NO128019B - - Google Patents

Description

Innretning til føring av luftstrømmen gjennom faget i vevstoler med pneumatisk islettinnføring.

Vevstoler uten skyttel og med pneumatisk islettinnføring er tidligere kjent,

ved hvilke islettråden innføres i renningen ved hjelp av en luftstrøm som frem-drives i en hensiktsmessig utformet dyse.

Vevbredden er imidlertid forholdsvis liten

ved slike stoler, da den er begrenset av

luftstrømmens bæreevne som bevirker at

islettråder følger med luften. Som følge av

sammenblanding med den omgivende luft

avtar slagluftstrømmens kinetiske energi

hurtig, slik at luften ikke er i stand til å

bære isletten videre. Dessuten føres ikke

islettrådene, særlig deres fremre del, rett-linjet og jevnt, men danner slynger, slik at

islettens forreste ende vil avvike fra renningsplanet og lett kan oppfanges av renningstråder som er oppspent loddrett på

islettens fluktretning.

Det oppstår da i vevstoffet slynger og

lignende som gjør dette mindreverdig. Slike

vanskeligheter har man forsøkt å unngå

ved å anordne ved fagets annen ende et

avsugningsrør, som har til oppgave å rette

opp og tiltrekke islettråder, men en slik

løsning krever forholdsvis meget energi og

vil foruten å være lite økonomisk, også

komplisere vevstolen betraktelig.

Det er også tidligere kjent innretninger, hvor faget på begge sider er tildekket

med plater slik at det er dannet en kanal

som gjør islettføringen gjennom faget let-tere. Det samme formål har man forsøkt å

nå ved hjelp av to spor som er anordnet

utenfor faget og som ved å nærme seg

hinannen danner en islettkanal. Begge spor

er forsynt med fortannede sidevegger, slik at det øverste spors tenner griper inn i det

nederste spors tannluker og sammen med disse kontinuerlig tildekker kanalsidene.

Samtidig legges renningstråder inn i tann-lukenes forpartier, slik at renningen kan

åpnes (faget dannes). De to sistnevnte

fremgangsmåter lider imidlertid av den ulempe at renningstråder blir sittende på den øvre og nedre kanalvegg og kan under innføringen fange opp islettens forparti.

Ved en tidligere kjent innretning er slagkammen utstyrt med to i det vesentlige

loddrett på kamflaten anordnede frem-spring som sammen med kamflaten danner et spor eller en kanal som fra tre sider begrenser og fører luftstrømmen og har til oppgave å hindre islettrådene fra å komme i berøring med renningstrådene.

Ulempen ved den sistnevnte innretning er at den er avhengig av kammen. Hvis

renningstrådenes tetthet skal forandres, må den komplisert byggede kam skiftes ut.

Sporets form er heller ikke tilfredsstillende

med hensyn til en sikker føring av luft-strømmen og dermed islettråden. Sporet er

åpent på den ene side, slik at luftstrøm-men har anledning til å utvides mot den

åpne side. Strømningshastigheten avtar

derfor raskt og strømmen får dessuten som følge av luftens unnvikelse til siden en på skrå rettet bevegelseskomponent.

Det skal også nevnes at det ved vevstoler er tidligere kjent å føre islettrådinn-føringsorganet (vevskyttelen) gjennom lameller som er utformet med åpninger og som griper inn mellom renningstrådene.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå de nevnte ulemper, og innretningen i henhold til oppfinnelsen, som tjener til føring av luftstrømmen gjennom rennings-fag i vevstoler med pneumatisk islettinn-føring, utmerker seg i det vesentlige ved at innretningen omfatter et antall lameller som er bygget sammen til en kam, hvor hver lamell har en åpning med stort sett kjegleformet innerflate og i islettrådens føringsretning avtagende tverrsnitt og en fra åpningen utad førende sliss for islett-tråden, og hvor åpningene i lamellene er i flukt med hinannen slik at de danner en føringskanal.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen forskyves lamellkammen et kort stykke på tvers av renningstrådenes lengderetning, mens kammen befinner seg utenfor faget. Ved en utførelse av oppfinnelsen er noen lameller i lamellkammen forsynt med en eller flere åpninger med akse rettet på skrå til lamellplanet og mot islett-kanalens akse. Disse åpninger er over i lamellen hensiktsmessige utformede hulrom forbundet med en trykkluftkilde.

