NO124865B - - Google Patents

Description

Anordning ved formemaskin for pappbeholdere.

Oppfinnelsen angår en anordning ved en formemaskin for

folding og bretting av bunnlukkeplatene av pappbeholdere, hvor beholderemnenes bunnlukke omfatter et første par motstående innbrettingsplater og første og andre motstående lukkeplater med henholdsvis en innbrettingsklaff og en overbrettingsklaff, og hvor formemaskinen eksempelvis er av den type som omfatter et dreibart tårn som er anordnet på et maskinunderstell og inneholder en rekke bunnformende dorer som er anordnet i innbyrdes avstand langs tårnets omkrets.

Termoplastbelagte pappbeholdere anvendes i økende mengder fremfor andre vanlig anvendte anordninger. Disse nye beholderes suksess har bevirket en stor etterspørsel etter nytt formings- og fylleutstyr av den kontinuerlig bevegede type. Ved dette menes at beholderne som formes av maskinen, beveges gjennom denne i en kontinuerlig rekke med praktisk talt konstant hastighet, idet formings-operasjonene utføres mens beholderemner og -legemer er i bevegelse i stedet for mens de stanses et øyeblikk. En maskin av denne generelle type er beskrevet i US patent nr. 2 770 175. Maskiner av denne type ble imidlertid konstruert for beholdere som krevde beleg-ning med parafin eller voks etter formingen, og har ingen forbindelse med de foreliggende plastbelagte beholdere hvor det anvendes bunnlukker av innbrettingstypen.

En illustrasjon av en beholder som er egnet til å formes ved hjelp av den foreliggende anordning, er angitt i US patent nr. 3 120 335. Mer detaljerte opplysninger om en slik beholder kan finnes i det nevnte patent, men for foreliggende formål vil det være tilstrekkelig å merke seg at beholderen eller esken ifølge det nevnte patent er fremstilt av pappmateriale av høy kvalitet som er be-lagt på begge sider med termoplastmateriale, såsom polyethylen. Polyethylenbelegget på pappen anvendes ikke bare som et fuktighets-impregnerende materiale, men tjener også som et varme- og trykkføl-somt klebemiddel som samvirker til å forsegle beholderens lukkefla-ter slik at man får en væsketett pakning. Et beholderemne kan fremstilles av det belagte pappmateriale på vanlig måte ved stansing og rilling av emner, bretting av disse og ved hjelp av en egnet sidesøm fremstille et flattrykt rør som kan formes til en beholder i en automatisk maskin.

En ulempe ved de nåværende pappbeholder-endelukkeanord-ninger, såsom d en som er angitt i US patent 3 187 647, er at de arbeider best med en hjulstjerneformet doranordning som drives med en intermitterende vinkelbevegelse.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en ny beholderlukkeanordning som arbeider sammen med en formemaskin av den kontinuerlig bevegede type.

Et annet formål er å skaffe en anordning for å folde og

brette platene av endelukket av en termoplastbelagt pappbeholder slik at en særskilt forbrettingsoperasjon på lukkeplatene elimineres.

Nok et formål er å skaffe en endebrettings- og foldeanord-ning som har en første og en andre roterende bladanordning med en helning avpasset for å samarbeide med en kamanordning for å folde en innbrettings-lukképlate av en beholder slik at den ligger under en komplementær overbrettingsplate.

Et ytterligere formål er å skaffe en endebrettings- og smetteanordning med en første og andre bladanordning som er roter-bar i motsatt retning og som har forskjellig stigning, og en kamanordning anbrakt i forhold til den første og andre bladanordning med en kamoverflate anordnet i en vinkel som er større enn helningen på såvel den første som den andre bladanordning.

Endelig er det er formål ved oppfinnelsen å skaffe en ny og forbedret bunnbrettings- og smetteanordning med en første og andre roterende bladanordning for påvirkning av en innbrettingsklaff-plate på en beholder, hvor innbrettingsklaffen beveges skrått i forhold til overbrettingsklaffen under smetteoperasjonen.

