NO128719B - - Google Patents

Description

Avsilingsanordning ved beholder for celluloseholdig fibermateriale.

Oppfinnelsen angår en anordning til ved en stående sylindrisk beholder som er innrettet for aksial gjennomstrømning, av celluloseholdig fibermateriale, å fraskille en del av materialets væskeinnhold ved hjelp av en rekke hule siilegemer som er innsatt i beholderen og har sylindriske silflater konsentriske med beholderveggen, og hvis hulrom står i forbindelse med avløpsledninger for væske. Ved anordninger av denne art har det f.eks. i U.S. patentskrift nr. 3-348.390 vært foreslått, over beholderens tverrsnitt å spre en tilfort væske bestemt til å erstatte den fortrengte og avsilte væske i fibermateri-alet, i slik fordeling at væskestromningen til de forskjellige silflater blir omtrent like kraftig. Det har imidlertid vist seg vanskelig å styre stromningen særlig når væsken tilfores fra en og samme utlops-munning og skal'dele seg for å -st r omme i retning; .mot to adskilte silflater som befinner seg omtrent i samme avstand fra den nevnte munning. Ifolge den foreliggende oppfinnelse blir disse vanskeligheter unngått eller redusert ved at de hule siilegemer på i; og for seg k jent/måte er oppdelt v;j vertikale skillevegger, som stort sett er parallelle med beholderveggen, og at hvert av de derved fremkomne hulrom er tilsluttet særskilte avløpsledninger med ventiler for separat regulering av avlopet.

Fra Sw-PS 3<2>5.771 er det kjent å benytte siler hvis utadvendte silflater utgjor innlop og tjener til spredning^av vaskevæske.

i massen. Avtapningav væske fra massen skjer imidlertid'-båre gjennom sillegemenes innadvendte flater, og de vertikale skillevegger som er anordnet mellom silflatene,1 tjener ikke til å regulere avfiltreringen av væsken fra massen ved å sorge. f or at væsken blir fordelt på riktig måte over massesoylens tverrsnittsareal.

Oppfinnelsen vil i det' følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 og 2 viser to vertikal- eller aksialsnitt tatt i rett vinkel til hverandre gjennom en beholder som er "forsynt med en avsilingsanordning i henhold til oppfinnelsen.

På figurene betegner 10 en stående beholders sylindriske vegg, som består av plate eller betong. Beholderen er fortrinnsvis bestemt for gjennomførelse av en eller annen slags behandling av en masse som består av en væskesuspensjon av celluloseholdig materiale. F. eks. kan den være en oppslutningskoker for flis, halm eller annet findelt vegetabilsk materiale eller også være et bleketårn for allerede kokt og defibrert cellulosemasse av mer eller mindre tykk konsistens. Eventuelt kan den bare tjene til utfdreise av en vaskning av massen.

Ved hjelp av en pumpe blir masse kontinuerlig tilfort

den ikke viste nedre ende av beholderen og spres der (f.eks. med en spre-der av en utførelse som vist i svensk patentskrift nr. I7I.624) pver beholderens tverrsnittsareal, slik åt massen som antydet ved pilene 11 på fig-..1, beveger seg aksialt oppover gjennom beholderen med stort sett samme hastighet overall. Beholderens-sylindriske vegg 10 er oventil av-sluttet med en renne. 15 med en tilsluttet avlSpsledning' 17, som dét øverste skict av den langsomt oppstigende massesoyle i beholderen kontinuerlig fores til ved hjelp av en utmatningsanordning béståehde av skrapere 19 festet til armer-21 som rager radialt ut fra en aksel' 23 som er konsentrisk med beholderveggen -og drives av en motor 22.

En silanordning i beholderen er såmmensatt av siilegemer 25, 27 som er konsentriske med' hverandre og beholdérveggen og" hver har en innadvendt- og en utadvendt silflate i form av en perforert eller sylindrisk mantelplate 29, 30, resp. 31, 32, og indre hulrom. Sillegemene, som ligger på samme nivå og har samme aksiale utstrekning,

er fast forbundet innbyrdes og bæres av fire bærearmer 33, 35j 37, 39,

som ligger radialt og horisontalt i et felles plan og i vinkelavstander på 90° °g hensiktsmessig har strømlinjeformet tverrsnitt. Disse armer strekker seg ut gjennom veggen 10, og ved den ytre ende av hver av dem er der montert et hydraulisk manovreringsorgan 41- Settet av sillegemene har en viss aksial bevegelighet i beholderen for å kunne folge med den sakte stigende masse et stykke oppover, og ved hjelp av manov-reringsorganene 41 kan sillegemene periodisk og relativt raskt fores tilbake nedover under relativ bevegelse mellom deres silflater og massen.

