NO127494B - - Google Patents

Description

Maskin for lossing av bulkmaterialer.

Denne oppfinnelse angår maskiner for behandling av bulkmaterialer og er mere spesielt rettet mot en maskin som kan brukes med stor fordel ved lossing av bulkmaterialer fra tank-

skip eller liknende.

I visse henseende kan foreliggende oppfinnelse ansees

som en forbedring av den oppfinnelse som er beskrevet i U.S.pat-

ent nr. 3.282.445. Dette U.S. patent, som svarer til norsk patent nr. 105.450, angår et system for behandling av faste, bulkformige materialer av granulert eller pulverformig karakter. Et slikt system er særlig velegnet for lossing av bulkmaterialer fra tank-

skip av den type som normalt anvendes for frakt av væskeformige laster. Systemet ifølge nevnte U.S. patent kan installeres på et

tankskip uten vesentlige modifikasjoner av skipet, slik at dette kan anvendes for frakt av bulkmaterialer uten å forringe skipets anvendelighet for frakt av væskeformige laster.

Systemet ifølge U.S. patentet omfatter en maskin med

en endeløs fleksibel rekke av beholdere eller bøtter for graving, heving og tømming av bulkmateriale. Rekken av beholdere har et fritthengende løp eller kjedelinjeparti innrettet til å anbringes under dekk i en tanker for graving og heving av bulkmateriale fra det underliggende lasterom i tankeren. Det nevnte kjedeparti kan fritt svinge i sitt eget plan og likeledes på tvers av dette plan, slik at rekken av beholdere er istand til å grave bulkmaterialet meget effektivt ut fra massen av slikt materiale i tankeren. Rekken av beholdere er understøttet og drevet av i det minste to og fortrinnsvis tre hjul eller kjedehjul som er innrettet til å anbringes over dekk på tankeren. Arrangementet av disse hjul er slik at bulkmaterialet blir tømt fra beholderne på en transportør eller annen liknende anordning plasert over dekk. Rekken av beholdere er konstruert slik at den er istand til å

bli ført gjennom de små Butterworth-åpninger som vanligvis er utformet i dekket på en tanker, for bruk ved behandling av den nor-male væskeformige last. Det er således ikke nødvendig å utskjære noen større åpninger i dekket på tankeren. Systemet ifølge det nevnteU.S. patent kan lett installeres på tankeren og kan videre lett fjernes fra denne, slik at tankeren uten vanskelighet kan ominnredes frem og tilbake mellom drift for væskeformig last og for bulklast.

I motsetning til den ovenfor omtalte, kjente maskin er foreliggende oppfinnelse basert på bruk av beholdere med stort sett sirkulært tverrsnitt sammenkoblet ved hjelp av et flertall fleksible kabler. Forøvrig er foreliggende maskin av den type hvor de sammenkoblede beholdere danner en endeløs beholderkjede og som har i det minste ett roterbart hjul for opptakelse og styring av denne beholderkjede, hvilket hjul er innrettet til å drives.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en av ovennevnte type maskin med nye og forbedrede bære- eller under-støttelseshjul som er forsynt med ruller for anlegg mot beholderne, slik at disse vil bevege seg inn mot hjulene og forlate disse på jevn og regelmessig måte, uten støt eller rystelser eller for stor slitasje.

Et annet formål er å tilveiebringe slike nye og for-

bedrede bærehjul med anordninger for å gripe eller komme i an-

legg mot de sirkulære beholdere og andre anordninger for å

gripe kablene, hvorved kjeden av beholdere blir holdt i en meget nær sirkulær form når den passerer rundt hjulene, for derved å

unngå støt eller rystelser under driften av beholderkjeden.

Disse og andre formål blir oppnådd med materialbehand-lingsmaskinen ifølge denne oppfinnelse som har de i patentkravene angitte nye og særegne trekk.

Ytterligere formål og fordeler ved foreliggende opp-

finnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse i tilknytning til tegningene av hvilke:

Fig. 1 er et noe skjematisk oppriss som generelt viser

en maskin av den her omhandlede art,

Fig. 2 er et lengdesnitt gjennom en av de sirkulære

beholdere i kjeden av slike beholdere på fig. 1,

fig. 3 er delvis vertikalt snitt gjennom det frittløp-

ende hjul som understøtter det oppadgående parti av beholderkjed-

en, idet dette snitt er tegnet i større målestokk enn fig. 1,

fig. 4 er et oppriss som viser en av kabelanordningene, omfattende en kabel og to endestykker for sammenkobling av de sirkulære beholdere,

Fig. 5 og 6 er snitt tatt stort sett etter linjene 5-5, henholdsvis 6-6 på fig. 3,

fig. 7 er et delvis planriss av kanten av understøttel-seshjulet og viser to av de ruller som tjener til understøttelse av beholderne, sett i hovedsaken som angitt med linjen 7-7 på fig.

