NO126986B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av fluorforbindelser.

Oppfinnelsen angår fremstilling av fluorforbindelser av fluorholdige råstoffer særlig av fluormineraler f. eks. flusspat.

Den vanlige fremgangsmåte til fremstilling av fluorforbindelser fra flusspat er omsetning med svovelsyre under utvinnelse av fluorvannstoff og omsetning med kalsium til gips. Denne fremgangsmåte er på grunn av behovet for svovelsyre fra tidligere av ikke optimal, men også på grunn av at den verdifulle svovelsyre fåes som temmelig uanvendelig gips. Videre meget tungtveiende ulemper ved denne fremgangsmåte er nødvendigheten av en på for-hånd kostbar rensning av flusspaten som bare i sjeldne tilfeller foreligger som ca. 100 pst.-ig mineral. Særlig var man betenkt ved å fjerne kiselsyreledsagerstoffene i flusspaten mest mulig fullstendig for å oppnå en mest mulig ren flussyre henholdsvis vandig oppløsning av flussyre.

Oppfinnelsen viser nå en annen vei og

går ut fra våtfremgangsmåten. Ifølge oppfinnelsen unngås alle disse ulemper ved den kjente fremgangsmåte og det oppnås en rekke fordeler særlig den fordel at det totale fluor i beskikningen fås i form av flyktige fluorforbindelser f. eks. siliciumtetrafluorid i de gasser som forlater ovnen.

Denne fordel fås ikke ved et kjent forslag som går ut fra fluorkiselsyre og eventuelt lerjordholdige utgangsstoffer, og ifølge hvilken de smeltes i elektrisk ovn, da ifølge dette forslag fluoret foreligger i form av fluorsilicium og fluorvannstoffsyre i gassene hvorved det overlates til tilfeldighe-ten i hvilke mengdeforhold de to stoffer foreligger i avgassene. Dessuten har den kjente arbeidsmåte den ulempe at de erholdte gasser ikke er ensartede og derfor er vanskelige å opparbeide.

Disse fordeler oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse som vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av fluorforbindelser i og av gassene som forlater ovnen ved smeltning av fluorholdige og jordalkaliholdige råstoffer, særlig fluormineraler med siliciumholdige stoffer, som f. eks. kiselsyre og/eller kullstoffholdige stoffer i elektrisk ovn under dannelse av en lett-flytende basisk jordalkalisilikatslagg, og/ eller karbidslagg som kan tappes av, og fremgangsmåten er karakterisert ved et slikt forhold mellom utgangsstoffene at det silicium eller kullstoff eller summen av silicium og kullstoff som inneholdes i chargen som foreligger i tørr tilstand, og i det vesentlige fri for alkali, er tilstrekkelig til avbinding av det totale fluor i beskikningen i form av flyktige fluorforbindelser og fortrinnsvis ikke eller ikke vesentlig overskrider den mengde som er nødvendig for dannelsen av silicium-te-trafluorid og silikatslagg og/eller til dannelse av organiske flyktige fluorforbindelser og karbidslagg.

Mengden av silicium og/eller kullstoff og mengden av de øvrige bestanddeler i chargen som eventuelt tilsettes som til-slag, er beregnet således at siliciuminn-holdet og/eller kullstoffinnholdet ikke, eller ikke vesentlig, overstiger den mengde som er nødvendig for å binde siliciumtetrafluoridet og/eller den flyktige organiske fluorforbindelse og slaggen.

Slaggen fjernes i flytende form fra den

elektriske smelteovn. Den gassformede fluorforbindelse f. eks. siliciumtetrafluoridet som ved fravær av vann i beskikningen fås tørr, opparbeides på fluorforbindelser enten direkte ved omsetning eller ved henholdsvis etter spaltning f. eks. av silici-umfluoridet til rent fluor henholdsvis fluorvannstoffsyre.

