NO127114B - - Google Patents

Description

Rundstrikkepinne.

Denne oppfinnelse vedrører rundstrik-kepinner omfattende to relativt stive metallendepartier som er passende tilspisset for strikning og skjøtt sammen med endepartiene av en bøyelig forbindelse av et materiale av plastgruppen kjent under betegnelsen høypolymere eller superpolymere, som opprinnelig er i ustrukket tilstand, dvs. med sine molekyler tilfeldig orientert, men med det mellomliggende parti av denne forbindelse i den ferdige artikkel redusert i tverrsnitt sammenlignet med endepartiene og i fullt strukket tilstand.

For en god rundstrikkepinne må natur-ligvis endepartiene være stive. Dernest er det nødvendig for det mellomliggende parti at dette er bøyelig ,så endepartiene kan be-veges mest mulig fritt i forhold til hinan-nen. Det er også ønskelig at midtpartiet har en mindre diameter enn endepartiene for at strikketøyet lett skal kunne føres langs pinnen. Den bøyelige del av strikke-pinnen må også ha tilstrekkelig stor styrke til å motstå den stadige bøyning som forekommer ved strikkearbeidet. Dette innebæ-rer et ikke så lite krav når man vet at den bøyelige pinne ofte bøyes frem og tilbake hundre tusen ganger under strikningen av et enkelt plagg. Hele pinnens overflate må være glatt, idet man ellers må hjelpe til med hånden.

Som følge av de omtalte egenskaper som kreves av strikkepinnens endepartier og av midtpartiet er det mest tilfredsstil-lende at der anvendes forskjellige materialer for disse deler, og de materialer som for det meste brukes er metaller for endepartiet og et syntetisk harpiksmateriale for det mellomliggende parti. Bruken av to forskjellige materialer krever en skjøt mellom hvert av endepartiene og endene av det mellomliggende parti. Derfor må skjøten, være så bøyelig eller myk som mulig, og disse skjøters egenskaper må i størst mulig grad motstå bøyningene og dessuten være glatte på samme måte som resten av pinnen. Det er også nødvendig at skjøten kan tåle de påkjenninger som den er ut-satt for under bruken, f. eks. når mellompartiet gripes og endepartiet utsettes for kraftig strekk.

Det er klart at der for å skaffe en så-dan skjøt må være en viss overlapning mellom materialene. Det må således være en forbindelse mellom en tapp og en omhylling.

Hvis en omhylling dannes i endepartiet og en tapp på den bøyelige forbindelse klemmes inn i omhyllingen, så viser det seg ved prøver at det forekommer en sterk tendens for metallomhyllingen til å åpne seg under strikkepinnens bruk. Dette fører til. dannelsen av en fremspringende ring ved forbindelsen, og som følge derav til en svekning av skjøten.

Det er derfor nødvendig å skaffe en skjøt ved hvilken tappen er anbragt på metallendepartiet og føres inn i en omhylling i det bøyelige midtparti. En konstruk-sjon av denne art er vist i U.S. patent nr.

2 633 720, men her midtpartiet dannet av

et plastrør. Det har nu vist seg at en kon-struksjon av denne art er utilfredsstillende, da omhyllingen er tilbøyelig til å klappe

sammen tett ved skjøten. Konstruksjonen ville også bli forholdsvis kostbar, da plast-rør anses som mer kostbare enn plastfila-ment, og konstruksjonen vil da vanligvis kreve bruken av en avstivet stang.

Ifølge oppfinnelsen er endepartiene skjøtt til det bøyelige parti ved under til-førsel av varme å føre overflateoppruede tapper på endepartiene inn i på forhånd dannede aksiale boringer i de ustrukne endepartier av det bøyelige parti.

