersjonsharpiksene som anvendes ved fremstillingen av de varmefølsomme belegninger ifølge foreliggende oppfinnelse, bør være i findelt form og i stand til å danne stabile disper-sjoner i forenelige, flytende myknere. Harpikspartikler mellom 0,1 og 10 mikroner er passende, med 0,5 - 1,5 mikroner som fore-trukket størrelse. De følgende er representative harpikser til å anvendes enten enkeltvis eller i kombinasjon ved fremstillingen av de varmefølsomme dispersjonsbelegninger:

(a) vinylklorid

(b) sampolymerer av vinylklorid og vinylidenklorid (c) akryl-harpikser

(d) polyolefiner

(e) polyvinylfluorider

(f) polyvinylklorfluorider

(g) vinylklorid-maleinsyreester-sampolymerer

(h) sampolymerer av vinylklorid og vinylacetat.

Den foretrukne harpiks til å anvendes ved fremstilling av de varmefølsomme disperspner, er vinylklorid med henblikk på

at den er så lett tilgjengelig og billig.

Mykner-monomer-blandingen som anvendes til belegningskomposisjonen, bør ha følgende egenskaper: (1) ikke-flyktighet ved omgivelses-forhold og ved forgeldannelsestemperatur, (2) ikke-oppløselig for dispersjonsharpiksen ved omgivende romtemperaturer, (3) moderat oppløsende for dispersjonsharpiksen ved valgte for-geldannelsestemperaturer (99 - 110°C), (4) meget oppløsende for dispersjonsharpiksen ved høye temperaturer (177°C +), (5) ikke-oppløsende for et plast-basisark ved romtemperaturer, (6) meget oppløsende for et plast-basisark ved høye temperaturer (177°C +)

og (7) være i stand til å kryssbindes for å bli en i oppløsnings-midler uoppløselig polymer ved høyere temperaturer (177°C +).

Det vil også gi tilfredsstillende resultater å erstatte monomeren med en mykner som har de første seks karakteristikker, men er upolymeriserbar, men dette krever betraktelig mer regulering av komposisjonstrinnene med henblikk på den lille differansemargin i oppløselighet i oppløsningsmidler mellom de avbildede og de ikke-avbildede områder av den upolymeriserte belegning.

De følgende er representative eksempler på myknere som er egnede til anvendelse ved blandingen av belegningskomposisjonene:

(a) Ftalatestere

dietyl

di-n-butyl

di-isoheksyl

di-2-etylheksyl

di-isononyl

di-isodecyl

di-isoundecyl

di-isotridecyl

difenyl

dikapryl

di-2-propylhepty1

dicykloheksyl

d i-n-hek syl butyl-2-etylheksyl 2-etylheksyl-isodecyl isoheksyl-isodecyl 2-metylpehtyl-isodecyl butyl-cykloheksyl butyl-benzyl

n-oktyl-n-decyl (b) Isoftalatestere di-2-etylheksyl di-isodecyl

di-isononyl bu ty1-2-e tylhek sy1

2-e tylhek syl-i sodecy1 (c) Tereftalatestere

2-etylheksyl

(d) Adipatestere di-isodecyl di-2-etylheksyl di-isononyl

dioktyl

(e) Azelatestere d i-2-etylheksyl

dioktyl

(f) Sebacatestere dibenzyl di-2-etylheksyl butyl

dioktyl

(g) Fosfatestere trikresyl kresyl-difenyl 2 -etylheksy1-di feny1

didecy1-kre syl di-2-e tylheksyl-feny1 tri-2-e tylhek syl tri-n-butyl trifeny1

(h) Dibenzoatestere

dietylenglykol

dipropylenglykol

polyetylenglykol

oktylenglykol

3-metyl-l,5-pentandiol

(i) Citratestere acetyl-tributyl

acety1-tri-2-etylheksyl

(j) Glykolestere

trietylenglykol-diheksoat

trietylenglykol-di-2-etylheksoat

polyetylenglykol-di-2-e ty lhek soal;

dietylenglykol-dipelargonat

(k) Epoksydert soyaolje

Myknerne kan anvendes enkeltvis, eller det kan anvendes blandinger av myknerne for å frembringe de spesielle egenskaper.