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av et eksempel under henvisning til teg-ningene, hvor: fig. 1 viser hele anordningen, fig. 2,en del av lamellsystemet, fig. 3 et sideriss av en lamell, fig. 4 et snitt lagt langs linjen A—A på fig. 3, fig. 5 en hullamell med luft-tilførsel og fig. 6 en tverrsnitt av hullamel-len tatt langs linjen B—B på fig. 5.

På fig. 1 er det vist en aksel, som roterer med vevstolens omløpshastighet og bærer en veivskive 2 med en veivtapp 3. På veiv-tappen 3 er lagret en veivstang 4 som over-fører tappene 3 omløpende bevegelse til en svingende frem- og tilbakegående bevegelse som over tapper 6 meddeles sving-armer 5. Disse er lagret svingbart om tapper 7. På svingarmene 5 er ved hjelp av skruer 8 festet en kloss 9 som er forsynt med et spor 10, hvori en kam 11 med et sidestykke 12 er lagret flytende og trukket til ved hjelp av skruer 13. På klossen 9 er det ved hjelp av skruer 14 festet en kam 15 innretning i henhold til oppfinnelsen til frembringelse av luftstrømmen, som ve-sentlig — består av lameller 16 og mellom disse innlagte avstandsstykker 17 (fig. 2), som med to bolter 18 er skrudd sammen til en helhet. Avstandsstykkene 17 er kortere enn lamellene 16 og veksler med disse regel-messig, slik at det mellom lamellenes top-per dannes luker 19, på samme måte som i en kam. Avstanden mellom lamellene 16 er uavhengige av slagkammens 11 deling. Lamellene er utvidet ved sin øvre ende og forsynt der med en åpning 20 (fig. 3) hvis begrensningsparti har en utsparing eller et utsnitt 21. Den største del av åpningen 20 er sirkelformet og går over i et kontinuerlig overgangsparti 22 i utsnittet 21. Som det fremgår av fig. 4, har åpningen en kjegleformet flate 23, og åpningstverrsnit-tet innsnevres i islettrådføringsretningen 24. Lamellen 16 er for sin største dels ved-kommende utformet flat, og det lamellparti som stikker inn i faget 26, dvs. som på begge sider er omgitt av tannluker, er utformet med en avfaset omkretskant 25. På fig. 5 og 6 er vist en hul lamell 16a som f. eks. kan være fremstillet ved sammen-lodding av tynne metallrør. Ifølge figurene 5 og 6 består lamellen av to avflatede rør

29, 30 og et mellomstykke 31 som ved lod-ding er forbundet med hinannen langs loddesømmer 34, 35 og danner en enhet som i det vesentlige virker på samme måte som lamellen 16 ifølge fig. 3. Luft tilføres lamellene gjennom rørene 33. Hele innretningen er vist på fig. 1, hvor kammen 11 med heltrukkede linjer er vist i sin bakre

dødpunktstilling og med strekede linjer under tilslag i sin forreste dødpunktstilling, hvori hele lamellkammen 15 er ført ut av renningsplanet og stiller seg på skrå under fagplanet 27. Avstanden mellom vevstoffet og lamellkammens 15 øvre omriss er lik a (fig. 1), hvilket gir plass til de på tegningen ikke viste breddeholdere og andre hj elpeinnretninger.

Innretningen virker på følgende måte: I det øyeblikk slagbommen befinner seg i sitt bakre dødpunkt (vist med heltrukne linjer på fig. 1) skytes det ved hjelp av en luftstrøm fra en på tegningen ikke vist pneumatisk slaginnretning et islettskudd, hvilket foregår gjennom en luftdyse av kjent utførelse. Luftdysen må være anordnet slik på vevstolen at aksen i den fra dysen utgående luftstrøm i slagøyeblikket strekker seg gjennom lamellkammens kanal 20. Da den luftstrøm som fører med seg islettråden både føres i og rettes av kanalen i lamellkammen, kan den ikke fritt utvide seg til sidene, og dens indre energi opprettholdes over en lengre strekning enn tilfellet var i friluft. Luftstrømmen utret-tes særlig av de kjegleformede overgangs-partier 23 som omgir hver åpning i lamellen (fig. 4). Såfremt gjennomstrømnings-hastigheten gjennom kanalen er tilstrekkelig stor, tapes det ikke luft gjennom lukene 19 mellom lamellene, mens derimot luften

utenfra suges inn i kanalen. En slik luft-strømning er meget fordelaktig hva islett-

trådføringene gjennom kanalen angår, da den forhindrer at tråden fra forreste parti kan sette seg fast mellom lamellene. Som følge av slagkammenes og lamellkammens 15 bevegelse til sin fremre stilling beveger den av lamellenes 16 åpninger 20 dannede slagkanal seg forover og løper ut av faget i retning nedover samtidig som faget lukkes. Såsnart den i kanalen liggende islettråd kommer sammen med renningstrådene glir den under kanalens videre bevegelse ut gjennom utsnittet 21 fra slag-kanalen 20. Anslag mot vevstoffet 28 foregår da på normal måte over slagkammen 11. Under slagkammens tilbakebevegelse dukker lamellkammen 15 med den nedre halvpart av renningen enda en gang inn i faget, og operasjonen gjentas efter at kammen har nådd sin bakre dødpunktstilling.

