NO127548B - - Google Patents

Description

Anordning ved tangentbord for regnemaskiner.

Ved regnemaskiner med tangentbord

av ti-tangenttypen er det ofte blitt på-pekt som en ulempe at både tangenttrykket og tangentbevegelsen er så pass store at innstillingsoperasjonene ved stadig regning blir temmelig trettende for fingrene.

Ved f. eks. addisjonsmaskiner er dette

problem forlengst blitt løst ved anvendelse av en særskilt stiftvogn, ved hjelp av hvil-ken man får et hurtig og lettbetjent tangentbord med små tangentbevegelser.

At dette problem er vanskeligere å løse

ved regnemaskiner med ti-tangents bord, og særlig ved slike med pinnehjulsrotor, beror på at nedtrykningen av tangenten dels skal bevirke en bortskyvning av et antall sperreorganer, dels en dreining av en innstillingsskive en viss vinkel der som regel er proporsjonal med det innstillede siffer. Følgelig må 9-tallets innstillingsskive utføre en bevegelse som er ni ganger så stor som når et 1-tall skal innstilles. På mange maskintyper byr derfor 9-talltan-genten en betydelig større motstand mot nedtrykning enn f. eks. tangenten for null eller én. Også dette er uheldig for et slikt tangentbord, hvor de forskjellige tangenter krever forskjellig kraft, og det har vist seg å være temmelig trettende for regne-håndens fingre ved lengere arbeide.

Inntil en viss utstrekning har denne

ulempe kunnet avhjelpes ved at man har valgt skivens utgangsstilling mellom sif-ferverdiene 4 og 5, slik at skiven ved innstilling dreies i den ene eller annen retning fra en midtstilling. Man har også latt verdien null representeres av midtstillin-gen og latt de andre siffer gruppere seg om

dette for på denne måte å utjevne det va-rierende innstillingsarbeide.

Lar man verdien null på denne måte ligge i midten kan tangentbordet riktig-nok utføres noenlunde tilfredsstillende, men rotorens utformning medfører bety-delige vanskeligheter, og dette er særlig tilfellet hvis maskinen skal kunne utføre gjentatte multiplikasjoner (hvis resultat f. eks. adderes); videre gjør fremstillings-tekniske vanskeligheter seg gjeldende.

Også det system å legge sifferskivens utgangsstilling mellom sifferne 4 og 5 med-fører visse ulemper, hovedsakelig av frem-stillingsteknisk natur, som gjør anordnin-gen kostbar ved enklere maskiner, men den egner seg vel for større og mere kompli-serte maskiner med samleverk, idet den i dette tilfelle kan kombineres med en meget enkel tilbakeføringsmekanisme.

Foreliggende oppfinnelse har til for-mål å skaffe en anordning ved tangentbord for regnemaskiner, fortrinnsvis ved enklere sådanne av pinnehjulstypen, hvor hver sifferinnstillingstangent ved nedtrykning påvirker registrerende organer i en aktuator (rotor) og utløser dennes trinnvise flytning etter hvert innstillet siffer, og hvor tangenttrykket nedsettes av en eller flere fjærer som på kjent måte påvirker et eller flere kneleddlignende organer som, når en tangent trykkes ned et kort stykke, føres forbi en øvre dødstilling, hvoretter fjærens eller fjærenes innvirkning på de kneleddlignende organer hjelper den innstillede finger til å trykke tangenten så langt ned at innstillingsarbeidet i rotoren utføres; oppfinnelsen utmerker seg ved at drivanordningen for den trinnvise flytning er anordnet til å spenne den eller de fjærer som bidrar til tangentens nedtrykning og som følge derav reduserer det nødvendige manuelle trykk på tangentene.

En særlig enkel utførelse av oppfinnelsen tilpasset en vanlig type av pinne-hjulsmaskiner skal beskrives i det følgende i tilslutning til tegningen, hvor fig. 1 viser i perspektiv en innstillingsmekanisme i utgangsstillingen (nullstillingen) og fig. 2 samme element med en siffertangent i nedtrykket stilling. Fig. 3 viser et snitt gjennom mekanismen, hvor delene inntar de samme stillinger som på fig. 1, og fig. 4 tilsvarende som på fig. 2. Fig. 5 og 6 viser, sett fra undersiden, noen detaljer under to forskjellige faser av innstillingsoperasjo-nen, og fig. 7, sett ovenfra, en pinnehjulsrotor slik den hensiktsmessig kan utfor-mes for å samvirke med et innstillingsverk ifølge oppfinnelsen.

