NO127510B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et strikket

stoff fra papir eller syntetisk arkmateriale.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av strikket stoff fra en papir- eller kunststoffbane som kan kuttes i flere strimler og deretter strikkes på en strikkemaskin, f.eks.

en rundstrikkemaskin.

Det er kjent å trekke en papirhane fra en forrådsrulle,

å kutte den ved hjelp av roterende kniver til strimler for å

tvinne disse strimler til papirtråder som deretter vikles på

spoler. Fra disse spoler tilføres papirtrådene en strikkemaskin til bearbeidelse. Hvis spolene er lagret i.lengre tid, må imidlertid papirtråden fuktes eller på annen måte gjøres tilstrekkelig bøyelig for strikkeprosessen. Det er dessuten tidskrevende å

fjerne først spolene fra maskinen som fremstiller papirtråder,

og deretter å sette dem på vedkommende.strikkemaskin som bear-

rov ?--vei: ■■>' • -;\; -j to i

beider trådmaterialet... ::-

Videre foreligger ved påsetting av tallrike spoler på en strikkemaskin risikoen for at de fra spolene fjernede papir- og kunststofftrådér ikke ér'énsartéde, og derved gir ved strikking et uensartet strikketøy.

Ved varpestrikking ef "dessuten kjent å kutte en:.;gummibane

i utrettede strimler og å tilføre den direkte til : strikkemaskinenU Disse strimler utgjør én 'dei av'vårptråder som blir strikket sam-

men med i tverretning løpende, ikke elastiske tråder, hvorved man kan fremstille et spesielt trikotasjemateriale som strekker seg i én retning. Da imidlertid rundstrikkemaskiner ikke har noen ren-ningsbom, kan denne metode ikke uten videre gjennomføres jå.slike maskiner. Elastisiteten av de av gummi bestående tråder letter dessuten deres bearbeidelse ved denne kjente metode, slik at me-toden ikke uten videre er egnet for behandling av i det vesént-- -;. lige uelastiske papir- eller kunststoffstrimler.

Det er videre kjent en vevemetode ved hvilken vårptråder direkte føres til en vevemaskin i"form av strimler som ér kuttet fra en cellulosebane, f. eks i fra gamle kinofilmer^ Også: ved-denne : metode tilføres bare vårptråder!vevmaskineh i -form11 av strimler, slik at denne anvendelse ved fremstillingen av strikkematerialer ikke er enkel, da her de enkelte tråder må bearbeides med nåler, henholdsvis underkastes tallrike bøyninger, uavhengige av de andre trådene.

Oppfinnelsen har som formål å fremstille fra en papir-

eller kunststoffbane et fullstendig ensartet strikkemateriale og samtidig å minske de hertil nødvendige arbeidstrinn.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er av den art hvor pa-piret eller dét 'syntetiske ' arkmatériale"'skjæres opp i ét antall strimler idet strimlene"fremmatés i'eri Kontinuerlig strøm fra kuttestedet til anordningen 'fbr'fremstilling av stoffet, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at stofr-frémstil-lingsanordningenomfatter en strikkemaskin, fortrinnsvis én rundstrikkemaskin, og ved at Jstrimlene, selv dm ide "er-tildånnet med - flat form ved oppslissingen og fremmatet til strikkemaskinens nå- ' /; ler under bibehold av den flate formen, omformes av nålene til én i trådlignende form for å ,lette de flerfoldige bøye- og sammentré-ingsoperasjoner som finner sted under strikkingen..•••>••'•]'=

Derved^.økes i fremstillingshastigheten av strikkematerialer ! fra papir- eller fkunstsdf fbaner. betydelig 'sammenlignet "med andre "! kjente fremgangsmåter. Videre fåes et temmelig ensartet strikke materiale og samtidig eliminerer man vanskeligheten av andre kjente prosesser som består i at man må avstemme i forhold til hverandre arbeidshastigheten av forskjellige innretninger for kutting, oppvikling og strikking av strimler.

Ved en foretrukket utførelsesform for fremgangsmåtens gjennomføring fuktes og/eller oppvarmes strimlene før de beveges til nålene slik at strimlene blir myke og elastiske før strikkeoperasjonen.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det følgende under henvisning til vedlagte utførelseseksempel.

Tegningen er et skjematisk sideoppriss av en innretning

til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ved den direkte tilføring av strimlene til strikkemaski-

nen er funnet at strikkemaskinens nåler folder eller tetter strimlene når de griper strimlene og bearbeider dem til et strikkemateriale. Papir- og kunststoffstrimlene blir altså deformert for å få en passende struktur og for at strikkematerialet har den ønskede kvalitet og art.

