NO128303B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning'for fremstilling

av filtermateriale for bruk ved røkevarer.

Den foreliggende oppfinnelse angår en forbedret fremgangsmåte for rasjonell fremstilling av filtermateriale i form av kontinuerlige, fiberholdige materialbaner som er kreppet på langs, spesielt baner med krollede og utstående fibre, egnet for sammenpressing i tverretningen til strenger. Ved omhylling av slik streng oppstår en kontinuerlig streng av fibermateriale som kan anvendes i filterstaver og filterinnsatser for sigaretter og andre tobakksvarer. Sammenpressing og omhylling av en på langs kreppet material- eller papirbane kan utfores i umiddelbar tilslutning til fremstillingen av disse, eller de på langs kreppede baner kan vikles på store papirspo-ler (tamburer), lagres og tilslutt tilfores den vanlige strengemaskin for tilvirkning av omhyllede filters trenger og oppdeling av disse i filterstaver.

Normalt benyttes bétegnelsen "kreppet papir<1*> på et papirma-teriale som ved: sin fremstilling på papirmaskinen blir stuket sammen i lengderetningen, slik at den oppviser uregelmessige tverrstriper, og som dessuten har en hoyere flatevekt enn den tilsvarende ikke-sammen-stukede papirbane. Slike kreppede papirtyper ble tidligere benyttet i stor utstrekning for fremstilling av sigarettfiltere, men er vanske-' lige å bearbeide, da kreppingen går. på tvers av papirbanens maskinret-ning. Dessuten har de en relativt liten oppsamlingseffektivitet når de anvendes som filtere for de faste pg flytende partikler som utskil-les fra tobakksrok. ;Men der er også kjent andre typer av langskreppet material-eller papirbaner, beskrevet i patenter, hvor krepprillene loper pa-rallelt med loperetningen for de kontinuerlige papirbaner. Ved fremstillingen av disse langskreppede baner blir papiret fort gjennom spalten mellom metallvalser som er i inngrep med hverandre og som er forsynt med ringriller. Disse riller på langs av papirbanen forårsa-ker at rillingeh delvis skjer på bekostning av papirtykkelsen. Ved at materialbanen ikke kan bevege seg på tvers av loperetningen,vil man altså få et strekk i tverretningen. ;Hensiktsmessig blir ved denne fremgangsmåte papiret gjort eftergivende slik at papirbanens sammenheng på tvers ikke blir odé-lagt selv ved sterk tverrstrekking, selvom denne tverrstrekking dan dkes inntil der opptrer usammenhengende, korte, langsgående rifter i papiret. Efter passering av metallvalsene som er i inngrep med hverandre (altså den egentlige kreppeinnretning), blir material- eller papirbanen som er forsynt med langsgående riller, torket. Slike langskreppede material- eller papirbaner har vist sin berettigelse for fremstilling av filterinnsatser for sigaretter, og funnet stor kommersiell anvendelse. ;Ifdlge en likeledes kjent videreutvikling av denne fremgangsmåte for behandling av kontinuerlige baner av fiberholdig materiale, spesielt av papir, med det formål å frémstille kontinuerlige filterstrenger som er oppdelbare i filters taver, blir en befuktet, i praksis uelastisk materialbane likeledes ledet gjennom spalten mellom to oppvarmede rille- og strekkvalser. Disse spalter er forsynt med trange ringriller som griper i hverandre, men som ikke berdrer hverandre, hvorigjennom materialbanen blir kreppet på langs og strukket på tvers, .mens der samtidig skjer en bpplokning og frilegging av fibrene, uten fullstendig ddeleggelse av banens sammenheng på tvers. Efter utlopet av spalten lar man papirbanen bli liggende langs en bestemt omfatningsvinkel på i det minste én av valsene, hvorved parallelle langsgående områder delvis torker, blir stivere og derved fik-serer den losere struktur. Derefter kan materialbanen som ligger på den nevnte valse, fores gjennom en annen spalte mellom denne valse og en tredje identisk valse, og derefter overtas av denne tredje valse, slik at den langs denne blir liggende i en bestemt omfatningsvinkel. ;Også denne forbedrede fremgangsmåte har vist sin berettigelse, og på grunn av den mulige fordypning av de oppnådde langsgående riller fra den fdrste spalte når materialbanen går gjennom den annen spalte, hvorved der oppnåes en ytterligere tverrstrekning av papirbanen, kan der frembringes en sterkere defibrert. papirbane og en hoyere filtereffektivitet. ;Ved den ovennevnte- fremgangsmåte for fremstilling av ;langskreppede materialbaner er det nddvendig, spesielt ved anvendelse av tynne papirkvaliteter med flatevekt fra 20 til 50 g/m , å fuk-te materialbanen for den ldper inn i den forste spalte mellom valsene som er forsynt med ringriller og som griper inn i hverandre, og ;derefter tdrke den aktuelle material- eller papirbane. Begge disse forholdsregler forer til vanskeligheter når hastigheten for den behandlede bane dkes, i den hensikt å oke produksjonen, - altså når det gjelder å utnytte de aktuelle maskiner mest mulig rasjonelt. Herved blir nemlig på den ene side tiden til disposisjon pr. cm ba-tt elengde for fukting og mykgjdring ennu mindre, og likeledes blir det nddvendige energiopptak for tdrking meget storre ved stigende banehastighet. Skjer eksempelvis fuktingen av banen i den hertil beregnede innretning, ved gjennomlop av en banelengde på IO cm lengde, vil oppholdstiden for hver centimeter av banen i befukt-ningsinnretningen bare være 0,04 sekunder når banehastigheten er ca. 240 m/min., og denne oppholdstid er ikke tilstrekkelig for ensartet fuktning. Også oppholdstiden i den beregnede torkeinnretning blir tilsvarende kort, hvilket nødvendiggjor et stort rominnhold eller en tilsvarende'energiokning for tdrking. ;Disse vanskeligheter overvinnes ved den foreliggende oppfinnelse som omhandler en metode for behandling av kontinuerlige banerav fiberholdige materialer, spesielt papir, i den hensikt å fremstille en kontinuerlig filterstreng som er oppdelbar i filterstaver, ved hjelp av å trykke sammen papirbanen i tverrgående retning og omhylle den på hensiktsmessig måte. Efter denne fremgangsmåte blir en i praksis uelastisk materialbane kontinuerlig fort gjennom minst én spalte mellom to roterende rille- og strekkvalser som er forsynt med trange ringriller som griper inn i hverandre, hvorved materialbanen blir holdt fast av ringribbene og strukket på tvers av loperetningen. Denne tverrstrekking forer til krolling og frigjdring av fibre uten fullstendig ddeleggelse av sammenhengen på tvers av materialet. ;Det særpregede ved fremstillingen ■ ifdlge foreliggende oppfinnelse er det som er angitt i krav l's karakteristiske del. ;Som lettflyktige impregneringsmidler blir i den foreliggende sammenheng betegnet væsker hvis kokepunkt ved det aktuelle lufttrykk ligger under kokepunktet for vann, og som har en lavere fordampningsvarme enn vann, fortrinnsvis mindre enn 250 cal/g. ;Oppfinnelsen er nedenfor forklart nærmere ved noen utfor-elséseksempler, med henvisning til fig. 1 - 10. Disse viser: Fig. 1: et skjematisk profilsnitt av en innretning til gjennomfdring av fremgangsmåten i overensstemmelse med oppfinnelsen, Fig. 2: et forstdrret utsnitt av rille- og strekkvalsene som griper inn i hverandre, tilhdrende innretningen i fig. 1, betraktet i retning med den gjennomløpende materialbane, Fig. 3: et profilsnitt av rille- og strekkvalsene på fig. ;2, betraktet i retning fra snittlinjen 3-3, ;Fig. 4: et tverrsnitt gjennom rille- og strekkvalsen på ;fig. 3, langs snittflaten 4 - 4, ;Fig. 5: et diagram over dkningen i gjennomsugningsmotstanden Z i %for filterinnsatser når der benyttes som fuktemiddel de angitte vektdeler impregneringsmiddel T, og vann W, Fig. 6: et diagram over svelningsevnen Q for noen papirbaner ved impregnering med forskjellige impregneringsmidler, Fig. 7: et diagram over virkningen av konsentrasjon K for ;et tilsetningsstoff på gjennomsugningsmotstand Z for filters taver, ;Fig. 8 til 10: hver fig. angir en skjematisk fremstilling ;av innretninger for gjennomfdring av den foreliggende fremgangsmåte. ;I det efterfdlgende beskrives den foreliggende fremgangsmåte ved anvendelse av en materialbane av glatt, ulimet papir med tykkelse 0,06 - 0,07 mm og en flatevekt 20 - 50 g/m o. ;Ved den foreliggende fremgangsmåte er det vesentlig at den glatte og jevne papirbane som skal behandles, behandles med lettflyktig impregneringsmiddel for rille- og strekkprosessen, hvor den kreppes i lengderetningen og strekkes i tversgående retning. Eksempelvis blir papirbanen fuktet med methanol, og befridd for impregneringsmidlet efter rille- og strekkprosessen,. hvorved methanol-en vil fordampe. ;En bane av et fiberholdig materiale som papir, som er behandlet efter denne fremgangsmåte, viser en defibrert struktur og har flere korte, usammenhengende, sprekkformede åpninger som fortrinnsvis ldper i lengderetningen. Materialbanens mekaniske styrke i lengderetningen er imidlertid tilstrekkelig til å garantere at ingen avrivning skjer når banen ldper inn i en strengemaskin for fremstilling av en kontinuerlig filterstreng som kan oppdeles i filterstaver. Hele den fiberholdige materialbane, men fortrinnsvis på steder med åpninger eller sterk forringelse av materialtykkelsen, oppviser krdllede og frigjorte fibre. Dette vil gi en filterinnsats som inneholder en slik i tversgående retning sammentrykket materialbane, en hdy filtereffektivitet. Den langsgående krepping av en slik materialbane letter ikke bare sammentrykkingen i tversgående retning til en kontinuerlig streng ved gjennomldp ay en strengemaskin, men garanterer også den dnskede homogenitet over tverrsnittet ved ifylling av en slik filterstreng. Med en langskreppet papirbane av den angitte struktur vil man unngå den udnskede forskyvning av filterinnholdet under bruk, og elastisiteten for filterinnsatsen i tverretningen er også tilstrekkelig under rdkning. ;For gjennomfdringen av langsrilling og den samtidige tvefrstrekking må materialbanen, altså eksempelvis en glatt råpapirbane, bestående av bare i liten grad malte fibre, forst impregneres med en lettflyktig væske, f.eks. methanol. Dette kan utfores ved fuktning av materialbanen,* eksempelvis ved påsprutning, ved berdr-ing, eller andre kjente metoder fra den papirbearbeidende industri, men der må benyttes en kontinuerlig arbeidende fremgangsmåte, fordi ' • ': rille- og strekkprosessen skal gjennomfdres med stor hastighet.