Ved det på tegningene viste utførel-seseksempel utgjøres den fjæranordning som hjelper til å trykke ned hver siffertangent, av to fjærer (30 og 46) som begge virker på kneledd-lignende elementer som, når en tangent trykkes ned et kort stykke, av tangenten føres forbi en «øvre dødstil-ling», hvoretter fjærenes virkning på de kneleddlignende organer bidrar til å hjelpe den innstillende finger til å trykke tangenten så langt ned at det nødvendige innstillingsarbeide i rotoren utføres. Når inn-stillingsverket derpå trinnflyttes for hvert innstillet siffer, spennes innstillingsorga-nenes fjærer påny av den i og for seg kjente (og meget kraftige) fjær som flytter rotoren i sidestillingen, dvs. denne fjær fører de kneledd-lignende organer tilbake til utgangsstillingen.

Den maskintype som er vist på tegningene, har på kjent vis en innstillings-rotor A som er forskyvbart lagret på en i maskinens stativ fast anordnet aksel. Denne rotor er på vanlig måte sammen-satt av et antall regneskiver 2 (se fig. 7). Som det fremgår av fig. 3 har hver regneskive ni radiale spor, i hvilke regnestifter 3 er forskyvbart anordnet. Hver regnestift har en liten tapp 3a som samvirker med et kurvespor 4a i en til hver regneskive 2 hørende innstillingsskive 4 som er lagret på et nav på regneskiven. (Innstillings-skivenes utseende fremgår best av fig. 1 og 2).

Hver innstillingsskive 4 bærer langs sin periferi et med siffer forsynt element 4c (se fig. 3 og 4). Sifrene avleses gjennom et siffervindu 48 og viser det i rotoren innstillede tall. Hver regneskive 2 er forsynt med en låshake 5 som er svingbart lagret på en i regneskiven 2 fastklinket tapp 6; en trekkfjær 7 er anordnet til stadig å trekke en utbøyet del 5a på haken 5 til inngrep med tannlignende utsparinger 4b (se fig. 4) i innstillingsskiven 4.

Innstillings- og regneskiver er tredd avvekslende på et rør 9 og fastholdes til en enhet av en styreskive 8 med et spor 8a i periferien, som fastlåses i sin stilling av en mutter 10 som er fastskrudd på rø-ret 9. Regneskivene 2 hindres i å dreie seg i forhold til styreskiven 8 (hhv. inn-byrdes) av en aksel 11 som er ført gjennom et hull i samtlige skiver 2. Innstillings - skivene 4 har et frigangsspor for akselen 11.

Den således oppbyggede rotor A er lagret på kulelager 12 og 12a på akselen 1 og kan både dreies som forskyves langs akselen.

Nær hver ende av akselen 1 er festet en endeskive 13 hhv. 14, hvilke endeskiver mellom seg bærer en styrelinjal 15 med en rygg 16 som sperrer samtlige innstil-lingsskiver 4 i stilling ved å samvirke med innvendige spor 4d i disse (se fig. 4). Styre-linjalens rygg 16 har en utsparing 16a (se fig. 7) som har en slik beliggenhet at den innstillingsskive som nettopp befinner seg i innstillingsstilling, ligger rett ut for denne utsparing. Den innstillingsskive som befinner seg i denne stilling, fastholdes derfor mot dreining bare av låshaken 5.

Regneskivene 2 og innstillingsskivene 4 går helt fri for linjalen 15, 16, men styreskiven 8 har et spor for linjalen 15, som tillater rotoren å forskyves aksialt. Hvis akslen 1 derimot roterer, følger rotoren A med i denne rotasjon.

Den i maskinstativet lagrede rotorak-sel 1 kan ved hjelp av en sveiv eller fortrinnsvis en elektrisk drivanordning dreies i den ene eller annen retning for additiv hhv. subtraktiv regning.

Når et tall innstilles i rotoren, forskyves denne på kjent måte i sideretningen et trinn om gangen, på fig. 7 mot venstre, og denne trinnflytning bevirkes av en rotor-bøyle 17 som er forskyvbart men ikke dreibart lagret på en i maskinstativet fast aksel 18. Rotorbøylen 17 bærer en arm 17a som står i inngrep med sporet 8a i styre-skivens 8 omkrets. Rotoren A og bøylen 17 forbindes derved fast med hinannen i ak-sial retning.

