NO127792B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av

små kuler av fast materiale.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av små kuler av fast materiale omhyllet av en polymervegg.

Det er ofte ønskelig å kunne fremstille faste materialer i form av små kuler, vanligvis i diametere mellom ca. 50 og 2000 mikron, idet denne materialform er vel kjent f.eks. innenfor konfektindustrien, hvor kuler av farvet konfekt-materiale brukes for dekorative formål og som smakstilsetning, og innen farmasøytisk industri,- hvor små kuler av farmasøytiske stoffer ofte anvendes som den mest effektive måten for innføring av slike stoffer i menneskets fordøyelseskanal. For sistnevnte bruk,, blir de små.kulene ofte be-lagt med et sjikt av et stoff som forsinker eller forlenger frigiv-ningen av det farmasøytiske stoff i mågens absorberende omgivelser, hvorved medisinenes virkning forlenges. Det vil fremgå for fagfolk på området at små kuler inneholdende forskjellige faste stoffer som katalysatorer, gjødningsstoffer, medisiner eller kjemiske reagenser kan benyttes på mange måter som ikke omtales i dette skrift, og anvendelse av slike kuler, enten innhyllet i et polymerhyIster eller ikke, omfattes ikke av den fremgangsmåte som foreliggende oppfinnelse er knyttet til.

Mikroinnkapsling av enkeltpartikler, som granulater av faste stoffer,* vil vanligvis på grunn av partiklenes ujevne form re-sultere i urunde kapsler, eller en omtrent kuleformet kapsel med en meget tykk og ,ujevn vegg som skjuler kjernepartikkelens ujevnheter. Slike kapsler jer ikke tilfredsstillende siden deres manglende jevnhet vedrørende form og overflateareal og den manglende frittrullende egenskap, ikkei gir muligheter for tilstrekkelig kontroll og reguler-ing med frigivningshastigheten av kapselinnholdet, siden den omhyl-lende vegg ikke har jevn tykkelse. Pann-belegningsteknikker, "pan-coating", har lenge vært brukt for fremstilling av kuler med tilfredsstillende formiog påføring av belegg på disse, men slike metoder

i

krever fra 2 til 2\ dag for ferdig fremstilling. Små kuler av'ak-tinium-oksyder ihar vært fremstilt ved å dehydratisere små dråper av en vandig dispersjon av oksydene, ved å dispergere dråpene i et oppvarmet organisk oppløsningsmiddel, idet fjerning av vannet fra dråpene ga små kuler ved agglomerering av de dispergerte oksydpartikler. Det vil fremgå for fagfolk av små kuler fremstilt på denne måte ville kreve en ytterligere belegningsoperasjon for fremstilling av belagte små kuler av neynte type, og at disse kulene likeledes kunne utsettes for ødeleggelse;under behandling og lagring uten et beskyttende ytre belegg.

En'fremgangsmåte for fremstilling av belagte små kuler vil være å omhylle ubelagte kuler fremstilt på en av ovnestående måter, men foreliggende oppfinnelse muliggjør fremstilling av belagte små kuler ved hjelp av en enkelt og realtivt hurtig prosess, hvorved de fremstilte kuler har en jevn form og et ytterbelegg av polymerfor-

i bindelse i jevn tykkelse. Fremgangsmåten omfatter fremstilling av meget små polymerkapsler som hver inneholder en dråpe flytende dispersjon eller oppløsning av det faste stoff som skal danne mikrokulen.

Selve innkapslingsmetoden er ikke en avgjørende faktor ved prosessen, og valg av metode bestemmes for største delen av de krav som stilles til kapselveggen i lys av fremgangsmåtens påfølgende trinn, og at de fremstilte kapsler er i det vesentlige kuleformede tilsvarende nevnte små dråpers kuleform. Oppfinnelsen er basert på den oppdagelse at den flytende komponent i kapselkjernen kan ekstraheres fra kapslene uten å ødelegge eller forandre kapselveggene, ved å nedsenke kapslene i en behandlingsvæske som nevnte flytende komponent er svakt blandbar i. Den ekstraherte væske blir fortrinnsvis.kontinuerlig fjernet fra den væske som kapslene er dispergert i for å bibeholde ekstraksjons-væskens evne til fortsatt å ekstrahere væske fra kapslenes indre, idet kapselveggene krymper jevnt omkring kapselkjernen etter hvert som væsken fjernes fra kjernen inntil en i det vesentlige tørr kuleformet kjerne blir tilbake omgitt av en sømløs jevn vegg av polymert materiale .