Rille- og strekkprosessen av den fuktede materialbane utfores under de kontinuerlige gjennomldp av materialbanen gjennom rille- og strekkvalsene, som senere i denne beskrivelse blir beskrevet nærmere. Det er hensiktsmessig ved gjennomldp av en slik fuktet papirbane gjennom rille- og strekkvalser at papiret ligger mer .eller mindre fast på flere efter hverandre fdlgende punkter, og at papirbanen i de mellomliggende områder blir strukket, på tvers og utvidet, da den langskreppede papirbane viser tydelig markerte parallelle langsgående soner, og i langsgående retning furer og riller. I alle fall blir gjennom rille- og strekkbehandlingen overflaten av materialet på enkelte steder gjort meget stdrre på bekostning av materialtykkelsen, noe som er av betydning for en hoyning av filtereffektiviteten. Eksempelvis er det mulig å gjennomfdre rille-og strekkprosessen slik at den langskreppede papirbane oppviser praktisk talt den samme bredde ved utgangen av kreppeinnretningen som råpapirbanen hadde ved inngangen,, altså er en krymping i bredden unngått.

Efter rille- og strekkbehandling av den på forhånd fuktede material- eller papirbane, er en tdrking nddvendig for igjen å av-stive den langskreppede bane og for å fiksere dens krollede struktur. Efter fullstendig tdrking kan den langskreppede papirbane fremstillet ifdlge den foreliggende oppfinnelse oppvise en stdrre bredde enn en glatt råpapirbane som ble impregnert med en flyktig væske og tilfort kreppeinnretningen. Herved adskiller den foreliggende metode seg fra de kjente metoder, hvor der foretas fuktning med vann. Det er velkjent, og kan iakttas ved fremstilling av en langskreppet papirbane fuktet med vann, at papirbanen som ldper ut av kreppeinnretningen har praktisk talt samme bredde som det fuktede råpapir, men trekker seg sammen mer eller mindre i bredden ved en bestemt tor-,

kingsgrad under gjennomlopet i tdrkeinnretningen. Sammenlignet med bredden av råpapirbanen utgjor den såkaldte krympingsgrad 30 % for den tdrkede langskreppede papirbane. Råpapirbanen som ikke var impregnert med vann, men med methanol, forholdt seg ganske anderledes og viste efter fullstendig tdrking en breddedkning i forhold til råpapirbanen, tilsvarende en såkaldt forlengelsesgrad på 30 % og mer.