3,

fig. 8 er et delvis planriss av kanten av hjulet og

viser den ene av de understøttelsesdeler som er forsynt med spor for kablene, og likeledes føringsrullene for beholderne og kablene sett i hovedsaken som angitt med linjen 8-8 på fig. 3,

Fig. 9 er et delvis oppriss av det frittløpende hjul

som befinner seg nær hjulet på fig. 3, og tjener til å føre beholderkjeden nedad slik at bulkmaterialet kan tømmes fra behold-

erne ,

fig. 10 er et delvis snitt tatt i hovedsaken etter

linjen 10-10 på fig. 9,

fig. 11 er et delvis oppriss og viser rulleanordningen

på et demonterbart styrehjul som er innrettet til å anbringes

under dekk på tankeren og nær det frittløpende hjul på fig. 3,

fig. 12 er et delvis snitt, tatt i hovedsaken etter linjen 12-12 på fig. 11,

fig. 13 er et delvis snitt, tatt i hovedsaken etter linjen 13-13 på fig. 12,

fig. 14 er et delvis snitt, tatt i hovedsaken etter linjen 14-14 på fig. 11,

fig. 15 er et delvis vertikalt snitt gjennom det under-støttelseshjul som driver beholderkjeden,

fig. 16 og 17 er delvise snitt, tatt i hovedsaken etter linjene 16-16 og 17-17 på fig. 15,

Det vil sees at fig. 1 viser den generelle oppbygning av en materialbehandlings- eller lossemaskin 30 som er særlig velegnet for lossing av granulert eller andre liknende faste materialer fra tankskip eller liknende. Fig. 1 viser den måte hvorpå maskinen 30 kan være installert på en tanker 32 for å losse et slikt fast materiale fra et av lasterummene 34 på denne tankeren. Anvendelsen av maskin 30 gjør det økonomisk mulig å anvende tankeren for frakt av granulert materiale i bulkform. på fig. 1 er en mengde av bulkmaterialet 36 vist i lasterummet 34. Maskinen 30 er montert på dekket 38 på tankeren 32.

Det vil sees at lossemaskinen 30omfatter en endeløs rekke 40av beholdere eller bøtter 42 som anvendes til å grave, heve og tømme bulkmaterialet 36. Beholderne 42 har sirkulært tverrsnitt. Kablene 44 er fortrinnsvis forbundet aksialt med beholderne .

Den viste maskin 30 omfatter tre hjul, 46, 48 og 50 som er montert over dekket 38 og er innrettet til å understøtte eller bære, til å føre og til å drive beholderkjeden 40. I dette tilfelle driver hjulet 50 beholderkjeden 40, mens hjulene 46 og 48 er frittløpende hjul. Imidlertid kan hvilket som helst av hjulene anvendes til å drive beholderkjeden. Det viste hjul 50 er innbefattet i et drivehode eller en drivenhet 51, mens hjulene 46 og 48 er anvendt i et tømmehode eller en tømmeenhet 53. således fører hjulene 46 og 48 beholderkjeden langs en S-formet bane, slik at beholderne blir omsnudd når de passerer over hjulet 46. Som følge av dette blir det faste materialet tømt ut av beholderne 42 og ned i en trakt eller silo 52 som fører det faste materialet til en transportør 54. Som vist er transportøren 54 av den type som anvender et endeløst bånd og er innrettet til å føre bulkmaterialet til siden til et eller annet ønsket punkt. Det vil forstås at hvilket som helst egnet system av trans-portører eller liknende kan anvendes for å føre bort bulkmaterialet.

Under dekket 34 er den viste maskin 30 forsynt med et styrehjul 56 som ligger an mot beholderkjeden 40. Det viste hjul 56 har en dreibar festeanordning 58 som kan tillate svingning om en vertikal akse.

Det sees av fig. 1 at beholderkjeden 40 passerer gjennom to små åpninger 60 og 62 som kan være ordinære Butterworth-åpninger som normalt er anordnet i dekket på en tanker for behandling av væskeformige laster.

Under dekket 38 har beholderkjeden 40 en stort sett U-formet sløyfe eller et kjedeparti 64 som graver inn i bulkmaterialet 36 i lasterummet 34. Partiet 64 er tilbøyelig til å henge fritt i form av en virkelig kjedelinje eller -kurve, men blir normalt forskjøvet ut fra en eksakt kjedelinje på grunn av den motstand som utøves av bulkmaterialet 36 mot gravevirkningen av beholderkjeden. således vil beholderkjeden bevege seg nedad fra åpningen 62 langs en bane som er vertikal eller nær vertikal, og vil så bøye seg oppad når den graver inn i bulkmaterialet 36. Beholderkjeden beveger seg oppad til styrehjulet 56 langs en skrått-liggende bane.

