NO140182B - Fremgangsmaate og anordning for fremstilling av glass - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av glass og spesielt

en glassmelteovn og dens drift.

Ved en kjent fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av

glass, tilføres råmaterialer i den ene ende av en glassmelte-

tank for dannelse av et teppe av disse materialer ovenpå et bad av smeltet glass. Tilførselstakten må være tilstrekkelig høy til å opprettholde en konstant glassdybde i tanken mens det smeltede glass etter hvert strømmer mot tankens motsatte ende,

som er kjent som bearbeidingsenden, hvorfra smeltet glass tas ut for anvendelse i en formingsprosess. Nevnte teppe av råmaterialer omformes til smeltet glass ettersom det passerer gjennom en smeltesone ved tankens ene ende, idet det tilføres varme som f.eks. kan komme fra forbrenning av brensel i brennere anordnet med mellomrom i tankens sidevegger over glassnivået, eller fra elektriske varmeinnretninger. Det smeltede glass passerer videre fra smeltesonen til en raffineringssone, hvor varme også til-

føres ovenfra mot det smeltede glass. I raffineringssonen på-virkes de gassbobler som fremdeles befinner seg i glasset, til å unnslippe eller løses i glasset. Glasset passerer fra raffineringssonen til en behandlingssone eller kondisjoneringssone ved tankens bearbeidingsende. I behandlingssonen homogeniseres glasset og bringes til passende termisk tilstand for anvendelse i formingsprosessen. En kanal fører normalt fra tankens bearbeidingsende til et formingssted.

Ut fra det som er angitt ovenfor, vil det innses at visse områder av tanken er avgrenset som henholdsvis smeltesone, raffineringssone og behandlings- eller kondisjonseringssone. Med hensyn til det smeltede glass som passerer fra en sone til den påfølgende, behøver alt glass som forlater en bestemt sone ikke nødvendig-vis å ha nådd den endelige tilstand for vedkommende arbeidsoperasjon, f.eks. en fullstendig raffinert tilstand når glasset trenger inn i behandlingssonen. En viss grad av raffinering kan fremdeles finne sted i behandlingssonen, og den påkrevede kondisjonsering av glasset kan i en viss utstrekning allerede innledes i raffineringsområdet. De ovenfor definerte områder tjener således til å angi de området hvori størstedelen av eller hele en bestemt arbeidsoperasjon utføres i tanken, og gjør det mulig for en fagmann på området å fastlegge de temperaturforhold som er påkrevet i de forskjellige soner.

Den nødvendige varme for smelting og raffinering av glasset frembringes vanligvis ved forbrenning av flytende eller gassformet brensel over glassoverflaten, ved hjelp av elektriske varmeinnretninger inne i glassmassen eller ved en kombinasjon av disse fremgangsmåter, mens glasset i behandlingssonen normalt nedkjøles av luft som blåses over glassets frie overflate.

En stigende temperaturforskjell er frembragt langs smelteovnens smeltesone ved styring av energitilførselen langs ovnens lengdeutstrekning, på sådan måte at temperaturen når en maksimal-verdi i et såkalt varmt punkt. Nedstrøms for dette sted bringes temperaturen til å avta. Virkningen av disse temperaturforskjeller er at det frembringes konveksjonsstrømmer som tilbake-fører varmt glass i det øvre lag av smeltesonen på undersiden av nevnte teppe av råmaterialer ved ovnens fyllingsende. På denne måte økes den varme som tilføres glassmelten i smeltesonen, som ellers ikke ville blitt tilstrekkelig oppvarmet, da de usmeltede råmaterialer danner et isolerende teppe som hindrer varmeoverføring til den underliggende glassmelte. Nedstrøms for det varme punkt bevirker også de frembragte temperaturgradienter konveksjonsstrømninger som fører glass i de øvre skikt av raffineringssonen i retning fremover mot kondisjoneringssonen, samtidig som koldere glass føres tilbake i de nedre lag av raffineringssonen mot det varme punkt. Disse konveksjonsstrøm-ninger tjener til å homogenisere glasset, og de koldere nedre glasskikt hindrer det varmebestandige materiale i ovnens bunn fra å nå tilstrekkelig høy temperatur til at rask kjemisk på-virkning og erosjon finner sted.

Smelting, raffinering og kondisjonering er aller prosesser som er tids- og temperaturavhengig, idet de høyeste anvendbare temperaturer er begrenset av konstruksjonsmaterialenes evne til å motstå disse temperaturer, samt den tid som glasset til-bringer i de forskjellige soner som avgrenses av ovnens indre form. For enhver ovnskonstruksjon vil det således foreligge en største produksjonstakt, og hvis denne takt overskrides vil det opptre nedsatt glasskvalitet.

Selv om en tank drives innenfor de grenser som er fastlagt av tank-konstruksjonen, vil det iblant være vanskelig å oppnå fullstendig homogent glass fritt for uløste faste partikler og gasser samt ensartet i sin sammensetning. Dette problem blir større ettersom smeltetankenes produksjonskapasitet økes. Glass av noe varierende sammensetning vil danne forskjellige skikt i tanken, og disse skikt vil være gjenstand for konveksjons-strømmer og andre strømninger som frembringes ved smelteovnens drift og konstruksjon samt andre fysiske prosesser som finner sted i glasset. I sluttproduktet forløper disse skikt vanligvis parallelt med glassets ytre flater, men det kan forekomme avvik fra dette parallelle forløp i områder som er utsatt for forandringer i strømningsforholdene, f.eks. i midtområdet av et glassbånd. Der hvor nevnte skikt ikke forløper parallelt med de ytre glassflater, vil det opptre optiske feil.

Forskjellige midler er tilgjengelige for forbedring av denne situasjon, f.eks. økning av den termiske virkningsgrad ved

isolasjon av smelteovnen, anvendelse av forbedrede varmebestandige materialer for å nedsette korrosjon og erosjon, forandring av glassets sammensetning på sådan måte at mindre varme behøves for smelting og raffinering av glasset, eller eventuelt forbedrede fremgangsmåter for varmetilførsel til glasset for økning av oppvarmingens effektivitet. Det er imidlertid i sin alminne-lighet funnet at øket produksjonskapasitet for en smelteovn ikke kan oppnås uten økede omkostninger, nedsatt levetid for ovnen

eller dårligere egenskaper for det produserte glass.

På denne bakgrunn er det et formål for oppfinnelsen å angi en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av glass i en langstrakt smeltetank.

