NO125600B - - Google Patents

Description

Anordning for å fastholde en graveskuffetann i en holk på graveskuffen.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for å fastholde en med et langstrakt avsmalnende rotparti utfort qrave-skuffetann i en med et på tilsvarende måte innover avsmalnende langstrakt kammer for rotpartiet utfort holk på graveskuf f en., idet rotpartiet er forsynt med en på tvers av dens lengderetning forløpende åpning, og holken i sine vegger har tilsvarende åpninger, gjennom hvilke åpninger en låsetapp er fort inn på tvers av rotpartiets lengderetning, hvilken låsetapp består av to med innbyrdes avstand beliggende og ved hjelp av et elastisk forbindelseselement med hverandre forenede stive sidedeler.

Ved en med tenner forsynt graveskuffe er disse tenner vanligvis festet i hule såkalte holker som på sin side er festet på selve skuffen. Tennene- er ofte forsynt med en langstrakt avsmalnende rotdel som er beregnet på innforing i den nevnte hule holk. For sikkert å fastholde tannen i holken forsynes ofte både selve tannroten og holken med hull eller åpninger som befinner seg i det vesentlige rett overfor hverandre når tannroten er fort inn til sluttstilling i den hule holk. Tysk patent 1.255.595 viser på fiq. 2 en slik konstruksjon til hoyre på figuren.

I dette patent vises for befestigelsen av selve tannen C en utforelse som er omvendt av den ovenfor omtalte konstruksjon, hvor tannen er hul og festes på en tapp eller nese 18. I begge tilfeller foregår en befestigelse ved at en kile eller en tapp fores inn i de allerede nevnte hull eller åpninger i de to samvirkende deler. Eksempler på slike kiler eller tapper dannes av organene 13 henholdsvis 27. I dette tilfelle er kilene eller tappene utformet avsmalnende og kilen 27 er forsynt med en komplisert låseanordning.

I britisk patent 1.114.058 er vist en låseanordning, hvor f.eks. på fig. 5 er vist en hul tann 10 festet på en tapp 3

ved hjelp av rett overfor hverandre liggende åpninger, gjennom hvilke en tapp 17 er innfort. Tappen består av ta deler med et mellomliggende elastisk organ og tappen er stort sett sylindrisk.

Relgisk patent 712.932 viser på fig. 1 en hul tann

F festet på tappen C ved at en tapp bestående av to ytterdeler N, N

og et mellomliggende gummiparti M er fort gjennom tilsvarende hull i tann og tapp. Tappen er hovedsakelig sylindrisk, men er ved den nedre ende avsmalnende for å gå til anlegg mot den på tilsvarende måte utformede åpning i den hule tanns F nedre del. Det er tydelig at tappen derved alltid må innfores fra den ene side og ikke byr noen sikkerhet mot utstotning mot denne side under innvirkningen av de påkjenninger som oppstår under arbeidet med en graveskuffe. Det er allminnelig kjent at disse påkjenninger er meget store. Erfar-ingen viser også at en slik tapp med en elastisk mellomliggende gummidel som vist i det nevnte patent såvel som i det tidligere nevnte britiske patent 1.114.058, ikke byr noen sikker beskyttelse mot denne "kryping" som oppstår når en anordning av den her angjeld-ende type utsettes for de meget store og vekslende belastninger som oppstår f.eks. ved arbeidet med en graveskuffe.

Det kan her med hensyn til det som er vist i det tyske patent 1.255.595 generelt påpekes at kiler eller tapper med avsmalnende form i praksis har vist seg vanskelig å anvende. Ved de opptredende store belastninger oppstår krefter i kilenes eller tappenes lengderetning og også tilsynelatende gode sikringsanordninger har i praksis vist seg mindre egnet.

Til dette kommer at de nevnte anordninger for at de skal funksjonere tilnærmet i praksis krever en forholdsvis noyaktig bearbeiding av anleggsflåtene mellom tenner og tapper henholdsvis av de uttatte huller og kiler og tapper.