Lengden av beholderkjeden 40 kan endres hvis det er ønskelig, nemlig ved innsetting eller fjernelse av beholdere fra rekken av slike beholdere eller ved å endre avstanden mellom drivenheten 51 og tømmeenheten 53.

Som allerede nevnt, er beholderne 42 fortrinnsvis utformet med et sirkulært tverrsnitt. Av fig. 2 vil det sees at hver av de viste beholdere omfatter en sirkulær bunn 68 og en sidevegg 70 med avkortet kjegleform som smalner av nedad mot bunnen 68. Ved sin øvre ende har sideveggen 70 en ringformet kant 72 som er innrettet til å grave inn i bulkmaterialet 36. Den øvre ende av hver beholder 42 er åpen.

For å muliggjøre tilkoblingen av kablene 44 er hver beholder 42 forsynt med en aksiell hylse eller et rør 74 som er sveiset eller på annen måte festet til bunnen 68. En åpning 76

er utformet i bunnen for å oppta hylsen 74. På grunn av anordningen av hylsen 74,. har rummet 78 i hver beholder 42 en ringliknende form.

For å muliggjøre.tilkobling av kablene 44 kan h<y>er av hylsene 74 være utformet med innvendige gjengepartier 82 og 84 nær sine motsatte ender. Et av gjengepartiene 82 og 84 er fortrinnsvis utformet med høyregjenger, mens det annet parti fortrinnsvis er utformet med venstregjenger.

Som best vist på fig. 2 og 4 er hver kabel 44 fortrinnsvis forsynt med to endestykker eller -bøssinger 86 og 88 som er innrettet til å skrus inn i hylsene 74 på tilstøtende beholdere 44 i beholderkjeden 40. Endestykkene 86 og 88 har utvendige gjengepartier 90 og 92 som er innrettet til å samvirke med de innvendige gjengepartier 82 og 84 på hylsene 74. Et av partiene 90og 92 har fortrinnsvis høyregjenger, mens det annet parti fortrinnsvis har venstregjenger. Anordningen av høyregjenger, henholdsvis venstregjenger, gjør det lett å demontere og montere beholderkjeden.

Som vist på fig. 2 er det utformet en aksiell boring 100i hvert av endestykkene 86 og 88 for å oppta den tilsvarende kabel 44.Boringen 100 strekker seg inn i det reduserte parti 94 på endestykket. En ringformet brystning 102 er dannet, vai den indre ende av boringen 100. Ved brystningen 102 kommuniserer boringen 100 med en konisk utvidet boring 104 som strekker seg gjennom den øvrige del av endestykket fra brystningen 102 til endeiav det utvidede hode 96.

I den viste konstruksjon strekker kabelen 44 seg langs boringene 100 og 104 og blir fastholdt i boringen 100 av en hylse 106 som er presset, sveiset eller krympet eller på annen måte festet på enden av kabelen.

Det sees at boringen 104 utvider seg gradvis fra en diameter svarende til diameteren av kabelen 44 til en betydelig større diameter som bare er litt mindre enn den ytre diameter av det utvidede hode 96.Boringen 104 utvider seg etter en jevn kurve. Det er åpenbart ved betraktning av fig. 2 at den gradvis utvidede boring 104 muliggjør den nødvendige bøyning av kabelen 44, men forhindrer for sterk eller brå bøyning av denne kabel.

Det foretrekkes at noen av kablene 44 har høyreslag-ning, mens andre har venstre-slagning. Det foretrukne arrangement er å alternere kablene slik at kabler med høyreslagning veksler med kabler som har venstreslagning. Dette arrangement forhindrer, eller reduserer i høy grad tvinning eller dreining av de sirkulære beholdere 42 når kablene blir satt under spenn.

Detaljene ved hjulene 46 og 48 er vist på fig. 1, 3 og 5-10. Det fremgår av fig. 1 at de viste hjul 46 og 48 er forsynt med en bæreramme 110 som er innrettet til å monteres på dekket 38. Trinser eller små hjul 112 er fortrinnsvis anordnet på rammen 110, slik at denne lett kan rulles til enhver ønsket stilling på dekket 38. Når imidlertid maskinen er i drift, er rammen 110 fastboltet, klemt eller på annen måte festet til dekket 38. I dette øyemed er den viste ramme 110 forsynt med en for-sterket ring 114 som kan boltes til dekket 38 rundt den ønskede Butterworth-åpning 60i dette.