Den enhet som således dannes av rotor og rotorbøyle, påvirkes av en kraft mot venstre på fig. 7 av en forholdsvis kraftig fjær 19. Rotorbøylen 17 er ennvidere fast forbundet med en tannstang 20 som står i stadig inngrep med et tannhjul 21 som er festet på en aksel 22. Som antydet på fig. 1—6, er denne aksel 22 dreibart lagret i maskinstativet, og akslens nedre del er fast forbundet med et sperrehjul 23 med fem armer 23a eller tenner.

Av fig. 1—2 fremgår det at sperrehjulet 23, akselen 22 og tannhjulet 21 drives rundt av tannstangen 20 såsnart rotoren A og rotorbøylen 17 forskyves i sideretningen, og utvekslingen er valgt slik at sperrehjulet 23 ved en forskyvning av rotoren, som tilsvarer en dekade (et trinn), vrir seg en femtedels omdreining. Når rotoren forskyves mot venstre på fig. 7, dreier sperrehjulet 23 seg med urviseren, fig. 5, dvs. i pilretningen (fig. 5 og 6 viser som tidligere nevnt maskinens detaljer sett fra undersiden).

Sperrehjulet 23 samvirker med en sperremekanisme som består av en tapp 24 som er fast anordnet i maskinens fundament, og på denne tapp er lagret en hake 25 som påvirkes av en fjær 26 i retning mot en tapp 27 (se fig. 5 og 6). Haken 25, som utgjør en toarmet vektstang, bærer to anleggsfliker 25a og 25b, og i den stilling som er vist på fig. 5, hindres rotoren å flytte seg mot venstre, mens fliken 25 a ligger direkte an mot en arm på sperrehjulet 23. Først hvis haken 25 svinges om tappen 24 til den stilling som er vist på fig. 6, kan sperrehjulet 23 dreies i pilens retning, hvorved rotoren beveger seg mot venstre.

På en annen tapp 28 som likeledes er fast anordnet i maskinens fundament, er lagret en annen arm 29. Svinges denne arm om tappen 28 til den stilling som er vist på fig. 6, vil armens ytterende 29 på-virke hakens 25 fremspring 25b, slik at haken svinges og fremspringet 25a fri-gjøres fra sperrehjulets 23 arm. Rotoren og rotorbøylen er nu fri og beveger seg under fjærens 19 virkning mot venstre. Rotoren-hetens fortsatte bevegelse i denne retning hindres imidlertid av at armen 29 ved sin svingning har ført en på en tapp 29b på armen 29 lagret rulle 31 inn i veien for en av armene 23a på sperrehjulet 23. Når rotoren under fjærens 19 innvirkning fortsetter sin bevegelse tvinges rullen 31 og dermed armen 29 tilbake til sin utgangsstilling, hvorved haken 25 frigjøres og hindrer sper r ehj ulets 23 bevegelse ved at fliken 25a sperrer neste arm på sperrehjulet. Rotorenheten er således blitt flyt-tet et trinn mot venstre (fig. 7), hvoretter bevegelsen hindres av sperremekanismen.

Maskinens tangentbord og de dermed

samvirkende deler er anordnet på følgende måte (det bemerkes at på tegningene ei-der for tydelighets skyld bare vist en tangent, mens tangentbordet selvsagt er av normal ti-tangenttype). Hver tangent 33 (ved det viste eksempel en tangent for siffer 9) er lagret på en aksel 32 som er festet i maskinstativet. Tangentens ytre del er avsluttet med den vanlige knapp 34 med sifferbetegnelse, og på tangentarmen er en gaffel 36 svingbart lagret på en tapp 35. Gaffelens 36 ben omslutter en aksel 37

på en tangentbro 38 som består av to armer som er svingbart lagret i maskinstativet om tapper 39: Den ene av tangent-broens 38 to armer har en nedadrettet del med en tapp 40, som er ført inn i et hull i den ene ende av et ledd 41. Dette ledds annen ende er lagret på en tapp 29c på den ovenfor nevnte arm 29 i sperremekanismen. Som det fremgår av fig. 1 og 2, vil en nedtrykning av tangenten 33 bevirke en dreining av tangentbroen 38; denne dreining er også antydet ved en pil på fig. 3. Leddet 41 trekkes derved mot venstre (fig. 5) og utløser således på den ovenfor beskrevne måte ved armens 29 svingning en flytning av rotoren ett trinn.