Materialet av hvilket strikkematerialet skal fremstilles

kan f.eks. bestå av en rulle av en sammenhengende bane av papir eller kunststoff. Betegnelsen papir- eller kunstoffbane skal dessuten omfatte strengpressede kunststoffer.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal beskrives nær-

mere under henvisning til vedlagte tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et skjematisk sideoppriss av en maskin for fremgangsmåtens utførelse, idet

fig. 2 viser et skjematisk sideriss av maskinen vist på

fig. 1 og som illustrerer nærmere drivmekanismen for komponentene i maskinen.

Fig. 3 er et perspektivisk detaljriss som viser den øvre

delen av maskinen vist på figurene 1 og 2 og som klarere illu-

strerer føringsorganene for strimlene og som også viser hvorledes hver enkelt strimmel delvis sammentrykkes eller foldes av kroken på strikkenåleri.

I beskrivelsen av den foreliggende oppfinnelse blir det endeprodukt som skal fremstilles betegnet som stoff. Ved bruk av ordet stoff er dette tilsiktet å dekke alle materialer som blir fremstilt ved hjelp av en ordnet sammenblanding eller sammén-føring av et stort antall elementer i form av strikking. De ele menter som skal.beskrives nedenfor skal mates til den maskin som skal kombinere elementene, og de kan være i form av relativt smale, flate strimler av f.eks. papir, eller de kan være av et hvilket som helst passende materiale fra hvilket det kan fremstilles et stoff. Ved denne direkte matning av strimlene er det blitt funnet at nålene i en strikkemaskin vil folde eller på annen måte trykke strimlene sammen når nålene trekker strimlene inn i stoffet. Papir-strimlene eller strimler av et annet materiale kan sammentrykkes eller behandles på annen måte for å gjøre dem brukbare og for å

få den stofftype og -kvalitet som er ønsket uten at en kommer utenfor den ramme som trekkes opp av den foreliggende oppfinnelse.

Materialforrådet kan også være i hvilken som helst pas-

sende form og av et materiale som er Ønsket i det stoff som skal fremstilles, som f.eks. en rull av en i det vesentlige kontinu-

erlig papirbane, plast eller annet utgangsmateriale som tidligere ikke har blitt forarbeidet ved hjelp av oppspoling, tvinning eller sammenfilting. Det er oppfinnelsens hovedformål å frem-

stille et stoff direkte fra slikt råmateriale og eliminere de mellomliggende trinn av forarbeiding av råmaterialet bestående

av spinning, tvinning eller forarbeiding på annen nåte. Materialet kan være papir oppviklet til en rull slik som vist på tegningene, eller det kan være i form av flate baner av råmateriale som kan oppslisses til et stort antall elementer eller flate strimler som passer for mating direkte til en stoffproduserende maskin,

og å forbli festet til kilden av forrådsmateriale enten med eller uten etterfølgende behandling.

Det vises nå mer detaljert til tegningene, hvor fig. 1

viser en strikkemaskin 1 som er av standard sirkulær type med roterende sylinder i hvilken garnforrådet normalt ikke roterer.

De spindler som vanligvis blir"benyttet i en slik strikkemaskin

er erstattet av føringer 2 anordnet over strikkemaskinen i ved hjelp av støtter 3.

Rammen 4 holdes oppe av ben 5. Akselen 6 er understøttet

av hver ende ved hjelp av lagerblokker 7 som er festet til ram-

men 4.Rullen 8 med forrådsmateriale er anbrakt på akselen 6

slik som vist på fig. 1 og materialet blir trukket av fra denne i form av en i det vesentlige flat bane. Akselen 6 er forsynt med et håndtak 9 til hvilket en bremse 10 (vist på fig. 2) er festet.Bremsen overfører friksjonskraft til akselen 6 og er fortrinnsvis regulerbar.

Materialbanen 11 trekkes av fra forrådsrullen 8 i form

av en bred, flat bane og trekkes rundt en øvre valse 12 og under en nedre valse 13. Den nedre valse 13 blir drevet, som det skal gjøres mer utførlig rede for nedenfor, for å trekke materialbanen 11 fra forrådsrullen 8 med ønsket hastighet<p>g for å samvirke med bremsen 10 for å opprettholde den nødvendige spenning i banen 11.Materialbanen 11 som forlater den nedre valse 13, passerer gjennom skjæreinnretningens tilførselsføring 14 og gjennom skjæreinnretningen 15 hvor den skjæres opp til elementer 22. Elementene 22 passerer gjennom innretningskammen 16, utspredningskammen 17,

over påføringsvalsen 18 som er anbrakt inne i tanken 19, over den øvre valse 20 og under den nedre valse 21 til føringer 2. De øvre og nedre valser 20 og 21 er utført tilsvarende valsene 12 og 13

og blir drevet på en måte som skal forklares mer detaljert neden-

for med henblikk på den ønskete bevegelseshastighet av elementene 22 til tilførselsføringene 2 og for å opprettholde den ønskete spenning i elementene 22.