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveie-bragt en fremgangsmåte til fremstilling av små kuler av fast materiale omhyllet av en polymervegg, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet' ved at det fremstilles en diapersjon av meget små polymere kapsler, inneholdende et kjernemateriale som er en oppløsning eller en væskedisper-sjon av fast materiale, i en flytende bærer, hvori nevnte faste materiale er uoppløselig og hvori den flytende komponent i kjernematerialet er oppløselig til et maksimalt nivå i områder på fra 0,01 til 1,0 og fortrinnsvis i områder på fra 0,01 til 0,30 vektprosent, hvorved bæreren ekstraherer kjernematerialets flytende komponent fra kapslene, hvilken komponent fortrinnsvis fjernes fra bæreren etter hvert som den ekstraheres eller idet frisk bærer eventuelt tilføres under ekstraksjonstrinnet, og derved bevirker at veggmaterialet i hver kapsel krympes rundt kapselkjernen og danner faste kuler med ensartet belegg bestående av det krympede kapselveggmateriale.

Fra norsk patent nr. 105-041 er det kjent en fremgangsmåte til fremstilling av kapsler hvor kapselinnholdet er meget opp-løselig i bæreren slik at det i patentets fremgangsmåte foregår en utveksling av kapselinnholdet snarere enn en ekstraksjon av en flytende komponent, hvilket er vesentlig ved foreliggende fremgangsmåte.

En viktig fordel ved foreliggende oppfinnelse ligger i den oppdagelse at tørre, faste små kuler kan fremstilles ut fra fast stoff som ikke ville antas å kunne danne indre sammenhengende kule-partikler uten den sammenholdende og bærende virkning fra den omgiv-ende kapselvegg.

Opprettelsen av en dispersjon av kapsler i fremstillingsbæreren er vanligvis- men ikke nødvendigvis, forbundet med stadig om-røring av bæreren. Denne omrøring hjelper til å utsette kapslenes overflate kontinuerlig for frisk bærer , hvorved væsketransporten gjennom kapselveggen gjøres mer effektiv.

Væskeekstraksjonen fra kapslene omfatter vanligvis forandring av forholdene i bæreren, og kontinuerlig fjerning av ekstrahert væske, som f.eks. kan skje ved å innføre partikler av et fast absorbsjonsmateriale, som er uoppløselig i bæreren, i blandingen av kapsler og bæreren, hvilken skal forklares nedenfor.

Andre fremgangsmåter for å fjerne ekstrahert væske fra

fremstillingsbæreren vil fremgå for fagfolk.

De, ferdige små kuler kan fjernes fra bæreren på vanlig måte som sikting eller filtrering og kan om ønsket tørkes ved avdampning av gjenværende bærer som kan befinne seg på kuleoverflaten. Hvi£ man arbeider med en relativt ikke-flyktig bærer, kan det være ønskelig eller nødvendig,å skylle bort bæreren fra kulene ved hjelp av en relativt flyktig væske som er et ikke-oppløsningsmiddel for kulekompo-nentene. Den realtivt flytkige væske kan deretter fjernes fra kuleoverflaten ved avdampning. Selv om de små kulene vanligvis fjernes fra bæreren, kari dette trinn betraktes som valgfritt fordi foreliggende nye fremgangsmåte for fremstilling av små kuler er avsluttet før dette trinn.

De |små kulene som fremstilles ifølge oppfinnelsen kan dannes med diametere på mellom 50 og 2000 mikron. Den gunstigste og hyppigste kulestørrelse er imidlertid mellom 600 og 700 mikron. Det skal naturligvis' forståes at kulestørrelsen avhenger av den valgte metode for omhylling av det flytende kapselinnhold, og utgjør ingen begrensning av foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen kan f.eks. ut-føres på preliminære kapsler av en hvilken som helst ønsket størrelse.

