NO126128B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling eller behandling av plant glass på et væskebad, og tank til fremgangsmåtens utførelse.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling eller behandling av plant glass på et væskebad: Ved den såkalte flyteprosess til fremstilling av plant glass er det viktig at varmefordelingen i badet kontrolleres. Hvis badets temperatur varierer tilfeldig, er det umulig å oppnå god kvalitet på det plane glass og det blir vanskelig å fremstille glass med de egen-skaper som er bestemt på forhånd. En viktig faktor er temperatur-kurven langs badet i glassbåndets bevegelsesretning. Temperaturen på badet må variere på en på forhånd bestemt måte fra det punkt der glasset mates ut på overflaten av badet mot den annen ende av dette bad, for at båndet skal kunne avkjøles og bli fast på sin vei frem-over. Det er også' nødvendig å holde badets temperatur mest mulig

ensartet over' ethvert tverrparti over i det minste en del av badet.

Det er tidligere kjent å kjøle glasset ved hjelp av vannkjølte varmeutvekslere som er anbragt over badet, men virkningen av slike kjølere fører til uheldige resultater og særlig kan det oppstå deformasjon av glasset.

Det er også tidligere kjent å benytte vannkjølte varmeutvekslere som er neddykket i badet, men dette er hellerikke tilfreds-stillende fordi, det flytende bad som vanligvis er smeltet tinn har en korroverende virkning på varmeutvekslerne. Varméutvekslerne må fjernes når de skal byttes ut, og i praksis betyr dette at varmeutvekslerne bare kan ligge langs de kantpartier av badet som ikke er dekket av glassbåndet, og på grunn av dette oppstår det tversgående temperaturgradienter som virker uheldig på glassflaten.

Det er også foreslått et varmereguleringssystem\ som har kontinuerlig sirkulasjon av væske fra og til badet gjennom en varmeutveksler. Ved denne anordning blir tvungne sirkulasjonsstrømmer frembragt mellom punkter der væsker tas fra og punkter der væske innføres i badet, og varmefordelingen i badet vil i stor utstrekning være avhengig av plasseringen av disse punkter.

Tanken bak den foreliggende oppfinnelse går ut på å regulere temperaturen langs et gitt område av badet ved å sirkulere væsken i badet ved passende temperatur innvendig i tankens gulv langs dette parti. Ideen kan utnyttes ikke bare ved fremstilling av plant glass ved avkjøling av et bånd av smeltet eller plastisk glass på et væskebad, men også ved metoder der plant glass behandles mens det flyter på et væskebad.

Oppfinnelsen byr på betydelige fordeler. Ved riktig valg av fordelingen av strømningspassasjene i tankens gulv kan varme-fordelingsmønsteret i badet bli slik at det kommer meget nær opp til et hvilket som helst på forhånd bestent mønster. Den sirkulerende væske påvirker temperaturen over hele lengden av den på forhånd bestemte strømningsbane eller baner gjennom tankens gulv.

Foreliggende oppfinnelse omfatter en hvilken som

helst fremgangsmåte til fremstilling eller behandling av plant glass, der glasset flyter på et bad av væske i en flytetank og der temperaturregulering foretas i det minste delvis ved sirkulasjon av væske som kan tas fra minst ett område av badet og innføres i dette ved et annet område av badet, og fremgangsmåten er kjennetegnet véd at i det minste en del av den væske som tas fra badet bringes til å flyte

gjennom minst en passasje som strekker seg i det ildfaste gulv i tanken fra ett område av tanken til et annet for derved å innvirke på temperaturen i tankens gulv mellom disse områder.

Oppfinnelsen går også ut på en hvilken som helst tank

til anvendelse ved fremstilling eller behandling av plant glass på

et væskebad, der tanken har et varmereguleringssystem med innretninger for ledning av et flytende medium fra det flytende bad og for sirkulering av dette medium tilbake til badet for derved å påvirke varmefordelingen i dette, og tanken er kjennetegnet ved at strøm-ningsbanen som skal følges av i det minste en del av det flytende medium mellom et område der det tas fra badet og et område der ået føres tilbake til dette, strekker seg i det minste delvis i det ildfaste gulv i tanken fra ett område av tanken til et annet.