Ifølge en utførelsesform kan det ved

siden av eller i stedet for siliciumholdige stoffer f. eks. kiselsyre, tilsettes kullstoffholdige stoffer, f. eks. koks, således at det i den elektriske ovn smeltes en blanding av fluormineraler, kullstoffholdige stoffer slik som koks og eventuelt siliciumholdige stoffer som enten kan foreligge i fluormineralene eller kan tilsettes disse.

I begge tilfeller fåes det totale fluor

i de gasser som forlater ovnen. Hvis de fluorholdige mineraler har et innhold av siliciumholdige stoffer, eller tilsettes det siliciumholdige stoffer, oppstår det ved siden av de flyktige fluorsiliciumforbindelser, f. eks. SiF4, organiske fluorforbindelser f. eks. CF4. Hvis det fluorholdige råstoff er fri for

siliciumforbindelser og tilsettes det ikke et kiselsyrematerial, fåes det på grunn av i nærvær av kullstoff flyktige organiske fluorforbindelser hvis sammensetning ikke er kjent med bestemthet, og som går vekk med de gasser som forlater ovnen.

En vesentlig fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er muligheten av å anvende fluormineralene således som de foreligger, da deres innhold av ledsager-stoffer f. eks. kiselsyreledsagerstoffer ut-nyttes i fremgangsmåten, henholdsvis kan utlignes ved tilsvarende tilsetninger i tilfelle kiselsyreinnholdet i utgangsminera-lene skulle være mindre enn det som er nødvendig for binding av fluoret som siliciumtetrafluorid og dannelse av en jordalkalisilikatslagg. Hvis mengden av kiselsyre holdes således at den nettopp er tilstrekkelig til dannelse av en mest mulig lett flytende f. eks. basiske jordalkalisilikatslagg, tilføres den elektriske ovn ikke noen unødig ballast, derimot fåes et siliciumtetrafluorid av en renhet som er tilstrekkelig for den videre forarbeidelse, og på den annen side en silikatsmelte som er fri henholdsvis praktisk talt fri for fluor og lett kan stakes ut av ovnen.

Tilstedeværelse av aluminiumsilikater og andre silikater henholdsvis bestanddeler av slaggen forstyrrer ikke fremgangsmåten når det sørges for at det ikke foreligger noen bestanddeler som fordamper ved smeltetemperaturen og fremfor alt unn-gåes tilstedeværelse av vesentlige mengder alkali, da alkali fordamper og ville foruren-se siliciumtetrafluoridet.

Oppfinnelsen beror på at det totale fluor som finnes i utgangsmaterialet, eller praktisk talt hele fluoret i ovnen fåes i form av flyktige fluorforbindelser f. eks. i form av siliciumtetrafluorid, da det ikke tilsettes noen kullstoffholdige materialer eller i form av flyktige siliciumfluorid eller kullstoffluorid eller andre organiske fluorforbindelser, eventuelt ved siden av siliciumtetrafluorid. Hvis alt fluor fåes'i forar > av slike flyktige forbindelser, som forlater ovnen med gassene, oppnåes blant annet den fordel at av disse flyktige forbindelser kan det ved hjelp av kjente omsetninger fremstilles handelsegnede fluorforbindelser med bare små omkostninger og liten an-vendelse av apparaturer.

Hvis dette utgangsmaterialet er flusspat og det tilsettes kiselsyre, innstilles hensiktsmessig forholdet mellom kalsium, kiselsyre og fluor omtrent ifølge ligningen:

Rent kalsiumfluorid smelter ved ca. 140° C mens smeltepunktet for en blanding av pseudowollastonit og trydimit ligger ved ca. 1436° C. Smelteprosessen kan altså ut-føres ved forholdsvis lave temperaturer idet det ble bestemt maksimale temperaturer på mellom 1450 og 1580° C. Det skal bemerkes at metasilikat begynner å dannes ved temperaturer på omtrent 1400° C og kalsiumorthosilikat begynner å dannes allerede ved 1100 til 1200° C.