Blir eksempelvis benyttet et råpapir som er glatt på den ene side, med flatevekt 38 g/m 2, og som har midlere fiberlengde mellom 2 og 4 mm, som i liten grad er malt henholdsvis defibrert, oppnåes fdlgende med en strimmel av denne papirtype ved 10 cm bredde efter gjennomldp av en krympeinnretning av den i fig. 2-4 beskrevne konstruksjon, og med uendret innstilling av inngrepet på valsen: - ved fukting med vann av en bredde av den langskreppede;

papirstrimmel på

9,8 cm i fuktet tilstand,

7,0 cm i tdrket tilstand

- ved fukting med methanol av en bredde av den langskreppede papirstrimmel- på

10,0 cm.i fuktet tilstand,

12,8 cm i tdrket tilstand.

Ifolge dette var krympningsgraden ved bruk av vann ca.

30 %, mens forlengelsesgraden med methanol var ca. 28 %.

Den langskreppedé papirbane som er tilvirket efter den foreliggende fremgangsmåte, viser ikke bare en utvidelse i forhold til den velkjente krympning ved fukting med vann. Også strukturen for den behandlede papirbane er tydelig forskjellig. Tross samme inngrepsdybde og like dimensjoner på de anvendte kreppvalser blir tilsynelatende frembragt et vesentlig stdrre antall sprekklignende åpninger som overveiende er korte, slik at der fremkommer inntrykk av en sterkere defibrering. Efter dette vil en'slik fremstillet papirbane foles vesentlig myk og synes å ha en ensartet, fiberaktig overflate.

I den .hensikt å prove den sterkere defibrering av papirbanen ved behandling efter den foreliggende fremgangsmåte, ble strim-ler av den ovenfor omtalte råpapirbane med bredde 24 cm omformet til en tilsvarende langskreppet papirbane i en nedenfor ifolge fig. 1 - 4 nærmere forklart innretning. Disse ble umiddelbart tilfort en vanlig handelstype strengemaskin, og filterstaver med diameter 8,05 mm og lengde 90 mm ble fremstillet.

Herved ble, med samme innstilling av inngrepsdybden på

alle valser, forst fuktingsinnretningen fyllt med vann, og dette derefter erstattet med ren methanol. De fremstillede filters tykker ble hensiktsmessig forst provet med hensyn til gjennomsugningsmotstand, og således delt i seks filterinnsatser som hver hadde en lengde på 15 mm. Disse ble så montert til tobakksdyler av samme type filterldse sigaretter, og derefter avrdket på en standardisert rdkemaskin. Man bestemte innholdet av væskeformige og faste partikr.. , ler av tjære og nikotin (i milligram) fra roken bak filteret. Fra IO likeartede målinger ble middelverdien beregnet. Dette ga fdlgende verdier:

Allerede fra forskjellen i gjennomsugningsmotstand er det tydelig at defibreringen av papirbanen som er av vesentlig betydning i så henseende, ér blitt betydelig stdrre. Til tross for like pa-' pirmengder i de sammenlignende filterstaver er der fastlagt en dkning i gjennomsugningsmotstanden på ca. 115 %. Filterinnsatser som inneholder en like stor papirmengde viser efter dette, med papir behandlet efter den foreliggende metode, også en vesentlig bedre utskillingseffektivitet. Anvendelsen av methanol som impregneringsmiddel vil ikke ha ufordelaktig innflytelse på overflaten av fibrene i papiret, og som gjennom kreppings- og tverrstrekningsprosessen blir henholdsvis krdllet og frilagt. Det antas derimot at rens-ningseffekten for et lettflyktig impregneringsmiddel, som f.eks. methanol, oker fibrenes opptaksevne av partikler utskilt fra roken.

De ovenfor beskrevne måleresultater ble oppnådd ved anvendelse av methanol som lettflyktig impregneringsmiddel. Dessuten

er også egnet andre alkoholer, som e,thanol og propanol. Andre meget anvendbare impregneringsmidler er aceton og andre ketoner. Også diethylether og andre ethere er anvendbare. Videre kan som impregneringsmidler anvendes cycliske ringforbindelser som xylen, toluen,

benzen, blandinger som lettbensin, eller aromatiske ringforbindelser. Også halogenerte hydrocarboner som ethylenklorid, kloroform, carbontetraklorid osv. er anvendbare, dessuten estere som eddiksy-

r eethylester.

Ved den foreliggende fremgangsmåte er slike impregneringsmidler egnet, hvis kokepunkt er lavere enn for vann, og hvis fordampningsvarme er mindre enn ca. 250 kalorier pr. gram.

Virkningen av fortynning av ren alkohol med vann på krympningsgraden henholdsvis forlengelsesgraden av langskreppede papirbaner ved tdrkning er gjengitt i nedenstående tabell som refererer seg til råpapirstrimler av den ovenfor nevnte papirkvalitet:

Ved den ovenfor nevnte undersøkelse ble ifolge foreliggende fremgangsmåte benyttet en innretning som er skjematisk fremstillet i fig. 1 til fremstilling av den langskreppede papirbane. Av fig. 1 fremgår innretningen for kontinuerlig gjennomldp av papirbanen 1 som avvikles av råpapirrullen 2. Papirbanen må ha ut-preget styrke i lengderetningen•og bor hensiktsmessig bestå av fib-re/som i liten eller ingen grad er malt eller defibrert.

Papirbanen 1 fuktes ved at den ldper gjennom en innretning som i det foreliggende utfdrelseseksempel består av en roterende valse 5 som stikker ned i en lettflyktig væske 6, og som under drift oppviser en væskefilm på overflaten. Denne væskefilm vil fuk-te den gjennomldpende papirbane 1 på dennes underside. Den motstående valse 7 som i eksemplet består av et elastisk materiale, trykker papirbanen mot den roterende valse 5. Gjennom mer eller mindre dyp neddykning av valsen 5 i impregneringsbadet 6, og" gjennom regulering av presstrykket for, valsen. 7, kan innen visse grenser fukt-ningen av den gjennomldpende papirbane reguleres. Hensiktsmessig ble fuktningsgraden valgt slik at papiret fremdeles oppviste tilstrekkelig rivstyrke i lengderetningen til å kunne gjennomldpe de efterfdlgende operasjoner som er gjengitt i den i fig..1 beskrevne innretning, uten at avrivning skjedde. På den annen side må papirbanen være sterkt not impregnert til å tillate den tverrstrekking som tilsvarer den dnskede grad av langskrepping.

Efter å ha forlatt fuktningsapparaturen,når materialbanen frem til rille- og strekkapparaturen og ldper derfra inn i spalten mellom rille- og strekkvalsene 8 og 9. Hver av disse valser er be-satt med mange, tett ved siden av hverandre liggende ringriller som uten å berdre hverandre kan innstilles til i en viss grad å gripe inn i hverandre.