Oppfinnelsen er fremstilt på tegnin-gene, hvor fig. 1 viser en fullt ferdig rundstrikkepinne. Fig. 2 viser i større målestokk et tverrsnitt etter linjen 2—2 i fig. 1. Fig. 3 er et perspektivriss i større målestokk og viser endepartiet av den bøyelige forbindelse og en av de relativt stive endepartier før skjøtingen. Fig. 4 er en del av et opp-riss i snitt og i ennu større målestokk enn i fig. 3 og viser en fullstendig skjøt. Fig. 5 viser et snitt etter linjen 5—5 i fig. 4.

Fig. 6 viser et snitt i likhet med fig. 4 av en endret skjøtforbindelse. Fig. 7 viser en skjematisk illustrasjon av en metode til å valse den bøyelige forbindelse. Fig. 8 viser skjematisk en annen metode for samme

reduseres til en ensartet diameter, hoved-sakelig til halvparten av den opprinnelige diameter i uttrukket tilstand av monofila-mentet. Ved denne reduserte diameter motsetter materialet seg ytterligere per-manent forlengelse, og det er elastisk og bøyelig og dets styrke er betydelig øket. Dette er materialets tilstand i den såkalte «helstrukne tilstand» som det er tale om.

I fig. 1 er materialet av den bøyelige forbindelse 10 vist med strekpunkterte linjer i den ustrukne tilstand og med hele linjer i den ferdige tilstand. Overensstemmende med oppfinnelsen er partiene 23 av den bøyelige forbindelse ustrukket og forsynt med en aksial boring 12 (fig. 3) for å opp-ta overflate-oppruede tapper 13 på me-tallendepartiene. Når hver tapp 13 er inn-ført i den aksiale boring tilføres varme til forbindelsesstedet, fortrinnsvis til metall-endepartiene like ved tappen. Tilførslen av varme smelter lokalt plasten og tillater den å løpe inn i den oppruede flate av tappen når denne tvinges inn i den aksiale boring. Tappens 13 overflate kan opprues ved rifling eller det kan anbringes spor

eller andre fremspring eller fordypnin-

øyemed. Fig. 9 viser i ennu større målestokk 'en endret bøyelig forbindelse i snitt etter linjen 9—9 i fig. 1.

En bøyelig forbindelse 10 skjøtes til de relativt stive metallendepartier 11, som fortrinnsvis er utført av anodisert alumi-nium eller aluminiumlegering, men de kan også være utført av messing eller stål. Endepartiene 11 er tilspisset for å kunne egne seg til strikning. Begge endepartier er best siksakformet eller oppruet i nærheten av de tilspissede ender, hvor de er skjøtt sammen med det bøyelige midtparti, men de førstnevnte endepartier kan også være rette.

Den bøyelige forbindelse 10 utføres av et formet eller ekstrudert materiale fra en gruppe plastsorter som er kjent under betegnelsen høypolymere eller superpolymere og som omfatter polyamid (nylon), poly-akrylat eller akrylnitril (orlon), polyester av etylenglykoltereftalat (terylen R.T.M.), og vinylidinklorid (såran). Blant disse stof-fer er det å foretrekke å anvende super-polyamid (nylon). I den formede eller ek-struderte tilstand er materialenes molekyler i denne gruppe anordnet tilfeldig, og et mono^filament av materialet er relativt stivt, men etter strekning for å forlenge filamentet og redusere dets tverrsnitt blir molekylene orientert etter lengden av mo-no-filamenet og blir bøyelig og meget ster-kere. Tverrsnittsarealet kan ved strekning

ger.

I en utførelsesform som vist på fig. 3 og 4 har tappen et riflet sylindrisk parti

som fortsetter i et halvkuleformet endeparti 14 som er glatt. Dimensjonene av den aksiale boring 12 i det ustrukne plast er avpasset således at den fullstendig fyl-les av tappen, så ingen hulheter finnes som kan svekke den bøyelige forbindelse i nærheten av skjøten av plastdelene. Tappen støter mot en skulder 15 på endepartiet 11, svarende til de radiale tykkelser av plastrørene som er dannet ved hjelp av den aksiale boring. Etter at skjøten er blitt utført, kan den ytre flate av skjøten glattes ved passende behandling, f. eks. ved hjelp av et slipe- eller pussehode. Ved en annen utførelsesform som er vist i fig. 6 er tappen istedenfor å være sylindrisk gjort tilspisset eller konisk fra en skulder som legger seg an mot enden av røret henimot det fremspringende endeparti.

