NO129217B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et luftbehandlingsapparat, et såkalt vindusapparat, beregnet, for plassering inntil, yttervegg i et rom som skal ventileres, og som.etter behov skal oppvarmes eller ned-kjøles ved hjelp av apparatet som omfatter organer for frembringelse av ventilasjonen over en eller flere i ytterveggen ved apparatet innrettede åpninger til det.fri, i det minste en varmeveksler og en sirkulasjonsvifte for sirkulering av romluft gjennom varme-

veksleren for oppvarming eller nedkjøling av rommet.

Man har lenge hatt behov for et apparat for ventilasjon og oppvarming av enkelte rom eller lokaler i en bygning. Økt krav til belysning, med meget stor varmetilførsel som et bieffekt, og krav til en behagelig innetemperatur selv på høysommeren, har medført behov for nedkjøling av luften i rommet under en. stor del av året. En bidragende årsak til dette er også bruk av flere og flere varmeavgivende' kontormaskiner.

Det er konstruert flere forskjellige vindusapparater og en del av disse typer finnes ennå på markedet. Det som er felles for samtlige typer er en lamellvarmeveksler samt en drivanordning beregnet for å sirkulere luften gjennom rommet og varmeveksleren.

I de siste tiår har. bruksområdet".:økt til å omfatte også hele bygninger der hvert rom er forsynt med ett eller flere vindusapparater.

Krav til god fordeling av ventilasjonsluften i rommet

og til liten temperaturdifferanse mellom innblåsnings- og romluften, spesielt i kjølingstilfellet, gjør det nødvendig å sirkulere en temmelig stor luftmengde. Det trykk som er nødvendig for dette,

er imidlertid lite og behovet kan dekkes ved hjelp av en radial-vifte som arbeider med lav periferihastighet uten at det oppstår støy.

Ved eldre apparater, som var utført på denne måte,voldte imidlertid tilførselen av hvert ventilasjonsluft betydelige vanske-ligheter på grunn av de varierende trykkforhold i det fri. Apparat-ene var uten unntagelse tilsluttet en åpning i en av rommets ytter-vegger, vanligvis en vindusbrysting, gjennom hvilken nødvendig friskluftmengde skulle inntas. Ofte råder imidlertid på veggens ytterside et vindtrykk som i stor grad øker den innstrømmende luft-mengden og dermed påvirker også temperaturen i den luft som blir blåst inn i rommet. Dette medfører trekkfenomen og kan i foreliggende tilfelle på grunn av,prismessige årsaker ikke mestres med en automatisk regulering av.varmeveksleren som måtte være tilstrekkelig rask for å kunne reagere i takt med vindstøtene. Enda værre forhold oppstår lett i forbindelse med lukket bebyggelse. Der det finnes et gårdsrom som er helt omgitt av bygninger, hender det at det oppstår et permanent undertrykk på lesiden av en mot vindsiden beliggende bygning.. Dersom den aktuelle luftinntaksåpningen er anordnet i denne, vegg .minskes det innførte luftvolum og det har .r: il og med hendt at det skjer en strømning i motsatt retning, dvs. innenifra og utover. Lokalet taper derved både luft og varme.

En måte å unngå disse ulemper er å øke viItetrykket, hvorved det blir mulig å.føreinn en variasjonsbegrensende struping i friskluftinnlø<pe>t. Dette øker imidlertid i høy grad faren for forstyrrende støy og medfører øket effektforbruk.

En ny hovedtype vindusapparater har etterhvert sett dagens lys. Ved disse tilføres hvert apparat en avpasset friskluftmengde fra et sentralt og for et større antall apparater beregnet sentral-aggregat gjennom rørledninger. Da plassen for de sistnevnte er be-grenset, må man bruke tynne kanaler og akseptere høy lufthastighet. Tanken på å utnytte det dynamiske trykket i friskluftstrømmen som drivkraft for en ejektor som kan erstatte apparatets sirkulasjonsvifte har da oppstått. Disse såkalte induksjonsapparater har nå så godt som erstattet den eldre typen av vindusapparater, til tross for at de lange ledningene for friskluften har vært både dyre og vanske-lige å bygge inn.