Hulrummet i sillegemet 25 er delt av en tett sylindrisk vegg 43 slik at der fremkommer to innbyrdes adskilte konsentriske hul-

rum 45> 47> hvorav det ene 45 ligger bak den utadvendte konvekse silflate 29 med storre diameter og oppsamler filtrat fra den, mens det annet hulrum 47 ligger hak den innadvendte konkave silflate 30 med mindre diameter og oppsamler filtrat fra den. Hulrummet 45 står gjennom en kanal 49 1 bærearmen 47 °g en bøyelig rortilslutning i forbindelse med en fast avløpsledning 51 utenfor beholderen 10. I denne led-ning er der innsatt en reguleringsanordning i form av en ventil 53 som kan innstilles for å slippe en bestemt onsket væskemengde gjennom per tidsenhet. Denne innstilling skjer enten for hånden eller automatisk under styring fra en stromningsmåler 55 i ledningen 51. Hulrummet 47

står på lignende måte gjennom en kanal 57 i bærearmen 37 i forbindelse med en annen avløpsledning 59 raed reguleringsventil 6l.

Sillegemet 27 har på samme vis en sylindrisk skillevegg

63 som deler dens indre i to adskilte hulrum 60, 62, som ved kanaler i bærearmen 33 står i forbindelse med hver sin faste ytre avløpsledning 65, resp..67, med reguleringsventil 69, resp. 71.

Når massen stiger opp forbi silflåtene 29, 30, 31, 32, trenger en del av dens væskeinnhold inn i sillegemenes hulrum og ut gjennom avløpsledningene 51, 59, 65, 67, som eventuelt kan stå under vakuum for å fremme stromningen. Ved innstilling av ventilene 53, 6l,

69, 71 kan man regulere såvel den totale væskemengde som strommer bort gjennom disse ledninger, som fordelingen av den på de forskjellige ledninger. Det blir altså mulig å drive avsilingen slik at massen blir behandlet omtrent likt over beholderens tverrsnitt, og - hvis det f.eks. gjelder å konsentrere massen ved avsilingen - å få hovedsakelig samme konsistens i de sentrale som i de ytre deler av massesoylen.

Utjevningen blir selvsagt bedre med okende antall siilegemer. Tegningen viser for anskuelighets skyld bare to siilegemer, men det er ofte fordelaktig å benytte et storre antall, f.eks. fire, fem eller flere i konsentrisk anordning. Antallet av hulrum blir da så stort at det kan være gunstig å sammenfatte dem i grupper tilsluttet felles avløps-ledninger. Da det har vist seg at væske fra massen i raellomrummet mellom to siilegemer har tendens til å stromme mindre lett til den ut-advendte konvekse silflate på det innenforlåggende silLegam enn til den innadvendte konkave silflate på det utenforliggende sillegeme, kan det være gunstig å tilslutte hulrummene bak de innadvendte silflater hos de forskjellige siilegemer parallelt til en felles avløpsledning og på tilsvarende måte å tilslutte hulrummene bak de innadvendte silflater i fellesskap til en annen avløpsledning med mulighet for separat regulering. Derved kan man motvirke den ovennevnte tendens.og få like god avsiling til begge hold.

Oppfinnelsen kan bringes til anvendelse også for det tilfelle at sillegemene er delt opp i hoydesoner, og tegningen viser nettopp denne mulighet. Således er sillegemene 25, 27 oppdelt innven-dig ved hjelp av horisontale skillevegger 73, 75, slik at der fås en ovre gruppe av hulrum som er helt adskilt fra de ovennevnte hulrum og deres avlop. Disse ovre hulrum, som kan tjene til å avsile en annen væskéfraksjon, vanligvis raed svakere kjemikalieinnhold, fra massen,

er tilsluttet et separat system av avløpsledningen, som i prinsippet er utfort på samme måte som beskrevet ovenfor for de nedre, hulrum i silkroppene. Det ovre hulrum er således delt radialt, idet de sylindriske skillevegger 43, 63 strekker seg forbi de horisontale skillevegger 73, 75 og helt opp til sillegemenes begrensningskanter. Som vist på fig. 2, står det ovre ytre hulrum 77 i sillegemet 25 via en forbi-ledningskanal 79, 3om er påbygget sillegemet utvendig og avstengt mot det nedre hulrum 45, i forbindelse med en kanal 8l i bærearmen 39, hvorfra den avsilte væske går videre til en ytre avløpsledning 83 med reguleringsventil 85. Det indre ovre hulrum.87 står på lignende måte i forbindelse med en avløpsledning 89 med reguleringsventil 91- De to ovre hulrum i det annet sillegeme står via forbindelseskanaler og kanaler i bærearmen 35 i forbindelse med hver sin a<y> to ytterligere av-løpsledninger med hver sin av to ytterligere avløpsledninger 93, 95

med reguleringsventiler henholdsvis 97 °g 99- Også de ovrige hulrum kan gruppevis tilsluttes felles avløpsledninger med separat regulering.