Den polymeriserbare monomer som anvendes i belegningskomposisjonen bør være en polyfunksjone11 monomer væske med lavt damptrykk som er i stand til å kryssbindes under polymeriseringen under innvirkning av katalysen som initieres ved varme. Følgende materialer er representative eksempler på passende flytende

monomerer:

(a) 1,3-butylenglykoldimetakrylat

(b) trimetylolpropan-trimetakrylat

(c) etylenglykol-dimetakrylat

(d) trietylenglykol-dimetakrylat

(e) tetraetylenglykol-dimetakrylat

(f) diallylftalat

(g) diallylfumarat

(h) 1,4-butandiol-diakrylat

f(i) 1,4-butandiol-dimetakrylat

(j) 1,3-butylenglykol-diakrylat

(k) cykloheksyl-akrylat

(1) 1,10-dekametylenglykol-dimetakryl.at

(m) dietylenglykol-diakrylat

(n) dietylenglykol-dimetakrylat

(o) 2,2-dimetylpropan-diakrylat

(p) 2,2-dimetylpropan-dimetakrylat

(q) glyceryl-trimetakrylat

(r) 1,6-heksandiol-diakrylat

(s) 1,6-heksandiol-dimetakrylat

(t) neopentylglykol-diakrylat

(u) neopentylgykol-dimetakrylat

(v) polyetylenglykol (200) diakrylat

(w) tetraetylenglykol-diakrylat

(x) trietylenglykol-diakrylat

(y) 2,2,4-trimetyl-l,3-pentandiol-dimetakrylat (2) trimetyloletan-trimetakrylat

(aa) trimetylolpropan-triakrylat

(bb) tripropylenglykol-dimetakrylat

Følgende kan også anvendes som polymeriserbare mykner-monomerer, men deres polymeriserte oppbygning er lineær og frem-viser en lett oppløselighet i motsetning til de kryssbundne polymerer :

(a) dodecyl-metakrylat

(b) lauryl-metakrylat

(c) stearylmetakrylat

(d) butylcellosolve-akrylat

(e) n-decyl-akrylat

(f) n-decyl-metakrylat

(g) 2-etoksyetyl-metakrylat

(h) 2-etylheksyl-metakrylat

(i) isononyl-metakrylat

(j) oktadecyl-akrylat

(k) oleyl-metakrylat

(1) tetrahydropyranyl-metakrylat

(m) tridecyl-metakrylat

(n) 3, 5, 5-trimetylheksyl-metakrylat

(o) 2, 2, 4-trimet¥Lpentandiol-isobutyrat-3-metakrylat

Men disse kan blandes med de polyfunksjonelle monomerer for å gi sampolymerer som er uoppløselige.

Monomeren sørger for en svært viktig funksjon ved det eksponerte trykke-element ved markert å øke motstanden mot å oppløse det avbildede område på platen i forhold til det ikke-avbildede område.

Ved siden av dispersjonsharpiksen, myknere og monomer, kan også andre ingredienser, slik som katalysatorer, fyllstoffer, jevnemidler og fuktemidler, tilsettes til belegningskomposisjonen. Det foretrekkes å anvende katalysatorer .av typen organiske per-oksyder, f.eks. benzoylperoksyd, t-butylperoksyd og t-butylper-benzoat, til anvendelse i belegningskomposisjonene med henblikk på at de er så lette å behandle og lett tilgjengelige.

Fyllstoffer, slik som amorft kisel og bariumsulfat, kan brukes for å- tilføre fasthet eller fylde til belegningen. Fuktemidler, slik som polyetylenglykol-oleater og -laurater, og jevningsmidler, slik som lecitin, og ikke-ioniske overflateaktive midler, kan tilsettes for å forbedre belegnings- og jevne-egen-skapene til dispersjonsbelegningen.

Følgende er eksempler på polymeriserbare belegnings-komposis joner som ér passende til å brukes ved fremstillingen av de latente, settedyktige relieff-trykke-elementer. Sammenset-ningene er uttrykt i vektprosent.