Som tidligere angitt tjener hjulene 46 og 48 det formål å vende beholderne 42 slik at det granulerte materiale som befinner seg i dette vil bli tømt på transportøren 54. For å be-grense og lede det granulerte faste materiale er det første frittløpende hjul 46 forsynt med to sirkulære sidevegger eller plater 124 og en trommelformet, sylindrisk indre vegg 126. Sideveggene 124 er anbrakt i avstand fra hverandre bestemt av den trommelformede vegg 126 og er sveiset eller på annen måte festet til denne. Hjulet 46 er forsynt med en aksel 128 som er festet til sideveggene 124. Akselen 128 understøttes av passende lagre 130 og rammen 110. En sperreinnretning 131 er tilforordnet i det minste ett av lagrene 130 for å forhindre at hjulet dreies bak-over under påvirkning av vekten av beholderkjeden når denne blir drevet.

Det sees av fig. 5 og 6 at sideveggene 124 og trommelen 126 danner en kanal 132 ved den ytre kant av hjulet 46. Kanalen 132 er innrettet til å oppta beholderkjeden 40. Det er anbrakt anordninger i kanalen 132 for understøttelse av de sukses-sive beholdere 42 og kabler 44. Et flertall støtteelementer eller sko 134 er anordnet for å understøtte kablene 44. Elementene 134 er utformet med spor 136 for å oppta kablene 44. Elementene 134 og sporene 136 er utformet med krumning slik at hver kabel blir bøyet tilsvarende når den understøttes av elementet. De med spor utformede elementer 134 er fortrinnsvis montert på de ytre ender av radielle armer 138 som stikker utad i midten av kanalen 132. Alle armene 138 kan være dannet på en ring 140 som er sveiset eller på annen måte festet til trommelen 126, slik som best vist på fig. 3 og 6.

Hjulet 46 er ifølge oppfinnelsen forsynt med ruller

142 for understøttelse av beholderne 42. Som vist best på fig.3,

5 og 7 er det fortrinnsvis anordnet to sett ruller 142 for å

understøtte hver beholder 42. Rullene 142 i hvert par er montert på tapper eller aksler 144 som bæres av en brakett 146. Som vist på fig. 5 er akslene 144 skråttstillet slik at rullene 142 befinner seg i stort sett radielle plan i forhold til akslen for beholderen 42.

Braketten 146 kan være festet på trommelen 126 ved hjelp av bolter 148 eller liknende. Hvis det ønskes, kan det være anordnet skiver eller mellomlegg 150 på boltene 148, mellom trommelen 126 og braketten 146 for å justere den radielle stilling av rullene 142. Ved å regulere antallet og tykkelsen av mel-lomleggene 150 kan rullene 142 plaseres slik at de understøtter beholderne 42 med deres akser i samme radius som delesirkelradien for kablene 44 når disse understøttes av de nevnte elementer 134 med spor.

Hjulet 46 virker på noenlunde samme måte som et kjedehjul til understøttelse av beholderkjeden 40 som på sin side ar-beider på liknende måte som en endeløs kjede. For å styre og as-sistere bevegelsen av beholderkjeden 40 inn på og ut fra hjulet 46 er det anordnet et flertall føringsruller 152 på hjulet 46. I den viste konstruksjon er fire slike ruller 152 anbrakt i en grup-pe på hver av armene 138, nær hvert av de nevnte elementer 134.Rullene 152 fører kablene 44 inn i og ut av elementene 134, men samtidig med at beholderne 42 også blir styrt eller ledet. Det vil sees at rullene 152 også kan bringes i anlegg mot endestykkene eller -bøssingene 86 og 88 som er skrudd inn i beholderne 42.

For å understøtte rullene 152 er hver av armene 138 forsynt med to vinkelformede braketter 154 som kan være sveiset eller på annen måte festet på armene 138,Rullene 152 er montert på aksler 156 som er skrudd inn i eller på annen måte festet i brakettene 154. Det vil sees at akslene 156 strekker seg i om- , kring 45 grader i forhold til radialplanet for kablene 44. Akslene 156 for de fire ruller 152 danner vinkler på 90 grader med hverandre.

Hver av rullene 152 har en periferi som i hovedsaken er V-formet i tverrsnitt slik at det fremkommer to kjeglestumpformede flater 158 som strekker seg i hovedsaken med 90 grader i forhold til hverandre. Den ene av kjegleflåtene 158 på hver rulle 152 er innrettet til å komme i anlegg mot og styre kablene 44, mens den annen flate er innrettet til å komme i anlegg mot ende- flatene 160 og bussingene eller endestykkene 86 og 88 på beholderne 42.

