NO128409B - - Google Patents

Description

Kontaktfri synkronisator,

særlig for symaskiner.

Oppfinnelsen angår en kontaktfri synkronisator eller posisjons-giver, særlig for symaskiner. Posisjonsgivere er bestemt til, når den overvåkede maskin når eller passerer bestemte arbeidsstillinger, å forårsake visse styreprosesser,som stans av maskinen, påvirkning av en trådkapper eller av en trykkfot og lignende. De har til dette formål stillingsvisere som er sammenkoblet med en beveget del av maskinen og i den tilsiktede stilling automatisk utloser den onskede styrefunksjon. Synkronisatorer som arbeider med elektriske kontaktgivere, kan inne-holde kontaktskiver bestemt for forskjellige styrefunksjoner. Synkronisatorer som arbeider kontaktlost, behover derimot strålekilder (f.eks. lyskilder) eller feltkilder (f.eks. permanentmagneter eller elektro-magnetspoler) som er anbragt i nærheten av den roterende stillingsviser og derfor må bygges inn direkte i synkronisatorapparatet. I den forbindelse byr anbringelsen og den gjensidige adskillelse av flere stråle- eller feltkilder i samme apparat på vanskeligheter og krever okede dimensjoner.

Oppfinnelsen skaffer avhjelp her. Den går ut på en kontaktfri synkronisator som særlig er bestemt for symaskiner, og som har flere roterende stillingsvisere bestemt for forskjellige styrefunksjoner. Synkronisatoren er i forste rekke karakterisert ved at der for flere styrefunksjoner er anordnet en felles felt- eller strålekilde i hvis område der roterer minst to stillingsvisere som innvirker på dens felt.

Disse stillingsvisere kan være i og for seg kjente gjennom-brutte blenderskiver som er sammenkoblet med maskinen som skal over-våkes, og alt etter sin stilling avbryter eller-frigir feltet resp. strålen. På den side av stillingsviserne som vender bort fra kilden, befinner der seg mottagere som reagerer på endringer i feltet eller strålingen og da gir tilsvarende impulser til styremidler som forårsaker de onskede styrefunksjoner.

F.eks. kan der i synkronisatoren være anordnet en felles lyskilde mellom minst to roterende slissblendere eller en magnetspole mellom minst to magnetiske blendere som alt etter sin stilling skiftevis avskjermer og frigir lyskilden resp. magnetspolen og derved utover forskjellige styrefunksjoner. Virkningen på styremidlene som skal påvirkes, kan forovrig være den samme som ved en kontaktslutning eller -brytning. Disse styremidler, som ligger utenfor synkronisatoren, ut-gjor ikke noen gjenstand for oppfinnelsen og behbver derfor ikke å beskrives nærmere.

Istedenfor magnetisk avskjermende blendere kan der også benyttes roterende magnetiske broer som, når de passerer, dirigerer magnetfelter i bestemte baner og derved forårsaker de tilsiktede styrevirkninger.

Oppfinnelsen gjor det i alle tilfelle mulig å utnytte en og samme stråle- eller feltkilde for forskjellige styrefunksjoner, og i den forbindelse kan forskjellige sektorer av strålefeltet eller det magnetiske felt påvirkes av stillingsvisere som samvirker med samme kilde.

I det folgende vil der under henvisning til tegningen bli beskrevet et utforelsese.ksempel på én synkronisator 'eller posisjons-giver i henhold til. oppfinnelsen,, hvor der mellom minst to magnetiske blendere er anordnet en magnetspole.. Denne magnetspole" inngår her i en tilbakekoblet transistor-svingekobling i hvis tilbakekoblingsfelt der roterer magnetiske blendere med innbyrdes forskjovne gjennomslipningsområder. Fig. 1 viser lengdesnitt av hele synkroniseringsapparatet. Fig. 2 viser anordningen av synkronisatorens koblings-komponenter i det samme lengdesnitt, men i noe storre målestokk.

Fig. 3 viser denne anordning sett fra undersiden.

Fig. 4 er et koblingsskjerna for den tilbakekoblede transistor-svingekobling.

Synkronisatoren er på fig. 1 vist som et selvstendig apparat som kan kobles til en symaskins armakselende og er innesluttet i en avtagbar kapsel 1. Synkronisatoren har en grunnplate 2 hvor en aksel 3 er lagret i et kulelager 6. Akselen bærer på sin ene ende en for-bindelsesmuffe 3a som kan settes på enden av symaskinakselen. På akselen 3 er medroterende blenderskiver 4 og 5 der tjener som stillingsvisere', festet,hensiktsmessig vinkelstillbart.

Den stasjonære del av synkronisatoren bæres av en ramme 7 >

som monteres på grunnplaten 2 og etter montering av koblingskomponentene kan fylles ut med stopeharpiks. Disse deler er ved hjelp av stope-harpiksfyllingen 8 fastholdt i sine gjensidige stillinger og beskyttet mot å skades.

Den tilbakekoblede transistorkobling inneholder i henhold til skjemaet på fig. 4 tre magnetspoler LI, L2 og L3, og blenderskivene 4 og 5 rager inn mellom disse. Blenderskivene har radiale slisser og

darlner magnetiske skjermer som avbryter eller frigir de magnetfelter som forloper mellom spolene LI og L3, resp. L2 og L3, alt etter om de lukkede deler av skivene eller slissene i disse i oyeblikket befinner seg mellom spolene.