Matningsforrådet trekkes av fra forrådsrullen 8 i form

av en i det vesentlige kontinuerlig bred bane av flatt materiale.

Dette blir oppslisset eller oppskåret til et stort antall ele-

menter 22 under passeringen gjennom skjæreinnretningen 15. Innretningskammen 16 er anordnet for å opprettholde en rett trekning av elementene 22 fra skjæreinnretningens 15 utmatningsside slik at det sikres en jevn oppskåret bredde av elementene 22. Elemen-

tene 22 passerer deretter gjennom utspredningskammen 17, som er i det vesentlige av samme konstruksjon som innretningskammen 16,

men som er forlenget for å få elementene 22 til å bli spredt fra hverandre og matet jevnt mot påføringsvalsen 18 uten noen over-lapping av elementene.

Påføringsvalsen 18 og tanken 19 er anordnet for å sørge

for behandling av elementene for de tilfeller hvor en slik behandling er ønskelig eller nødvendig. Behandling av elementene 22 vil være avhengig av materialet i matningsforrådet 11. Denne behandling kan bare være for det formål å tilføre klister til elementene så de vil få den ønskete tekstur eller kvalitet i det ferdige produkt, og i mange tilfeller vil det materiale som be-

nyttes ikke behøve å bli behandlet på noen som helst måte. i slike tilfeller kan påføringsvalsen 18 og tanken 19 utelates fra appa-

ratet. Når man forarbeider materialer som papir, vil det ofte

være ønskelig å få i stand en passende fukting av materialet for at dette skal bli mer bøyelig og lettere kan tlldannes til et stoff. Behandlingen av elementene 22 vil også innbefatte orien-tering av ett eller annet syntetisk materiale, i hvilket tilfelle ytterligere strekkspenning blir påført elementene for å trekke dem til den ønskete orienterte tilstand. Enkelte materialer som kan anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse kan gjøres mer bøyelige og lettere å forarbeide ved hjelp av strikking,

hvis de blir oppvarmet etter at de er blitt skåret opp til elementer. I henhold til oppfinnelsen blir slik oppvarming foretatt i stedet for påføring av væske til elementene ved hjelp av på-føringsvalsen 18. Behandlingen av elementene 22 vil således innbefatte alle ovenfor nevnte behandlinger og hvilke som helst andre ønskete prepareringer som kan finne sted mellom skjæreinnretningen 15 og strikkemaskinen 1.

Strikkemaskinen 1 er tilknyttet en kraftkilde (ikke vist)

som tilveiebringer den kraft som er nødvendig for å drive maskinen og som. roterer kjedehjulet 23 som er vist skjematisk på fig. 1. Kjedehjulet 23 er ved hjelp av kjeden 24 drivforbundet med kjedehjulet 25. En remskive 26 er anbrakt på samme aksel som kjedehjulet 25 og er forbundet ved hjelp av beltet eller drivremmen 27

til remskiven 28 på en oversetning 29 med varierbar hastighet. Remskiven 30 er forbundet med den regulerbare oversetningen 29

og er forbundet med kjedehjulet 32 på skjæreinnretningen 15 ved hjelp av en drivrem 31. Rotasjon av kjedehjulet 23 som en følge av drift av strikkemaskinen 1 vil forårsake drift av kjedehjulet 25 på grunn av forbindelsen med kjeden 24. Rotasjon av kjede-

hjulet 25 vil frembringe rotasjon av remskiven 28 over drivremmen

27. Rotasjonen av remskiven 28 vil bli overført gjennom den regulerbare oversetningen 29 og vil resultere i den ønskete rota-sjonshastighet av remskiven 30. Rotasjonen av remskiven 30 over-føres av drivremmen 31 til remskiven 32 på skjæreinnretningen 15. Remskiven 32 er festet til en aksel som er tilkoplet inne i skjæreinnretningen 15 og sørger for rotasjon av skjærebladene eller