Avhengig av type anvendt lettflyktig impregneringsmiddel kan det være hensiktsmessig å oppvarme til en viss temperatur ril<l>le-og strekkvalsene 8 og 9, og likeså rille- og strekkvalsen 10, som beskrevet nedenfor. Der oppvarmes bare så hdyt at dampene som oppstår fra papirbanen ikke kan antennes. For oppvarmingen kan valsene være forsynt med egnede indre elektriske varmeelementer. Varme-elementene kan enten stå stille og således via den hule aksling tilfores strdm, eller rotere med valsen slik at strdmforsyningen overfores via ytre sleperinger. En oppvarmning kan også utfores med andre egnede midler, eksempelvis ved anvendelse av varm damp som strdmmer gjennom de hule valser. Det er her viktig at tempera-turen ikke får overstige en tillatelig hoyeste verdi, men oppvarmingen må samtidig kunne holde den dnskede "temperatur på rulle- og strekkvalsene ved en gjennomldpshastighet på flere meter pr. sekund for den impregnerte papirbane. Ved gjennomløpet for den fuktede papirbane gjennom spalten mellom rille- og kreppvalsene 8 og 9 blir den på de steder som berdrer rillene tilsynelatene holdt noe fast, slik at det resulterer i en særlig sterk tverrstrekking av områdene mellom disse og de vedhengende papirsoner. Papiret som ldper mellom valsene 8 og 9 oppviser parallelle langsgående soner med forskjellig struktur som er tydelige å gjenfinne i papirbanen.

For regulering av inngrepsdybden for begge rille- og strekkvalser 8 og 9 er det fordelaktig at rotasjonsaksen for valsen 8 kan stilles relativt til rotasjonsaksen for valsen 9. Men denne forskyvning må eksempelvis utfores ved hjelp av to samtidig operer-ende dreieskruer som befinner seg på den fremre og bakre ende av valsen 8, hvorved .det er sikret at ved en hdydeomstilling av valsen 8 vil dennes rotasjonsakse forbli parallell med rotasjonsaksen for valsen 9. Selve hdydeomstillingen må være så fint innstillbar at det er mulig å justere ndyaktig og reproduserbart inngrepet for motstående ringriller, for reproduserbart å kunne justere inngrepsdybden mellom 0 og 1 mm med stor ndyaktighet. Hensiktsmessig blir en omstillingsinnretning forsynt med egnet skala og med merker for å kunne garantere at dnsket inngrepsdybde til enhver tid igjen kan innstilles dersom av en eller annen grunn inngrepsdybden er forandret. Dessuten er det å foretrekke at rille- og strekkvalsen 8 kan justeres langs sin rotasjonsakse i aksial retning for å stille ringribbene for valsen 9 ndyaktig midt mellom ringribbene på valsen 8. Det har også vist seg at ved tilsynelatende ubetydelig aksial forskyvning av valsen 8 relativt til valsen 9 kan karakteren av langskrepping av papirbanen forandres.

Papirbanen som ldper gjennom spalten mellom rille- og strekkvalsene 8 og 9 blir efter utldpet av denne spalte liggende på overflaten av valsen 9 (i det foreliggende utfdrelseseksempel langs en omkastningsvinkel på ca. 180°), og kommer så inn i spalten mellom valsen 9 og en tredje rille- og strekkvalse 10. Under oppholdet på overflaten av valsen 9 for den allerede langrillede og tverrstrukne papirbane blir de deler av papirbanen som befinner seg i kontakt med ringrillene. av denne valse tdrket noe og avstivet. Hermed vil den i fdrste rille- og strekksone oppnådde krdllede struktur av papiret bli fiksert, slik at der altså ikke lenger oppstår fare for at mykheten og foyeligheten av papiret skal influere ufordelaktig på papirets struktur.

Rille- og strekkvalsen 10 er av samme type som valsen 9,

og har tilsvarende ringriller, og roterer om en rotasjonsakse paral-lelt med den samme for valsen 9. Også rotasjonsaksen for valsen 10 er s<p>illbar i hdyden relativt til rotasjonsaksen for valsen 9, og dessuten er en ubetydelig aksial omstilling av valsen 10 langs dennes dreieakse mulig på samme måte som for den ovenfor beskrevne ril-, le- og strekkvalse 8. Ved gjennomldp av papirbanen gjennom den annen spalte mellom valsene 9•og 10 (som griper inn i hverandre), utfores en videre utdypning av langskreppingen og en dkning av tverr-strekningen, hvorved der sikres at stillingen av papirbanen i den annen spalte mellom valse 9 og 10 er den samme som i den fdrste spalte mellom valse 8 og 9. Efter utldpet av den annen spalte vil den nu i to. trinn langskreppede og tverrstrukne papirbane bli leggende langs en omkastningsvinkel på 180° over valse 10, og blir derfra tatt ut i horisontal retning over én venderull 11.. Det bor nevnes at under oppholdstiden for papirbanen på valsen IO vil den del som berdrer de varme ringriller (som ved gjennomldpet av omkastningsvinkelen på valsen 9 likeledes har befunnet seg på naborillef), ikke ha berort ringrillene på valsen 9. På denne måte blir garantert at papirbanen som tas fra valsen 10 er tdrket og avstivet på over- og un-dersiden på samme måte.

Hvis dnskes kan kreppeinnretningen som består av de tre valser 8, 9 og IO forsynes med et beskyttelsesdeksel, hvorved dampene fra papirbanen kan ledes i avtrekk eller suges vekk i pilens retning ved 15.

Papirbanen blir i de fleste tilfeller fullstendig befridd for væske ved valsene 9 henholdsvis IO. Skulle denne tdrking ikke være tilstrekkelig, kan papirbanen via vendevalsene il og ,12 fore til en videre tdrkeinnretning 13 ,som pa kjent måte (alstå f.eks. ved hjelp av elektrisk oppvarmning eller ved varmluft) fjerner den reste-rende '.væskei den gjennomløpende langskreppede papirbane. Ved anvendelse av de lettflyktige impregneringsmidler ifolge foreliggende fremgangsmåte er det mulig å sldyfe en slik ekstra tdrkeinnretning 13, fordi tdrkeeffekten på de oppvarmede valser 9 og 10 er tilstrekkelig til å torke den langskreppede papirbane fullstendig.

I forhold til det hdye varmeenergibehov ved den hittil kjente metode som benytter vannfuktning, er det en vesentlig fordel med et lite energibehov til fordampning av det lettflyktige impregneringsmiddel ifolge den foreliggende fremgangsmåte.

Dersom det dnskes kan impregneringsmidlet som fordamper fra papirbanen gjenvinnes, hvortil bekjente innretninger montert på avtrekksrøret til deksel 13 kan.anvendes.

Den i fig. 1 fremstillede innretning for gjennomfdring av den foreliggende fremgangsmåte for fremstilling av en langskreppet og tverrstrukken fiberholdig materialbane kan utstyres med en opprul-lingsanordning av ålment kjent konstruksjon for å rulle opp den langskreppede papirbane på tamburer. Man har også muligheten å fore den fremstillede langskreppede papirbane direkte inn i en sammenpresnings-innretning på en s tienformingsmaskin av kjent konstruksjon. Dette er fordelaktig i de tilfelle hvor papirbanen ikke er fullstendig tdrket, men kan eftertdrkes efter utfort omhylling og oppdeling i filtérsta-ver. Spesielt for hurtiggående strengemaskiner som umiddelbart skal tilfores en langskreppet papirbane er den foreliggende fremgangsmåte fordelaktig, fordi rask fjernelse av det lettflyktige impregneringsmiddel er mulig fra den langskreppede papirbane.