Det er fordelaktig at tankens gulv eller bunn omfatter

en eller flere karbonblokker i berøring med det flytende bad, og i hvilke blokker det finnes en eller flere passasjer der det flytende medium kan strømmé. Motstanden mot varmeutveksling mellom væsken i passasjene og væsken i tanken kan da være liten. Varmeisolerende ildfast materiale f.eks. i form av ildfaste varmeisolerende blokker kan anordnes mellom karbonblokken eller -blokkene og tankens utside.

Det er mulig å sirkulere termisk kondisjoneringsmedium ved termosifongvirkning under påvirkning av temperaturforskjellen mellom forskjellige punkter i en krets. Om det ønskes kan man imidlertid benytte f.eks. en eller flere pumper for å drive det termiske kondisjoneringsmedium gjennom tankens gulv.

Alt etter den temperaturregulering som skal utøves ved hjelp av den sirkulerende væske, kan det i enkelte tilfelle være nød-vendig å tilføre eller trekke ut varme til eller fra dens sirkulerende væske i tillegg til den varme som føres til eller trekkes ut ved varmeutveksling med tankens gulv. Por ytterligere tilførsel eller uttrekning av varme kan en eller flere varmeutvekslere benyttes og det vil vanligvis være hensiktsmessig å anordne en eller flere varmeutvekslere utenfor tanken. I en vaskebadkrets kan en varmeutveksler anbringes på et punkt i kretsen mellom det område der man tar væske fra badet og det område der væske kommer inn i en eller flere passasjer i tankens gulv og/eller mellom det område der væske forlater denne eller disse passasjer, og det område der væsken går tilbake til badet. Det er naturligvis mulig som et alternativ eller som et tillegg å ta i bruk en eller flere varmeutvekslere inne i passasjen eller passasjene.

På den annen side kan man også få til en hensiktsmessig varmeregulering uten varmeutvekslere. F.eks. kan man overføre varme til et kjøligere område fra den væske som er trukket ut når denne strømmer gjennom gulvet og tas fra et område av badet, slik at væsken sfcrømmer langs det indre av tankens gulv under et kjøligere område av badet.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er det naturligvis mulig

å tilveiebringe sirkulasjon av badets væske samtidig i adskilte eller sammenkoblede kretser (der en eller flere av disse kretser kan ha en varmeutveksler om det er nødvendig) og/eller å sørge for at en eller annen av kretsene har grener eventuelt med strømningsregu-lerende anordninger ved hjelp av hvilke den vei væsken tar kan vari-eres og de relative væskemengder som strømmer i forskjellige ^kretser eller kretsgrener kan stilles inn,, eller mengdene av væske i de forskjellige kretser kan blandes i på forhånd bestemte forhold. Hvis en eller flere varmeutvekslere er anordnet i de nevnte eksempler kan de strømningsregulerende innretninger være utfør.t slik at væsken kan ledes utenom varmeutveksleren eller varmeutvekslerne når det er behov for det, eller det hele kan stilles slik at den del av den sirkulerende væske som passerer gjennom varmeutveksleren kan reguleres.

For sirkulasjon av væske kan det være anordnet en

eller flere pumper utenfor tanken. En enkel pumpestasjon kan benyttes for å holde væsken i sirkulasjon i to eller flere kretser om det ønskes.

Passasjene gjennom tankens gul kan begrenses av ledninger som er innleiret i det ildfaste materiale som danner gulvet. Gulvet kan dannes av et støpestykke av ildfast masse, men det er foretrukket å bygge gulvet opp av sammensatte ildfaste bunnblokker og i det tilfelle kan ledningen eller ledningene som skal føre den sirkulerende badvæske langs det indre av gulvet være utført som seksjoner som forbindes med hverandre ende mot ende når blokkene settes sammen. Ledningsseksjonene kan forsegles f.eks. ved hjelp av tetningsringer

som legges inn mellom sammenstøtende blokker. Som et alternativ kan man få en passasje for ledning av væsken ved at denne føres gjennom boringer i en rekke blokker som er stilt opp slik at boringene kommer i flukt med hverandre.