Smeiten inneholder hensiktsmessig en liten mengde kull. Vanninnholdet i smeiten skal være lite for at tørt siliciumtetrafluorid skal forlate ovnen.

Når det foreligger både siliciumforbindelser og kullstoff i smeiten danner det seg når kullstoffmengden går ut over den nød-vendige -mengde for dannelse av flyktige fluorforbindelser, ved siden av de flyktige fluorforbindelser en karbidisk jordalkali-slagg, f. eks. en kalsiumkarbidslagg ifølge ligningen: eller f. eks. når innholdet av siliciumforbindelser er praktisk talt null, bare karbi-det ifølge ligningen:

I tilfelle den anvendte fluorbærer er meget ren flusspat, f. eks. flotasjonsflusspat, får man på den sistnevnte måte meget rent kalsiumkarbid som kan forarbeides på rent acetylen med stort utbytte.

Vil man forarbeide de flyktige fluorforbindelser som er suget ut av ovnen under medanvendelse av acetylen, henholdsvis dens polymerisasjonsprodukter til syn-tetiske kunstharpikser, får man ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen av en råstoffblanding to produkter i et produk-sjonsforløp som kan tjene samme formål.

Foretrukne utførelsesformer med hen-syn til i utgangsmaterialer, arten og mengden av beskikningen henholdsvis beskik-nings-bestanddelene, formen av beskikningen henholdsvis deres forberedelse og smel-tefremgangsmåten fremgår av følgende forklaring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Beskikningen kan innføres i finkornet, stykket eller brikettert form idet beskikningen i størst mulig grad ikke skal inne-holde fritt vann.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjøres frigjøringen av fluor, henholdsvis omsetningen f. eks. til siliciumtetrafluorid og frigjøringen av dette, lett og fullstendig, idet denne frigjøring går for seg dessto lettere jo mer tynnflytende slaggen er.

Omsetningen av de siliciumforbindelser som forlater ovnen, f. eks. siliciumtetrafluorid, enten det er ved spaltning til fluor eller binding til f. eks. fluorvannstoff, eller det er omsetning direkte til handelsvanlige verdifulle i brukbar ren tilstand foreliggende fluorforbindelser slik som f. eks. natriumfluorid, er en videre gjenstand for oppfinnelsen.

I den elektriske ovn begunstiges slik som det ble funnet, spaltning av fluorholdige stoffer, f. eks. av flusspat ved innvirkning av lysbuen. Ved en ren induk-sjonssmelte trengte fluorutdrivningen lengre tid, således at ifølge en foretrukket utførelsesform ble spenningen valgt således at lysbuevirkningen begunstiges like over-for induksjonsvirkningen. Fordelaktig er det for smeltning først å begunstige induksjonsvirkningen, og deretter å regulere spenningen således at lysbuevirkningen er overveiende.

Atmosfæren i ovnen holdes hensiktsmessig svakt reduserende. Ved forbrenning av elektrodekull og av tilsatt brennkull samt som følge av spaltningen av karbo-natene som foregår i flusspatet, innstiller det seg en slik svak, men dog tilstrekkelig reduserende atmosfære til tross for til-førsel av luft gjennom elektrodeinnførin-gene i ovnsdekslet og gjennom beskik-ningsåpningene også ved anlegning hvor det arbeides med undertrykk.

Ovnsforingen i elektroovnen består

særlig av kullforing.

Ved smeltningen ifølge oppfinnelsen inntrer en spaltning av fluormineraler, f. eks. flusspat på den ene side til fluor som forbinder seg med silicium f. eks. til siliciumtetrafluorid eller med kullstoff f. eks. til CF4 som trekkes ut av ovnen som varm gasstrøm, og kalsium på den annen side som på grunn av sitt lave smeltepunkt (ca. 700° C) begunstiger prosessen og omsetter seg med siliciumoksyd til kalksilikat.