I tillegg til rille- og strekkeapparaturen utstyrt med de tre valser 8, 9 og IO som griper inn i hverandre, for innretningen i fig. 1, kan anvendes apparatur av annen konstruksjon, som f.eks. beskrevet i tysk patentansdkning nr. 7599/67.

De til foreliggende rille- og strekkprosess anvendte valser har fortrinnsvis ringriller med jevne, loddrett til valseaksen ldpende sider og tilnærmet retthjdrnet tverrsnittsform med sylindrisk frontside som fortrinnsvis grenser med skarpe kanter til sideflatene. Eksempelvis har slike ringribber vist seg brukbare som har en gjensi-dig avstand på 0,7 mm og en bredde på 0,3 mm, med en radiell sidefla-tehdyde på mellom 1,0 og 1,5 mm. Da rille- og strekkprosessen fortrinnsvis, men ikke utelukkende, utfores på fiberholdige materialer med tykkelse under 0,1 mm, eksempelvis med råpapir av midlere tykkelse ca. 0,07 mm, ldper papirbanen i spalten mellom to valser med samme type ringribber. Disse griper eksempelvis. 0,5 mm dypt inn i hverandre uten å berdre ribbenes sideflater, eftersom ribbene på én valse ndyaktig ldper i midten av sporet mellom begge de motliggende valser. Ved den ovenfor nevnte måling hadde ringribbene som griper inn i hverandre, en innbyrdes avstand på 0,2 mm, og en papirbane som ldper inn gjennom denne spalte berdrer således ringribbene kun på deres sylindriske frontsider.

Rille- og strekkprosessen for gjennomføringen av den foreliggende fremgangsmåte kan også utfores med bare to valser som griper inn i hverandre, og som er forsynt med ringribber. Hermed finner der imidlertid sted en så kortvarig og kraftig påkjenning av papirbanen at enkelte fibre kan brekke eller rives istykker. Derfor blir fortrinnsvis anvendt en kreppeinnretning med flere enn to valser som griper inn i hverandre, f.eks. i henhold til utfdrelseseksemplet efter fig. 1.

Et foretrukket utfdrelseseksempel på anvendte rille- og strekkvalser efter foreliggende metode er fremstillet i fig. 2 til 4 (i målestokk ca. 10 til 1). Hensiktsmessig er valsenes diameter teg-net halvparten av hva de i virkeligheten skulle ha vært. De tre rille- og strekkvalser 8, 9 og 10, som griper inn i hverandre, er iden-tiske når det gjelder ringribbene 21 og ringkanalene 20 som danner seg mellom disse. Som antydet på fig. 2 og 3 ldper.papirbanen 1 gjennom den oppståtte spalte mellom ringribber som griper inn i hverandre. Fortrinnsvis blir (ikke angitt på tegningen) inngrepet mellom den in-nerste valse 8 og den midterste valse 9 innstillet mindre enn inngrepet; mellom ringribber på den dverste valse 10 og den midterste valse 9. Således oppviser den underste spalte et mindre inngrep, og den dverste spalte et stdrre inngrep. Eksempelvis kan inngrepet for den underste spalte beldpe seg til 0,3 mm, mens den ovre spalte kan ha et inngrep på ca. 0,6 mm. Inngrepet er derfor enkelte ganger angitt langs forbindelseslinjen mellom aksene for valser 8■og 9, henholdsvis for valser 9 og 10. Den gjennomldpende papirbane blir altså kreppet i to trinn og derved tverrstrukket. Den sone av papirbanen som ved gjennomldp av den fdrste spalte mellom valsene 8 og 9 berdrer de sylindriske frontflater av ribbene 21 på valsen 9, blir liggende på disse ribber efter utldpet av spalten, til papirbanen ldper inn i den annen spalte mellom valser 9 og IO. Papirbanen oppholder seg derved på valse 9 en tid som tilsvarer omkastningsvinkelen på ca. 180°. Efter gjennomldpet gjennom den annen spalte mellom valser 9 og 10 blir den således dypere rLllede og ster"kere strukne papirbane under' en om-' kastningsvinkel på nesten ca. 180° liggende på valsen IO. Nu berdrer de langsgående soner av papirbanen de jevne frontsider av ringribbene 21 på valsen 10, soner som ved oppholdet på valse 9 ikke har berdrt ringribbene på denne. Denne totrinns rille- og strekkprosess med valser ifolge fig. 2 og 4 tillater også ved hdyere banehastighet en pålitelig langsrilling og tverrstirekking av papiret uten å belaste papiret for sterkt.

Ved. at valsene 8, 9 og 10 er oppvarmet til en dnsket temperatur vil likeledes de langsgående striper av papiret som berdrer frontsidene av de oppvarmede ringribber, til. en viss grad tdrke og gjdres stivere, hvilket medfdrer at papiret bedre vil tåle påkjen-ningene ved den fdlgende rille- og strekkprosess. Ved tilsvarende justeringer av inngrepsdybden på motstående ringribber i fdrste, henholdsvis annen, spalte kan oppnåes en langskreppet og tverrstrukket papirbane som er egnet til flere anvendelser uten at papirstrukturen påvirkes på ugunstig måte.

Det bor også bemerkes at en papirbane som ved en forutsatt omkastningsvinkel blir liggende på en av rille- og. kreppvalsene, derved utsettes for en bdyning som er fordelaktig for krdlling og fri-gjøring av enkeltfibre. Ved en rille- og kreppeinnretning bestående av de tre valser 8, 9 og IO, folger bdyning av den langskreppede materialbane forst i én, og så i den annen retning, noe som letter fri-leggingen av enkeltfibrene.

Som allerede ovenfor omtalt har de fleste av de nevnte lettflyktige impregneringsmidler den egenskap at de bevirker en breddedkning av den langskreppede og defibrerte papirbane ved tdrkingen,

i motsetning til krympningen av papirbaner som er fuktet med vann. Fdlgelig kan ved anvendelse av lettflyktige impregneringsmidler som er blandbare med vann, eksempelvis alkoholer og ketoner, bredden av langskreppede papirbaner efter tdrking påvirkes gjennom en mer eller

.mindre sterk fortynning med vann..