Oppfinnelsen gjelder således en fremgangsmåte for fremstilling

av glass ved tilførsel av glassdannende råmaterialer til en innløpsende av en glassmeltetank, smelting av nevnte materialer i en smeltesone ved nevnte innløpsende av tanken, raffinering av det smeltede glass i en forholdsvis bred raffineringssone nedstrøms for smeltesonen og opprettelse av sådanne temperaturforskjeller i raffineringssonen at det frembringes både en øvre fremoverrettet strømning og en nedre tilbakestrømning av smeltet glass i denne sone, samt kondisjonering av det smeltede glass i en forholdsvis smal og grunn kondisjoneringssone ved en utløpsende av tanken på sådan måte at det smeltede glass som tas ut fra tanken, er klart for å utsettes for en formingsprosess, idet glasset iKondisjoneringssonen bringes til bare å strømme i retning mot tankens utløpsende uten vesentlig tilbakestrømning, og strømningstaktenav fremoverrettet strømning av smeltet glass ut av raf/ineringssonen mot kondisjoneringssonen reguleres.

På dette grunnlag av kjent teknikk har foreliggende fremgangsmåte som særtrekk i henhold til oppfinnelsen at glasset mellom raffineringssonen og kondisjoneringssonen bringes til å passere gjennom en mellomsone som er smalere enn, men like dyp som raffineringssonen, samt avgrenset mot kondisjoneringssonen av et vertikalt eller tilnærmet vertikalt trinn, således at det foreligger både en øvre fremoverrettet strømning og en nedre tilbakestrømning i mellomsonen og nevnte trinn hovedsakelig danner nedstrømsgrense for tilbakestrømningen.

I henhold til oppfinnelsen sørges det fortrinnsvis for at den fremoverrettede strømning av smeltet glass nedkjøles i nevnte mellomsone.

Oppfinnelsen gjelder også en anordning for fremstilling av glass, den ovenfor angitte fremgangsmåte, og som omfatter en langstrakt tank innrettet for å romme smeltet glass og utstyrt med en inn-løpsende for mottagelse av råmaterialet for glassfremstilling,

en smeltesone ved innløpsenden for smelting av nevnte råmaterialer, en raffineringssone for raffinering av det smeltede glass nedstrøms for smeltesonen og som strekker seg over hele tankens bredde samt er tilstrekkelig dyp til å tillate både en øvre fremoverrettet strømning og en nedre tilbakestrømning av smeltet glass, samt en kondisjoneringssone ved tankens utløps-ende for hensiktsmessig kondisjonering av det raffinerte glass før det tas ut av tanken for å gjøres til gjenstand for en formingsprosess, idet kondisjoneringssonen er betraktelig smalere enn raffineringssonen og har hevet bunn for dannelse av en grunn kondisjoneringskanal hvori smeltet glass kan flyte i retning av tankens utløp uten tilbakestrømning av betydning, og strømningsregulerende organer er anordnet for regulering av den fremoverrettede strømning av glass ut fra raffineringssonen.

Anordningens særtrekk i henhold til oppfinnelsen består herunder

i at tanken omfatter en mellomsone som ligger mellom raffineringssonen og kondisjoneringssonen, idet mellomsonen er smalere, men like dyp som raffineringssonen, samt avgrenset overfor kondisjoneringssonen av et vertikalt eller tilnærmet vertikalt trinn, således at både en øvre fremoverrettet strømning og en nedre tilbakestrømning av glass kan finne sted i mellomsonen, og nevnte trinn hovedsakelig danner nedstrømsgrense for tilbake-strømningen.

Produksjonstakten for en glasstank kan variere innenfor visse konstruksjonsbestemte områder, men for å oppnå best mulig glasskvalitet bør hovedsaklig samme glassnivå bibeholdes inne i tanken uavhengig av produksjonstakten. Mengden av fremstilt glass kan økes ved å øke varmetilførselen til tanken og/eller økning av det tankområde som anvendes for smelting, men det sistnevnte tiltak vil for en gitt tank-konstruksjon naturligvis skje til fortrengning av det området som er tilgjengelig for raffinering. Sådanne forandringer vil bevirke forandringer i mengden, volumet og eventuelt dybden av både fremoverstrømningen og tilbakestrømningen i tanken.

Den resulterende virkning av en økning i produksjonstakten er

en økning av den varmemengde som føres i retning fremover av det fremoverstrømmende glass. Dette betyr at det glass som strømmer i retning fremover må avkjøles i større grad for å nedsette glasstemperaturen til et hensiktsmessig nivå for den etterfølgende formingsprosess. Det foreligger imidlertid en grense for den overflatekjøling som kan finne sted (og således også for produksjonstakten) uten at dette fører til ustabiliteter i de øvre glasskikt, på grunn av det forhold at glassoverflaten avkjøles til en lavere temperatur enn temperaturen av de glass-skikt som befinner seg under overflaten. En sådan temperaturforskjell kan medføre strømmer inne i glasset som nedsetter kvaliteten av det ferdige glassprodukt, idet det frembringes uregelmessigheter som er synlige for øyet. Tidligere forsøk på å overvinne de problemer som oppstår ved at det søkes unn-gått kraftig overflatekjøling samtidig som tankens produksjonstakt økes, har vært basert enten på nedsatte konveksjons-strømninger, f.eks. ved å påvirke tilbakestrømningsbanen ved å plassere en fysisk hindring i denne strømningsbane, eller ved å kjøle den allerede langsomme tilbakestrømning av glass for ytterligere nedsetting av dens konvektive strømnings-hastighet. Sådanne fremgangsmåter tillater imidlertid ikke noen betydelig økning av produksjonstakten for de smelteovner som de har vært anvendt i. Ved å anordne organer for regulering av fremoverstrømningen av smeltet glass inn i mellomsonen og samtidig å redusere den banelengde hvori det kan oppstå til-bakestrømning, vil det være mer varme tilgjengelig i smelte-

og raffineringsenden av smelteovnen, da det tilbakestrømmende glass ikke har tapt så meget varme som det ville ha gjort hvis glasset hadde fått strømme helt frem til eller nær den natur-lige grense for dets konvektive strømning. Begrensning av strømningen i retning fremover nedsetter likeledes varmeover-føringstakten fra tankens smelte- og raffineringstakten fra tankens smelte- og raffineringsende til bearbeidingsenden av tanken. I dette tilfelle vil det således finne sted mer effektiv energianvendelse, da mer varme blir tilgjengelig for smelting og raffinering, idet denne varme tidligere gikk med til å heve temperaturen i den koldere tilbakestrømning av smeltet glass.