Fremstillingsbæreren for de små kulene kan være en hvilken som helst væske som den flytende komponent i kapselkjernen er

svakt blandbar med, og som ikke på annen måte innvirker på kapselinnholdet eller kapselveggen under fremstillingsforholdene. Væsker som absorberer så lite som 0,0155 av deres egen-vekt av nevnte flytende komponent er egnet som bærere, og væsker som absorberer mellom 0,01 og 0,3? under frematillingsforholdene, er.som nevnt foretrukket.

i

Bæreren har tilbøyelighet til å ekstrahere den flytende komponent fra kapselkjernen inntil konsentrasjonen av den flytende kapselkjernekomponent i bæreren nærmer seg metning. Den ekstraherte væske blir derfor fortrinnsvis kontinuerlig fjernet fra bæreren, hvorved bærerens evne til å ekstrahere væske fra' de nedsenkede kapsler beholdes, og slik at de nedsenkede kapsler etter hvert blir faste og i det vesentlige ikke inneholder væske, på grunn av at kapselkjernens væskeinnhold er kontinuerlig fjernet.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen utgjøres kap-selkj ernematerialet av en vandig oppløsning eller dispersjon, og det ekstraherte vann fjernes fra bæreren ved absorbsjon i partikler som utgjøres av et fast tørremiddel, som f.eks. silisiumdioksydgel, og som er tilstede i bæreren.

Det skal bemerkes at mens fordampningsteknikker kan anvendes for å fullstendiggjøre tørkingen av kapslene, er ekstraksjon av væske fra kapslene i en flytende dispersjon avgjørende for at kulene skal få jevn form og et jevnt ytre belegg. Kapsler som tørkes ved inndampning uten dette ekstraksjonstrinn tok form av faste partikler som ikke hadde kuleform og med et betydelig rynket ytre hylster.

Eksempler på fremstillingsbærere som er egnet for bruk ved utførelse av oppfinnelsen er atomatiske oppløsningsmidler som benzen, toluen eller xylen, eller deres halogenderivater, alifatiske oppløsningsmidler som cykloheksan, heksan eller heptan eller deres halogenderivater, og andre oppløsningsmidler som etylacetat, etyl-metylketon og dioksan. Man har ofte funnet at kapselbæreren også kan tjene som kulefremstillingsbærer. I den metode hvor faste partikler av et tørrende materiale benyttes, ekstraheres vann fra kapselinnholdet inn i bæreren i lav konsentrasjon og adsorberes av tørrematerialet. Eksempler på tørrmaterialer som er egnet for bruk er: silisiumdioksyd gel og lignende molekyarsikter, som foretrukne stoffer, og andre tørre reagenser som trekull, asbest og andre velkjente tørkemidler som er uoppløselige i bæreren.

Den mengde tørremateriale som skal brukes for fremstilling av små kuler ifølge oppfinnelsen kan lett bestemmes eksperimentelt.

Et overskudd av tørremiddel skader ikke, og hvis man anvender for lite kan en ytterligere mengde lett innføres under tørkeprosessen. Når man anvender silisiumdioksydgel, vil en mengde vannfri silisiumdioksydgel på 1 eller 2 ganger den vannmengde som skal ekstraheres, vanligvis være tilstrekkelig. Selvora innkapslingsmetoden som anvendes for fremstilling av kapslene ikke er avgjørende for utførelse av foreliggende oppfinhelse, bør denne fremgangsmåte være slik at den frem-stiller i det vesentlige kuleformede kapsler når den anvendes i forbindelse med flytende kapselkjerner.

Blånt mange velkjente innkapslingsmetoder, kan nevnes væske-væskefaseseparasjon, kontaktflatepolymerisasjon eller mekaniske metoder. Eksempler på polymere materialer som kan brukes som kapsel-veggmaterialer i forbindelse med denne oppfinnelse er alle hydrofobe polymere som vanligvis brukes for kapselfremstilling, slik som natur-lige, halogenerte og syntetiske.gummier, celluloseacetat og cellulose-. acetatbutyrat, styrenpolymere som polystyren og polystyren-maleinsyre, polyalkylener som polyetylen, polypropylen og polybutylen, polyvinyl-derivater som polyvinylacetat eller polyvinylklorid og polyakrylderi-vater som polyakrylsyre, polyakrylnitril, polymetakrylat og polybutyl-akrylat.