Blir eksempelvis benyttet en innretning av den ovenfor beskrevne konstruksjon for fremstilling av langskreppede materialbaner i den hensikt å oppnå en papirbane med forutbestemt bredde, og som er forsynt med langsgående riller samtidig som papirbanen blir strukket i tversgående retning og defibrert, i den hensikt å tilfore papirbanen direkte til en handelstype strengeformemaskin for fremstilling av omhyllede papirfilterstaver, kan gjennomsugningsmotstanden for de oppnådde filters taver bli påvirket gjennom anvendelse av varierendé mengde vann i det lettflyktige impregneringsmiddel. Eksempelvis ble

o '2

en råpapirbane med bredde 240 mm og vekt 35 g/m og tykkelse 0,06 mm forarbeidet i en slik innretning til filterstaver med diameter på 8,0 mm og lengde 102 mm, hvortil ble benyttet som impregneringsmiddel en blanding av methanol og vann. Gjennomsugningsmotstanden for fil-, terstavene ble målt i mm vannsdyle ved hjelp av en vanlig standardisert metode ved gjennomgang av en luftmengde på 17,5 cm /sek. Resul-tatet (middelverdien'av 20 filterstaver) er vist ved kurve A i dia-

grammet på fig. 5, hvor langs abscissen er angitt vektdeler av vann W henholdsvis methanol T i impregneringsmidlet, mens ordinataksen viser dkningen Z av gjennomsugningsmotstanden i % i forhold til ved fuktning med rent vann (lOO % W, 0 % T). Den i samme diagram angitte kurve B viser dkningen i gjennomsugningsmotstanden ved anvendelse av en blanding av aceton T, og vann W (i vektdeler).

Ved anvendelse av filterstaver i maskiner for fremstilling av filtersigaretter er også de mekaniske egenskaper av betydning. Spesielt sylindriske filters tavers fasthet mot trykk i radiell retning og den fullstendige utfylling av tverrsnittet er viktige. Ved filterstaver som ble fremstillet efter samme metode som den man benyttet i henhold til diagrammene i fig. 5 ble der påvist at den mekaniske bestandighet mot radielle trykk forble konstant innen for ca. IO til 15 % når impregneringsmidlets vanninnhold var fra 20 til lOO vekt%. Videre ble det fastlagt at ved fra 50 til 0 vekt% vanninnhold i impregneringsmidlet vil der med sikkerhet finne sted

en bréddedkning av papirbanen efter tdrking, slik at det er å anbe-fale at den tilforte materialbane ikke er fullstendig tdrket når den går inn på strengemaskinen. Ved eftertdrking av de fremstillede filterstaver utvider papiret i deres indre seg enda noe, og garanterer derved en meget fullstendig fylling av slike fiberstaver.

Undersøkelser av filtervirkningene for filterinnsatser som var fremstillet ved oppdeling av filterstaver i henhold til ovenfor beskrevne fremgangsmåte og som var festet på sigaretter, har bekref-tet en velkjent regel, at innenfor visse grenser er filtereffektivi-tefen proporsjonal med gjennomsugningsmotstanden. I alle fall bevirker behandlingen av råpapiret med et lettflyktig impregneringsmiddel ingen uheldig innflytelse på absorpsjons- og adsorpsjonsevnen for de frilagte...papirfibre. Til tross for -disse resultater kunne der konstateres at de langskreppede papirbaner som var fuktet med lettflyktig impregneringsmiddel var forskjellige med hensyn til vannopptak henholdsvis vanndampopptak fra rdkestrommen.

Videre ble fastlagt at svelningsevnen for papirbanen var forskjellig avhengig av vanninnholdet i det anvendte lettflyktige impregneringsmiddel. Svelningsevnen Q i prosent ble fastlagt ved hjelp av måleapparatur av velkjent konstruksjon for IO råpapirprd-ver av samme opprinnelse, og som lå på hverandre, og som ble sammentrykket ved hjelp av en vekt på 300 g gjennom et sylindrisk stempel med diameter 16 mm. På diagrammet i fig. 6 er svelningsevnen Q i prosent angitt for to papirtyper C (38 g/m 2 og D (35 g/m 2) når der til fuktning ble benyttet tre forskjellige impregneringsmidler, nemlig:

a = rent vann,

b = 50 vekt% vann og 50 vekt% methanol

c = ren.methanol.

Det fremgår tydelig at mellom vann og methanol er der en forskjell på ca. 10:1 når det gjelder svelningsevnen. _ Lignende forskjeller ble fastlagt med hensyn til opptagsevnen for vanndamp fra gasstrdm-men. Den forskjellige oppfdrsel av den samme langskreppede og sterkt defibrerte papirbane overfor vann henholdsvis vanndampopptak er av stor betydning for dens anvendelse i sigarettfiltre, da det er udnsket å tdrke roken for sterkt gjennom et sterkt vannopptak ved gjennornstrdmningen, fordi dette influerer ugunstig på rdkens smak. Der har i lengere tid vært kjent at papirfiltre tross sine gode fil-teregenskaper, altså stor utskilningsgrad for tjære- og nikotinstof-fer fra roken, gir en udnsket smaksforandring på grunn av den sto.re fuktighetsabsorpsjon og dermed sterk tdrkning av roken. Med papirbaner som efter den foreliggende fremgangsmåte ikke er behandlet med vann, men med lettflyktig impregneringsmiddel for langskreppingen og defibreringen, blir den sterke uttdrkning av roken motvirket uten forminskning av den dnskede hdye utskillelsesevne for tjære- og ni-kotinstoffer. Denne forbedring henger muligens sammen med at ab-sorpsjonshastigheten for vann henholdsvis vanndamp for papirbaner behandlet med lettflyktige impregneringsmidler er merkbart mindre enn for papirbaner som under kreppingen og defibreringen er fuktet med vann.

Som videre erfart ovenfor, er én av fordelene med den foreliggende fremgangsmåte at under anvendelse av lettflyktige' impregneringsmidler kan tilsetningsstoffer oppldses i impregneringsmidlet, som så med impregneringsmidlet bringes til jevn fordeling på papirbanen og efter tdrking blir tilbake på denne.

Eksempelvis ble ved alkoholer som impregneringsmidler benyttet tiIsetningsmidler som vinsyre, sitronsyre og flerverdige hydroxycarboxylsyrer, og filtre ble fremstillet som ved rdkning av sigaretter ga en smaksforbedring.

Ved anvendelse av aceton og andre lettflyktige ketoner som impregneringsmidler kunne som tilsetningsstoffer oppldses cellulosetriacetat, celluloseacrylacetat, cellulosenitrat, cellulose-hydroxyd og andre celluloseforbindelser henholdsvis glucoserester. De nevnte celluloseforbindelser henholdsvis glucoserester er også egnet som tilsetningsstoff til et impregneringsmiddel fra gruppen organiske ethere.

Videre er slike lettflyktige impregneringsmidler egnet til å oppldse tilsetningsstoffer som bevirker en kjemisk reaksjon på fibrene i materialbanen, i det minste på fibrenes overflate.

Eksempelvis kan benyttes alkoholer som impregneringsmiddel med en tilsetning av én verdige hydroxylcarboxylsyrer, f.eks. hydroxymaursyre eller hydroxyeddiksyre. Ved organiske ethere som impregneringsmidler er det mulig med tilsetning av én verdige fettsyrer, som maursyre, eddiksyre, propionsyre osv.