For oppnåelse av de ovennevnte formål er det tilveiebrakt en anordning av den innledningsvis nevnte type, og som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den omfatter to oppstående spindler som er anordnet i avstand fra hverandre på en radial linje på hver side av dorbanen, og som kan dreies i innbyrdes motsatt retning og i styrt forhold til det roterende tårn, at det på hver spindel er anordnet en bretteanordning som virker på beholderemnets første par innbrettingsplater, en bretteskoanordning med en skråttstilt kamdel som virker på den andre lukkeplate og en første og en andre bladanordning som virker på den første lukkeplate, hvor hver bladanordning har en helningsvinkel slik at de, når de dreies for å virke på den første lukkeplate, heller mot bretteskoens kamdel for å danne et innbrettet endelukke.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, der fig. 1 er en perspektivskiss<e> av en illustrerende kartongfremstillingsmaskin omfattende den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 er et riss av et emne fra hvilket beholdere fremstilles og viser den indre overflate av dette, fig. 3 viser den ytre overflate av bunnlukkedelen av et flatt sidesømemne som er fremstilt av emnet ifølge fig. 2, fig. 4 er et perspektivriss av kartongendelukket i rørform slik den fremstår når den først anbringes på doranordningen, fig. 4A er et perspektivisk bilde av kartongendelukket i en innledende fase av folde- og bretteoperasjonen, og fig. 5 er et perspektivriss av kartongendelukket etter a: dette er formet og varmeforseglet; fig. 6 er et planriss av kartongbrettean-ordningen ifølge oppfinnelsen, fig. 7 er et vertikalsnitt gjennom brettehuset og deler av bæresøylen i hovedsaken i planet for linjen 7 - 7 på fig. 6, fig. 7A er et forstørret riss, delvis i vertikalsnitt, etter linjen 7A - 7A på fig. 7, fig. 8 er et perspektivriss av kartongbunnbrettings- og smetteanordningen ifølge oppfinnelsen uten noen kartonger på dorene, og fig. 9 - 11 er perspektivriss som i rekkefølge viser visse av trinnene ved brettingen og smettingen av bunnlukket på en kartong; fig. 12 er et delvis vertikalriss etter linjen 12 - 12 på fig. 6 og viser bladene dreiet i motsatt retning i forhold til hverandre i kontakt med et beholderlukke som brettes, fig. 13 viser i forstørret målestokk den høyre blad- og fingeranord-ning på fig. 7 med detaljer av forholdet mellom blad og finger, fig. 14 og 15 er planriss av bladene demontert for å vise deres konstruk-sjon, fig. 16 og 17 er enderiss etter linjene 16 - 16 og fig. 17 - 17 på fig. 14 og 15, og fig. 18 er et skjematisk riss, delvis i snitt, etter linjen 18 - 18 på fig. 12.

Formemaskinen generelt betegnet med 20 på fig. 1 kan anvendes med en hvilken som helst sgnet beholderfyllings- og forseg-lingsmaskin som f.eks. den som er beskrevet i US patent 3 370 399. Maskinen er konstruert for å motta en forsyning av flate sammenlagte sideskjøtte omner fra magasinet 21, vist i tom tilsand på den ven-stre side av fig. 1. Et emne ad gangen taes ut av magasinet 21 og holdes i en vertikal opp- og nedgående beholderbærer 22 med en egnet anordning, såsom fleksible sugekopper (ikke vist). En roterende mater 23 av den generelle type angitt i US patent nr. 2 936 681, anvendes for å overføre emnene fra magasinet 21 til beholderbærerne 22.

Beholderbærerne 22 roterer sammen med en roterende tårnanordning 24 om en vertikal aksel i retning mot urviseren på maskin-understellet 25. Kraft til å rotere tårnet 24 overføres til den vertikale aksel ved passende tannhjul, kammer, etc, fra en driv-kilde 26. Først senkes hvert beholderbunnlukke over en individuell oppvarmingsenhet 27 som roterer sammen med tårnet 24, og holdes i sin nedsenkede stilling i en passende tid i løpet av hvilken behol-derbunnlukket selektivt oppvarmes til en kontrollert temperatur for å aktivere dets termoplastiske belegg for å tillate sammenklebing som beskrevet detaljert i ovennevnte US patent nr. 3 120 335. Etter at lukket er passende oppvarmet, fører bæreren 22 den rørformede beholder, betegnet med C i fig. 1, vertikalt oppover, slik at den anbringes på sin tilsvarende vertikale dor, betegnet generelt med 28. Dorene 28 roterer i fast forhold til beholderbærerne 22 og oppvar-mingsenhetene 27. Samtidig som beholderen anbringes på sin indivi-duelle dor ved den oppadgående bevegelse av bæreren, fører det sta-dig roterende tårn 24 beholderen C til den stilling som er vist på fig. 1, hvor den har avsluttet sin oppadgående bevegelse og nærmer seg bunnformingsanordningen 29 ifølge oppfinnelsen.