Ifølge en foretrukket utførelsesform holdes temperaturen i smeiten så lav at det forblir en liten prosentsats av fluor, f. eks. 2 pst. i slaggen. Utbyttet av fluor er nok da i form av siliciumtetrafluorid na-turligvis ikke 100 pst., men energibehovet i fremgangsmåten ved et slikt forløp ned-settes således at det i mange tilfeller an-befales å etterlate noen prosent fluor i den flytende slagg som kan stikkes ut. I mange tilfeller forstyrrer ikke fluorinnholdet i slaggen, f. eks. når denne anvendes til fremstilling av sement.

Av ovnen suges en gasstrøm, fortrinnsvis gjennom en ettersjaltet ventilator som for styring av suget for å unngå innsugning av en for stor surstoffmengde, er forsynt med en regulator som er styrt av en elek-trodereguleringsmotstand. Gasstrømmen inneholder ved siden av den flyktige fluor - forbindelse også kullsyre, men da chargen innføres tørr — intet vann.

Opparbeidelsen av den flyktige fluorforbindelse f. eks. det gassformede siliciumtetrafluorid, er mulig på flere måter.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen sjaltes det etter hverandre bak gassavtrekket i ovnen to reaksjonstårn. I det første tårn sirkulerer f. eks. en vandig lerjordoppslemming. Al2Os-innhold i lerjordoppslemningen går ved omsetning med SiF4 i en oppløsning som A1F3. Oppløsningen fjernes fra tid til annen og den vanlige lerjordoppslemning kompletteres kontinuerlig. A1F3-oppløsningen frafilt-reres varm og blir enten inndampet eller utfelles f. eks. ved tilsetning av Al2Oy.

Den fuktige restgass suges inn i det annet tårn hvori det f. eks. sirkulerer en sodaoppløsning. I motsetning til det første tårn går produktet ikke i oppløsning, men utfelles f. eks. natriumsilikofluorid eller natriumfluorid. Produktet fjernes fra bun-nen av tårnet og alkalioppløsningen kompletteres kontinuerlig.

Den restgass som trer ut av det annet tårn kan eventuelt overføres til det fri, da det ikke lenger inneholder noen skadelige bestanddeler.

Hvis det skal fremstilles fluorvannstoff kan spaltningen av SiF4 foregå i den varme gasstrøm ved innvirkning av tørr damp. Man får derfor ved siden av fluorvannstoff aktiv, utfelt kiselsyre.

Ved innvirkning av vannstoff forløper reaksjonen mere konsentrert, da det ikke kan dannes noe, henholdsvis bare litt vann.

I begge tilfeller må alltid medrevet SiOa fjernes etterpå fra strømmen.

Med særlig fordel fremkalles spaltningen av SiF4-gassen ved innvirkning av en gass som ikke feller ut noen kiselsyre således at det ikke er nødvendig med en ok-sydering av det Si som frigjøres ved spaltningen. Foretrukne representanter for slike gasser er kullvannstoffer f. eks. metan.

Lar man metan (CH4) innvirke på SiF4 omsettes SiF4 omtrent etter følgende lig-ning:

Hvis en blanding av siliciumtetrafluorid og metan i forholdet som er angitt i ovenstående formel føres gjennom retorter som er opphetet til rødglødning, f. eks. gra-fittretorter, særlig gjennom tre etter hverandre sjaltede retorter på 900 mm lengde og 150 mm innvendig bredde ved formins-ket trykk, avsetter det seg siliciumkarbid-krystaller som er dannet ved den ovenstående omsetning, på retorteveggene, særlig hvis retortene er foret med siliciumkarbid. Fluorvannstoffet kan derved utvinnes og måles ved hjelp av alkali. Foruten utvoks-ning av siliciumkarbid på krystallene i re-torterforingen kunne det ved bibeholdelse av det ovenstående forhold iakttas utskil-linger av siliciumkarbid i amorf form. Ved et overskudd av metan kunne det dessuten iakttas en grafittavsetning.

Det erholdte fluorvannstoff var praktisk talt fritt for silicium.