Ved drift av den ovenfor beskrevne innretning under anvendelse av lettflyktige impregneringsmidler, hvori er opplost tilsetningsstoffer, har det i mange tilfeller vist seg som en ulempe at ved lengere driftstid avsettes tilsetningssubstansene på rille- og strekkvalsene. Dette er udnsket. I slike tilfeller er det hensiktsmessig å gjennomfdre behandlingen i to efter hverandre fdlgende trinn. Ved det fdrste trinn blir råpapiret behandlet med et impregneringsmiddel som inneholder den dnskede substans opplost, og tilslutt tdrket. Den således impregnerte papirbane blir så fuktet under anvendelse av et rent, lettflyktig impregneringsmiddel, og derefter tilfort de eventuelt oppvarmede rille- og strekkvalser og tilslutt befridd for impregneringsmiddel. Det har vist seg at ved denne totrinnsmetode danner der seg ikke selv ved lengere driftstid belegg på rille- og strekkvalsene. Eksempelvis lar seg fremstille, ved anvendelse av aceton med et innhold på noen prosent cellulosetriacetat, en for sigarettfiltre utmerket anvendbar, defibrert papirbane, men ved lengere driftstid oppstår udnsket beleggdannelse på rulle- og strekkvalsene. Disse sterkt defibrerte papirbaner som er særdeles fordelaktige til anvendelse i sigarettfdltre, og som er forsynt med et innhold av cellulosetriacetat, lar seg fordelaktig fremstille efter totrinnsmetoden. Herved blir i fdrste utfdrelses-trinn råpåpiret impregnert med en lettflyktig oppldsning som består av aceton-hvori en liten mengde, eksempelvis 0,2 - 4 vekt%, cellulosetriacetat er opplost. Impregneringen og den efterfdlgende tdrking finner sted meget raskt og trenger bare liten energi. Den således impregnerte råpapirbane blir så på den ovenfor beskrevne måte fuktet med et lettflyktig impregneringsmiddel og tilfort rille- og strekkvalsene. Mest fordelaktig blir hertil benyttet som lettflyktig impregneringsmiddel en alkohol hvori cellulosetriacetat ikke er opploselig. I alle fall har det vist seg at fra en således impregnert papirbane opptrer der ikke udnsket beleggdannelse på rille- og strekkvalsene. Også en alkohol/acetonblanding er brukbar.

Ved anvendelse av tilsetningsstoffer som er oppldselige i lettflyktige impregneringsmidler, eller ved på forhånd å impregnere råpapirbanen med det aktuelle tilsetningsstoff i sterkt fortynnet oppldsning, lar langskreppede og sterkt defibrerte materialbaner seg fremstille, spesielt papirbaner som har disse tilsetningsstoffer i meget jevn fordeling på overflaten. Det har overraskende vist seg at ved anvendelsen av lettflyktige oppldsningsmidler til impregnering forekommer en fullstendig jevn fordeling av tilsetningsstoffet over hele overflaten av papirbanen, og fordelen med den efterstrebe-de langskrepping og sterke defibrering blir ikke forandret. Eksempelvis blir de ovenfor beskrevne råpapirbaner C og D ifolge diagrammet på fig. 6 impregnert med en oppldsning bestående av 1 vekt% cellulosetriacetat i aceton og tdrket. Svelningsevnen for råpapir C efter denne impregnering er i fig. 6 antydet ved E, og tilsvarende svelningsevne for råpapirbane D efter impregnering angitt ved F. Det fremgår tydelig at de impregnerte papirbaner viser et fullstendig endret forhold med hensyn til svelningsegenskaper i forhold til aktuelle ikke-impregnerte papirbaner. Ved anvendelse av rent vann viser de impregnerte papirbaner bare en ytterst liten svelningsevne. Derimot er ved fuktning med methanol svelningsevnen like stor eller stdrre enn for den ikke-impregnerte papirbane. Ut fra dette fremgår klart at tross fordelingen av acetonoppldsningen med bare 1 % cellulosetriacetat over hele papiroverflaten av papirbanen har dette hatt sterk innflytelse på papirfibrenes forhold overfor vann.

På samme måte impregnerte råpapirbaner med bredde 240 mm, tilsvarende dem i fig. 6 med henholdsvis E og F angitte papirkvaliteter, viste efter utfort langskrepping og defibrering under anvendelse av alkohol som lettflyktig impregneringsmiddel, og tilslutt tdrking og videre bearbeidelse til filterstaver, eventuelt sigarettfiltre, vesentlig andre egenskaper enn sigarettfiltre fra samme type råpapir, men uten den nevnte impregnering med 1 vekt% cellulosetriacetat i acetonoppldsning. Ved flere forsdk ble konstatert at de sistnevnte sigarettfiltertyper åpenbart tiltrakk seg bare små meng-der fuktighet fra roken, og holdt igjen de lettflyktige aromagiven-de stoffer i roken i mindre grad, sammenlignet med tilsvarende filtre av ikke-impregnerte papirbaner. I alle fall har det vist seg ved praktiske rdkeforsok at den ålment kjente påstand at sigarettfiltre har ugunstig innflytelse på rokens smak, sammenlignet med van-, lige papirfiltre, i meget liten grad holder stikk.

Som erfart ved det' ovenfor nevnte, muliggjorde anvendelsen

av det nevnte lettflyktige impregneringsmiddel ifolge foreliggende fremgangsmåte, en meget fin fordeling av dnsket tilsetningsstoff over hele overflaten av materialbanen. Eksempelvis viser diagrammet på fig. 7 innflytelsen av konsentrasjonen av cellulosetriacetat som tilsetningsstoff i en acetonoppldsning for impregnering av papirba-

nen som i diagrammet på fig. 6 er betegnet med papirkvalitetene D

D henholdsvis F. Til dette ble fremstillet filterstaver av samme

sort impregnert papirbane, på samme måte som ovenfor beskrevet, un-

der anvendelse av methanol som lettflyktig impregneringsmiddel for det impregnerte råpapir. For de aktuelle filterstaver fant man en gjennomsugningsmotstand Z på 200 mm vannsdyle for en papirbane uten impregnering. Forldpet av gjennomsugningsmotstanden ved impregner-

ing med en acetonoppldsning med stigende prosentinnhold K av cellulosetriacetat er gjengitt ved kurven G, og det fremgår tydelig at allerede ved 0,5 vekt% cellulosetriacetat i acetonoppldsningen sank gjennomsugningsmotstanden for den tilsvarende filterinnsats fra opp-rinnelig 200 mm vannsøyle til ca. 125 mm vannsdyle. Ved dkende konsentrasjon K av cellulosetriacetat over ca. 2 vekt% opptrer bare en liten forandring i gjennomsugningsmotstanden. Mens kurven G viser innflytelsen av impregneringen på råpapirbanen for filterstaver som er fremstillet i to efter hverandre fdlgende trinn, fremgår, tydelig av den inntegnede kurve H i fig. 7, innflytelse av konsentrasjonen av cellulosetriacetat i aceton når dette oppldsningsmiddel benyttes som lettflyktig impregneringsmiddel på den tidligere ikke-impregner-

te, like papirbane.