Foreliggende oppfinnelse har som oppgave å skaffe tilveie en låseanordning av den ovenfor angitte art, hvor bearbeid-ingen av f.eks. ved senksmiing fremstilte tenner og holker er redusert til et minimum og hvor videre befestigelse av en tann i en holk skjer på en enkel måte og med enkle verktoy, (hammer)., samtidig som denne befestigelse henholdsvis demontering kan skje ved p.assende utforming av anordningen - fra to helt motsatte retninger og at ved befestigelsen og demonteringen bare en eneste detalj kammer til anvendelse foruten tannen og holken, nemlig en spesielt utformet låsetapp.

De nevnte formål ag oppgaver lfises ifclge oppfinnelsen ved at åpningene i rotpartiet og holkens vegger har hovedsakelig rektangulære tverrsnitt og er slik beliggende at når rotpartiet er helt innfort, er de tverrgående vegger for åpningen i rotpartiet forskutt i lengderetningen i forhold til tilsvarende vegger for åpningene i holken, slik at den ene tverrgående vegg for åpningen i rotpartiet ligger mellom de tverrgående vegger for åpningene i holken og den annen tverrgående vegg for åpningen i rotpartiet ligger utenfor åpningene i holken, og at låsetappen, som har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, i det minste i sin ene sidedel har et fremspring som strekker seg innover mot den sistnevnte tverrgående vegg for åpningen i rotpartiet forbi de tilsvarende tverrgående vegger i åpningene i holken, mens dens annen sidedel ligger an mot den først-nevnte tverrgående vegg for åpningen i rotpartiet, og at låsetappens sidedeler ved begge ender er forsynt med omboyde avsnitt som vender mot hverandre og ligger i det vesentlige i rotpartiets lengderetning og har slike dimensjoner at mellom nevnte omboyde avsnitts mot hverandre vendende ender foreligger ved ubelastet elastisk forbindelsesorgan et mellomrom i nevnte lengderetning med tilstrekkelig storrelse til å tillate sammenforing av sidedelene for innforing eller uttagning

av låsetappen.

Mens oppfinnelsen beskrives for anvendelse ved befestigelsen av graveskuffetenner i holker, er oppfinnelsen ikke begrenset til dette formål, men kan anvendes også i andre liknende tilfelle. Foreliggende oppfinnelse har ved praktiske forsink som gikk ut på befestigelse av graveskuffetenner i holker, vist seg fullt ut å svare til forventningene og selv ved meget store påkjenninger har det ikke kunnet konstateres noen losnet tann.

For bedre forståelse av oppfinnelsen, skal denne i det fnlgende under henvisning til tegningene beskrives i form av et eksempel på en utforelsesform av oppfinnelsen, idet fig. 1 er et sideoppriss, delvis i snitt av en graveskuffetann anbrakt i en på graveskuffen festet såkalt holk og låst ved hjelp av en låsetapp i likhet med foreliggende oppfinnelse, og fig. 2 er et planriss sett ovenfra, delvis i snitt av den på fig. 1 viste anordning.

Ved betraktning av fig. 1 fremgår at på den med 15 betegnede stålplate er f.eks. veri sveising festet den med 14 betegnede del som utgjores av f.eks. et smidd emne som med sine ytre kanter strekker seg ned til og går sammen med platen 15 og med sin på hoyre side foreliggende ende også på vist måte strekker seg ned til platen 15. Ftter fastsveising av delen 14 til platen 15 har man fått en såkalt holk som har en åpning eller munning 12, som utvider seg mot venstre som vist på fig. 1. I denne holk er rotenden på en som helhet med 1D betegnet tann innforbar. Tannen 10 har den nevnte rotende, som på tegningen faller sammen med den med 12 betegnede åpning, utformet avsmalnende i retning mot hoyre som vist på fig. 1. Det er derved mulig å fore tannen 10 inn i holken 14, 15 til en bunn-stilliny eller sluttstilling, hvori man onsker at tannen deretter skal fastholdes.