I stedet for å ha en eller flere ledninger innleiret i eller anbragt i det ildfaste gulv kan passasjen eller passasjene for den sirkulerende badvæske omsluttes direkte av det ildfaste materiale i gulvet ved at gulvet eller de på forhånd bestemte blokker støpes på forhånd med en eller flere boringer i riktige stillinger. Det er fordelaktig å utføre gulvet av ildfaste blokker som stilles sammen slik at boringene i blokker som støter inntil hverandre kommer i flukt, slik at det dannes en eller flere passasjer for sirkulasjon av badvæsken. Sammenføyningene mellom sammenstøtende blokker kan lukkes hermetisk ved hjelp av ringer som legges inn mellom blokkene. Blokkene kan på flatene ha fordypninger som omgir boringene og gir plass for en tetningsring som delvis ville ligge i fordypningen i den ene blokk og delvis i fordypningen i den tilstøtende blokk. Som et alternativ eller som et tillegg kan man sikre ytterligere tetning ved at det mellom sammenstøtende blokker legges inn fint oppdelt materiale f.eks. karbonpulver som ikke fuktes av badvæsken.

Passasjene for ledning av den sirkulerende badvæske langs det indre av gulvet kan variere når det gjelder tverrsnittsdimensjon-ene, fra et sted til et annet over passasjenes lengde, for derved å modulere varmeutvekslingsvirkningen.

Fordelingen av strømningspassasjer over arealet av tanken kan velges alt etter den varmeregulerende virkning man ønsker i ethvert enkelt tilfelle. Passasjer i gulvet kan strekke seg på langs og/eller på tvers av tanken og en hvilken som helst passasje kan strekke seg over hele eller bare over en del av tankens gulv i en bestemt retning. Hittil er dét lagt spesielt vekt på utførelser der den termiske kondisjonering innebærer ledning av væske som tas fra minst ett område langs lengden av flytetanken, gjennom minst en passasje som er anbragt innvendig i det ildfaste gulv i et annet område langs tankens lengde.

Kapasiteten for ledningen eller ledningene for den sirkulerende badvæske i forhold til tankens kapasitet bestemmer den frekvens hvormed hele badet kan rekondisjoneres termisk under forut-setning av at en eller flere varmevekslere er anordnet for dette formål.

Uttagning av væske fra badet kan finne sted i et eller flere områder ved en side og/eller ved enden av tanken og/eller i selve gulvet. Det samme gjelder de områder der uttrukket væske gjen-innføres i badet. I det tilfelle da det ildfaste gulv er dannet av sammensatte bunnblokker kan uttrekning og gjeninnføring av badvæske fra og til badet finne sted mellom sammenstøtende blokker, hvis blokker som vender mot hverandre står med passende avstand i de områder det gjelder i gulvarealet, slik at det indre av tanken kan settes i forbindelse med passasjen eller passasjene som fører badvæske langs det indre av gulvet.

Åpningene for uttrekning av væske fra det indre av tanken kan ha form av spalter som dannes ved at rekker av naboblokker står i avstand fra hverandre i områder ved de passasjer gjennom hvilke væsken føres langs det ildfaste gulv. Man kan få forbindelse på denne måte uansett om passasjen eller passasjene er omgitt direkte av boringene i bunnblokkene eller er dannet av en eller flere ledninger som har plass i gulvet og som ved de punkter det gjelder har åpninger gjennom hvilke badets væske kan passere fra badet inn i ledningen eller ledningene eller omvendt. Strømning av sirkulerende væske nedad, fra passasjen eller passasjene og mellom naboblokker i avstand fra hverandre kan hindres ved innlegning av forseglinger eller forseglingsmateriale mellom disse blokker under nivået for passasjen eller passasjene.

Den termiske kondisjonering av badets væske kan også skje i forbindelse med en eller annen form for behandling enten fysisk eller kjemisk f.eks. filtrering, avoksydering eller legering når passende anordninger for dette formål er innkoblet i kretsen eller kretsene for badets væske.

En fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen kan anvendes uansett hvorledes badets væske er sammensatt. I alminnelighet vil badets væske omfatte smeltet metall eller et smeltet metallsalt. Som et eksempel kan badvæsken være smeltet tinn.

Forskjellige utførelser av oppfinnelsen, som er valgt kun som eksempler, vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, der:

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en flytetank,

Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en del av tankens gulv, Fig. 3 viser et snitt gjennom en skjøt i gulvet, i større målestokk, Fig. 4 viser det samme som Fig. 3, men man ser en annen skjøt i gulvet, og Fig. 5 og 6 viser deler av to forskjellige tanker og deler av de tilhørende varmekondisjoneringssystemer, sett ovenfra.