For helt eller delvis å erstatte væske som avsiles

fra massen ved hjelp av sillegemene, er beholderen forsynt med en anordning til å tilfore erstatningsvæske og spre denne i massen. Denne anordning er delt opp i to separate systemer, hvormed to væsker av forskjellig art kan spres på forskjellige nivåer i beholderen. Det ene system omfatter en fast forlagt tilforselsledning 101 med reguleringsventil 103, et kar 105 festet på akselen 23-, fordelerror 107, 108, 109 samt vertikale.sproyteror 111, 113, H5 samt utlopsmunninger henholdsvis 117, 119 og 321. Ved hjelp av stillbare luker 123 blir den væskemengde som tilfores karet 105, fordelt på tre kamre som er anordnet fordelt rundt dette, og dermed på de tre nevnte utlopsmunninger. Det annet system omfatter en fast tillopsledning 127 med reguleringsventil 129, et ytre kar 131 som roterer raed skrapeanordningen, tre fordelingskamre 133, fordelingsror 135, 137, 139 tilsluttet dette, samt vertikale sprederror 141, 143, 145 med utlopsmunninger 147, 149, 151. Munningene er langstrakte i hoyderetningen, så hver av dem under rotasjonen av akselen 23 vil spre væske fordelt over en sylinderflate. Munningene 117, H9, 121 har samme vertikale utstrekning og ligger på samme nivå, og det samme gjelder munningene i gruppen 147, 149, 151-Det sproyteror 111 som horer til det ene væskespredersystem, beveger seg i en bane med samme radius som det sproyteror 141 som horer til det annet væskespredersystem, men det forstnevnte rors munning 117

er aksialt forskutt i forhold til munningen 147 av det annet. Væske av den art som tilfores gjennom ledningen 101, blir altså spredt over en sylinderflate med samme radius som, men på annet nivå enn de sylin-derflater hvor væske fra ledningen 127 blir spredt. Det samme gjelder de utlopsmunninger 119, 149 som ligger på mindre radius, og likeledes munningene 121, 151 som beveger seg hær beholderens akse. Den viste væskesprederanordning som helhet sprer således to forskjellige væsker i adskilte hoydesoner, og i hver sone fordeles væsken på munninger som beveger seg såvel mellom som på begge sider av sillegemene 25, 27. Videre ligger munningene innen det hoydeområde som opptas av sillegemene, noe som forer til at væskestromningen i massen blir rettet på tvers av massens stromning, nemlig stort sett horisontalt og radialt. De forskjellige nivåer for munningene kan omtrent tilsvare sillegemenes forskjellige nivåer over og under veggene 73, 75, men en viss aksial forskyvning her er ofte hensiktsmessig.

Den beskrevne væskesprederanordning muliggjor riktig væskefordeling i radial retning, slik at de tilforte væskemengder til-svarer de respektive delvolumer av massen som passerer mellom eller langs munningene. Dermed kan det imidlertid ikke sikres at den væskemengde som sprøytes ut i massen, f.eks. fra munningen,. fordeler seg riktig mot forskjellige hold. For det har vist seg at der hvis hulrummene 47j 62 parallellkpbles direkte, vil trenge en mindre væskemengde inn i hulrummet 2 gjennom, den relativt mindre silflate 32 enn i hulrummet 47 gjennom den relativt storre silflate 30- Imidlertid kan man ved hjelp av ventilene 6l og 69 stille inn disse væskemengder.i riktig proporsjon og dermed sorge for., at- ..væske stromningen fra utlops-munninge 119 blir riktig fordelt i de tø motsatte radiale retninger og således fortrenger det tidligere væskeinnhold i samme grad ut av den masse som passerer mellom munningene bane,-og den innadvendte silflate 30 j som ut av. den ma^-se som passerer- mellom- den nevnte- bane -og den utadvendte silflate 32.

Claims (2)

1. Anordning "til ved en stående sylindrisk beholder som er innrettet for aksial gjennomstrømning av celluloseholdig fibermateriale, å fraskille en del av materialets væskeinnhold ved hjelp av en rekke hule siilegemer som er innsatt i beholderen og har motstående sylindriske silflater konsentriske med dennes vegg, og hvis hulrum står i forbindelse med avløpsledninger for væske, karakterisert ved at de hule siilegemer (25, 27) på i og for seg kjent måte er oppdelt ved vertikale skillevegger (43, 63) som stort sett er parallelle med beholderveggén, og at hvert av de derved fremkomne hulrum er tilsluttet særskilte avløpsledninger (51, 59 og 65, 67) med ventiler (53, 6l °g 69, 71) £°r separat regulering av avlopet.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at samtlige eller flertallet av sUlegemenes innadvendte.silflater .

(30, 31) er parallelt tilåluttet en felles avløpsledning, og at samtlige eller flertallet av deres' utadvendte silflater (29, 32) er tilsluttet en annen feiles avløpsledning med særskilt reguleringsmulighet.

3- '.. Anordning som1 angitt i krav 1 eller 2, hvor sillegemene er oppdelt 1 hoydesoner (45, 47; 77, 87) med særskilte avlop, karakterisert ved at hver hoydesone av et sillegeme. (25). har en sylindrisk midtvegg' (43) og anordninger (53, 61, '85, 91).til indi-. -viduéll- regulering av avlopet fra hulrummene (45j 47, 77. resp..87) på begge' sider av denné midtvegg.