Frigivelsen av det ene eller det annet felt ved passering av en blendersliss bevirker en forbigående tilbakekobling og derved at der i stromkretsen enten for spolen LI eller for spolen L2 opptrer et utgangssignal som utloser den ene eller den annen styrefunksjon. Svinge-spolen L3 danner på en måte den felles feltkilde i oppfinnelsens for-stand.

Koblingen på fig. 4 inneholder foruten den tilbakekoblede transistor T15 og de nevnte spoler II, L2 og L3 fem faste ohmske motstand|r,R2, R3, R36, R37> R39> to innstillbare temperaturavhengige mot-stander/hoytemperaturledere RI og R38 som tjener til temperaturkompensasjon, samt tre kondensatorer C8, C9 og Cll. Motstanden R36 og kombina-sjonen av motstandene R37, R38 og R39 danner tilsammen en spenningsdeler hvis uttak basis hos transistoren Tl 5 er tilsluttet. Transistorens emicter-basisspenning blir ved hjelp av spenningsdeleren innstilt på

sin hvileverdi. Svingekoblingens resonansfrekvens er bestemt'ved induktiviteten og kapasiteten av den svingekrets som dannes av spolen L3 og kondensatoren cg. Kondensatoren C8 tjener til hoyfrekvens-

shunting av motstandsnettverket R37, R38, R3g. Denne koblingsgren inneholder motstandene RI, R2. Kondensatoren Cll danner en motkobling. Svingekoblingen er med en klemme A3 tilsluttet de 1 negative pol og,

alt etter den innkoblede styrefunksjon, med en klemme Al eller A2

tilsluttet den positive pol av en spenningskilde på f.eks. 7 volt. I

serie med klemmen A3 er der innkoblet en ikke vist motstand på f.eks.

1 kilo-ohm, som utgangssignalet tas ut over. Dette signal blir,even-

tuelt etter videre forsterkning,tilfort de styremidler hos symaskinen som skal påvirkes.

Svingekoblingen virker i detalj som folger:

Det skal antas at spolen LI er innkoblet over tilslutnings-

klemmen Al. Så lenge den lukkede del av blenderskiven 4 befinner seg mellom spolene LI og L3,foreligger der ingen tilbakekobling. Tran-

sistoren T15 forer, svarende til sin emitter-basis-spenning som er betinget ved verdien av motstandene R36, R37» ^3^ °S R39> en svak kollektorstrom. Passerer slissen hos blenderskiven nu mellom spolene LI og L3, så oppstår der som folge av den tilbakekobling som opptrer mellom dem, en likerettet vekselspenning mellom emitter og basis.

Folgelig oker basisforspenningen og dermed kollektorstrbmmen. Derved

synker den indre motstand av koblingen mellom klemmene Al og A3, mens utgangsstrommen og dermed spenningen på den nevnte motstand på 1 kilo-

ohm foran klemmen A3 oker. Denne motstandsendring kan benyttes som signal for passering av blenderslissen og for den momentane arbeids-stilling av symaskinen som ved en kontaktsynkronisator.

De samme prosesser avvikler seg når spolen L2 via klemmen

A2 er tilsluttet den positive pol og den ytre spenningskilde,og blenderskiven 5 med sin sliss passerer mellom spolene L2 og L3.

Claims (9)

1. Kontaktfri synkronisator, særlig for,symaskiner, med flere

roterende stillingsvisere bestemt for forskjelliga styrefunksjoner, som stopp av. maskinen i en bestemt nålstilling, aktivering av en trådkutter eller en trykkfot eller lignende, karakterisert ved at der for flere styrefunksjoner er anordnet en felles felt- eller strålekilde i hvis område der roterer minst to stillingsvisere som innvirker på dens felt.

2. Synkronisator som angitt i krav 1, karakterisert ved at en feiles strålekilde samvirker med flere roterende gjennom-brutte blenderskiver.

3. Synkronisator som angitt 1 krav 2, karakterisert ved at en felles lyskilde er anordnet mellom minst to roterende sliss-blendere•

4. Synkronisator som angitt i krav 1, karakterisert ved at en magnetspole (L31 er anordnet mellom minst to magnetiske blendere (4, 5) .

5. Synkronisator som angitt i krav 4, karakterisert ved at magnetspolen (L31 inngår i en svingekobling i hvis tilbake koblingsfelt der roterer magnetiske blendere (4, 5) (fig. 4).

6.. Synkronisator som angitt i krav 5,karakterisert yed at magnetspolen (L3) ligger mellom to roterende slissblendere (4, 51 med innbyrdes forskjøvne gjennomslipningsområder.

7. Synkronisator som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at magnetspolen (L3) ligger i svingekretsen for en tilbakekoblet transistor (T 15).

8. Synkronisator som angitt i krav 5, 6 eller 7, karakterisert ved at en spenningsdeler innkoblet foran svingekoblingens inngangskrets inneholder en høytemperaturleder (R38) til temperaturkompensasjon.

9. Synkronisator som angitt i krav 8,karakterisert ved at en kapasitiv koblingsgren som tjener til høyfrekvensshunting av spenningsdelermotstander (R27, R28, R39), inneholder en høytempera-turleder (Ril til temperaturkompensasjon.