Rullene 152 medfører en jevn rullevirkning når beholderne 42 beveges i og ut av inngrep med hjulet 46. Rullene 152 nedsetter friksjonen mellom beholderne 42 og.hjulet 46 og likeledes mellom kablene 44 og hjulet 46. Rullene 152 sikrer at beholderkjeden 40 beveger seg meget jevnt og rolig over hjulet 46.

I tilfelle av at hjulet 46 har tendens til å komme ut av takt eller riktig inngrepsstilling i forhold til beholderkjeden 40, vil rullene 152 komme i anlegg mot bøssingene 86 og 88 på beholderne 42 og bringe hjulet tilbake til riktig takt eller synkronisme i forhold til beholderkjeden.

Mens rullene 152 holder hjulet 46 i takt med beholderkjeden 40, holder rullene 142 beholderne 42 utover slik at aksen for hver beholder vil ligge i det vesentlige på samme radius som delesirkelradien for sporene 136 i elementene 134. Hjulene 142 sikrer at beholderkjeden 40 passerer jevnt og rolig over hjulet 46 med et minimum av støt eller rystelser på grunn av korde- eller utretningsvirkningen i kablene 44. Når beholderkjeden 40 passerer over hjulet 46, er nesten alle deler av kablene 44 under-støttet langs bueformede deler av den samme delesirkel, istedenfor å strekke seg langs korder på en slik sirkel. Det sees av fig. 3 at de deler av kablene 44 som er understøttet av elementene 134 med spor og bøssingene 86 og 88 strekker seg langs delesirkelen. Krumningen av de koniske boringene 104 i bøssingene 86 og 88 svarer omtrent til krumningen av delesirkelen. De eneste ikke understøttede deler av kablene 44 er de meget korte deler som strekker seg mellom bøssingene og elementene 134. Men også disse ikke understøttede deler ligger meget nær inntil delesirkelen, slik at det er svært lite rystelser eller støt når beholderkjeden passerer inn på og ut av hjulet 46.

Det vil sees av fig. 1 at beholderkjeden 40 passerer over hjulet 46 og så under hjulet 48. Beholderkjeden 40 ligger an mot hjulet 46 over noe mindre enn 180 grader, mens den ligger an mot hjulet 48 over noe mindre enn 90 grader.

Hjulet 48 kunne ha samme konstruksjon som hjulet 46. Imidlertid er det viste hjul 48 utført annerledes, idet dette

hjul har en åpen eller skjelettliknende konstruksjon omfattende et flertall armer 170 som stikker ut fra et nav 172. Et flertall forsterkningsstenger 174 strekker seg mellom armene 170 nær de

ytre ender av disse og er arrangert slik at dét dannes et poly-gen. I dette tilfelle er det syv slike armer 170 og syv stenger 174. Hjulet 48 har en bære-aksel 176 som er montert i lageret 178 på rammen 110.

Hjulet 48 har i det vesentlige de samme elementer 134 forsynt med spor, bæreruller 142 og føringsruller 152, som hjulet 46. Når det gjelder hjulet 48, er elementene 134 montert på endene av de radielle armer 170. På liknende måte er bralettene 154 for rullene 152 montert på de ytre ender av armene 170. Det er anordnet modifiserte braketter 180 for å understøtte akslene 144 for rullene 142 slik som best vist på fig. 10.Bolter 182 anvendes fortrinnsvis for å feste brakettene 180 til stengene 174. Som tidligere, kan det anvendes mellomlegg 184 mellom stengene 174 og brakettene 180 for å justere stillingene av rullene 142, slik at aksen for beholderne 42'vil ligge langs delesirkelen for sporene i elementene 134.

Det sees av fig. 1 at beholderkjeden 40 passerer fra hjulet 48 til hjulet 50 langs en bane som er stort sett horisont-al, men skråner noe oppad med en liten vinkel.Beholderkjeden 40 passerer over hjulet 50 og ned gjennom den tilstøtende åpning 62 i dekket 38. Det er klart at beholderkjeden 40 ligger an mot hjulet 50 over en vinkel som er noe større enn 90grader.

Det viste hjul 50 er montert på en separat ramme 190 som understøttes av dekket 38. Likesom tidligere, kan rammen 190være forsynt med hjul eller trinser 192 slik at rammen kan flyttes meget lett til forskjellige steder på dekket 38. Når lossemaskinen er i drift, blir rammen 190 festet til dekket.

Hjulet 50 kunne ha samme konstruksjon som hjulet 46, men har fortrinnsvis en noe modifisert konstruksjon. I dette tilfelle anvendes hjulet 50 til å drive beholderkjeden 40. Derimot er hjulene 46 og 48 frittløpende hjul som drives av beholderkjeden.