For å muliggjøre en slik fastholdelse er på vanlig måte både roten av tannen 10 og holkdelen 14 forsynt, med åpninger som ligger hovedsakelig rett overfor hverandre og slik at den dannede gjennomgangsåpnings akselinje ligger hovedsakelig vinkelrett på tannrotens 12 lengdeakse. Åpningen i tannroten 12 har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og begrenses av sider eller flater som er hovedsakelig vinkelrette på nevnte lengdeakse, nemlig en forreste side 16 og en bakre side 18 samt vinkelrett på disse en overside 17.

I den viste utforelse savnes en mot oversiden 17 svarende side ved

at denne side faller sammen med tannrotens 12 tilsvarende ytterflate, men det er klart at åpningen i tannroten ikke behover strekke seg helt ut til nevnte ytterflate, men kan slutte for denne ytterflate, slik at åpningen vil bli begrenset av 4 innover vendende sider.

Noen avvikelse med hensyn til virkemåten vil derved ikke oppstå, hvilket lett kan innsees.

I holken 14 er likeledes tatt ut åpninger og på grunn av den munning eller åpning 12 som holken har, vil det foreligge to åpninger i holken, nemlig en på hver side av holken som tydelig fremgår av fig. 2. Det vil sees at den i dette tilfelle likeledes rektangulære åpning begrenses av en forreste side 22 og en bakre side 24. Videre har åpningen en overside som i det vesentlige faller sammen med den allerede omtalte overside 17, og en underside som dannes av den ovre side av den med 15 betegnede plate. Også i dette tilfelle kan en åpning med fire innover vendende sider tilpasses i selve holken. Den nevnte forreste side 22 har ved den innerste kant en fas 20 (fig. 2).

Det skal i foreliggende utforelsesform bemerkes at tannrotens 12 forreste åpningsside 16 ligger foran - nærmere holkens 14 frie munning - enn holkens 14 forreste åpningsside 22 og at tannrotens 12 bakre åpningsside 18 ligger foran holkens åpnings bakre side 24. De hovedsakelig rektangulære åpninger i tannroten 12 henholdsvis holken 14 er således, når tannroten er fort helt inn i holken, forskutt slik at det blir den forreste side 22 av holkens åpning og den bakre side 18 av tannrotens åpning som bestemmer den fria bredde av åpningen. Grunnen til dette skal beskrives nærmere i det folgende.

I den nå beskrevne åpning gjennom holken 14 og tannroten 12 er fort inn og blir fastholdt en låsetapp som tydelig er vist på fig. 1.og 2. Låsetappen har et stort sett rektangulært tverrsnitt som slutter seg til den åpning som foreligger i holken og tannroten på folgende måte. Låsetappen består på i og for seg kjent måte av en forreste metalldel - som dermed ligger nærmest holkens frie munning - betegnet som helhet med 26. Metalldelen 26

har en kontur med en forste del som strekker seg i tannrotens 12 lengderetning, og denne del går over i et avsnitt 28 i det vesentlige vinkelrett på nevnte lengderetning. Deretter folger et i en skjev vinkel i forhold til nevnte lengderetning foreliggende avsnitt 30

og endelig et avsnitt vinkelrett på den nevnte lengderetning og

som opptar en betydelig del av låsetappens lengde. Til denne forreste del slutter seg en i en avstand fra den forreste del 26 foreliggende bakre låsetappdel 34 som begynner med en kort del parallell med nevnte lengderetning og etterfulgt av et skrått-stilt avsnitt 36 og et avsnitt 38. vinkelrett på lengderetningen, idet sistnevnte avsnitt også i dette tilfelle opptar en betydelig del av låsetappens lengde. Ved den motsatte ende av låsetappen er den forreste del 26 og den bakre del 34 utformet på samme måte som ved den forst beskrevne ende, slik at låsetappen vil bli symmetrisk i forhold til tannrotens og holkens midtgående lengdeakse i normal arbeidsstilling.