Som følge av den motstand som skaffes av lamellene synker luftens strømnings-hastighet etterhvert, og ved større kam-lengder som er nødvendig til fremstilling av brede stoffer, kan det forekomme at lufthastigheten ikke er tilstrekkelig stor til med sikkerhet å kunne føre med seg islettrådens fremre ende. Avhjelp er i henhold til oppfinnelsen skaffet ved innlegning av hule lameller 16a, som er vist på fig. 5 og 6, og har til oppgave å tilføre kanalen yt-terligere luft gjennom åpninger 32 og derved øke kanalstrømmens energi. Åpnin-genes 32 akseretning 36 er valgt slik at hastighetens 36 aksiale projeksjon faller sammen med islettbevegelsens retning 37, og luftstrømningens bevegelsesenergi vil øke. Slike hjelpelameller 16a legges inn på de steder hvor strømningshastigheten ikke lengere er tilstrekkelig stor, og teoretisk sett, kan det på den måte bygges opp en vilkårlig lang slagkanal med tilfredsstillende virkning.

Når lameller med tilskuddsluft anvendes, er det nødvendig at islettkanalen helst er lukket langs hele kanaltverrsnitts om-krets. Ved de kjente innretninger, hvor kanalen (sporet) er åpen på den ene side, taper tilskuddsluften sin virkning og bare bidrar til at islettråden blåses ut av kanalen.

Hvor tett renning brukes, anvendes det fordelaktig en lamellkam som er innrettet til å beveges i sin lengderetning, dvs. samme retning som islettgarnet. I den periode da lamellkammen befinner seg utenfor renningen, forskyves kammen et kort stykke, slik at den ved neste «neddykning» i renningen vil komme mellom andre renningstråder enn ved den foran-gående «neddykning». Derved unngåes det de lengdestriper som ville oppstå i vevstoffet på de steder hvor kamtennene skyver renningstrådene fra hinannen.

Et trekk ved anordningen i henhold til oppfinnelsen som gjør den fordelaktigere overfor de kjente anordninger med en di-rekte pneumatiske islettinnføring er at islettråden ikke kan feste seg i eller gripes av renningstrådene mens den skyves gjennom faget, hvilket skyldes det at slagka-nalveggene, som kan være av metall eller kunststoff, er meget glattere enn de flater som i faget utgjøres av renningstrådene. En annen fordel er at luft- og energifor-bruket holdes nede som følge av at luft-strømmen ikke har anledning til å utvide seg under passering gjennom kanalen, hvilket dessuten har til følge at trådfølgen ikke suksessivt forsinkes. Islettrådføringen blir derfor sikrere og det kan veves over større bredde enn ved pneumatisk slag i fri luft-strøm. Kamkanalens «vegg» skjermer den islettbærende strøm fra ytre påvirkninger, f. eks. de luftstrømmer og hvirvler som oppstår ved de forskjellige vevstolinnret-ningers bevegelser, og som ellers ville for-styrre islettrådens rolige løp.

Claims (3)

1. Innretning til føring av luftstrøm-men gjennom faget i vevstoler med pneumatisk islettinnføring, karakterisert ved at innretningen omfatter et antall lameller (16) som er bygget sammen til en kam (15), hvor hver lamell har en åpning (20) med stort sett kjegleformet innerflate (23) og i islettrådens føringsretning avtagende tverrsnitt og en fra åpningen utad førende sliss (21, 22) for islettråden, og hvor åpningene i lamellene er i flukt med hinannen slik at de danner en føringskanal (20).

2. Innretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at lamellkammen (15) er innrettet til å forskyves på tvers av renningstrådenes lengderetning når den befinner seg utenfor faget.

3. Innretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at noen lameller (16a) i lamellkammen (15) er forsynt med en eller flere åpninger (32) hvis akse forløper på skrå til lamellplanet og er rettet mot førings-kanalens (20) akse, hvilke åpninger gjennom i lamellen utformede hulrom eller ka-naler (29, 30, 33) er forbundet med en trykkluftkilde.