En strømningsbarrieævil nedsette hastigheten av den fremover strømmende glassmelte, således at mer tid vil være tilgjengelig for å oppta varme. Da mindre varmemengde overføres til den smale mellomsone av tanken, vil forholdsvis mindre kjøling være påkrevet i kondisjoneringssonen, idet bare fremover strømmende glass passerer gjennom denne sone og utsettes for avkjøling. Dette vil forbedre tankens totale termiske virkningsgrad og gjøre det mulig å forkorte kondisjoneringssonen for et gitt tankinnhold, i forhold til det som tidligere var tilfelle. Dette har den ytterligere fordel at for en gitt tanklengde en større del av tanken kan anvendes for smelting og raffinering, hvilket bidrar til å øke tankens produksjons-evne for en gitt total tankstørrelse.

Den nevnte barriere er i henhold til oppfinnelsen anordnet i det smeltede glass for styring av den fremoverrettede strømning av smeltet glass i den etterfølgende del av tanken. En sådan barriere omfatter fortrinnsvis en vannkjølt vegg som strekker seg horisontalt tvers over midtområdet av glassets strømnings-bane og er plassert nær eller inne i den dype og smale mellomsone, idet barrieren er anordnet i sådan høyde over tankbunnen at den befinner seg i det fremoverstrømmende øvre området av glassmelten.Barrieren kan rage opp over overflaten av det smeltede glass, eller i visse tilfeller kan det være ønskelig at den øvre overflate av barrieren befinner seg i samme plan som overflaten av det smeltede glass.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av noen utførelseseksempler under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er en skjematisk planskisse av en utførelsesform av glass-smeltetanken i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser et snitt langs linjen X-X i fig. 1.

Fig. 3 er en skjematisk planskisse av en alternativ utførelse av en glassmeltetank i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Fig. 4 viser et snitt langs linjen X-X i fig. 3.

Fig. 5°r en skjematisk planskisse av en modifisert utførelse av en del av den smeltetank som er vist i fig. 3. Fig. 6 viser et vertikalt snitt gjennom tanken i fig. 3 langs linjen 6-6. Fig. 7 viser skjematisk rotasjonsretningen for en rekke om-rørere i glassmeltetanken i fig. 1. Fig. 8 og 9 viser alternative utførelser av en omrører for anvendelse i tanken i fig. 1 eller 3, Fig. 10 viser alternative anordninger som kan anvendes i tanken i fig. 1 eller 3, Fig.11 og 12 viser alternative anvendelser av dobbelte utløps-kanaler som kan finne anvendelse i tanken i fig. 1 eller 3, Fig. 13 viser skjematisk temperaturforholdene i en tank i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 14 viser lignende temperaturforhold i en konvensjonell tank, Fig. 15 viser i forstørret målestokk sammensetningsvariasjoner i midtområdet av en konvensjonell glassplate, og Fig. 16 viser på lignende måte midtområdet av glass dannet ved flyteprosessen etter raffinering og etterbehandling i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 og 2 viser en glassmeltetank for anvendelse ved fremstilling av glass. Denne tank omfatter et langstrakt tanklegeme 10 utført i varmebestandig material for å romme smeltet glass. Tanken er utstyrt med en innløpsende 11 for mottagelse avglassdannende råmaterialer samt en utløpsende 12, hvorfra smeltet glass tas ut fra tanken langs en utløpskanal 13 til et formingssted, f.eks. en flyteglass-enhet (ikke vist) . Glassmeltetanken er utstyrt med et relativt bredt avsnitt 14 ved innløpsenden 11, idet dette vide avsnitt 14 danner en smeltesone 15 og en raffineringssone 16.

Det nevnte brede avsnitt ender ved en vegg 17, og den gjenværende del 18 av tanken, som fører frem til utløpsenden 12, danner en relativt smal glasstrømningsbane mot nevnte utløpsende. Skjønt det smale avsnitt 18 har seksjoner av forskjellig bredde, er hver seksjon smal i forhold til det brede tankasnitt 14. Den smale del 18 danner en behandlingssone 19 for hensiktsmessig behandling av glassmelten før den forlater tanken. Det brede avsnitt 14 er av hovedsaklig rektangulær utførelse, og det foreligger en skarp innsnevring som medfører nedsettelse ar tankbredden ved overgangen mellom det brede avsnitt 14 og den gjenværende del 18. Det gjenværende avsnitt 18 har parallelle sidevegger med en trinnformet breddeforandring 20 for den smale del 18. Utløpsenden av den smale del 18 har et avskrånet område 21 som fører frem til utløpskanalen 13.

Som vist i fig. 1 og 2, er den brede del av tanken utstyrt med et

tak eller en krone 22. Sidevegger 23 og 24, en endevegg 11 samt en motstående endevegg 17 ved overgangen til det smale avsnitt 18. Innløps-endeveggen 11 er utstyrt med en fylningslomme 25, hvori

fast glassdannende råmaterial tilføres fra en tilførselsinnretning 26. Råmaterialet danner et fast teppe som flyter på overflaten av det smeltede glass 28. Dette råmateriale nedsmeltes fortløpende i smeltesonen 15 ved hjelp av brennere som er montert i eller nær åpninger 29 som vender ut mot smelte- og raffinerin^sonen over overflatenivået for smeltet glass fra innbyrdes motsatte sider av tanken. Etter nedsmeltningen passerer glasset nedstrøms til raffineringssonen 16, hvor glasset raffineres. Glasset passerer derpå inn i den smale gjenværende del av tanken 18 og gjennom behandlingssonen 19 til et formingssted gjennom utløpskanalen 13.