Materialer som er egnet som innhold i foretrukne kuler kan være et hvilkie<t> som helst vannoppløselig stoff eller findelt vann-dispergerbart fast stoff som ikke innvirker på selve innkapslingspro-sessen og som i det vensentlige er uoppløselig i fremstillingsbæreren.

i

Naturligvis kan man om ønsket for spesielle formål omhylle fler enn ett fast stoff i;kuleform. Mange ganger vil f.eks. et aktivt stoff som skal omhylles innkapsles i foreløpige kapsler etter først å være dispergert eller i oppløst i en konsentrert vandig oppløsning eller opp-slemming av et fast "fyllstoff"-materiale. Kombinasjonen med et slikt fyllstoff kan føre til en forandring av de beskyttelsestiltak som må iakttas for det aktive stoff, ved at det gjøres mindre sårbart for lekkasje til vandige omgivelser, eller fyllstoffet kan ganske enkelt tjene til å nedsette konsentrasjonen av aktivt stoff i de små kulene. Fyllstoffene kan være faste stoffer som fortrinnsvis har høy vannopp-løselighet, som salter eller hydrofile organiske stoffer, enten polymere eller ikke. Eksempler på hyppig anvendte fyllstoffer er sukrose, gummi arabikum ogj vannoppløselig stivelse. Stoffer som vanligvis tjen-er som fyllstoffer kan naturligvis formes til små kuler uten at de blandes med andre( stoffer, som f.eks. når man ønsker små kuler som bare inneholder sukrose. Som nevnt finner de små kulene fremstilt ifølge oppfinnelsen anvendelse for en rekke formal, og et av de vik-tigste formål er å fremstille farmasøytiske sammensetninger som inne-

I

holder et medikament som aktivt stoff. Ved fremstilling av små kuler inneholdende farmasøytiske sammensetninger vil man vanligvis blande et fordøyelig fyllstoff med medikamentet. Fyllstoffet kan være fullstendig vannopplselig ved alle pH-nivåer, eller det kan velges slik at det oppviser en vannoppløselighet som forandres med det vandige mediums pH. Man kan likeledes benytte fyllstoffer som er følsomme overfor bakterier, enzymer, forskjellige kjemiske forbindelser eller andre stoffer som innvirker på fyllstoffets oppløselighet, med det formål å regulere frigivelsen av aktivt stoff fra kulen. Slike fyllstoffer som forandrer oppløselighet f.eks. med forandring i pH, fin-' ner spesiell anvendelse for fremstilling av små kuler som er fysio-logisk aktive og frigir deres innhold med en hastighet som avhenger av de fysikalske forhold eller typen av vandig medium som de føres i kontakt med.

Eksempler på noen farmasøytiske forbindelser som er egnet for utforming til små kuler ifølge foreliggende fremgangsmåte er: N-acety1-p-aminofenol, amobarbitol, stropinsulfat, d-amfetaminsulfat, amfetaminfosfat, d-desoksyefhedrinhydrklorid, desoksyefhedrinsulfat, digitoksin og kaliumjodid.

Små kuler fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan naturligvis behandles på enrekke måter for å modifisere deres egen-skaper. F.eks. kan kulenes frigivelsesegenskaper, dvs. den hastighet hvormed aktivt stoff trekkes utfra kulen i visse omgivelser, forandres ved flere velkjente metoder som f.eks. impregnering av den polymere kuleomhyllingsfilm med voks eller ved kjemisk kryssbinding av den polymere omhyllingsfilm for å uoppløseliggjøre denne. Naturligvis kan kulene belegges ytterligere med flere andre velkjente beleg-ningsstoffer som f.eks. vokser eller tarmaktive polymere forbindelser for å forandre kulene hva angår fysisk utseende eller oppløselighet. Belegningsmetoder som f.eks. traubelegning eller belegning i fluidi-sert sjikt kan benyttes for å tilføye farvestoff, småksbestanddeler eller beskyttelsessjikt på kuleoverflaten med forkjellige formål som f.eks. forbedret utseende i forbindelse med bruk hos mennesker eller for å øke tiltrekningen på skadelige gnagere.