Tangentbroen 38 med akslen 37 danner det ene av de to ovennevnte kneledd-lignende organer. Den påvirkes av en fjær 30 som er innspent mellom akslen 37 og et feste i maskinstativet. Av fig. 3 og 4 fremgår det at fjæren under tangentbro-ens bevegelse passerer senterlinjen for broen så snart «kneleddet» har passert sin øvre dødstilling.

Holder man med fingeren tangenten igjen i nedtrykket stilling, hindres rotoren i å flytte seg i sideretningen, idet fjæren 19, som søker å dreie sperrehjulet 23, ikke kan løfte tangenten over vekstangsystemet 29—41 mot fingerens trykk. Trinnflytnin-gen foregår således først når tangenten slippes.

Tangenten er ennvidere på kjent vis forsynt med en kroket gaffel med et kurve-formet spor 33a som under tangentens nedtrykning griper om og påvirker en aksel 42.

Akslen 42 er med sin ene ende fast forbundet med en arm 43 og med sin annen ende med et segment 44, slik at akslen, armen og segmentet danner en annen kneledd-lignende enhet som er svingbart lagret på tapper 45 i maskinens stativ. En fjær 46 virker på akslen 42, og fjærens virkelinje passerer også her under akse-lens bevegelse over lagringssentret for tappene 45, slik at fjæren 46 også såsnart den øvre dødstilling er passert, medvirker

Claims (5)

1. til å drive akselen 42 nedad, dvs. hjelper fingeren som påvirker tangenten, med å dreie segmentet (se fig. 4).

   Når tangenten 33 trykkes ned, vil sporet 33a i tangentarmen gripe om akselen 42 og løfte denne opp, slik at segmentet 44 dreies i pilens retning (fig. 3) inntil segmentet, når tangenten er i bunnen, har inntatt den stilling som fremgår av fig. 4.

   Den med akslen 42 fast forbundne arm 43 er forsynt med en tapp 43a som er lag-ringssentrum for et ledd 47, hvis annen ende er utformet med et spor som omslutter en tapp 40 på den ovenfor nevnte tangentbro 37, 38.

   Av fig. 1 og 3 fremgår det at broen 37, 38 i sin utgangsstilling også fastholder segmentet 44 i utgangsstillingen. Når broen 37, 38 beveger seg, frigjøres segmentet, og av de samme figurer fremgår det at leddet 47, når tangentbroen presses tilbake av fjæren 19 over elementene 29—41 på den ovenfor beskrevne måte, av tappen 40 vil drives tilbake til den utgangsstilling som er vist på fig. 1 og 3, hvorved segmentet 44 bringes med og fjæren 46 spennes. Av de samme figurer fremgår det også at den på tangentbroen virkende fjær 30 har sin virkelinje over dreiepunktets sentrum, slik at fjæren hjelper til med tangentinn-stillingen etter en kort bevegelse av tangenten. Den kraft som kreves til å føre fjærene 30 og 46 tilbake til deres spente utgangsstilling, leveres av fjæren 19 som derfor må dimensjoneres på passende måte i forhold til utvekslingens størrelse og de to øvrige fjærers styrke.

   Når en tangent trykkes ned og segmentet 44 bringes til å svinge om tappen 45, vil dets første tann løfte ovenfor nevnte låshake 5, slik at skiven 4 på kjent vis fri-gjøres samtidig som segmentets tenner trer i inngrep med skivens 4 tenner 4e. Når segmentet fortsetter sin dreiebeve-gelse følger skiven 4 med, og ved det på tegningene viste tilfelle, dvs. at tangenten tilsvarer siffer ni, dreies skiven ni trinn. Det er klart at delingen mellom stif-ten 3, uttakene 4b og 4d og mellom ten-nene 4e må være i overensstemmelse med delingen mellom sifrene på elementene 4c.

   Prinsipielt sett skiller de forskjellige tangenter 0—9 seg bare ved utformningen av det gaffelformede spor 33a. På den tangent som innstiller sifret 1, er sporet således f. eks. bare så stort at skiven 4 dreies én enhet.

   Av fig. 7 fremgår den relative stilling mellom segmentet 44, rotoren A og linjalen 15, 16, og det fremgår også at den innstillingsskive 4 som i øyeblikket er under inn

   stilling, ligger rett ut for utsparingen 16a i linjalens rygg 16.