-knivene 33 og 34 og også kjedehjulet 35. Det skal presiseres at kjedehjulet 35 roterer i motsatt retning til rotasjonen av remskiven 32 og at skjærebladene 33 og 34 vil rotere i motsatte retninger med kantene av skjærebladene 33 og 34 som skjærer materialbanen 11, vendende i materialbanens bevegelsesretning mellom

skjærebladene 33<p>g 34. Kjedenjulene 36 og 37 er anordnet på valser, henhpldsvis valsen 13<p>g valsen 21. Et mell<p>mhjul 38 er hensiktsmessig an<p>rdnet på rammen 4 slik som det er best vist på

fig. 2. En registerkjede 39, et bøyelig belte med innoverpekende tenner i form av en kontinuerlig tannstang eller -rekke, strekker seg rundt kjedehjulene 35, 36 og 37 og mellomhjulet 38. Remskiven 32 er også forbundet med remskiven 41 på påføringsvalsen ved hjelp av en drivrem 40.

Av den foregående beskrivelse av drivforbindelsene vil

det ses at drivkraften fra strikkemaskinen 1 overførés gjennom oversetningen 29 med varierbar hastighet som på f<p>rhånd er inn-

stilt for å gi den ønskete matningshastighet av materialbanen 11

og av elementene 22 til strikkemaskinen 1, samt forårsaker rota-

sjon av skjærebladene 33 og 34 på skjæreinnretningen 15. Det skal fremheves at de forskjellige typer av strikking vil kreve at elementene skal kunne fremmates til strikkemaskinen med forskjellige hastigheter. Når den varierbare oversetningen 29 er innstilt blir den ønskete rotasjon overført gjennom beltet 31 til remskiven 32

som bestemmer skjærebladenes 33, 34 samt kjedehjulets 35 rota-sjonshastighet. Overføringen av den tilførte rotasjon av rem-

skiven 32 til skjærebladene 33 og 34 og kjedehjulet 35 kan oppnås ved hjelp av hvilke som helst passende midler. Remskiven 32 er d<p>bbel og opptar remmen 40, som overfører rotasjon til remskiven 41 for å drive påføringsvalsen 18. Valsene 12, 13, 20 og 21 er vist skjematisk og virker til å bevege materialbanen 11 og elementene 22 gjennom apparatet fra forrådsrullen 3 til strikkemaski-

nen 1 og virker også til å frembringe spenning i materialbanen og elementene. Hvilke som helst passende spénningsdrivinnret-ninger kan benyttes i forbindelse med oppfinnelsen uten å komme utenfor oppfinnelsens ramme. Et typisk eksempel på og en detaljert forklaring av en slik innretning og dens virkemåte i forbindelse med forarbeiding av papir som tas fra en rull og skjæres opp, er fullstendig omtalt iU.S. patent nr. 3 077 723, bevilget til Ronald H. Marks den 19. februar 1963.

Forutsatt at forrådsrullen 8 er en rull av bane- eller flormateriale så vil apparatet forarbeide banematerialet til et stoff uten å slite over forbindelsen av det ferdige stoff med. forrådsrullen 8.Banematerialet trekkes av fra forrådsrullen 8

ved hjelp av valser 12 og 13 og mates gjennom føringen 14 inn i

skjæreinnretningen 15 hvor materialet skjæres opp til et stort antall elementer 22 ved hjelp av skjærebladene 33 og 34. Ele-

mentene blir trukket gjennom innretningskammen 16 og spredekammen 17 og over påføringsvalsen 18, for behandling med det materiale som tanken 19 inneholder, ved hjelp av valsene 20 og 21. Ele-

mentene 22 blir deretter levert til føringene 2 og inn i strikkemaskinen 1 hvor det ønskete stoff blir fremstilt av elementene 22.

Når materialforrådet på rullen 8 er oppbrukt, kan en annen papir-

rull erstatte den første og den kan på hensiktsmessig måte bli spleiset til enden av den første rull mens hele apparatet er ute av drift, eller det kan fremstilles en løpende spleis slik at det stoff som fremstilles hele tiden er forbundet med den forrådskilde av hvilken det frémstilles.

Det trinn som omfatter spesiell behandling av material-

banen vil ikke være nødvendig i alle tilfeller for suksessfull produksjon av det stoff som skal fremstilles, og strikkemaskinen 1 er vist som et typisk eksempel på en maskin som vil kunne fremstille et stoff fra en flerhet elementer ved ordnet sammenstilling av slike elementer.

Elementene 22 kan behandles på.andre, måter enn dem som

er beskrevet ovenfor. Et spesielt ..eksempel, på slik behandling av elementene 22 vil være utnyttelse av innretninger som.trykker sammen elementene fra deres flate båndform til andre utforminger.