Den anordning som er vist på fig. 1 omfatter en smelte-tank 1, en flytetank 2 og en utglødningsovn 3-

Plytetanken har en bunn eller et gulv 4, en krone 5» sidevegger 6 og.endevegger 7, 8 som er adskilt fra kronen 5 med spalter 9, 10. Alle disse deler av flytetanken 2 er utført av ildfaste materialer. En metallvegg 11 omslutter gulvet 4 og sideveggene 6 samt endeveggene 7 og 8 i tanken hermetisk og tanken inneholder et bad av smeltet materiale 12.

Smeltet glass fra glassmassen 13 i smeltetanken 1 flyter fra denne over en støpeleppe 14 mellom støpevalser 15, 16 som former et glassbånd 17- Glassbåndet 17 blir så ledet av en rekke transport-ruller 18 til spaltene 9 i flytetanken, og legges over på badet av smeltet materiale 12 samtidig med at glassbåndet fortsetter å bevege seg i den retning som vist med pilen X. Glassbåndet blir smeltepolert på badet av smeltet materiale 12. Badet av smeltet materiale 12 kan være av et smeltet salt, men er fortrinnsvis av et metall som sølv eller tinn.

Glassbåndet beveger seg mot spalten 10 i flytetanken,

og ledes fra denne av ruller 19 til en utglødningsovn 3.

Bunnen av tanken er satt sammen av rekker av ildfaste blokker. Pig. 2 viser en del av en rekke blokker 20, som løper på tvers av tanken. Hver blokk i rekken er utført med en boring som strekker seg gjennom blokken fra den ene side av denne til den annen og boringene gjennom blokkene er i flukt med hverandre i den tversgående rad av blokker, slik at det dannes en passasje 21 gjennom hvilken det flytende mediet som tas fra badet 12 kan strømme på

tvers av tanken inni gulvet. Ved endene av boringen har hver blokk anordnet fordypninger 22 i sideflatene og ved sammenføyningen mellom to og to blokker som vender mot hverandre, er det innlagt en tetningsring 23 som delvis ligger i fordypningen i den ene blokk og delvis i den tilsvarende fordypning i den annen blokk for derved å tette sammenføyningen. En blokk i raden er som vist på fig. 2 utført med en snevrere boring, slik at det fremkommer en sammensnevring 21a, slik at varmekondisjoneringsvirkningen ikke er ensartet over hele passasjen 21.

Som vist på fig. 3 kan tetningen forbedres ved at det innlegges findelt materiale 24, f.eks. karbonpulver mellom endeflatene av blokker som vender mot hverandre og mellom disse blokker og den innlagte forgeglingsring. Dette findelte materialet kan også benyttes for å hindre badvæske fra å flyte ned mellom sammenstøtende tversgående rader av blokker.

Under glassbåndets bevegelse langs overflaten av badet

12 blir bestemte mengder' væske kontinuerlig tappet fra badet i punkter i sideveggene i flytetanken og væsken resirkuleres til badet via ut-valgte passasjer utført som passasjen 21, som trekker seg på tvers av tanken inni tankens ildfaste gulv. De punkter der væske tas ut og de punkter der den bringes tilbake til badet og de steder langs tanken der det sirkulerende medium strømmer gjennom tankens gulv, med til-hørende varmeutveksling mellom det sirkulerende medium og badet i de tilsvarende områder velges slik at man får en på forhånd bestemt varmeregulerende virkning. Blokkene i hver tversgående rad av gulv-blokker kan utføres med boringer som danner en passasje 21 og denne strekker seg over hele tankens bredde. Dette gjør anordningen av varmekondisjoneringssystemet meget fleksibelt fordi forskjellige passasjer kan benyttes på forskjellige tidspunkter for tilpasning til forskjellige driftsforhold. Det er bare nødvendig å sørge for ledninger ved hjelp av hvilke utløp- og innløpsåpningene i tankveggene kan kobles til de tilhørende passasjer 21. Det er imidlertid ikke nødvendig at alle blokker har boringer.