   Innstilling av et siffer i regnerotoren foregår altså på følgende måte. Når tangenten 33 trykkes ned, vil segmentet 44 dreie seg den første del under fingerens nedtrykning, hvoretter fjærene 46 og 30 hjelper til å dreie tangentbroen og segmentet så langt som tangentens kurvespor 33a tillater. Skiven 4 dreies derved på kjent måte (etter at segmentet har fri-gjort sperringen 5) så mange delinger som tangentens sifferverdi angir.

   Den innstillede sifferverdi kan avleses i et siffervindu 48, hvor det innstillede tall på elementet 4c kommer til syne.

   Samtidig som segmentet dreies, bevirkes der også ved hjelp av leddet 36 en dreining av tangentbroen 37, 38 som over-fører sin bevegelse over leddet 41 til armen 29 som derved føres til den på fig. 6 viste stilling. Sperrehjulet 23 frigjøres fra haken 25 og rotoren er dermed fri til å kunne utføre den bevegelse som fjæren 19 søker å bibringe den. Rotoren trekkes av fjæren mot venstre, og hvis fingeren nu slipper tangenten, presser sperrehjulet 23 over rullen 31 tilbake både broen., og segmentet 44 samt tangenten 33 tilbake til utgangsstillingen. Dette foregår altså samtidig med at rotoren flytter seg ett trinn.

   Under den første del av rotortrinnet blir rullen 31 ikke påvirket, nærmere be-stemt under den del som tilsvarer rotorens bevegelse en så lang strekning som det er nødvendig for at det spor 4d som tilsvarer det innstillede siffer, skal føres opp på linjalens rygg 16, for under denne del av trinnet må segmentet 44 og skiven 4 hindres i å dreie seg.

   Utformningen av de med rullen 31 samvirkende haker 23a er slik at segmentet når å bli fritt fra inngrep med skiven 4 under den fortsatte del av trinnet innen tilbakeskyvningen begynner og tilbake-gangen er fullført, slik at segmentet er kommet ut av banen for neste innstillingsskive når denne glir frem til sin innstillingsstilling. Den derpå følgende innstillingsskive er nu klar til å innstilles.

   Ved at fjærene 30, 46 og 19 velges på passende måte fåes et meget behagelig tangenttrykk uten at maskinens konstruk-sjon av den grunn kompliseres. 1. Anordning ved tangentbord for regnemaskiner, fortrinnsvis ved enklere sådanne av pinnehjulstypen, hvor hver sifferinnstillingstangent ved nedtrykning påvirker registrerende organer i en aktuator (rotor) og utløser dennes trinnvise flytning etter hvert innstillet siffer, og hvor tangenttrykket nedsettes av en eller flere fjærer (30, 46) som på kjent måte påvirker et eller flere kneledd-lignende organer (38, 41, 37, 42, 43 og 44) som, når en tangent trykkes ned et kort stykke, føres forbi en øvre dødstilling, hvoretter fjærens eller fjærenes (30, 46) innvirkning på de kneledd-lignende organer hjelper den innstillende finger til å trykke tangenten så langt ned at innstillingsarbeidet i rotoren utføres, karakterisert ved at drivanordningen for den trinnvise flytning er anordnet til å spenne den eller de fjærer (30, 46) som bidrar til tangentens nedtrykning og som følge derav reduserer det nød-vendige manuelle trykk på tangentene.
2. 2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at innstillingsrotorens (A) trinnvise flytning besørges av en kraftig fjær (19) som samtidig med trinnflytnin-gen fører de kneledd-lignende organer (38, 42, 43, 44) tilbake til utgangsstillingen.
3. 3. Anordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at rotorens (A) trinn-flytningsfjær (19) over med rotoren kob-lede overføringselementer (21, 22, 23) påvirker et sperreorgan (25, 29) som under slutten av sin bevegelse under hvert ro-tortrinn fører de kneleddlignende organer (36, 42, 43, 44) tilbake til sin utgangsstilling.
4. 4. Anordning ifølge påstand 3, karakterisert ved at den ene av de kneledd-lignende organer utgjøres av en med tangentene samvirkende bøyle (38) som over et leddsystem (41, 47) både samvirker med sperremekanismen (29) og med et inn-stillingssegment (44) for innstilling av det ønskede siffer i rotoren (A).
5. 5. Anordning ifølge påstand 4, karakterisert ved at innstillingssegmentet (44) er forbundet med en bøyle (42, 43, 44) som danner det annet kneledd-lignende organ, påvirket av en av fjærene (46).