Med den avanserte byggeteknikk som nå anvendes har imidlertid vanskelighetene blitt større. Når veggene er utført av pre-fabrikerte blokker og.en langt oppdrevet armeringsteknikk tillater en tykkelse på dekkene på under 300 mm, begynner det helt enkelt å bli umulig å få plass til kanaler med 75-100 mm diameter.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å elimi-nere den ulempe som er forbundet med det eldre apparat med vifte og som består i alt for stor følsomhet for variasjoner i trykk ved ute-luftinntaket som følge av forskjelligartede installasjonsforhold og endringer i vindstyrke og vindretning. ■ En slik forbedring gjør apparatet med vifte godt egnet til å erstatte det fra installasjons-synspunkt mindre hensiktsmessige induksjonsapparat.

Det tilsiktede resultat oppnås ved å utføre vindusapparatet ifølge de etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvising til tegningen som i

fig. 1 viser .et skjematisk gjengitt vertikalsnitt gjennom et ytterveggsparti. og et inntil ytterveggen anordnet vindusapparat f med en tilluftvifte tilkoplet et ut-luftinntak 1 ytterveggen bak apparatet.

Fig. 2 viser en tilsvarende installasjon der vindusapparatet har både tilluft og fraluftvifter, hvilke er tilkoplet åpninger i ytterveggen bak apparatet.

I begge figurene vises et på gulvet 1 i et rom inntil ytterveggen 2 anordnet vindusapparat 3 med en kappe 4 som nedentil har et luftinntak 5 for romluft til apparatet og oventil et luftut-løp 6 for avgivelse av behandlet luft til rommet.

Kappen H omslutter en sirkulasjonsvifte 7 som opprett-holder sirkulasjonen mellom rommet og apparatet gjennom de nevnte inn- og utløp 5,6. Det av kappen omsluttende rom er ved hjelp av en skillevegg 8 ved viften oppdelt i et innløpskammer 9 og et ut-løpskammer 10. I innløpskammeret føres sirkulasjonsluften gjennom et luftfilter 11 og før innløp i rommet passerer det i utløpskammeret gjennom en varmeveksler 12 for etter behov,å varmes eller kjøles.

For rommets ventilasjon er det anordnet en åpning 13 i ytterveggen 2 og tilsluttet sugesiden av en tilluftsvifte 14 i vindusapparatet, hvilken vifte 14 er innrettet til å gi vesentlig høyere statisk trykk enn sirkulasjonsviften 7 og har sin trykk-side tilsluttet et luftmotstandsorgan 15 som gir et trykkfall som bare ubetydelig underskrider viftens statiske trykk. Tilluftviften 14 er nærmere bestemt utført for å gi et statisk trykk som er vesentlig høyere enn den størst tenkelige trykkøkning eller trykksenkning på ytterveggens utside som følge av vindens innvirkning, og åerie-koplet med motstandsorganet 15 for nedsettelse av trykket ved beregnet tilluftstrøm til det nivå som er for hånden ved motstands-organets utløp i apparatet oppstrøms luftfilteret 11, der det avgis til' sirkulasjonsluftstrømmen. Tilluftviftens trykk velges i denne hensikt fortrinnsvis flere ganger høyere enn sirkulasjonsviftens.

Motstandsorganet 15 er i f£g. 1 skjematisk markert som en struping, men kan f.eks. være utformet for ved friksjon og om-bøyning av den passerende luftstrøm å frembringe det beregnede trykkfall.

Som antydet i fig. 2 kan luftmotstandsorganet etter tilluftviften 14 også utgjøres av et luftfilter 16 som med hensyn til det tilgjengelige trykket kan være av meget kvalifisert art og gi langt effektivere rensing av den inntatte uteluften enn det som er tilfelle ved konvensjonelle luftfiltere. Tilluftstrømmen fra luftfilteret 16 avgis til sirkulasjonsluftstrømmen nedstrøms filteret 11 i sugekammeret 9»

Ved utførelsen ifølge fig. 1 forutsettes rommet å være utrustet med en eller annen av de konvensjonelle fraluftanordninger for avleding av en luftstrøm tilsvarende tilluftstrømmen fra viften 14.

I fig. 2 vises det at vindusapparatet 3 kan være utrustet også med en fraluftvifte 17 som har trykksiden tilkoplet en ytter-ligere åpning 18 i ytterveggen 2 og sin sugeside beliggende oppstrøms filteret 11 for opptagelse og avleding av en delstrøm fra den fra rommet kommende sirkulasjonsluftstrøm.