Etter ovenstående generelle beskrivelse følger nedenfor en del eksempler på foretrukne utførelser ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Ijdette eksempel fremstilte man små kuler ut fra fore-løpige kapsler imed vegger av etylcellulose-polymer. Innholdet i de foreløpige kapsler besto av en blanding av sukrose, gummi arabikum og et farmasøyt i sic middel. Det farmasøytiske middel i dette eksempel var amobarbitol. ^or å kumme fremlegge en fullstendig beskrivelse for ut-førelse av foreliggende oppfinnelse, vil en innkapslingsmetode for fremstilling av de foreløpige kapsler likeledes beskrives i dette eksempel selvom dejtte ikke utgjør noen del av oppfinnelsen.

I en beholder med ca. 3000 ml volum, utstyrt med røre-verk og oppvarmingsanordninger, innførte man komponenter tilhørende et kapselfremstillingssystem, omfattende: 2000 g cyklohekan, 40 g polyetylen med lav molekylvekt på ca. 7000 og en mykningstamperatur ifølge ring- og'kuleprøven på 100 til 101°C i henhold til ASTM-spesi-fikasjonen D-36-62, 40 g etylcellulose med etoksylinnhold på 48,0 til 49,5 vektprosent og oppløselighetsviskositet på 90 til 105 eps. be-stemt på en 5 vektprosentig oppløsning av stoffet i en 80/20 toluen/ etanol-oopløsnirig, og 40 g acetylert monoglycerid. Av ovenstående stoffer utfjør etylcellulosen for største delen materialet i kapselveggen, polyetylenet er et væske-væskefaseseparasjons-induserende stoff og det acetylerte monoglycerid innføres for å danne en flytende separert fase ved en ønsket temperatur på ca. 70°C. Cykloheksanet utgjør naturligvis fremstillingsbæreren for kapslene. Ovenstående blanding ble oppvarmet til ca. 70°C og utsatt for omrøring.

I et kar med ca. 600 ml's volum og utstyrt med røreverk og oppvarmningsanodninger, innførte man følgende komponenter av den indre fase i de foreløpige kapsler: 270 g sukrose, 27 g gummi arabikum og 8l g vann. Denne blanding ble oppvarmet under omrøring til koke-punktet, inntil man fikk en oppløsning av stoffene. Den vandige opp-lsøning ble avkjølt til ca. 70°C, og man dispergerte 148 g pulverisert amobarbitol med parrikkelstørrelse under ca. 150 mikron. Kjernevæsken i de foreløpige kapsler, som nå ineholdt amobarbitol, ble dispergert i kapselfremstillingssystemet i form av små dråper med diametere mellom 200 og 1000 mikro1 n, og hele systemet ble avkjølt til ca. 25 oC 1 løpet av ca. 30 til 45 minutter. Man fant at det avkjølte systemet inneholdt kuleformede foreløpige kapsler bestående av små dråper av det vandige system omhyllet av kapselvegger av etylcellulosepolymer.

For å tørke de innkapslede små dråper, tilsatte man

200 g vannfri silisiumdioksydgel med partikkelstørrelse under 420 mikron til det omrørte system inneholdende de foreløpige' kapsler. Silisiumdioksydgelen forandret forholdene i cykloheksanbæreren idet stoffet adsorberte vann fra cykloheksanen og således frembragte en driv-ende kraft for fjerning av vann fra de foreløpige kapsler ved overfør-ing av vann gjennom kapselvegene. Etter ca. 4 timer var de foreløpige kapsler i praksis helt tørket til kuleform. Disse små kuler og silisiumdioksydgel-partiklene ble skilt fra behandlingsvæsken ved filtrering, ble vasket to omganger med cykloheksan og tørket ved inndampning av gjenværende cykloheksan. De små kulene ble lett skilt fra silisiumdioksydgel-partiklene ved å sikte blandingen.

Eksempel 2.

Dette eksempel var identisk med eks. 1 bortsett fra at

de små kulene ble dyppet i en 20 vektprosentig oppløsning av parafin i cykloheksan forut for inndampning av gjenværende cykloheksan. En slik voksdypping ga ekstra beskyttelse for det faste stoffet i kulene ved å impregnere den polymere kapselfilm med hydrofob voks.