Den forreste del 26 og den bakre del 34 ligger ad-skilt fra hverandre med et mellomrom 40 som velges med hensyn til utformingen av åpningene i holken og tannroten for å tillate tilstrekkelig sammentrykking av låsetappen for innforing henholdsvis uttaking. Mellom den forreste del 26 og den bakre del 34 ligger et mellomliggende parti 42 av elastomert materiale, fortrinnsvis gummi. Ved anvendelsen av gummi kan det mellomliggende avsnitt bindes til den forreste og bakre del på i og for seg kjent måte, slik at der oppnås en god forbindelse. Ved anvendelsen av andre elastomere materialer kan f.eks. klebing med passende klebemiddel komme til anvendelse. Det er tydelig at ved den viste utforming av låsetappen kan denne trykkes sammen i den nevnte lengderetning av tannroten 12 helt til mellomrommet 40 er redusert til null. Denne omstendighet er selvfølgelig av utslagsgivende betydning for låsetappens anvendelse i det foreliggende tilfelle.

Ved den her gitte beskrivelse av oppbygningen av tannrotens og holkens åpninger og av låsetappens utforming fremgår det som klart kommer til uttrykk på fig. 2, nemlig at ved låsetappens innforte stilling vil denne ved den forreste del med sine mot lengderetningen av tannrotens vinkelrette avsnitt 28 ligge an mot holk-åpningens forreste åpningsavsnitt 22 og med den bakre delen med sitt mot lengderetningen vinkelrette avsnitt 38 ligge an mot tannrotens 12 bakre åpningsside 18. Samtidig vil ved samvirke med de skråttstilte avsnitt 30 på den forreste del og de avfasede avsnitt 20 en låsing av låsetappen finne sted, som klart ikké kan forskyve seg i 6in lengderetning og derfor heller ikke gå ut gjennom åpningene i tannroten og holken i noen av retningene. Ved å velge dimensjonene alik at med tannroten 12 innfHrt til sluttstilling i holken 14 og en i stilling foreliggende låsetapp som vist på fig. 2, står det mellomliggende avsnitt 42 av elastomer under trykk, oppnås en for-spenning som soker å fore fra hverandre den forreste del 26 og den bakre del 34 av låsetappen. Det er lett å innse at det ikke er mulig for låsetappen å gå ut gjennom åpningen i holken og tannroten. Som allerede angitt er tannroten fort inn til en sluttstilling i holken og det kan derfor ikke inntre noen bevegelse av tannroten 12 mot hoyre sett på fig. 2, som skulle kunne medfore at den frie åpnings vidde skulle okes. Det kan derimot tenkes at ved en spesiell påkjenning kan der oppstå en kraft på tannroten 12 som vil soke å trekke tannroten ut av holken. Ved en slik påkjenning vil det elastomere materiale 42 bli trykket sammen inntil mellomrommet 40 er gått ned til null. Deretter stoter metalldelene 26 oq 34 umiddelbart mot hverandre og hindrer ytterligere uttrekking av tannroten fra holken. (Mår den angitte påkjenning i uttrekksretningen opphorer, vil det foregå en returbevegelse til rien på fig. 2 viste tilstand både på grunn av den virkning som det elastomere materiale 42 utfjver og ved de krefter som oppstår under den fortsatte anvendelse, som feirer tannroten 12 til sluttstillingen i holken 14. Uet er således tydelig at den her angitte sammentrykking av låsetappen ved at den bevirkes i forbindelse med og ved en reduksjon av (Jen frie åpninqvidde ikke tillater at låsetappen ved en forskyvning i sin lengde re tn in r.; qår ut av tannroten og holken. Det er således tydelig at når låsetappen er anbrakt i den på fig. 2 viste låsestilling, kan de qjennom tannroten og holken under arbeidet overforte krefter ikke medfrire noen losning av låsetappen. Derved er der oppnådd fullstendig sikkerhet mot at denne låsetapp faller ut under arbeidet. Dette er selv-følgelig av meget stor betydning for å unngå unodig arbeidsavbrudri.