Som vist i fig. 2, har det gjenværende avsnitt av tanken 18 et

lavere tak 30. Videre er bunnen av den smale gjenværende del 18 trinnformet for dannelse av to forskjellige dybdenivåei langs tank-avsnittet 18. Oppstrøms- eller innløpsområdet 31 har en bunn i samme nivå som bunnen av det brede tankavsnitt 14, og har således samme glassdybde. Nedstrøms- eller behandlingssonen 19 har imidlertid en hevet bunn 32 med et skarpt vertikalt trinn 33 ved overgangen mellom oppstrøms- og nedstrømsområdet 31, 32. Dette danner en forholdsvis grunn kanal for glasstrømningen gjennom behandlingssonen 19. En grunn, tverrstilt vannkjølt barriere 34

er anbragt i glassmelten nær overgangen mellom det brede tankavsnitt 14 og den smale gjenværende del 18. Denne barriere kan utgjøres av to vannkjølte rør som strekker seg innover fra motsatte sider av tanken, idet hvert rør er formet til en langstrakt U-form, hvori de to grener nærmest berører hverandre. Nedstrøms for barrieren 34 og fremdeles inne i området 31 er det anordnet seks omrørere 35 anbragt side ved side, således at rekken strekker seg tvers over glasstrømningskanalen. Disse omrørere er anordnet dreibart om vertikale

aksler ved hjelp av en felles drivmotor 36. Som vist i fig. 1 og 2, er det nedstrøms for omrørerne 35 og inne i området 31 anbragt to vannkjølte sylindriske kjølere 37 side ved side i tverretningen av den dype del av den smale glasstrømningskanal. Disse kjølere 37 er anordnet for samtidig rotasjon om vertikale aksler ved hjelp av en drivmotor (ikke vist). I utførelsen i henhold til foreliggende eksempel, er den utvidede nedre ende av hver sylinderkjøler nedsenket i den øvre del av den glassmelte som strømmer i retning fremover inn i den forholdsvis grunne behandlingssone 19. Kjøle--vann føres kontinuerlig gjennom kjølerne samtidig som de roteres. Hver kjøler 37 kan være innstilt til sådan nedsenkningsdybde og stilling i tankens tverretning ved hjelp av mekanismer (ikke vist)

på tankens utside, at temperaturprofilen gjennom glassets dybde-

og breddeutstrekning kan bringes til ønsket forløp før glasset trenger inn i behandlingssonen 19. I den utførelse som er vist i fig. 1 og 2, strekker en annen vannkjølt barriere 38 seg tvers over det smale avsnitt 16 mellom kjølerne 37 og trinnet 33. Barrieren 38 er hovedsaklig av samme utførelse som barrieren 34, skjønt den strekker seg dypere ned i det smeltede glass.

Den alternative utførelse av glassmeltningstanken som er vist

i fig. 3 og 4, er hovedsaklig lik den som er beskrevet under henvisning til fig. 1 og 3, og tilsvarende deler er påført samme henvisningstall. I det eksempel som er vist i fig. 3 og 4 har imidlertid det forholdsvis smale avsnitt 18 av tanken jevn bredde fra veggen 17 frem til tankens utløpsende 12. Ved den anordning som er vist i fig. 3 og 4, er videre den annen vannkjølte barriere 38 utelatt, mens barrieren 34 ved veggen 17 strekker seg dypere ned i det smeltede glass, slik det klarest vil fremgå av fig. 6. Denne barriere 34 utgjøres av to vanrkjølte rør som strekker seg innover fra innbyrdes motstående sider av tanken, idet hvert rør foreligger i form av en langstrakt u-form, hvori de to grener nesten berører hverandre, slik det vil fremgå av fig. 6. De to kjølerør er merket med henhv. 34a og 34b, mens de horisontale grener av hvert rør er merket med henhv. 39 og 40, regnet ovenfra. Grenen 40 tilføres vann gjennom et innløpsrør 41, mens grenen 39 er for-bundet med et utløpsrør 42. Rørene 41 og 42 er innstillbart festet til regulerbare bæreinnretninger 43 anbragt på utsiden av innbyrdes motstående tankvegger. Som vist i fig. 6, er rørene 34a

tvers av tanken, således at barrierens midtområde befinner seg nærmest tankens innløpsende. I den utførelse som er vist i fig. 3, er det anordnet to rekker av omrørere, nemlig 35a og 35b, idet rekken av omrørere 35b omfatter fire omrørere sice ved side. De omrørere som er benyttet i utførelseseksemplene i fig. 1 og 3 kan være av samme utførelse i hvert tilfelle, og er hver utstyrt med et blad eller en skovle ved sin nedre ende, idet vedkommende skovle e,r anbragt i det øvre området av det smeltede glass. Som angitt i fig. 7, er bladene på de forskjellige omrørere 35a anordnet innbyrdes parallelt, og deres drivmotor er anordnet slik at alle omrørere roteres i en og samme retning og med samme omdreinings-hastighet således at de bibeholdes i samme innbyrdes rotasjons-fase. Hver omrører er vannkjølt og to alternative konstruksjoner er vist i fig. 8 og 9. Ved den utførelse som er vist i fig. 8 utgjøres hver omrører av en åpen sløyfe dannet av et rør 4 4 som forbinder et utløp 45 med et innløp 46. Fig. 9 viser en alternativ konstruksjon hvori det rom som omsluttes av den åpne sløyfe er fylt med en midtplate 47. Omrørerne kjøles ved gjennomstrømning av vann gjennom et hulrør. Den tank som er vist i fig. 3 og 4 er forøvrig av samme utførelse som tidligere er blitt beskrevet under henvisning til fig. 1 og 2. Tankens virkningsmåte vil nå bli beskrevet under henvisning til det eksemjd. som er vist i fig. 3. Varme tilført i tilslutning til smeltesonen 15 bevirker nedsmeltning av råmaterialene og oppretter en stigende temperaturgradient ved bevegelse nedstrøms fra innløpsenden 11. Denne stigende temperaturgradient fører til dannelse av et varmt punkt med en høyeste temperatur i det smeltede glass nedstrøms for smeltesonen. I raffineringssonen styres temperaturen på sådan måte at det opprett-holdes en fallende temperaturgradient ved bevegelse nedstrøms bort fra det varme punkt. Disse temperaturgradienter frembringer strømninger fremover og bakover i glassmelten, slik det er angitt ved piler i fig. 4. I raffineringssonen 16 foreligger en forover-rettet strømning av varmt glass i de øvre områder av glassmelten samt en tilbakestrømning mot innløpsenden langs bunnen av tanken.