Også fraluftviften 17 er, for oppnåelse av bedre stabili-tet mot variasjoner i trykkforholdene på ytterveggens ytterside, seriekoplet med et motstandsorgan 19 som gir et trykkfall av samme størrelsesorden som det tidligere nevnte motstandsorgan 15 eller 16 på tilluftssiden. I det viste utjøørelseseksempel har dette motstandsorgan form av et-hastighetsøkende munnstykke på veggens utside, ved hjelp av hvilket fraluften føres ut i betydelig avstand fra fasaden.

Ved den i fig. 2 viste utførelse kan de to motstands-organene 16 og 19 naturligvis i likhet med motstandsorganet 15 ifølge fig. 1 være utformet for å frembringe det ønskede trykkfall vesentlig ved friksjon og ombøyning av luftstrømmene. Videre kan trykkfallet i respektive strømningsveier helt eller delvis frembringes ved de to strømmenes passasje gjennom rekuperativ varmeveksler for varmeveks-ling strømmende innbyrdes.

Tilluftviften 14 og den eventuelle fraluftviften 17 må være innrettet for trykk, men det skal bemerkes at deres respektive luftstrømmer normalt tilsvarer bare 10- 25% av dén fra apparatet ved hjelp av sirkulasjonsviften 7 avgitte luftstrøm. De kan derfor drives av en liten, høyverdig elmotor hvorved det nødvendige trykket lett kan fås ved ganske små hjuldiametre. De to viftene 14 og 17

kan med fordel være anordnet på en felles motoraksel.

Claims (8)

1. Luftbehandlingsapparat, såkalt vindusapparat, beregnet for plassering ved en yttervegg (2) i et rom som skal ventileres og ved behov oppvarmes eller nedkjøles ved hjelp av apparatet, samt omfattende organer (14,17) for frembringelse av ventilasjonen via en eller flere i ytterveggen ved apparatet innrettede åpninger (13,18) til det fri, i det minste en varmeveksler (12) og en sirkulasjonsvifte (7) for sirkulering av romluft gjennom varmeveksleren for oppvarming eller kjøling av rommet, karakterisert ved at organene for frembringelse av ventilasjonen omfatter en tilluftvifte (14) eller både en tilluftvifte (14) og en fraluftvifte (17) for forbindelse med åpningen (13) resp. åpningene (13,18), idet tilluftviften (14) resp. hver av de to viftene (14,17) er innrettet til å arbeide med et vesentlig høyere, fortrinnsvis flere ganger høyere statisk trykk enn sirkulasjonsviftén (7) og er seriekoplet med et luftmotstandsorgan (15,16,19) som gir et trykkfall som bare ubetydelig underskrider det nevnte høyere, statiske trykket.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det statiske trykket til luftviften (14) resp. til- eller fraluftviftene.(l4, 17) er innrettet til å arbeide med trykk som vesentlig overstiger de vindstyrke- og vindretningsbetingede største trykk-økninger eller trykksenkninger som forutsees å oppstå på ytterveggens (2) utside.

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at luftmotstandsorganet (15,16,19) er utformet for vesentlig ved friksjon og ombøyning av den passerende luftstrøm å frembringe det beregnede trykkfall.'

4. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at luftmotstandsorganet (16) for tilluftviften (14) utgjøres av et luftfilter.

5. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at luftmotstandsorganet (19) for fraluftviften (17) utgjøres av et hastighetsøkende utløpsmunnstykke for fjerning av fraluften fra nærheten av ytterveggens (2) utside.

6. Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at luftmotstandsorganene for til- og fraluftviftene (14,17) utgjøres av en rekuperativ varmeveksler.

7. Apparat ifølge et eller flere av klavene fra 1-6, karakterisert ved at tilluftviften ( lH) (fig. 2) avgir tilluftstrømmen til den sirkulerende romluftsstrømmen ned-strøms et for den sistnevnte strøm innrettet luftfilter (11) på sirkulasjonsviftens (7) sugeside og at fraluftviften (17) opptar en fraluftstrøm fra den sirkulerende romluftstrømmen oppstrøms det samme filter (11).

8. Apparat ifølge et eller flere av kravene fra 1-7> karakterisert ved at tilluftviften og fraluftviften (17) er anordnet på en felles motoraksel.