På fig. 2 vises låsetappen i innfort stillino oy samtidig er klart angitt årsakene til at låsetappen ikke kan falle ut under arbeidet. Her skal nå ytterligere angis hvordan låsetappen allikevel på enkel måte kan innfores og innta den viste arbeidsstilling. Det bor da fremholdes at på grunn av den bakre dels 34 skråttstilte avsnitt 36 vil låsetappens ende ha en bredde - regnet i lengderetningen av tannrot og holk - som er mindre enn avstanden mellom åpningssidene 22 og 10. Foruten det skråttstilte avsnitt 36 ved den bakre del 34 har man en skråttstilt flate 30 på den forreste del 26, slik at der fåes en gradvis overgang til det mot tannrotens lengderetning vinkelrette avsnitt 32. Man kan derfor, når tannroten 12 er fort til sluttstilling inn i holken 14, fra den ene side fore inn låsetappen i holkens åpning med den forreste del 26 vendt mot den frie holkmunning, og ved hjelp av en påtrykt ytre kraft, f.eks. ved slag ved hjelp av en passende hammer, drive låsetappen inn, hvilken derved, når den forreste- dels 26 avsnitt 30 treffer den ytre kant av holkåpningen 22 og den bakre dels 34 avsnitt 36 treffer tannrotåpningens 18 kant, utsettes for sammenforing av delene 26 og 34 ved sammentrykking av det elastomere materiale 42. Sammentrykkingen er slik at den tillater i den maksimale tilstand at avsnittet 32

på den forreste del 2b og avsnittet 38 på den bakre del 34 å ligge i en avstand som svarer til avstanden mellom holkens forreste åpningsside 22 og tannrotens bakre åpningsside 18. Når låsetappen er drevet så langt inn at det med den forste holkåpningsside 22 inngrip-ende skrå avsnitt 30 på den forreste del 26 har nådd frem til det avfosede avsnitt 20 som slutter seg til den motsatte holkåpningsside 22, er det ved låsetappens annen ende foreliggende skrå avsnitt -30

på den forreste del kommet til en stilling rett overfor den forste holkåpnings avfasning 20. Derved skjer en sneppvirkning ved at den forreste del 26 og den bakre del 34 under virkningen av det elastomere materiale 42 går fra hverandre en strekning som i det vesentlige kan sies å være lik avstanden i tannrotens 12 lengderetning mellom den forreste dels 26 avsnitt 28 og 32.

Uttagningen av den innforte låsetapp foregår ved påvirkning med en trykkerkraft fra den ene ende, bevirket f.eks.

ved slag med en passende hammer.

På grunn av denne enkle måte for innforing og uttagning av en låsetapp fra foreliggende konstruksjon er en utskifting av en graveskuf f etann en særlig enkel operasjon som kan utfrires med særlig enkle verktoy og på kort tid.

Selvom dette ikke er nevnt i det foregående, er det tydelig at for å lette innforingen og uttagningen av låsetappen er åpningene i holken og tannroten hensiktsmessig avrundet på samme måte som også de tilsvarende kanter på låsetappen.

Den nå beskrevne utforelsesform er ikke nærmere angitt med hensyn til avstanden mellom oversiden 17 i åpningene og den begrensende side som dannes av platen 15. Det er imidlertid klart at på grunn av den utvidelse av det elastomere materiale i en retning loddrett på oversiden 17, hvilken kommer til å finne sted ved en sammenforing av delene 26 og 34, bor avstanden mellom oversiden 17 og platen 15 være noe sttirre enn tykkelsen av det elastomere materiale 42 i ubelastet tilstand.

Videre er det her beskrevet en utførelse med i' det vesentlige rektangulære åpninger i tannroten 12 og holken 14, men det er klart at låsetappens forreste del 26 og bakre del 34 kan begrenses fremover henholdsvis bakover av sylinderflater i stedet for av hovedsakelig plane flateavsnitt. I begge tilfeller er det av rien gitte beskrivelse klart at åpningenes dimensjoner ikke er kritiske, hvilket selvfølgelig letter fremstillingen.