Denne tilbakestrømning har lavere temperatur enn den øvre del av glasset i raffineringssonen og vil således til en viss grad beskytte de varmebestandige materialer på bunnen av tanken. Tilbakestrømningen av glass fra det varme punkt mot smeltesonen

tilfører tilleggsvarme for nedsmeltning av de tilførte råmaterialer. Dybden av behandlingssonen 19 er forholdsvis liten,Qg tanken drives på sådan måte at glasstrømmen gjennom behandlingssonen forløper i retning av utløpet 20. På denne måte foreligger det således ingen tilbakestrømning gjennom behandlingssonen tilbake til raffineringssonen 16. Strømningsbanene i området 31 ved innstrømmingen til den grunne kanal 18 er angitt ved piler i fig.

4. På samme måte er strømningsbanene angitt i fig. 2. Den vann-

kjølte barriere 34 befinner seg i sådan høyde at denne barriere hemmer den fremadrettede strømning i de øvre nivåer av glassmelten inn i den smale kanal 18. Barrieren strekker seg imidlertid ikke tilstrekkelig langt nedover til å i vesentlig grad påvirke returstrømningen langs bunnen av tanken fra området 31 til raffineringssonen 16. På tilsvarende måte er omrørerne 35a og 35b anordnet for bare å påvirke den fremoverrettede glasstrømning i retning av behandlingssonen 19. Tilbakestrømningen fra trinnet 33

i retning mot raffineringssonen 16 passerer under omrørerne 35a og 3 5b.

Det vil forstås at barrieren 34, samt også barrieren 38 i det

eksempel som er vist i fig. 1, virker som en fysisk barriere for regulering av den fremoverrettede strømning av smelteglass ut av raf f ineringssonen 16. Strøitringshastigheten fremover i de øvre skikt av smeltet glass nedsettes på denne måte, således at mer tid vil være tilgjengelig for at glasset skal kunne absorbere tilstrekkelig varme og oppnå tilfredsstillende raffinering i tankens raffineringsområde. Videre frembringer barrieren sekundære sirkulasjons-

strømmer i raffineringssonen, således at smeltet glass vender tilbake langs en tilbakestrømningsbane fra området omkring barrieren istedet forda et koldere område nedstrøms for denne barriere. Ved således å frembringe tilbakstrømning fra et mindre fremskutt

punkt i tanken, vil det tilbakestrømmendé glass være varmere,

således at mindre varme vil være påkrevet fra brennerne for å

oppnå tilfredsstillende smeltning og raffinering. Barrieren 34

vil videre hindre en viss varmemengde fra å passere sammen med den

fremoverrettede glasstrøm inn i behandlingssonen. Ettersom det i behandlingssonen utføres en nedkjøling av det smeltede glass for å bringe glasset i passende termisk tilstand for den påfølgende formingsprosess, vil dette nedsette den nødvendige kjøling i behandlingssonen og tillate bruk av en kortere behandlingssone.

i

Dette vil fremgå av fig. 13 og 14, som side ved side viser en kjent tank-koertruksjon samt en smeltetank i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 14 viser en kjent tank med et hovedavsnitt 10 som strekker seg fra en innløpsende 11 og danner en smeltesone 15 samt en raffineringssone 16. Varme tilføres gjennom åpninger 29. Det nevnte hovedtankavsnitt fører gjennom en innsnevring 48 til en behandlingssone 19 av samme bredde som hovedtankavsnittet 10. Det er anordnet en utløpskanal 13. Glassdybden er konstant over hele smeltesonen, raffineringssonen og behandlingssonen. Fig. 13 viser på den annen side skjematisk en tank i henhold til foreliggende oppfinnelse og med samme totale lengde som tank-konstruksjonen i fig. 14. Hovedavsnittet 10 av tanken fører imidlertid i dette tilfelle til et nedstrøms-område 18, som danner forbindelse med utløpskanalen 13 og som er smalere enn hovedavsnittet 10 og er forsynt med en trinndannelse i bunnen av tanken. Det vil forstås at de temperaturforhold som oppnås innvendig i en glassmeltetank kan varjare i avhengighet av et stort antall faktorer, innbefattet f.eks. den glasstype som skal fremstilles. For å kunne sammenligne foreliggende oppfinnelse med de resultater som er oppnådd i en glassmeltetank av kjent "type, er imidlertid et spesielt fremstillingseksempel valgt, idet det antas at det glass som smeltes er av soda/kalk/ kvarts-sammensetning av den art som anvendes ved fremstilling av plateglass. I det eksempel som er vist i fig. 14 oppvarmes glass ved innløpsenden i punktet a til en temperatur i området 1500 + 10°C, og denne temperaturøkes til en verdi innenfor området 1590 + 5°C i tankens varme punkt b. Etter raffinering i raffineringssonen trenger glasset inn i innsnevringen 48, og temperaturen kan ligge i området 1375 + 10°C i punktet c ved innløpet til innsnevringen. Ved utløpet fra innsnevringen og i innløpet til behandlingssonen 19 kan temperaturen ligge i området 1280 + 10°C i punktet b. Glasset avkjøles under sin passasje gjennom behandlingssonen og trenger inn i utløpskanalen 13 med en temperatur i området 1090 + 10°C i punktet e. Ved samme tilvirkningseksempel, men anvendelse av en tank i henhold til foreliggende oppfinnelse, slik som vist i fig. 13, oppvarmes glasset ved fylningsenden atter til en temperatur i området 1500 + 10°C i punktet a, idet temperaturenøkes til en verdi i området 1590 + 5°C i det varme punkt b. I dette tilfelle strekker imidlertid raffineringssonen seg lengere nedstrøms, slik det vil fremgå av den viste nedstrømsforskyvning av den skillevegg 17 som danner avslutningen av det brede avsnitt av tanken 10. Det glass som forlater det brede tankavsnitt kan befinne seg ved en temperatur i området 1365 + 10°C i punktet c. Ved passering av trinnet 33 kan glasstemperaturen være i områiet 1200 + 25<Q>C i punktet d. Under sin passasje gjennom behandlingssonen avkjøles glasset ytterligere til en temperaturverdi i området 1090 + 10°C i punktet e ved innløpet til utløpskanalen 13. Det vil således innses at det i henhold til oppfinnelsen oppnås en raskere nedkjøling av glasset mellom temperaturene 1365 og 1200°C enn det som tidligere var tilfelle. Dette oppnås ved hjelp av kjøleorganer anbragt i det dype avsnitt av den smale kanal. Denne utførelse har også gjort det mulig å i vesentlig grad nedsette avstanden mellom veggen 17 og utløpskanalen 13, således at behandlingssonen får nedsatt lengdeutstrekning. For en gitt total tanklengde har dette muliggjort en økning av smelte- og raffineringsområde, slik det vil fremgå av fig. 13, Ivilket har tillatt montering av ytterligere varmeåpninger, således at en større ovnsbelastning kan smeltes og raffineres i en tank med uforandret lengdeutstrekning. I det arrangement som er vist i fig. 13 finner videre tilbakestrømningen av glass mot raf f ineringssonen sted fra trinnet 33, som befinner seg ved en temperatur på 1200°C. Temperaturen ved trinnet 33 er i foreliggende tilfelle angitt til 1200°C, men det er fullt mulig å anvende de kjøleorganer som er beskrevet, til å oppnå temperaturn: innenfor et ganske bredt temperaturområde ved nevnte trinndannelse. Ved arbeidet med soda/kalk/kvarts-glass som i foreliggende tilfelle, er det mulig å foreta nedkjøling fra en raffineringstemperatur av størrelsesorden 1365°C til temperaturer i området 1175 - 1225 o C, hvilke^t viser de variasjonsmuligheter som oppnås ved anvendelse av kjøleorganer i det dype a/snitt av den smale kanal. Det oppnåelige temperaturområde og temperaturfallet kan naturligvis variere i en viss grad med forandringer i glass-sammensetningen. I den kjente tank som er vist i fig. 14, vil sådanne store variasjonsmuligheter ikke foreligge, og ved utløpet fra innsnevringen kan det bare oppnås variasjoner over et område av størrelsesorden 1270 - 1290°C ved forandring av samtlige driftsbetingelser. I en tank i henhold til oppfinnelsen kan imidlertid temperaturen ved trinndannelsen varieres innenfor meget videre grenser ved hensiktsmessig valg av kjøleorganer og uten å påvirke tankens øvrige driftsbetingelser. I det kjente arrangement som er vist i fig. 14, finner tilbakestrømninger sted helt fra utløpsenden av behandlingssonen, som befinner seg på en meget lavere temperatur, således at de strømmer som vender tilbake til raffineringssonen 16, skriver seg fra et meget koldere område av glassmelten og således krever gjenoppvarming i større grad.