Et foretrukket forslag til utførelse av oppfinnelsen går altså ut på å lede siliciumtetrafluorid-holdige gasser sammen med metan gjennom retorter f. eks. gra-fittretorter eller retorter som er utforet med siliciumkarbid, under utvinnelse av siliciumkarbid på den ene side og av silici-umfritt fluorvannstoff på den andre side.

Av de flyktige organiske fluorforbin-

delser, f. eks. CF4 eller flyktige organiske fluorforbindelser som dannes når den smel-tede blanding er fullstendig fri for kiselsyre, kan det likeledes uten vanskelighet fåes ønskede handelsegnede fluorforbindelser ved en enkel spaltning eller omsetning.

Hvis det anvendes kullstofftilsetninger innføres kullstoffet med fordel i form av koks, f. eks. petrolkoks, eller også i annen form f. eks. som sot eller grafitt.

Det følgende utførelseseksempel skal tjene til å forklare fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Beskikningen var sammensatt av:

Den blandede tørre beskikning ble tilsatt 20 kg brennkull og blandingen ble til-ført ovnen gjennom en beskikningssluse.

Ovnsforingen for den trefasede elek-troovn besto av en brent kullforing. Det kan også anvendes ferdige kullplater. Ovnslokket av murt magnesittsten i jern-innfatning hadde tre gjennomføringer for elektroder og en fjerde for beskikningsslusen. Elektroden og beskikningsslusen ble kjølt ved hjelp av bronse kjøleringer med vanngjennomføring. Ovnen var jor-det. Elektrodespenningen utgjorde 75 volt. Energianvendelsen ved en provisorisk en-het var 750 KVA og kontinuerlig drift utgjorde beregnet på:

Elektrodeforbruket utgjorde 10 kg/ tonn innmatning ved tilsvarende beregnet grafittelektroder ca. 8 kg.

Slaggens maksimale temperatur ved ovnsutløpet ble målt pyrometrisk til 1530° C. Temperaturen i ovnsgassen 3 m bak det vannavkjølte gassutløp utgjorde 710° C.

Under smeltningen ble overført til gassfasen 500 kg SiF4

117 kg C02 (dannet av 12 kg kullelektroder og av brennkullet).

I slagg erholdtes:

770 kg av en slagg av følgende sammensetning: CaO 68,55 pst., MgO 0,52 pst.,

BaO 0,93 pst., Si02 25,48 pst, A1203 1,16 pst. F = 2,10 pst.

De varme gasser ble ledet gjennom to reaksjonstårn. I det første reaksjonstårn løp en vandig suspensjon som besto av 7 ma vann med 600 kg lerjord av føl-gende sammensetning:

Det erholdtes 5000 1 oppløsning med et innhold av F 54 g/l

A120,, 40 g/l

Oppløsningen ble nøytralisert med ler-jordhydrat hvorved det ble utfelt en fluo-raluminiumforbindelse i gel-form. I det annet reaksjonstårn sirkulerte en vandig oppløsning som besto av 8 ms vann og 850 kg Na2COs10H2O. Av det fjernede filtrerte og utvaskede bunnfall erholdtes: 182 kg NaF med 2,84 % Si02.

Restoppløsningen og moderluten kan igjen tilføres reaksjonstårnet således at det ikke er nødvendig med en særlig opp-arbeidelse.

Begge reaksjonstårn var utmurt ved brent, glasert klinkerhalvstener. Gasstilfø-ringsrøret fra ovnen og den nedre sone i det første tårn var utmurt med karborund-umstener. Gasstilføringsrøret var utven-dig forsynt med vannavkjøling i en stål-mantel.

Pumpene for befordring av oppløsnin-gen henholdsvis væskene til reaksjonstår-nene var pakkboksfri støpejernspumper.

Ved et annet forsøk ble de varme gasser ledet sammen med metan gjennom si-liciumkarbidretorter, som var opphetet til rødglød ved hjelp av elektrisk motstands-opphetning.