I et alternativt varmekondisjoneringssystem tas væske som skal forlate badet for å bli resirkulert ut av valgte punkter inne i gulvområdet. Som eksempel kan bestemte blokker være utstyrt med boringer som trekker seg fra toppflatene av blokkene til de tilhør-ende passasjer 2.1. Som et alternativ kan, på de punkter der uttrekning av væske fra badet finner sted, blokker som vender mot hverandre stå i en slik avstand fra hverandre som vist på fig. 4 at man får en spalte som antydet ved 25, gjennom hvilken badets væske kan trekke inn i den tilhørende passasje 21.

Avstandsstrimler som f.eks. strimmel 26 kan være innlagt mellom blokker som vender mot hverandre eller nivået for passasjene 21, slik at blokkene holdes i riktig avstand fra hverandre.

Det skal påpekes at de former man velger for forbindelsen mellom gulvets passasjer og det indre av tanken som her er beskrevet kan benyttes ikke bare for å muliggjøre strømning av væske fra badet inn i passasjene, men også for å føre strømmen av slik væske fra passasjene tilbake til tanken. Det er imidlertid klart at utføring og/eller gjeninnføring av væsken fra eller til tanken kan finne sted også på alle andre steder enn gjennom bunnen av tanken.

Det skal nå vises til fig. 5, der man ser en del av et glassbånd 17 som flyter på et smeltet tinnbad 12 i flytetanken 2.

Ved sidene av badet 12 har man såkalte kantsoner der temperaturen har tilbøyelighet til å bli lavere enn i den sentrale del av tankens bredde. De langsgående linjer 27 angir vertikale grenseplan for et sentralt parti der temperaturen er mer eller mindre ensartet. Normalt ville det være nødvendig å tilføre varme til kantpartiene som ligger utenfor disse plan for derved å redusere det tversgående temperaturfall i badet.

I den nyeste utførelsesform for oppfinnelsen har man smale, langsgående spalter 28 og 29 i gulvet av tanken 2 for utmatning av smeltet tinn fra kantpartiene i badet ved et bestemt område langs tanken. Spaltene strekker seg over en del av tankens lengde som ligger mellom de tversgående linjer 30 og 31.

Spaltene 28, 29 står i forbindelse med passasje 32 og 33 inne i de ildfaste bunnblokker i tanken. Passasjene 32, 33 er ved hjelp av ledninger 34, 35> forbundet med motstående ender av passasje 36 som strekker seg på tvers av tanken inne i det ildfaste gulv og i den posisjon i tankens lengde som er angitt ved den tversgående linje 37. Passasjen 36 strekker seg ikke over tankens hele bredde, men holder seg innenfor den sentrale sone mellom grenseplanene 27. Por på tegningene å kunne skille mellom ledninger som ligger utenfor tanken og passasjer som finnes inne i tankens ildfaste gulv, er de utvendige ledninger vist med enkle linjer og de nevnte passasjer er vist med dobbelte stiplede linjer. De utvendige ledninger er fortrinnsvis varmeisolert. Midten av passasje 36 er koblet til en utvendig ledning 38, som er utstyrt med en pumpe 39 og som fører til midtpartiet av en tversgående passasje 40 i tankens ildfaste gulv i den stilling i tanken som er angitt med den tversgående linje 41 og som ligger på nedstrømsiden i forhold til spaltene 28, 29. Passasjen 40 strekker seg over en vesentlig del av bredden av det sentrale område mellom grenseplanene 27. Passasjen 40 står i forbindelse med det indre av tanken gjennom en spalte 42 i tankens gulv.

Når pumpen 39 er igang blir metall med en temperatur på T2B trukket fra de to kantsoner av badet gjennom spaltene 28, 29 og passasjene 32, 33 og blir varmet opp til en temperatur TA ved varmeutveksling med badet når væsken flyter langs passasjen 36. Som følge av dette blir badets sentrale parti nedkjølt i det område som er antydet med den tversgående linje 37 og temperaturen blir her senket fra TIC til en temperatur T1'C som ligger nærmere temperaturen T1B som hersker ved lantpartiene i denne posisjon langs tanken. Smeltet metall som forlater passasjen 36 kommer inn i en passasje 40 der dens virkning ved varmeutveksling fører til en nedsettelse av temperaturen i badets midtparti i den posisjon som er angitt med den tversgående linje 41 fra en temperatur på T3'C til en temperatur T3C som ligger nærmere temperaturen T3B som hersker ved kantpartiene i den tilsvarende posisjon langs tanken. Det sirkulerende smeltede metall flyter kontinuerlig fra passasjen 40 tilbake til badet gjennom spalten 42.