Strekningen kan utføres på forskjellige måter. Plasten kan opphetes lokalt og deretter strekkes så det dannes en hals. Omkring denne hals vil som vist i fig. 7, skivene bevege seg aksialt langs den bøye-lige forbindelsesdel 11 for å redusere den-nes diameter til den ønskede lengde av mellompartiet. Skivene kan oppvarmes eller det kan være tilstrekkelig å foreta opphetning ved hjelp av friksjonen som frembringes mellom skivedelene og plast-partiene under strekningsprosessen. Ved denne metode kan formen av det bøye-lige partis overflate der hvor det trukne mellomparti møter det utrukne endeparti nær ved skjøten, være bestemt på forhånd ved hjelp av verktøyet. Tverrsnittet av det reduserte mellomparti kan også bestemmes av verktøyene. Tverrsnittet kan være sirkulært eller elliptisk som antydet i tverrsnittet i fig. 9 med den store akse liggende i rett vinkel til rund-strikkepinnens hovedplan. Et sådant tverrsnitt har større bøyelighet i den retning hvori forbindelsen 10 skal være bøye-lig under strikningen, samtidig som det er større motstand mot bøyning i den derpå vinkelrette retning under påvirk-ning av et strikketøys vekt.

En annen metode til å strekke plastdelene er å anbringe vinkelforskutte ut-vendige friksjonsfingre 18 (fig. 8), som er anordnet i et roterende spinnehode 19 på yttersiden av den ustrukne plast for å trekke den bøyelige forbindelse gjennom det roterende fjærhode, som skaffer tilstrekkelig friksjonsvarme for treknings-prosessen. Friksjonsfingrene kan presses radialt innover ved hjelp av fjærer 20 og trekkes tilbake ved hjelp av trykkluft-sylindre 21. Et lignende fjærhode kan også anvendes til å glatte den ytre overflate av skjøten i stedet for at man bruker slipehodet som foran antydet.

I tillegg til det koniske parti som er dannet ved skjøten mellom de trukne og utrukne partier av den bøyelige forbindelse 10 kan hvert endeparti være konisk som vist ved 23 i fig. 6 og som er belig-gende mellom partiet med den største diameter og i retning henimot tappen. Denne koniske del kan være rett, konkav eller konveks.

Rundstrikkepinnen utført i henhold til oppfinnelsen har det lokalt økede tverrsnitt i den bøyelige del og den økede sidestivhet som oppnås ved høypolymere og superpolymere plaststoffer for å av-stive forbindelsen mellom det bøyelige parti og endepartiene, således at bøynin-gene under strikning foregår ved det mere bøyelige reduserte parti av den bøyelige del 11.

Claims (1)

1. Rundstrikkepinne omfattende to relativt stive metallendepartier som er passende tilspisset for strikning og skjøtt sammen med endepartiene av en bøyelig forbindelse av et materiale av plastgrup-gen kjent under betegnelsen høypolymere eller superpolymere, som opprinnelig er i ustrukket tilstand, dvs. med sine molekyler tilfeldig orientert, men med det mellomliggende parti av denne forbindelse i den ferdige artikkel redusert i tverrsnitt sammenlignet med endepartiene og i fullt strukket tilstand, karakterisert ved at endepartiene (11) er skjøtt til det bøye-lige parti (10) ved under tilførsel av varme å føre overflateoppruede tapper (13) på endepartiene (11) inn i på forhånd dannede aksiale boringer (12) i de ustrukne endepartier (23) av det bøyelige parti (10).