Ved siden av 290 g grafittert finkull erholdtes 1220 g utvokste siliciumkarbidkry-staller og 2560 g avsatte siliciumkarbid-finkrystaller. Videre erholdtes ved omsetning av fluorvannstoffet 17.480 g tørt natriumfluorid med et innhold på ca. 1,23 pst. kiselsyre.

Den slagg som fjernes fra ovnen, blir hensiktsmessig avkjølt, f. eks. ved å la den løpe i vann, hvorved det fåes et meget re-aksj onsdyktig glassaktig produkt.

Tegningen viser en foretrukket apparatur for utførelse av fremgangsmåten iføl-

ge oppfinnelsen, i den utførelsesform hvor det arbeides med tilsetning av silicium-holdig materiale. En slik apparatur kan med fordel likeledes anvendes for den ut-førelsesform for oppfinnelsen hvor det ved siden av eller i stedet for siliciumholdige tilsetningsstoffer tilsettes kullstoff eller kullstoffholdige tilsetningsstoffer ved an-vendelse av fluorholdige utgangsmaterialer som inneholder silicium, eller kan være fri for silicium.

Fig. 1 og 3 viser i lengdesnitt og fig.

2 og 4 i grunnriss en trefaseovn og tre etter

hverandre sjaltede reaksjons- og vaske-tårn.

Trefaseovnen består av en ovnsbunn 1 forsynt med en ovnsføring 2, et lokk 3, en slaggavstikningsstuss 4, tre kullelektroder 5, tre beskikningsrør 6 som tilfører beskikningen fra bunkeren 7, avkjølte tetnings-ringer i lokket omkring elektrodene, gass-avløpet og omkring beskikningsrøret 8 og det vannavkjølte gassuttrekk 9.

Ovnen inneholder en smelte CaF2 + Si02 betegnet med 10, av hvilken det re-sulterer en slagg 11. De avgasser 12 som oppstår ved smelteforløpet suges ut av ovnen ved mest mulig unngåelse av undertrykk i ovnen) ellers måtte kjøle- og tet-ningsringene spyles med CO-gass for å hin-dre inntrengning av atmosfæren. Sugnin-gen av avgasser besørges av en ventilator som er anbrakt ved enden av apparaturen.

Gassene trer nedenfra inn i f. eks. rett-vinklet reaksjonstårn 13 med nøytral ut-foring, forsynt med en overrislings- og for-støvningsanordning 14 og motstandsplater 15, som likeledes kan overrisles eller spyles. I reaksjonstårnet 13 pumpes f. eks. en vandig oppslemning av kalsinert lerjord 16 omkring ved hjelp av pumpen 17. Ved den nedre del av tårnet avsetter det seg et slam 18 som under anrikning av oppløsningen på A1F,, i hovedsaken består av Si02, og som etter behov skyves ut ved hjelp av skyveren 19.

Den vandige oppløsning 16 trer ved hjelp av overløp inn i oppløsningsbeholde-ren 20, fra hvilken sirkulasjonspumpingen utføres. Også her avsettes et slam 18 som likeledes kan skyves ut ved hjelp av skyveren 21. Denn oppløsning som er anriket på A1F..J, fjernes fra tid til annen gjennom en ventil 22 og kompletteres ved frisk tilført vandig oppslemning gjennom mateledningen 23.

De således behandlede gasser forlater tårnet oventil for deretter å tre inn gjennom en rørledning 23 nedentil i det annet reaksjonstårn.