Hjulet 50 har likhet med hjulet 46 ved at det omfatter to sirkulære sidevegger eller plater 196 som er sveiset eller på annen måte festet til de motsatte ender av en sylindrisk indre vegg eller trommel 198. Hjulet 50 har en aksel 200 som er festet til platene 196 og er montert i lageret 202 som bæres av rammen 190...

For anlegg mot kablene 44 er hjulet 50 forsynt med de samme elementer eller sko 134 med spor, slik som tidligere bé- skrevet i forbindelse med hjulet 46. i dette tilfelle er to konvergerende føringer 218 montert på hvert element 134 for å styre kablene 44 inn i sporet 136 i disse. Hver av de viste før-inger 218 har form av en stav som er bøyet til U-form og sveiset eller på annen måte festet til elementet 134.'Disse føringer kan også anvendes på hjulene 46 og 48 hvis det er ønsket. For å illu-strere dette punkt er føringene 218 vist også på hjulet 48 i fig. 3, 6 og 8.

Som vist på fig. 15 og 17 er de nevnte elementer 134 innstillbart montert på hjulet 50. Hvert element 134 er fortrinnsvis sveiset eller på annen måte festet til to vinkelformede elementer 220 som er teleskopisk montert på et liknende par førings-vinkler 222. Det vil sees at føringsvinklene 222 er sveiset eller på annen måte festet tii en stang 224 som er anbrakt mellom sideplatene 196. Stangen 224 kan være sveiset eller på annen måte festet til disse sideplater.

Som vist på fig. 17 er vinkelelementene 220 sveiset eller på annen måte festet til stengene 226 som er innstillbart forbundet med stangen 224 ved hjelp av bolter 228. I den viste konstruksjon er hver stang 226 fastklemt mellom to muttere 230 som er anbrakt på den tilsvarende bolt 228. På denne måte kan den radielle stilling av elementet 134 justeres ved å bevege mut-terne 230. Ytterligere muttere 232 kan anvendes for å fastklemme eller feste boltene 228 på stangen 224. Det kan også her anvendes mellomlegg eller skiver for å justere stillingen av stengene 226 og boltene 228.

Likesom tidligere, er hjulet 50 forsynt med et flertall parvis anordnede ruller 142 for anlegg mot og understøttelse av beholderne 42, slik at aksen for hver beholder 42 vil ligge på samme radius som delesirkelen for sporene i elementene 134. Akslene 144 og braketten 146 for rullene 142 er i det vesentlige de samme som tidligere beskrevet. Som ovenfor, kan brakettene 146 være innstillbart montert på trommelen 198.

Hjulet 50 er forsynt med et flertall ruller 240 for anlegg mot beholderne 42 for å drive beholderkjeden 40. Mens rullene 240 i hovedsaken svarer til rullene 152 på hjulet 46, er disse ruller 240 innrettet til å ligge an mot beholderne 42 direkte istedenfor å ligge an mot bøssingene 86 og 88. Det fremgår av fig. 15 at rullene 240 er innrettet til å ligge an mot bunnen 68 i hver beholder etter tur. Istedenfor å være montert med skråttstillede vinkler, er rullene 240 fortrinnsvis montert med sine akser parallelt med aksen for hjulet 50.Rullene 240

er fortrinnsvis arrangert i par innrettet til å ligge an mot bunnen 68 i hver beholder 42 på motsatte side av kabelen 44. Som vist på fig. 16 er rullene 240 montert på aksler 242 som er festet på og båret av sideplatene 196. Det sees at akslene 242 for hvert par ruller er plasert langs samme akse.

Det vil forstås at rullene 240utøver den nødvendige drivkraft på beholderne 42, eventuelt en betydelig kraft. For å avstedkomme jevn drift av hjulet 50 foretrekkes det å anordne rullene 240 slik at bare et par ruller driver en beholder på et gitt tidspunkt. Når hjulet 50 dreies, blir hver beholder etter tur drevet av det tilsvarende par ruller 240. Det vil således sees av fig. 15 at bueavstanden mellom rullene 240 er noe større enn bueavstanden mellom tilstøtende beholdere 42 i beholderkjeden. Med dette arrangement vil bare én av beholderne 42 drives av rullene 240 på ethvert tidspunkt. Denne beholder er på fig. 15 merket 42'. Det sees at det tilsvarende par ruller 240 ligger an mot bunnen 68 på den drevne beholder 42'. Den beholder som ligger bak den drevne beholder i beholderkjeden 40, blir ikke drevet fordi det er tilstede et bestemt mellomrum mellom denne beholder og de tilsvarende ruller 240. Dette mellomrum represent-erer forskjellen mellom bueavstandene mellom rullene 240 og beholderne 42.