Det vil derfor innses at det ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse den samlede prcduksjonstakt som kan oppnås i en glasstank av vidt omfang, kan økes i vesentlig grad sammenlignet med de oppnåelige resultater ved en konvensjonell tank av den type som er vist i fig. 14. Som et eksempel på dette, kan det angis at en tank av den type som er vist i fig. 14, kan konstrueres for å fremstille en største glassmengde på 2000 tonn/uke, mens en tank av lignende totale lengdeutstrekning , men med utnyttelse av foreliggende oppfinnelse, slik det er vist i fig. 13, kan oppnå

en produksjonstakt på 2500 tonn/uke. Det er imidlertid ikke bare produksjonstakten angitt i tonn pr. uke som er forbedret, men også den termiske virkningsgrad, hvilket vil si den varmemengde som behøves for fremstilling av smeltet glass i en viss fremstillingstakt. Hvis f.eks. en tank i henhold til fig. 13 anvendes for å fremstille samme glassmengde pr. uke som den viste tank i fig. 14, kan en forbedring av den termiske virkningsgrad med 5 til 10% oppås. Dette er en klar forbedring, idet det er oppnådd en reduksjon i antallet varmeenheter som behøves for fremstilling av hvert tonn smeltet glass. Den termiske virkningsgrad som oppnås ved utnyttelse av foreliggende oppfinnelse økes ettersom tankens produksjonstakt økes. Hvis den tank som er vist i fig. 13 anvendes for fremstilling av 2300 tonn/uke, anslås forbedringen i termisk virkningsgrad til 15 - 20%. Hvis produksjonstakten for den tank som

er vist i fig. 13, ytterligereøkes til 2500 tonn/uke, anslås forbedringen i termisk virkningsgrad sammenlignet med tanken i fig. 14 ved en fremstillingstakt på 2000 tonn/uke, til å være av størrelsesorden 20 - 25%. Disse tallangivelser er basert på det tilfelle et den største oppnåelige fremstillingstakt for tanken i fig. 14 beløper seg til 2000 tonn pr. uke, således at en direkte sammenligning bare kan utføres ved 2000 tonn/uke og derunder.

Foreliggende oppfinnelse muliggjør ikke bare øket produksjonstakt og forbedret termisk virkningsgrad, men gir også forbedret glasskvalitet. Det vil være kjent at variasjoner i sammensetningen av det smeltede glass som forlater en smeltetank, kan medføre optiske feil i de senere fremstilte glassprodukter. Dette er f.eks. omtalt i US-PS 3.8 94.859. For å nedsette sådanne optiske feil til et minimum, er det ønskelig at det eventuelle glasskikt med innbyrdes avvikende sammensetning bør være så få som mulig og ha så små innbyrde-; sammensetningsavvik som det er mulig å oppnå

og sådanne skikt bør fortrinnsvis foreligge i form av et likeartet mønster som forløper parallelt med glassets ytterflater. Det er imidlertid vel kjent at entønsket "midtforskyvning" kan forekomme i flyteglass, idet lag av forskjilig sammensetning danner et uønsket mønster som medfører optiske feil. Et eksempel på

en sådan situasjon i henhold til tidligere kjent teknikk er vist i fig. 15. Dette mønster oppviser imidlertid en sterk kontrast til de resultater som er oppnådd ved utnyttelse av foreliggende oppfinnelse og som er angitt i fig. 16. Det vil fremgå av fig. 16 at skiktene av glass med avvikende sammensetning her ikke danner noen uønsket "midtforskyvning" som tidligere har vært ganske vanlig i flyteglass. Lagene med innbyrdes avvikende sammensetning forløper hovedsaklig parallelt med glassets ytre flater, og det foreligger få lag med sådanne forskjsllige sammensetninger, samtidig som mønsterets linjetetthet er nedsatt på grunn av mindre sammensetningsvariasjoner. Forandringen i det grunnleggende mønster antas å ha sin grunn i de strømningsforandringer i glassmelten som oppnås ved den nye tank-konstruksjon i henhold til oppfinnelsen, mens det nedsatte antall linjer i mønsteret og den nedsatte linjetetthet har sin grunn i den angitte omrørervirkning på disse forskjellige strømninger i tanken. Omrørerne 35a er anordnet for å