Eksempel 3-

Innkapslingsprosessen i dette eksempel var i det vesentlige identisk med den beskrevne prosess i eks. 1, bortsett fra at man brukte mindre stoffmengder. Kulene i dette eksempel inneholdt N-acety1-p-aminofenol, en vanlig analgetisk og antipyretisk farmasøyt-isk reagens. Det preliminære kapselfremstillingssystem omfattet: 750 g cykloheksan, 15 g polyetylen (som tidligere spesifisert), 15 g etylcellulose (som ovenfor spesifisert) og 15 g acetylert monoglycerid.

Den innvendige kapselfase i de foreløpige kapsler besto av: 100 g sukrose, 20 g vann og 40 g N-acetyl-p-aminofenol (pulverisert til én partikkelstørrelse på under ca. 149 mikron).De foreløpige kapsler

ble anvendt for fremstilling av små kuler ved å tørke kapslene på samme måte som beskrevet i eks. 1. De silisiumdioksydtørkede kuler var identiske når det gjaldt fysikalsk utseende med kuler oppnådd i foregående eksempler.

Alle de ovenstående eksempler angår fremstilling av små kuler inneholdende farmasøytiske midler. De farmasøytiske midler kan vekt for vekt erstattes av mer sukrose eller gummi arabikum eller andre fyllstoffer eller andre forbindelser, som er uoppløselige i fremstillingsbæreren og som man vil forme til kuler.

Eksempel 4.

Systemet for fremstilling av foreløpige (preliminære)

kapsler i dette eksempel var identisk med eks. 1 når det gjelder mengder og typer innkapslingsstoff og teknikk. Det omhyllede stoff i de foreløpige kapslene besto imidlertid av en blanding av 200 g vann-

oppløselig stivelse i 100 g vann.

Nevnte kapsler ble dispergert i cykloheksanbæreren inne-

holdende ca. 400 g vannfri silisiumdioksydgen i partikkelform for å

tørke kapslene og forme dem til små kuler. Etter tørketrinnet, var -de stivelsesholdige kuler i dette eksempel ikke helt tørre. Kulene ble derfor skilt fra bæreren og tørrematerialet som i foregående eksempel og kulene ble ganske enkelt anbragt i en sirkulerende strøm av tørr luft i tilstrekkelig lang tid til at de små kulene var fullstendig,

tørket.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av små kuler av fast mat-

eriale omhyllet av en polymervegg, karakterisert vedat det fremstilles en dispersjon av meget små polymere kapsler inne- holdende et kjernemateriale som er en oppløsning eller en væskedisper-sjon av fast materiale, i en flytende bærer, hvori nevnte faste mat- eriale er uoppløselig og hvori den flytende komponent i kjernematerialet er oppløselig til et maksimalt nivå i området på fra 0,01 til 1,0 obæg refroren trienknstsvrias heri er omrkjåderet nempaå tferra ial0e,t01 s tfilyl te0n,d3e0 .vkeomkptporneonset ntfr, a <hv>ka<or>p<v>s<e>l<d>ene, hvilken flytende komponent fortrinnsvis fjernes fra bæreren etter hvert som den ekstraheres eller idet frisk bærer eventuelt tilføres under ekstraksjonstrinnet, og derved bevirker at veggmaterialet i hver kapsel krympes rundt kapselkjernen slik at det dannes faste kuler med ensartet belegg bestående av det krympede kapselveggmateriale.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kapslenei; som dispergeres i den flytende bærer har vegger av et hydrofobt polymjermateriale, og at nevnte flytende komponent er en vandig væske,

3. Framgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ekstraherte væske kontinuerlig fjernes ved hjelp av et absorberende fast stoff som foreligger i eller tilsettes til den flytende bærer cg er uoppløselig i denne, hvor det faste stoff absor- berer den flytende komponent i kjerne-materialet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det faste stoff som er tilstede i eller tilsettes til bæreren, er silisiumdioksydgel og at den flytende komponent er vann.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at kapslene har vegger som i det minste delvis består av etylcellulose.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den flytende bærer er cykloheksan og at den flytende komponent i kjernematerialet er vann.