De oppstigende gasser 12 overrisles ved hjelp av overrislingsanlegget 14 og de med overrisling eller spyling forsynte motstandsplater 15 med en alkalioppløsning, f. eks. sodaoppløsning, 16 og pumpes rundt ved hjelp av pumpen 17. Det fluor som en-nå inneholdes i avgassene, utfelles derved som NaF eller Na2SiF0 eller i blanding av begge, avsetter seg i den nedre del av tårnet 25 og fjernes etter behov f. eks. ved hjelp av sperreorgan 26. Kompletteringen av sodaoppløsningen foregår ved hjelp av mateledningen 27. Den gass som oventil trer ut av tårnet innføres ved hjelp av rørledningen 28 ved et tredje tårn f. eks. et rundt ettervaskningstårn nedenfra for der å behandles ved hjelp av overrisling og sprøyting f. eks. med en oppslemming av CaO (kalkmelkoppslemning) således at avgassene videreføres fullstendig fri for fluor. I dette tilfelle faller findispergert flusspat (CaF2) ut, som igjen kan tilføres smelteprosessen. Da CaF2 avsetter seg i spissen av tårnet som slam 25 fra overrislingsvæsken 16. Dette slam 25 kan etter behov fjernes ved hjelp av skyveren 29. Kompletteringen av oppslemmingsoppløsningen foregår ved hjelp av mateledningen 30. Sirkulasjons-pumpningen av overrislingsvæsken foregår ved hjelp av pumpen 17. Overrislingsorga-nene er betegnet med 14 og motstandspla-ten med 15, slik som i de foregående tårn.

De gasser som stiger opp i ettervask-ingstårnet føres ved hjelp av rørledningen 31 til en anslagsplateskiller 36 (fig. 3) for der å avsette fuktighet og finfordelte faste stoffer. Den fuktighet som avsetter seg i den nedre del fjernes etter behov f. eks. ved hjelp av sperreorganer 32 og veggene i skilleren er utrustet med spyleorganer 33 for spyling. Den således behandlede av-gass suges av ved hjelp av en i skilleren 36 tilsluttet ventilator og trykkes videre f. eks. i en avgasskamin.

Beskikningen av det i det foregående beskrevne anlegg kan også bestå i flusspat og kullstoff f. eks. i form av petrolkoks eller askefattig antrasitt i slike mengder at kul-let er tilstrekkelig til å fremstille slaggen som karbid og det flyktige dannede fluor i form av fluorkullstoff f. eks. CF4, idet eventuelt innhold av kiselsyre overføres i form av SiF4 idet den totale mengde flyktige kullstoff-fluorider vil fåes i fast form (utfelt).

I elektroovnen foreligger det da en smelte som består av flusspat og reaksjons-eventuelt reduksjonskull (såfremt de inneholder kiselsyre) og karbidslagg. Re-aksjonstårnene utrustes hensiktsmessig f. eks. med kull eller grafittforing (13). I begge tårn består overrislings- og over-sprøytningsvæsken 16 som innvirker på avgassen 12 som inneholder kullstoff og fluor, av en vandig oppslemming av f. eks. grafitt og trekullstøv. Fra denne avsettes et slam 18 og 25, hvori det fåes fluorkullstoff i form av kullstoffmonofluorid (CF) i utfelt form og med en sammensetning av 61,3 pst. F og 38,7 pst. C.

I vasketårnet kan som tidligere beskre-vet et eventuelt restinnhold av fluor omsettes ved hjelp av vandig oppslemning av CaO til CaF2 for å holde avgassen fri for fluor.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av fluorforbindelser i og av gassene som forlater ovnen ved smeltning av fluorholdige og jordalkaliholdige råstoffer, særlig fluormineraler med siliciumholdige stoffer, som f. eks. kiselsyre og/eller kullstoffholdige stoffer i elektrisk ovn under dannelse av en lettf ly tende basisk jordalkalisilikatslagg og/eller karbidslagg, som kan tappes av, karakterisert ved et slikt forhold mellom utgangsstoffene at det silicium eller kullstoff eller summen av silicium og kullstoff som inneholdes i chargen som foreligger i tørr tilstand og i det vesentlige fri for alkali, er tilstrekkelig til avbinding av det totale fluor i beskikningen i form av flyktige fluorforbindelser, og fortrinnsvis ikke, eller ikke vesentlig, overskrider den mengde som er nødvendig for dannelse av siliciumtetrafluorid og silikatslagg, og/ eller til dannelse av organiske, flyktige fluorforbindelser og karbidslagg.