EKSEMPEL 1

Ved fremstilling av belegningskomposisjonen, blir tri-fenylfosfatet smeltet og så under omrøring hellet inn i en be-holder som inneholder en blanding av flytende dipropylenglykol-dibenzoat og flytende 1,3-butylenglykol-dimetakrylat. Oppløs-ningen er helt viskos slik at det bør anvendes en rører som er sterk nok til å blande ingrediensene glatt og inngående uten slag eller hvirvling, hvilket ville forårsake uønsket inneslut-ning av luft. De gjenværende ingredienser blir så tilsatt under omrøring og blandet. Blandingen bør så føres gjennom en tre-valsers trykksverte-mølle for å bryte opp alle agglomerater i dispersjons-harpiksen og fjerne all luft som er blitt innført under den opprinnelige blanding. Den resulterende væske er en stabil dispersjon av harpiks i en flytende mykner og flytende monomer. EKSEMPEL 2

Siden det ikke anvendes noen fast mykner i dette eksempel, bør de fatende materialer tilsettes sammen og blandes inngående. Dispersjons-harpiksen og uorganisk fyllstoff blir så tilsatt under omrøring. Dispersjonen blir så ført gjennom en tre-valsers trykksverte-mølle for å bryte opp alle eventuelle agglomerater av harpiks og bariumsulfat og for å fjerne innfanget luft for å oppnå en stabil, flytende dispersjon.

EKSEMPEL 3

Ved fremstillingen av denne komposisjon, blir difenyl-ftalatet smeltet og satt til den flytende monomer under omrøring. Så blir t-butyl-perbenzoatet tilsatt under omrøring sammen med dispersjons-harpiksen. Blandingen blir så ført gjennom en tre-valsers malings-mølle for å fjerne luft fra blandingen og bryte opp harpiks-agglomerater, for å gi en stabil dispersjon.

EKSEMPEL 4

De enkelte ingredienser blir blandet som i eksempel 2 og ført gjennom en tre-valsers trykksverte-mølle for å bryte opp alle agglomerater og for å fjerne luft fra blandingen. I

dette, som i alle de andre eksempler, bør det tas forholdsregler mot overdreven luft-innlemming under blandingen. Innesluttet luft kan i det vesentlige fjernes ved å gi den anledning til å stige til overflaten i løpet av en periode på 1 - 2 dager og trekke blanderen vekk fra bunnen for maleutførelse. Vakuum-avlufting kai også anvendes.

EKSEMPEL 5

De enkelte ingredienser bør blandes som i eksemplene 2

og 4 og så omhyggelig bearbeides for å hindre innblanding av uren-heter og for å fjerne innfanget luft.

Etter at dispersjons-komposisjonen er fremstilt, er det

best at den belegges på basisarket, f.eks. et vinylsubstrat, med en jevn tykkelse mellom 0,051 og 0,270 mm og så oppvarmes i en varmluft-ovn ved en temperatur på fra 105 til 110°C i 15 - 20 sek. Etter oppvarming i denne korte tid, absorberer dispersjons-

harpiksen monomeren og mykneren for å fremstille en tørr, forgelet film, men oppløses ikke i myknermonomer-blandingen, og det fore-

går heller ikke noen polymerisering, og vinylkladd-substratet oppløses eller solvatiseres heller ikke. Det belagte produkt er ved dette trinn rent å behandle, og viser ingen tegn på alders-

skader.

For å unngå relieff-tegn med forskjellige høyder, er

det vesentlig at vinyl-basisen har relativt jevnt skyvemål, fortrinnsvis innen - 0,013 mm. Belegningen bør også bli omhyggelig påført på basisen innen 0,0051 mm. Belegningen kan påføres

ved hjelp av en omvendt valse-belegger, en såkalt "kniv over valse-belegger", en såkalt "kniv over flat-skikt-belegger" eller ved ekstrudering.

Det henvises til fig. 1, hvor det latente, settedyktige, relieff-trykke-element 10 er vist i overflatekontakt med et negativ-ark 15 som omfatter et gjennomsiktig underlag 17 som har nær infrarøde absorberings-indisier 19 på sin overflate. En skjematisk kilde for mer infrarød stråling til å anvendes ved stråling av de sammensatte ark, er vist ved 20. Størrelsene av de enkelte ark og indisier er blitt meget forstørret for å lette illustreringen av hvert element. Negativ-arket 15 er plassert på relieff-trykke-elementet 10 med indisier 19 i direkte kontakt med disperspns-belegningen 13. Denne orienteringen av arkene foretrekkes, men ordningen av arkene og orienteringen av beleg-ningene kan varieres dersom tilsvarende justeringer blir utført i fremgangsmåtetrinnene.