bidra til glassmeltens homogenisering samt dempning av den foroverrettede bevegelse av smeltet glass, uten at det frembringes vertikale forskyvninger i glasstrømmen. Omrørerne frembringer også en viss avkjøling av glasset i området 31, før glasset når frem til bahendlingssonen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de utførelsesdetaljer som er angitt i utf øidseseksemplene i fig. 1-4. Overgangen mellom det smale avsnitt 18 av tanken og tankens brede avsnitt 14 kan således modifiseres som angitt i fig. 5. I dette tilfelle har innstrømningsområdet 31 til det relativt smale avsnitt 18 to rekker av omrørere 35a, 35b, idet omrørerne i de to rekker er anordnet for rotasjon i innbyrdes motsatt retning. I stedet for å anvende de sylinderkjølere som er beskrevet under henvisning til fig. 1, oppnås ytterligere kjøling i sonen 31 ved anvendelse av to resiproserende vannkjølte fingre 49 og 50, som er nedsenket i den fremoverrettede glasstrøm og rager ut horisontalt langs en linje på tvers av den smale kanal 18. I denne utføreleesvariant har den relativt smale del 18 parallelle sider 18a ved overgangen til det vide tankavsnitt 13. Disse parallelle vegger 18a skråner imidlertid innover bortenfor trinnet 33 for å danne overgang til en ennå smalere kanal 18b med parallelle sider. Behandlingssonen 19 utgjøres av det avskrånede avsnitt såvel som det aller smaleste område 18b, som kan være meget kort i dette tilfelle.

I den utførelse som er vist i fig. 2 og 4 aiéLuttes et nedadgående trinn fra taket 22 over hoveddelen av tanken i nivå med taket 30 over det smale nedstrømsområdet 18 av tanken. Det er imidlertid mulig å anordne en nedoverrettet vegg 51, som vist i fig. 10,

ved overgangen mellom de to takseksjoner 22 og 30. Denne nedover-ragende vegg 51 strekker seg over tankens fulle bredde og ender i hovedsaklig samme nivå som overkanten av den vannkjølte barriere 34. Ved å gjøre gapet mellom veggen 51 og barrieren 34 så lite som mulig, vil det være mulig å oppnå en viss gasstetning mellom raffineringssonen 15 og nedstrømsområdet av tanken. Veggen 51 vil videre i vesentlig grad nedsette varmestrålingen til det avkjølte området, således at mindre vannkjøling kan anvendes ved innløpet til det smale nedstrømsområdet av tanken. En fullstendig tetning kan oppnås ved opphenging av et flak av platinametall eller -legering mellom den nedre ende av veggen 50 og overflaten av smeltet glass.

I de utførelser som er vist i fig. 1 og 3, er tankens smelte-

og raffineringsdel 10 anordnet for å avgi glass til en enkelt behandlingssone. Det er imidlertid fullt mulig å anordne avgivelse av glass til to eller flere behandlingssoner i parallell, og to alternative utførelser av denne art er vist i fig. 11 og 12. I begge disse utførelser strekker to smale tankavsnitt 52 og 53 seg mot tankens utløpsende fra tankens hovedavsnitt 10. Hver av de smale kanaler 52 og 53 er forsynt med en grinddannelse 33 som utgjør skille mellom et dypt oppstrømsområde og et grunt ned-strømsområde hvori glasstrømmen utelukkende forløper i retning av tankens utløp. Hver av kanalene 52 og 53 er utstyrt med to rekker omrørere eller sylinderkjølere, slik det tidligere er beskrevet under henvisning til fig. 1 og 3. I den utførelse som er vist i fig. 11, omfatter den vannkjølte barriere et horisontalt vannkjølt rør 34, som strekker seg over hele breddeutstrekningen av det brede avsnitt av tanken 10 umiddelbart før innløpet til de to smale kanaler 52 og 53.. Utførelsen av barrieren 34 og dens plassering kan være som tidligere beskrevet under henvisning til fig. 1 eller fig. 3. Det utførelseseksempel som er vist i fig. 12 er hovedsaklig av samme art, skjønt det. i dette tilfelle anvendes en separat vannkjølt barriere 34 for hver av kanalene 52 og 53 et kort stykke innenfor innløpet til de smale kanaler, istedet for et stort vannkjølt rør 34 som strekker seg over tankens fulle bredde.

Skjønt barrieren 34 er vist i fig. 2, 4 og 6 med sin øverste flate hovedsaklig i samme plan som overflaten av glassmelten, kan den øverste flate av barrieren 34 i visse tilfeller rage opp over glassoverflaten og derved utgjøre en avskumningsinnretning for eventuelt forurensende material på overflaten av det smeltede glass. Skjønt øvre og nedre gren av hvert rør 34 i fig. 6 er vist parallelle med hverandre og med glassoverflaten, kan disse grener også være utført slik at nedre og øvre gren konvergerer eller divergerer mot midten av kanalen. I fig. 1 og 3 strekker barrieren 34 seg horisontalt over den fulle bredde av den smale dype kanal 18, mens de to halvdeler av barrieren er skråstilt i forhold til tankens tverretning. Barrieren kan imidlertid også anordnes i annen skråstilling og kan i visse tilfeller forløpe vinkelrett på strømningsretningen, slik som angitt i fig. 11 og 12.

Skjønt de omrørere som er vist i fig. 8 og 9, er utstyrt med

blader eller skovler, er det mulig å anvende sylinderformede omrørere uten blader eller skovler. I visse tilfeller kan det også være ønskelig å bruke kjøleinnretninger i behandlingssonen 19. Når behandlingssonen 19 har et område nedstrøms for trinndannelsen som er bredere enn området umiddelbart oppstrøms for dette trinn, kan det væreønskelig å anordne varmeelementer langs strømningens ytterkanter og nær glassoverflaten i det grunne området nedstrøms for trinnet, for derved å oppnå nedsatt temperaturforskjell mellom ytterkantene og midten av glass-strømmen i behandlingssonen.

I det eksempel som er vist i fig. 2, er kjølerne 37 anordnet i sådan dybde i glassmelten at den nederste ende av hver kjøler befinner seg umiddelbart over det tilbakestrømmende glass i den nedre del av området 31. Det er imidlertid ønskelig at alle kjølere kan innstilles med hensyn til nedsenkingsdybde og lateral stilling ved hjelp av mekanismer på smelteovnens utside (ikke vist), således at temperaturprofilen i dybde- og tverr-retningen gjennom glasset kan bringes til ønsket forløp.