Som følge av denne konstruksjon beveges beholderne 40 inn på hjulet 50 uten at beholderne straks kommer i anlegg mot rullene 240. Det er således en innledende klaring mellom hver beholder 42 og de tilsvarende ruller 240. Denne klaring er angitt ved 248 på fig. 15. Det vil sees at den annen beholder 42 bak den drevne beholder beveges inn på hjulet 50 og at den klaring som er angitt ved 248, eksisterer mellom denne annen beholder og de tilsvarende ruller 240.

Hver beholder 42 blir i sin tur den drevne beholder når den foregående beholder beveges ut fra hjulet 50. På fig. 15 har beholderen foran den drevne beholder beveget seg bort fra hjulet 50 så langt at den befinner seg ute av inngrep eller anlegg mot de tilsvarende ruller 240. Når hver drevet beholder beveges ut av anlegg med de tilsvarende ruller, overføres belastningen til den etterfølgende beholder som forskyves tilbake et lite stykke til anlegg mot de tilsvarende ruller 240. På grunn av anordningen av rullene 142 og 240 skjer denne svake forskyv-ning av beholderne meget jevnt og rolig.Forskyvningsbevegelsen ledsages av en liten rullebevegelse av rullene 142 og 240.

Hjulet 56 har likhet med hjulet 46 på den måte at hjulet 56 er forsynt med de samme elementer 134, forsynt med spor for å gripe eller oppta kablene 44. De samme føringsrullene 152 anvendes også hjulet 56 for å komme i anlegg mot og styre kablene 44 og endestykkene eller bøssingene 86 og 88. Når det gjelder hjulet 56, er imidlertid elementene 134 og rullene 152 montert på de ytre ender av de demonterbare armer 254. Hvis det ønskes, kan hvert av elementene 134 være forsynt med to konvergerende styrestaver 304 for styring av kablene 44 inn i sporene i elementene. Styrestavene 304 har likhet med stavene 218 på fig. 17. Styringene 304 kan anvendes på hvilket som helst av hjulene om det ønskes.

Hjulet 56 er også forsynt med de samme ruller 142 som er brukt på hjulet 46. Likesom tidligere anvendes rullene 142 parvis for å holde beholderne 42 utad mellom elementene 134. Akslene 144 for rullene 142 er montert på noe modifiserte braketter 306 som er sveiset eller på annen måte festet til de beveg-bare T-stenger 266, som best vist på fig. 12 og 13.

Skjønt virkemåten av maskinen 30 allerede er beskrevet ovenfor, kan det være nyttig med et kort sammendrag. Maskinen 30 kan transporteres og flyttes i fire grunnleggende enheter, omfattende beholderkjeden 40, tømmeenheten 53,drivenheten 51 og det demonterbare styrehjul 56 med sin svingbare støtte 58 og andre tilhørende komponenter. Tømmeenheten 53 omfatter de fioLtt-løpende hjul 46 og 48, understøttelses- eller bærerammen 110og de øvrige tilhørende komponenter.Drivenheten 51 omfatter drivhjulet 50, rammen 190, motoren 204, føringen 360 og tilhørende komponenter.

På hvert av hjulene 46 - 56 understøttes kablene 44 i elementer 134 forsynt med spor, som vist på fig. 6. Beholderne 42 understøttes av de skråttstillede ruller 142, slik at aksene for beholderne 42 ligger i det vesentlige som tangenter til den delesirkel som defineres av sporene 136 i elementene 134. Som følge av de utvidede eller hornformede føringshull eller -boringer 104

i endestykkene eller pluggene 86 og 88, blir kablene 44 under-støttet langs delesirkelen istedenfor å strekke seg langs korder til delesirkelen. På denne måte blir kablene 44 fullstendig under-

støttet,langs delesirkelen, bortsett fra den korte lengde som ligger mellom de nevnte elementer 134 og de nærliggende endestykker 86 og 88.Kordevirkningen over disse korte stykker er i virkeligheten neglisjerbar slik at beholderkjeden føres rundt hjulene 46 - 56 med et minimum av støt og rystelser.Rullene 142 virker som seteelementer for beholderne 42 som effektivt blir deler av hjulene ved at kablene understøttes og holdes langs delesirkelen ved hjelp av beholderne. På hjulene 46, 48 og 56 fører gruppene av fire diagonale ruller 152 kablene 144 inn i sporene i elementene 134, og de ligger også an mot endestykkene 86 og 88 i den utstrekning som er nødvendig for å synkronisere hjulene med beholderkjeden. Rullevirkningen ved disse ruller reduserer til et minimum den friksjon som forekommer mellom hjulene og beholderkjeden, slik at denne kjede føres rundt hjulene på jevn og rolig måte og med et minimum av slitasje.

på drivhjulet 50 vil rullene 240 legges an mot bunnen 68 på hver av beholderne 42 etter tur for således å overføre den nødvendige drivkraft til beholderkjeden. Rullevirkningen mellom rullene og beholderne gjør det mulig for drivhjulet å arbeide på jevn og rolig måte.