Den beskrevne kontinuerlige sirkulasjon av smeltet metall fører på sin side til returstrømmer i badet, som angitt ved pilene 43. Disse strømmer løper fra spalten 42 til utløpsspaltene 28, 29 og strømmene inneholder forholdsvis varmt, smeltet metall fra den sentrale sone ved posisjonen 4l der det smeltede metall har en temperaturvpå T3C, til kantpartiene i nærheten av utløpsspaltene 28, 29, der temperaturen på badet, som resultat av temperaturen T2B, heves til en temperatur som ligger nærmere temperaturen T2C ved det sentrale parti av badet i den tilsvarende posisjon langs tanken. Den beskrevne sirkulasjon av smeltet metall har derfor som resultat ati. det tversgående temperaturfall reduseres i badet over hele den seksjon som er betegnet med A.

Et varmekondisjoneringssystem som beskrevet kan naturligvis like godt benyttes til frembringelse av en tilsvarende varmeregulering i en annen seksjon av tanken, f.eks. den som er betegnet med B.

En temperaturgradient i lengderetningen for en flytetank kan reguleres med et system som er vist på fig. 6. På denne figur er tanken, dens sidevegger, glassbåndet og grenseplanene for det langsgående parti av badet betegnet med de samme henvisningstall som på

fig. 5. I den tank som er vist på fig. 6 er tankens ildfaste gulv, ved den posisjon som er angitt med den tversgående linje 44 utstyrt med en rekke utløpsspalter 45 som står i avstand fra hverandre over tankens bredde. Væske tas ut fra badet gjennom disse spalter og føres inn i en passasje 46 inne i tankens ildfaste gulv. Passasjen 46 er ved hjelp av en utvendig ledning 47 som har en kjøler 48 og en pumpe 49, forbundet med åen ene ende av en passasje 50 som ligger inne i tankens ildfaste gulv og følger en bølget bane frem og tilbake på tvers av tankens langsgående sentrale parti, over den del av tankens lengde som ligger mellom de tversgående linjer 51, 52. Ved sin annen ende er denne passasje ved hjelp av en utvendig ledning 53.og i en posisjon langs tanken som angis med den tversgående linje 54, for-

bundet med midtpartiet av en passasje 55 som har H-form sett ovenfra og ligger inne i tankens ildfaste gulv. Denne passasje strekker seg over bredden av det langsgående sentrale parti av tanken. Passasjen 55 står i forbindelse med det indre av tanken gjennom en rekke spalter 56.

Kjøleren 48 omfatter f.eks. et innvendig kjølerør 57

som det sirkuleres vann gjennom ved 58. Kjøleren er fortrinnsvis regulerbar, f.eks. ved muligheter for regulering av den vannmengde som sirkulerer gjennom røret 57 og kjøler det sirkulerende smeltede metall som er i berøring med røret. Hvis et system som svarer til det som er vist skal benyttes i en eller annen seksjon av tanken der det smeltede metall som tas ut skal varmes opp før det føres tilbake til tanken, vil man anvende en varmeanordning i stedet for kjøleren 48.