Under henvisning til fig. 14 er det angitt foreliggende temperaturer i visse punkter i en tank som drives i henhold til foreliggende oppfinnelse. I dette spesielle utførelseseksempd er den valgte temperatur for det smeltede glass ved passasje av trinndannelsen av størrelsesorden 1200°C. Valg av temperatur innenfor det praktisk mulige området bestemmes av et stort antall faktorer, innbefattet tankens driftsforhold og de fysiske dimensjoner av det grunne nedstrømsområdet som glasset strømmer inn i etter at det har passert nevnte trinndannelse. Ved fremstilling av soda/ kalk/kvarts-glass kan som tidligere angitt temperaturer av det smeltete glass som passerer trinnet velges innenfor området 1175 - 1225°C. Dette området vil til en viss grad forandres med variasjoner i glass-sammensetningen. I tillegg til de faktorer som er nevnt ovenfor, vil det ved valg av nedkjølingstemperatur for det smeltede glass før det når frem til trinnet, være nød-

vendig å ta i betraktning behovet for å unngå eller i vesent-

lig grad nedsette muligheten for forurensning enten med bobler eller tungtsmeltelig materiale, som skriver seg fra tilstand og temperatur for det smeltede glass som kommer i kontakt med de varmebestandige materialer som danner det grunnenedstrøms-området .

Det grunne området er vist med en varmebestandig bunn. Et alternativt arrangement går ut på å skille det glass som strømmer gjennom sonen over hele eller en del av sonens ut-

strekning fra bunnen av varmebestandige material ved å dekke bunnen med et skikt av smeltet metall, som hensiktsmessig kan utgjøres av tinn eller en av dets legeringer. Ved nedsetning av mulighetene for forurensning ved varmebestandige materialer på denne måte, må det imidlertid omsorgsfullt unngås at nevnte metall og dets legeringer ikke innføres som en annen forurens-

ning, og en hovedfaktor i denne forbindelse er den temperatur som det smeltede glass nedkjøles til før det trenger inn i det grunns området.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av glass ved tilførsel av glassdannende råmaterialer til en innløpsende av en glass-

smeltetank, smelting av nevnte materialer i en smeltesone ved nevnte innløpsende av tanken, raffinering av det smeltede glass i en forholdsvis bred raffineringssone nedstrøms for smeltesonen og opprettelse av sådanne temperaturforskjeller i raffineringssonen at det frembringes både en øvre fremoverrettet strømning og en nedre tilbakestrømning av smeltet glass i denne sone, samt kondisjonering av det smeltede glass i en forholdsvis smal og grunn kondisjoneringssone ved en utløpsende av tanken på sådan måte at det smeltede glass som tas ut fra tanken, er klart for å utsettes for en formingsprosess, idet glasset i kondisjoneringssonen bringes til bare å strømme i retning mot tankens utløpsende uten vesentlig tilbakestrømning, og strømningstakten av fremoverrettet strømning av smeltet glass ut av raffineringssonen mot kondisjoneringssonen reguleres;karakterisert vedat glasset mellom raffineringssonen og kondisjoneringssonen bringes til å passere gjennom en mellomsone som er smalere enn men like dyp som raffineringssonen, samt avgrenset mot kondisjoneringssonen av et vertikalt eller tilnærmet vertikalt trinn, således at det foreligger både en øvre fremoverrettet strømning og en nedre tilbakestrømning i mellomsonen og nevnte trinn hovedsakelig danner nedstrømsgrense for tilbakestrømningen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat den fremoverrettede strømning av smeltet glass nedkjøles i nevnte mellomsone.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, idet tilfelle det fremstilte glass er et soda/kalk/kvarts-glass, karakterisert vedat den fremoverrettede strømning av smeltet glass nedkjøles i mellomsonen fra en raffineringstemperatur på omkring 1365°C til en temperatur i området 1175 - 1225°c ved innstrømningen til kondisjoneringssonen .

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert vedat den fremoverrettede strømning av smeltet glass inn i mellomsonen reguleres, av en barriere anbragt i det smeltede glass og med utstrekning på tvers av den fremoverrettede strømning.

5. Anordning for fremstilling av glass ved den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, og som omfatter en langstrakt tank innrettet for å romme smeltet glass og utstyrt med en innløpsende for mottagelse av råmaterialet for glassfremstilling, en smeltesone ved innløpsenden for smelting av nevnte råmaterialer, en raffineringssone for raffinering av det smeltede glass nedstrøms for smeltesonen og som strekker seg over hele tankens bredde samt er tilstrekkelig dyp til å tillate både en øvre fremoverrettet strømning og en nedre tilbakestrømning av smeltet glass, samt en kondisjoneringssone ved tankens utløpsende for hensiktsmessig kondisjonering av det raffinerte glass før det tas ut av tanken for å gjøres til gjenstand for en formingsprosess, idet kondisjoneringssonen er betraktelig smalere enn raffineringssonen og har hevet bunn for dannelse av en grunn kondisjoneringskanal hvori smeltet glass kan flyte i retning av tankens utløp uten tilbakestrømning av betydning, og strømningsregulerende organer er anordnet for regulering av den fremoverrettede strømning av glass ut fra raffineringssonen;karakterisert vedat tanken omfatter en mellomsone (31) som ligger mellom raffineringssonen (16) og kondisjoneringssonen (19), idet mellomsonen er smalere, men like dyp som raffineringssonen, samt avgrenset overfor kondisjoneringssonen av et vertikalt eller tilnærmet vertikalt trinn, således at både en øvre fremoverrettet strømning og en nedre tilbake-strømning av glass kan finne sted i mellomsonen, og nevnte trinn (33) hovedsakelig danner nedstrømsgrense for tilbakestrøm-ningen .

6. Anordning som angitt i krav 5,karakterisert vedat de strømningsreguler-ende organer omfatter en barriere (34) anordnet i glassmelten for regulering av nevnte fremoverrettede strømning av smeltet glass i mellomsonen (31) og kondisjoneringssonen (19) .

7. Anordning som angitt i krav 6,karakterisert vedat barrieren (34) er vannkjølt og strekker seg på tvers av midtområdet av glassets strømningsbane.

8. Anordning som angitt i kr^av 5-7,karakterisert vedat kondisjoneringssonen (19) og mellomsonen (31) er oppdelt i to smale tanker (52, 53) som strekker seg side ved side ut fra en og samme raffineringssone.