Støttearket 17 kan være papir hvorpå dataene som skal settes 19 er maskinskrevet eller skrevet ved anvendelse av kull eller andre nær infrarøde absorberingsmedier. Tykkelsen på støtte-arket bør ikke overskride 0,079 mm for at de beste resultater skal oppnås, og det foretrekkes 0,051 mm. Selv om de infrarøde stråler må trenge gjennom papirlegemet, så kan papiret, ved cen foretrukne orientering av relieff-trykke-elementet 10 og negativ-arket 15, inneholde opp til 15% fyllstoff uten noen overdreven forringelse av dets funksjonalitet.

Papir-gjennomskinnelighet kan oppnås kommersielt ved

(a) valg av masse, (b) å unngå overdreven belastning med fyllstoffer eller pigmenter, (c) masse-hydrering og (d) harpiks-impregnering. Hvilke som helst av alle disse variabler kan brukes for å oppnå en ønsket grad av gjennomskinnelighet, dvs. mindre enn 85% ugjennomsiktighet. Det kan anvendes tykkere papir på opp til 0,177 mm med høy grad av gjennomskinnelighet (65% ugjennomsiktighet) og ugjennomsiktig papir (90% ugjennomsiktighet) som er mindre enn 0,051 mm tykke, men 0,0038 - 0,0790 mm i skyvemål og 50 - 85% ugjennomsiktighet er de ønskede områder.

Papiroverflaten bør være jevn og glatt med høy porøsitet og^ motta maskinskriving fra svertede og belagte bånd og like-ledes fra blyantskriving.

Etter at det latent, settedyktige relieff-trykke-element

10 og negativ-arket 15, som inneholder dataene som skal settes, er bragt i overflatekontakt, bør de forbundne ark utsettes for en strålingskilde for nær infrarød stråling 2:0 (7,500 - 30.000 Ångstrom-enheter, eller fortrinnsvis 8.000 - 18.000 Ångstrom)

i tilnærmet to sekunder. Det foretrekkes en strålingskilde for nær infrarød stråling med høy intensitet, f oi: å redusere eksponeringstiden til et minimum. Kvartsrør-lamper kan drives til å fremstille et bredt område med infrarød konsentrasjon fra 100 Watt pr. lineær tomme til 400 Watt, hvor den nær infrarøde energi-konsentrasjon øker med økende Watt-forbruk.

Ved bestemmelse av eksponeringstiden, er det best å anvende den høyeste energikilde som er tilgjengelig for å redusere tilleggsoppvarming av trykke-elementet 10. Siden den mer infrarøde energi-konsentrasjon i kvartsrør-lamper er proporsjonal med filament-temperaturen, blir kvarts-innehyllingen selv varmere etter som mengden av nær infrarød stråling øker, og varmen som ledes gjennom luften, kan bli tilstrekkelig til å tilstrebe og herde det ikke-avbildede område på trykke-elementet. Ved eks-poneringsapparater som f.eks. anvender General Electric T 2 ]/2 lampe, Thermofax-enheter solgt av Minnesota Mining and Manu-facturing og General Electric T-3 lampe i Masterfax-enheter solgt av Ditto Incorporated, synes en tid på en til to sekunder å være tilstrekkelig. Hver av de forannevnte enheter anvender en kvarts-rør-lampe med spenninger forsterket over dri:: ts spenningen for å øke energiutstrålingen.

Etter den infrarøde eksponeringen av negativ-arket 15 og relieff-trykke-elementet 10, bør arkene skilles. Fig.2 viser adskillelsen av arkene og viser hvorledes utseende av relieff-trykke-elementet 10 er forandret i det avbildede område. Før utsettelsen for infrarød stråling, er vanligvis den polymeriserbare belegning 13 gjennomskinnelig og har# et jevnt sløret utseende som skyldes de tallrike små partikler av dispersjons-harpiksen. Etter utsettelsen for infrarød stråling, blir de avbildede områder av belegningen gjennomsiktig på grunn av opp-løsningen av harpikspartiklene i mykneren og flytende monomer, som også til å begynne med virker som en mykner.

De deler av belegningen 13 som ikke er blitt avbildet under utsettelsen for infrarød stråling, kan nå vaskes vekk fra overflaten av basisarket 11, for å danne relieff-avbildingen.