Ved gjennomrofingen av den foreliggende fremgangsmåte i to" efter hverandre fdlgende trinn kan impregneringen eksempelvis gjen-nomføres i en innretning som skjematisk er fremstillet i fig. 8.

Hermed blir råpapirbanen 1, som ldper fra tamburen 2, fort over en vendeyalse 20 og en dyppevalse 21 som roterer i en'impregneringsoppldsning 22 i beholderen 23. Den impregnerte papirbane ldper så over vendevalsen 24 på hvilken trykker den eksempelvis av elastisk materiale bestående valse 25, slik at overskytende impregneringsoppldsning blir avpresset fra papirbanen. Derefter ldper den impregnerte papirbane gjennom en tdrkeinnretning 26 hvor eventuelt oppldsnings-midlet i impregneringsoppldsningen 22 kan gjenvinnes, og blir efter videre tdrking viklet på tamburen 27. Den samme impregnerte papirbane kan så ved hjelp av den ovenfor (i fig. 1) beskrevne innretning videre bearbeides til en langskreppet, sterkt defibrert papirbane. I stedet for den beskrevne impregnering hvorved papirbanen neddyppes i en impregneringsoppldsning 22, kan impregneringen utfores ved hjelp av en hvilken som helst kj«nt metode, f.eks. ved ensidig eller tosi-dig påsprutning av impregner!ngsoppldsningen på papirbanen.

Da impregneringsoppldsningen fortrinnsvis består av et lettflyktig opplesningsmiddel,■inntrer tdrkingen av den impregnerte papirbane meget raskere. Det er derfor også mulig, son skjematisk fremstillet i fig. 9, å foreta impregneringen umiddelbart for bear-beidelsen av den impregnerte råpapirbane ved hjelp av en innretning i henhold til fig. 1. Herved ldper eksempelvis papirbanen 1 (som kommer fra tamburen 2) videre mellom valsene 30 og 31, hvorved den blir impregnert av den væskefilm som valsen 30 tar med fra impregneringsbadet 32 i beholderen 33. I en tdrkeinnretning 34 blir den impregnerte papirbane så tdrket, og umiddelbart derefter fort til im-pregneririgsanordningen 5, 6, 7, som er nærmere beskrevet ovenfor og i henhold til fig. 1.

På grunn av den meget raske tdrking av de med lettflyktig impregneringsmiddel fuktede og langskreppede materialbaner er det mulig å benytte foreliggende fremgangsmåte i direkte tilknytning til en innretning i henhold til fig. 1, en huxtiglopende strengenaskin av tilgjengelig konstruksjon, som man har fremstillet skjematisk i fig. IO. Herved blir banen 40 som ldper over vendevalsene 11 og 12, og som allerede i hdy grad er befridd for impregneringsmiddel, umiddelbart tilfort innldpstrakten 41 til denne strengemaskin sammen med omviklingsbåndet 43 som kommer fra for råds rullen 47. Fra trakten 41 ldper den i tverretningen sammentrykkede Langskreppede papirbane ut som en omhyllet sylinders treng med eksempelvis diameter 8,0 mm. De utstående kanter 42 av omhyllingsmaterialet blir ved hjelp av appa-raturen 43 forsynt med en limrand, vendt om og fastklebet ved gjen-nomløpet av formverktdyet 44 slik at den ferdige omhyllede filter- . streng 49 fremkommer.. For å overvinne friksjonen ldper et endeldst transportbånd 46 over vendevalsen 45 og gjennom trakten 41, og blir så på hensiktsmessig måte oppdelt i filterstaver som efter forholde-ne blir gitt lengden fra 66 til 120 mm, som tilsvarer den 6-dobbelte filterinnsatslengde.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte til behandling av kontinuerlig bane av fiberholdig materiale, spesielt' papir, i den hensikt ved hjelp av strekking i tversgående retning og'omhylling å gjore den egriet for fremstilling av en kontinuerlig Jdlterstreng som er oppdelbar i filterstaver, og som omfatter at den praktisk talt uelåstiske materialbane fores kontinuerlig gjennom minst én spalte mellom to roterende rille- og strekkvalser, som er forsynt med ringribber som griper tett inn i hverandre, men som ikke berdrer hverandre, hvorved materialbanen blir holdt fast av ringribbene og strukket på tvers av loperetningen, og hvis tverrstrekking forer til forhdyet ldsgjdriing og blottlegging av fibrene, uten fullstendig ddeleggelse av sammenhengen på tvers av materialbanen, karakterisert ved at materialbanen for innldpet i spalten behandles med et impregneringsmiddel omfattende en væske med kokepunkt lavere enn vannets kokepunkt, og som har en fordampningsvarme lavere enn 250 kalorier pr. gram, hvorefter banen i fuktig tilstand fores gjennom spalten.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at væsken velges fra den gruppe væsker som omfatter methanol, ethanol, propanol og andre alkoholer.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at væsken velges fra gruppen aceton og andre lettflyktige ketoner.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at væsken velges fra den gruppe væsker som omfatter diethylether og andre ether.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at væsken velges fra den gruppe væsker som omfatter cycliske forbindelser som benzen, toluen, og blandinger som lettbensiner, xylener og andre cycliske forbindelser.

6. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at væsken velges fra den gruppe væsker som omfatter ethylenklorid, kloroform, carbontetraklorid og andre halogenerte hydrocarboner.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at væsken velges fra den gruppe væsker som omfatter eddiksyreethylester, estere av organiske syrer og andre estere.

8. Fremgangsmåte:ifolge krav.1, karakterisert ved at der anvendes væsker av den art som kan fortynnes med vann og som ved tdrking oker bredden av den på langs kreppede materialbane i forhold til den ikke kreppede materialbane, hvorved den dnskede grad av dkning i bredde innstilles ved en stdrre eller mindre fortynning.

9. Fremgangsmåte ifolge krav 1, for anvendelse på papirbaner med vekt fra 20 til 50 g pr. m 2, karakterisert ved at papirbanen impregneres med methanol eller andre alkoholer, som fortynnes med vann og derved innstiller bredden til den tdrkede på langs kreppede papirbane .

10. Fremgangsmåte ifolge krav 1, for anvendelse på papirbaner med flatevekt på o 20 - 50 g pr. m 2,' karakterisert ved at papirbanen impregneres med aceton eller andre ketoner, som fortynnes med vann og derigjennom regulerer bredden av den tdrkede langskreppede papirbane .

11. '-■ - - Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at der som impregieringsmidler benyttes alkoholer med en tilsetning av énverdige hydroxycarboxylsyrer som hydroxymaursyre og hydroxyeddiksyre.

12. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at der som impregneringsmiddel benyttes ether med en tilsetning av énverdige fettsyrer som maursyre, eddiksyre og propionsyre.