Slike innretninger.kan utgjøres av former eller valser.som vil.

brette elementene sammen. Under drift av apparatet er det blitt funnet at oppfangingen.av elementene ved hjelp.av nålkrokene vil forårsake en delvis sammentrykking eller -folding ,av elementene på grunn av den relativt lille størrelse av kroken, hvorved elementene integreres i det. fremstilte stoff på. en slik måte at stoffets form blir mer ettertraktet. Selv om det er foretrukket med et materialforråd i form av en rull, kan det mates et antall strimler til strikkemaskinen fra en hvilken som helst kilde for fremstilling av et stoff,og den ovenfor beskrevne sammentrykking av strimlene ved hjelp av nålene vil finne sted. Dette forhold illustreres nærmere på fig. 3 som viser et detaljriss i perspektiv av tre strikkenåler 52, 53, 54, samt en vanlig føring 51 forsynt med en åpning 50 for gjennomføring av strimmelen 22. Hver strimmel 22 passerer gjennom åpningen 40 og dirigeres til en stilling slik at den kan gripes av krokene på nålene slik som vist. Idet hver av nålene påbegynner sin nedovergående bevegelse vil strimmelen 22 sammentrykkes eller foldes og idet strimmelen trekkes gjennom den strikkeløkke eller strikkemaske som allerede er formet, vil strimmelen sammentrykkes og foldes ytterligere slik at strimmelen vil egne seg for strikkeoperasjonen.

Skjæreinnretningen som er blitt beskrevet ovenfor er av skjære- eller kuttevalsetypen, men det ligger innenfor oppfinnelsens ramme å benytte hvilke som helst innretninger for oppskjæring, oppdeling eller oppslissing av en relativt tynn bane, slik som vil bli dannet av en papirrull, til et stort antall smale, flate strimler. Hvilke som helst innretninger som vil skjære materialforrådet opp i et stort antall elementer som blir værende forbundet med materialforrådet under fremstillingen av stoffet, vil være hensiktsmessig for å benyttes i forbindelse med deri foreliggende oppfinnelse. Det er forutsatt at elementene 22 kari være av hvilke som helst varierende størrelser, som f.eks. alternerende relativt brede strimler<p>g smale strimler, som er påkrevet for. å fremstille et hvilket som helst stoffmønster eller -overflate.

Den foregående beskrivelse av fremgangsmåten refererer seg til en rundstrikkemaskin av en type hvor spindlene ikke roterer, men oppfinnelsen skal ikke være begrenset til dette. Det er mulig å benytte en rundstrikkemaskin med roterende spindler hvor matningsforrådet, skjæreinnretningen og utstyret for behand-lingsprosessen alle kan være passende anbrakt og opplagret for rotasjon over maskinen for å tilveiebringe en roterende material-forsyning av elementer til den stoffproduserende maskin.

Materialforrådet, slik som en materialrull.8, blir ansett å være et i det vesentlige kontinuerlig forråd av materiale. Spleising eller skjøting av en ny rull til enden av. den gamle vil tilveiebringe et kontinuerlig materialforråd, men dette er ikke nødvendig da en rull kan betraktes som et i det vesentlige kontinuerlig forråd. Den kontinuitet som er påkrevet består i å ved-likeholde forbindelsen av elementene til materialforrådet i løpet av den tid stoffet produseres. Det er åpenbart at hvis en eneste rull er tilstrekkelig til å fremstille den stoffmengde som er ønsket, da vil en enkel rull bli betraktet som en i det vesentlige kontinuerlig forrådskilde fordi stoffet under hele fremstillingen vil bli forbundet med materialforrådet gjennom elementene.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av tekstilstoffer av arkmateriale, såsom papir eller et syntetisk materiale, og som omfatter oppkutting av materialet i et antall strimler og bevegelse av strimlene i en kontinuerlig strøm fra kuttestedet til anordningen for fremstilling av stoffet,karakterisertved at stoff-fremstillingsanordningen omfatter en strikkemaskin, fortrinnsvis en rundstrikkemaskin, og ved at strimlene, selv om de er tildannet med flat form ved oppslissingen og fremmatet til strikkemaskinens nåler under bibehold av den flate formen, omformes av nålene til en trådlignende form for å lette de flerfoldige bøye- og sammentreingsoperasjoner som finner sted under strikkingen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat strimlene, før bevegelsen til nålene, fuktes og/eller oppvarmes på i og for seg kjent måte slik at strimlene gjøres myke og elastiske.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat strimlene løper i utvunnet tilstand fra kuttestedet til nålene og passerer gjennom nålene med bred-siden parallelt med nålskaftet.