Som vist på fig. 15 vil hver beholder 42 etter tur bære den drivende belastning. Buemellomrummet mellom tilstøtende par ruller 240 er litt større enn buemellomrummet eller -avstanden mellom beholderne 42. Det fremkommer derfor en klaring mellom rullene 240og beholderne bak den drevne beholder, slik som angitt ved 246 og 248 på fig. 15. Når hver beholder 42 forlater drivhjulet 50, beveges beholderen ut av anlegg mot de tilsvarende ruller 240, hvoretter belastningen skifter om til den etterfølg-ende beholder. Den klaring som tidligere eksisterte, blir tatt opp ved en liten forskyvningsbevegelse av drivhjulet 50 i forhold til beholderkjeden 40. En slik forskyvningsbevegelse finner sted på jevn måte på grunn av at det er anordnet ruller 142 og 240.

De sirkulære, kjeglestumpformede beholdere 42 graver inn i bulkmaterialet 36 på meget effektiv måte. Videre letter den sirkulære form på beholderne passasje av disse gjennom de sirkulære Butterworth-åpninger 60 og 62.

Som følge av den jevne og effektive måte hvorpå beholderkjeden passerer rundt de forskjellige hjul 46 - 56, kan materialbehandlings- eller lossemaskinen 30 drives med høy hastighet uten for sterke vibrasjoner eller andre vanskelig-heter. Således er maskinen istand til å grave og heve bulkmaterialet med overordentlig stor hastighet. Den høye kapasitet av maskinen gjør det mulig å losse et skip på kort tid med lave omkostninger.

Claims (9)

1. Materialbehandlingsmaskin omfattende et flertall beholdere (42) med stort sett sirkulært tverrsnitt, et flertall fleksible kabler (44) som er aksielt forbundet med beholderne og sammenkobler disse for dannelse av en endeløs beholderkjede (40), i det minste ett roterbart hjul (46, 48, 50, 56) for opptakelse og styring av denne beholderkjede (40), hvilket hjul er innrettet til å drives, karakterisert ved at det er anordnet et flertall føringsrulle-elementer (142, 152, 240) med innbyrdes avstand rundt hjulet for å komme i anlegg mot beholderkjeden og å overføre krefter mellom hjulet og beholderkjeden med rullevirkning.

2. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at rulleelementene (142) kan bringes i anlegg mot beholderne (42) for å understøtte disse i avstand utad i forhold til hjulets (46, 48, 50, 56) akse.

3. Maskin ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at rulleelementene (142) er anordnet på hjulet (46, 48, 50, 56) parvis med innbyrdes vinkel for å komme i anlegg mot og und-erstøtte beholderne (42) i avstand utad i forhold til hjulets akse.

4. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at rulleelementene (152, 240) er plasert på hjulet (46, 48, 50, 56) for drivinngrep eller -anlegg mot endene av beholderne (42), at rulleelementene er anordnet parvis for å komme i anlegg mot beholderne på motsatte sider av kablene (44), og at rulleelementene har en innbyrdes avstand langs periferien av hjulet som er litt større enn den innbyrdes avstand mellom beholderne langs periferien, slik at bare én beholder blir drevet på et gitt tidspunkt.

5. Maskin ifølge krav 4, karakterisert ved at rulleelementene (240) er utformet med i det vesentlige sylind-riske overflater for anlegg mot endene av beholderne (42).

6. Maskin ifølge krav 4, karakterisert ved at rulleelementene (152) er utformet med kjeglestumpflater (158) for anlegg mot beholderne (42).

7. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at rulleelementene (152) er plasert på hjulet slik at de kommer i anlegg mot og styrer kablene (44) og at rulleelementene er anordnet i par på motsatte sider av kablene med aksene for rulleelementene i hvert par anordnet med vinkel i forhold til hverandre og i forhold til kablene.

8. Maskin ifølge krav 7, karakterisert ved at rulleelementene (152) er utformet med kjeglestumpformede periferiske flater (158) for anlegg mot kablene (44).

9. Maskin ifølge krav 7 eller 8, omfattende etflertall kabelstøtteelementer (134) anordnet med innbyrdes vinkelavstand på hjulet (46, 48, 56) og utformet med periferiske spor (136) for å oppta kablene (44), karakterisert ved at to par av rulleelementene (152) er plasert på hjulet nær hvert kab-elstøtteelement (134) ved motsatte ender av dette, hvilke rulle-elementer (152) er plasert på hjulet for å styre bevegelsen av kablene (44) til og fra kabelstøtteelementene.