Ved hjelp av pumpen 49 blir smeltet metall trukket i oppstrømretningen mot utløpsspaltene 45 fra de kjøligere deler av badet som ligger på nedstrømssiden i forhold til spaltene. Dette smeltede metall utøver en kjølevirkning på badet i den posisjon i tanken som er antydet ved den tversgående linje 44. Over den del av tanken som ligger mellom linjene 51 og 52 utøver det sirkulerende smeltede metall en kjølevirkning på den sentrale del av badet ved varmeutveksling, og motvirker badets tilbøyelighet til å øke temperatur på nedstrømssiden på grunn av varmeoverføring fra det flytende glassbånd 17- Ved den posisjon langs tanken som er 'angitt ved den tversgående linje 54, blir badets sentrale parti avkjølt av den kontinuerlige strøm av kjøligere smeltet metall inn i badet gjennom spaltene 56. Man bør imidlertid unngå for drastisk kjøling av glassbåndet 17. I det beskrevne system er kjølingen begrenset av den progressive gjenoppvarming av det sirkulerende smeltede metall som finner sted, ved varmeutveksling med badet under strømmen av sirkulerende smeltet metall gjennom passasjen 50 i det ildfaste gulv i tanken. Systemet arbeider hovedsakelig for å regulere den langsgående temperaturgradient, og for det annet for å nedsette det tversgående temperaturfall i hele seksjonen C i badet. I tillegg til det som her er vist, eller i stadet for dette, kan et lignende varmekondisjoneringssystem anvendes for kjøling eller oppvarming av andre soner, f.eks. sone D.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ti-1 fremstilling eller behandling av plant glass, der glasset flyter på et bad av væske i en flytetank og der temperaturregulering i det minste delvis foregår ved sirkulasjon av væske som tas fra ett parti av badet og gjeninnføres i dette ved et annet parti, karakterisert ved at i det minste en del av den væske som tas fra badet, bringes til å strømme gjennom minst en passasje som strekker seg inne i tankens ildfaste gulv, fra et parti av tanken til et annet, for derved å innvirke på temperaturen på tankens gulv mellom disse partier.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste en del av den væske som tas fra badet underkastes en temperaturforandring i en varmeutveksler som er anordnet utenfor badet før væske gjeninnføres i dette.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at væske som uttas fra badet ved minst et parti av tanken bringes til å flyte på langs av denne gjennom minst en passasje som ligger i et annet parti av tanken.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at varme fjernes fra et sentralt parti av badet, i det mirebe over en del av tankens lengde, av væske som tas fra minst et annet parti av badet og bringes til å flyte gjennom minst en passasje som strekker seg i tankens ildfaste gulv under det nevnte sentrale parti, hvorved temperaturen på badet i det sentrale parti bringes nærmere temperaturen i kantene av dette parti.

5. Tank til utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at strømningsbanen som skal føre i det minste en del av væsken mellom et parti der den forlater badet (12) og i et parti der den føres tilbake til badet, i'det minste delvis strekker seg inne i tankens (2) ildfaste gulv (4) fra et parti av tanken (2) til et annet.

6. Tank som angitt i krav 5, karakterisert ved at strømningsbaner (34, 35j 47, 53) som skal føre minst en del av væsken mellom et parti der den forlater badet (12) og et parti der den føres tilbake til badet, løper gjennom minst en varmeutveksler (48) anbragt utenfor tanken,.

7. Tank som angitt i krav 5 og 6, karakterisert ved anordninger for sirkulasjon av det flytende medium langs de nevnte strømningsbaner.

8. Tank som angitt i et hvilket som helst av kravene 5-7, karakterisert ved minst en passasje (36) som står i forbindelse med minst en åpning (28, 29) for uttrekning av væske fra et parti som i tankens (2) lengderetning ligger i avstand fra passasjen (36).

9. Tank som angitt i kravene 5-8, karakterisert ved at det over i det minste en del av tankens (2) lengde, finnes minst en passasje (36, 50) som strekker seg inne i det ildfaste gulv (4) i tanken (2) under et sentralt parti av denne, hvilken passasje (36, 50) står i forbindelse med minst en åpning (28, 29, 45) i et annet parti av tanken (2) for uttrekning av væske som under strømning gjennom passasjen (36, 50), når tanken (2) er i drift, vil komme i et varmeutvekslende forhold til det sentrale parti.

10. Tank som angitt i krav 7, karakterisert ved at det under et sentralt parti finnes minst en passasje (42) som står i forbindelse med åpninger (28, 29) ved kantpartier av tanken jevnsides med det sentrale parti.

11. Tank som angitt i krav 7, karakterisert ved at det under et sentralt parti finnes minst en passasje (46) som står i forbindelse med åpninger (56) i et annet parti av tanken der badet har en temperatur forskjellig fra temperaturen i det sentøle parti, når tanken er i bruk og at den har varmeanordninger (58) inn-rettet til å endre temperaturen på den væske som er trukket gjennom de nevnte åpninger, før væsken bringes tilbake til passasjen.