I det foregående er beskrevet og på tegningene er

vist en i forhold til et midtre plan symmetrisk utforelse av tann og holk såvel som låsetapp, men det er klart at avvikelser kan foregå fra dette. Det er imidlertid hensiktsmessig å velge en slik utforelse at innføringen og uttagningen av låsetappen kan skje fra hvilken som helst av dens ender.

I den foregående beskrivelse er videre vist en ut-førelse, hvor låsetappens forreste del 26 har et fremover vendt midtre parti 32 som ligger lenger frem enn de med 28 betegnede ende-avsnitt. Ifølge en lett tenkelig modifikasjon er det mulig å utføre den forreste del 26 helt rett, slik at avsnittene 28 og 32 ligger på linje og de skrå avsnitt 30 helt er utelatt. I en slik utførelse utformes den bakre del 34 på den på fig. 2 viste måte med det tillegg at hvert enkelt av de skrå avsnitt 36 ved et punkt umiddelbart utenfor tannrotåpningens 18 ytterkanter får et fremspring som strekker seg lenger bakover enn den bakre dels 34 avsnitt 38. Derved hindres låsetappen, i innspent stilling, i å røre seg i sin aksielle retning ved at de nevnte fremspring holdes tilbake av tannrotsåpningens 18 ytterkanter. En slik låsetapp får samme prinsipielle virkemåte som den tidligere beskrevne låsetapp, selvfølgelig med de modifikasjoner som den forandrede utførelse av den forreste del 26 og den bakre del 34 medfører.

Det er videre angitt at den forreste del 26 og den bakre del 34 av låsetappen er forenet ved hjelp av et mellomliggende avsnitt 42 av elastomert materiale, fortrinnsvis gummi. Det er klart at det vesentlige er at det foreligger et elastisk organ som ligger mellom den forreste del og den bakre del og tillater at disse to deler føres mot hverandre for å muliggjøre den for omtalte innføring av låsetappen til arbeidsstilling henholdsvis en uttagning av låsetappen. Det elastomere materiale 42 kan derfor erstattes med en hensiktsmessig utformet bladfjær, som f.eks. ved sin midtre del er festet til den ene<*> del og med sine endepunkter er festet til den annen del. Anvendelsen av elastomert materiale har imidlertid vist seg å være en særlig god losning som egner seg godt for praksis.

Fig. 2a viser en modifisert utforelse av låsetappen med en forreste sidedel som har seksjoner 30 og 32 på samme måte son låsetappen på fig. 2. Ifolge fig. 2a er imidlertid den bakre sidedel 26 merket i alle henseender lik den forreste del 26 og har tilsvarende seksjoner 30 merket og 32 merket. Disse to deler forenes av det sammentrykkbare elastiske gummiorgan 42'. Således er låsetappen ifolge fig. 2a symmetrisk om sitt lengsgående vertikale midtre plan, hvilket har den fordel at den kan settes inn med delen 26 eller delen 26' vendt utover.

Det vil være klart for en fagmann at ytterligere forandringer og modifikasjoner er mulige under anvendelse av den foreliggende oppfinnelses idé og at den foreliggende oppfinnelse derfor bare begrenses av de vedlagte patentkrav.

Claims (6)

1. Anordning for å fastholde en med et langstrakt avsmalnende rotparti (12) utfort graveskuffetann (10). i en med et på tilsvarende måte innover avsmalnende langstrakt kammer for rotpartiet utfort holk (14) på graveskuffen, idet rotpartiet (12) er forsynt med en på tvers av dens lengderetning forløpende åpning (15, 16, 17,

18) og holken (14) i sine vegger har tilsvarende åpninger (22, 24), gjennom hvilke åpninger en låsetapp er fort inn på tvers av rotpartiets lengderetning, hvilken låsetapp består av to med innbyrdes avstand beliggende og ved hjelp av et elastisk forbindelseselement (42) med hverandre forenede stive sidedeler (26, 34), karakterisert ved at åpningene (15, 16, 17, 18, 22, 24) i rotpartiet (12) og holkens (14) vegger har hovedsakelig rektangulære tverrsnitt og er slik beliggende at når rotpartiet (12) er helt innfort, er de tverrgående vegger (16, 18) for åpningen i rotpartiet (12) forskutt i lengderetningen i forhold til tilsvarende vegger (22, 24) for åpningene i holken (14), slik at den ene tverrgående vegg (18) for åpningen i rotpartiet ligger mellom de tverrgående vegger (22,