Det er tilgjengelig flere oppløsningsmidler til å vaske vekk upolymerisert materiale, f.eks. diacetonalkohol, butylkarbitol, dietylenglykol-monoetyleter, metylcellosolve, tetrahydrofurfurylalkohol, p-cymen, etyl- og dietyl-benzen, toluen og xylen. Opp-løsningsmidlet som velges til å vaske platen bør være forenelig med plast-basisarket i en tidsperiode som er tilstrekkelig til å rense platen. F.eks. foretrekkes med et basisark av polyvinylklorid diacetonalkohol og tetrahydrofurfurylalkohol. Vaskingen kan utføres på et stort antall måter, f.eks. ved enkel skylling av overflaten med oppløsningsmidler, ved mekanisk skrubbing sammen med anvendelse av oppløsningmiddel og ved ultra-akustisk rensing. Den sistnevnte metode foretrekkes med henblikk på den økede has-tighet og grundighet av rensing.

I fig. 3 er vist den endelige relieff-trykkeplate, som settet og klar til trykking. Trykkeplaten har både maskin-sifrerte data og en' håndskrevet signatur, og er klar til bruk som trykkeplate ved enkel boktrykk. Den viste plate er representativ på

et anvendt identifikasjonskort. Men det er åpenbart at det også kan fremstilles andre relieff-avbildinger. Det kan f.eks. fremstilles en signaturplate for trykking på sjekker eller annen post.

Mengden av dannet relieff i avbildingen er vist på

fig. 4 som er et ende-høyde snitt av trykkeplaten på fig. 3, og på fig. 5, som er en oppstykket del av trykkeplaten. Som det kan sees på fig. 5 har signaturen på platen blitt reprodusert nøy-aktig i relieff og kan nå anvendes til trykking på tallrike dokumenter.

Det bør bemerkes at fremgangsmåte-trinnene som er nød-vendige for å fremstille en trykkeplate, kan utføres av uøvet kontorpersonale på minimal tid i en størrelsesorden på 2 - 3 minutter. Den eneste vesentlige utstyrsdel ved fremstillingen av trykkeplaten er en kilde for infrarød stråling med høy energi.

Det latente, settedyktige trykke-element kan anvendes til å fremstille enten en rett avlesbar eller en omvendt avlesbar relieff-trykkeplate. Den rett avlesbare trykkeplate er passende til anvendelse ved boktrykk, mens den omvendt avlesbare plate er passende til offset-trykking.

Idet det henvises til fig. 6, vises et negativ-ark 21 hvorpå det er nær infrarøde absorberings-indisier 23. Ved å anordne negativ-arket 21 med trykke-elementet 10, og utsette kombinasjonen for nær infrarød stråling fra en kilde 20, som vist på fig. 7 og 8, er det mulig å fremstille den rett avlesbare trykkeplate 25, vist i fig. 10.

En omvendt avlesbar relieff-trykkeplate 27 på fig. 14

kan fremstilles ved å anordne negativ-arket 21, trykke-elementet 10 og den nær infrarøde strålingskilde 20, som vist i fig. 11 og 12.

En rett eller omvendt avlesbare trykkeplate kan også fremstilles direkte uten anvendelse av negativ-arket 21. I fig.

9 er indisier 29 påført direkte på overflaten av belegningen 13

på trykke-elementet 10. Det må anvendes forsiktighet ved påfør-ingen av indisiene 29 på belegningen 13, siden den varmefølsomme belegning er relativt myk i den forgeldannede tilstand. Det direkte sifrerte trykke-element 10 blir så utsatt for nær infra-rød stråling og vasket med et oppløsningsmiddel for å danne en rett avlesbar eller en offset-trykkeplate.

Idet den henvises til fig. 13 kan det fremstilles en omvendt avlesbar eller boktrykk-trykkeplate ved å påføre tegn 31 direkte på overflaten av basisarket 11. Det sifrerte trykke-elementet blir så utsatt for infrarød stråling og vasket med et oppløsningsmiddel for den uomsatte belegning, for å danne en omvendt avlesbar plate som ligner 27 på fig. 14.

Claims

Latent settedyktig trykke-element omfattende et bæresubstrat og et varmefølsomt, strålingsabsorberende polymerdispersjonsbelegg på substratet, hvor belegget omfatter en findelt termoplast som er jevnt dispergert i en mykner, og en flytende monomer, karakterisert ved at dispersjonsbelegget er en tørr, gel-dannet film, og at mykneren og den flytende monomer er tilstede i en mengde som er tilstrekkelig til å oppløse plasten og danne en tilnærmet uoppløselig, fast oppløsning ved fullstendig solvatisering av den dispergerte plasten og polymer-isas jonen av monomeren ved forhøyet temperatur, og at filmens tykkelse er mellom 0,005 og 0,25 mm.