24) for åpningene i holken og den annen tverrgående vegg (16) for åpningen i rotpartiet ligger utenfor åpningene i holken, og at låsetappen (26, 34, 42), som har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, i det minste i sin ene sidedel (26) har et fremspring (28, 32) som strekker seg innover mot den sistnevnte tverrgående vegg (16) for; åpningen i rotpartiet forbi de tilsvarende tverrgående vegger (22) i åpningene i holken, mens dens annen sidedel (34) ligger an mot den førstnevnte tverrgående vegg (18) for åpningen i rotpartiet, og at låsetappens sidedeler (26, 34) ved begge ender er forsynt med omboyde avsnitt som vender mot hverandre og ligger i det vesentlige i rotpartiets , ( 12 ) lengderetning og har slike dimensjoner at mellom nevnte omboyde avsnitts mot hverandre vendende ender foreligger ved ubelastet elastisk forbindelsesorgan (42) et mellomrom (40) i nevnte lengderetning med tilstrekkelig størrelse til å tillate sammenforing av sidedelene (26, 34) for innforing eller uttagning av låsetappen,

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at låsetappens fremspring dannes av et nærmest den ene ende av låsetappen beliggende forste avsnitt (28) i det vesentlige vinkelrett på rotpartiets (12) lengderetning og et annet avsnitt (32) som befinner seg nærmere den sistnevnte vegg og opptar en stbrste del av den stive sidedels (26) lengde, samt et tredje, ved låsetappens motsatte ende foreliggende avsnitt (28) i det vesentlige vinkelrett på rotpartiatB lengdere-tning og på linje med det forste avsnitt, idet disse avsnitt (28, 32, 28) er utformet for ved i låsestilling foreliggende-låsetapp med det annet avsnitt (32) å ligge nærmere den sistnevnte vegg (16) vad rotpartiets åpning enn holkens tilsvarende åpningsvegg (22).

3. Anordning ifolge krav 2, karakterisertVBd at overgangen mellom det forste avsnitt (28) og det annet avsnitt (32) såvel som mellom det annet avsnitt (32) og det tredje avsnitt (28) utgjores av en skråttstilt overgansflate (30) med mot-satt helning ved de respektive låsetappender og anordnet for samvirke med avfasninger (20) ved tøolkåpningsveggenes (22) innover vendende kanter.

4. Anordning ifolge et av kravene 1 til 3, k a r a k - t e r iser ,t ved at den annen låsetappsidedel (34) ved hver ende har i motsatte retninger skråttstilte avsnitt (36) som går over i et midtre avsnitt (38) i det vesentlige vinkelrett på rotpartiets (12) lengderetning og som befinner seg lenger bort fra holkens (14) munning enn de skråttstilte avsnitts (36) endepunkter ved respektive låsetappender.

5. Anordning ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at med tannen (10, 12) innfort til sluttstilling i holken (14) er avstanden i lengderetning for rotpartiet (12) mellom den nærmest den frie munning av holken (14) beliggende åpningsside (20) og den lengst bort fra nevnte frie munning i rotpartiets (12) åpningsside (18) mindre enn mellom den nærmest den frie munning beliggende åpningsside (16) i rotpartiet (12) og den lengst bort fra den frie munning beliggende åpningsside (24) i holken (14).

6. Anordning ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at åpningene i rotpartiet og holken i tverrsnitt har den storre dimensjon i rotpartiets (12) lengderetning mBd låsetappens mot samme vinkelrette dimensjon bere ubetydelig mindre enn åpningenes mot nevnte lengderetning vinkelrette dimensjon.