Mens bunnformingsanordningen ifølge oppfinnelsen kan anvendes sammen med forskjellige typer av formemaskiner for beholdere, er den her beskrevet i sin utførelsesform med formemaskinen ifølge US patentsøknad nr. 640 444, innlevert 16. mai 1967. En detaljert beskrivelse av virkemåten av den roterende tårnanordning vist på fig. 1 finnes i nevnte US patentsøknad. Fig. 2 viser den indre overflate av beholderen 4 0 i flat emneform preget med et mønster av passende brettelinjer. Beholderen er delt i tre deler ved brettelinjer 41 og 42. Området over brettelinjen 41 er topplukket som ikke behøver å omtales nærmere i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse, men som er fullstendig beskrevet i US patent nr. 3 270 940. Materialet mellom brettelinjene 41 og 42 er manteldelen av beholderen og består av fire plater, 43 - 46, og en sidesømklaff 47. Manteldelen er på sidene be-grenset av kanter 48 og 49, og platene er adskilt ved brettelinjer 51 - 54. Materialet under brettelinjen 42 er bunnlukkedelen som omfatter første og andre hovedbunnlukkeplater 55 og 57, innbrettingsplater 56 og 58, underbrettingsplater 63, 64, 67, 68, klaffer 61 og 62 og sidesømklaffen 47. Bunnlukkeplatene begrenses på sidene av kantene 48 og 49 og er adskilt vad brettelinjene 51 - 54. Den første lukkeplate 55 har den forlengede innbrettingsklaff 61 og den andre lukkeplate 57 har den forlengede overbrettingsklaff 62.

Bunninnbrettingsplaten 56 har på sidene de trekantede underbrettingsplater 63 og 64 som er forbundet med platen 56 ved

brettelinjer 66 hhv. 65. På liknende måte har bunninnbrettingsplaten 58 på sidene de trekantede underbrettingsplater 67 og 68 som er forbundet med platen 58 ved brettelinjer 72 og 71.

For å danne et flatt sidesømemne slik det mates til formemaskinen 20, blir platen 46 og sidesømklaffen 47 foldet etter brettelinjen 53 inntil deres innvendige overflater kommer i kontakt med de innvendige overflater av platene 45 og 44. Platen 43 brettes langs brettelinjen 51 inntil den kommer i kontakt med den indre flate av platen 44 og den ytre flate av sidesømklaffen 47. Overflaten langs kanten 48 som vil nå den utvendige kant av sidesømklaffen, oppvarmes sammen med den ytre overflate av sidesømklaffen 47 for å aktivere deres termoplastiske belegg slik at de to overflater klebes sammen når de presses sammen og avkjøles. Kanten 48 og brettelinjen 54 fremtrer nå som en linje. Bunnlukkedelen av det flate beholderemne, som vist på fig. 2, ser nå ut som den del av det flate side-søm-beholderemne som er vist på fig. 3. Det er nå ferdig til å til-føres til forme- og fylle-maskinen.

Når beholderen 40 anbringes på doren 28, antar den en rør-form som vist på fig. 4. For å forme bunnen blir føst de trekantede innbrettingsplater 56 og 58 ført innover mot hverandre, hvoretter lukkeplatene 55 og 57 også beveges innover mot hverandre. Dette bringer underbrettingsplaten 68 til å dreies om brettelinjen 71 slik at de innvendige overflater av platene 68 og 55 føres sammen. Samtidig som platen 68 dreies om brettelinjen 71, føres de utvendige overflater av platene 68 og 58 mot hverandre. Underbrettingsplatene 63, 64 og 67 utfører de samme bevegelser som platen 68 med platene 55-56, 56-57 og 57-58. Bunnlukkeplaten 55 beveger seg mot bunnlukkeplaten 57 akkurat tilstrekkelig hurtigere enn platen 57 beveger seg mot platen 55 til at innbrettingsklaffen 61 blir beliggende mellom underbrettingsplatene 64 og 67 og platen 57 og overbrettingsfliken 62. Etter at bunnlukket er fullstendig formet, fremtrer det som vist på fig. 5.

Betraktes nå bunnlukkeanordningen 29 (fig. 6 og 7), vil

det sees at denne omfatter to forholdsvis ko te, oppstående spindler 82, 84. Disse spindler er anordnet i horisontal avstand fra hverandre og på en linje gjennom rotasjonsaksen for tårnet 24, som vist på fig. 6 ved snittlinjen 7-7. Anordningen 29 bæres av en oppstående søyle 86 vist på fig. 1 i ett stykke med eller stivt festet til understellet 25. Den loddrette drivaksel 87 (fig. 7) er opplagret i lageret 88 i den oppstående søyle 86 og er ved kjedehjulet 89 forbundet med en passende kjededrivanordning til drivmotoren 26. Den loddrette drivaksel 87 har videre et tannhjul 90 som er fastkilt ved akselens øvre ende og er understøttet i huset generelt betegnet med 91. Tannhjulet 90 driver tannhjulene 92, 94 med mindre diameter, fastkilt til spindlene henholdsvis 82, 84 over de mellomliggende, frittløpende tannhjul 96, 98 og 100 anordnet på oppregende aksler henholdsvis 102, 104 og 106 i huset 91. De mellomliggende tannhjul har samme diameter og griper inn i spindeltannhjulene 92 og 94 slik at når de mellomliggende tannhjul drives, vil spindlene 82 og 84 dreies samtidig, men i motsatte retninger med samme hastighet.

Som vist på fig. 6, dreies den ytterste eller radialt ytre spindel 84 i retning med urviseren, mens den innerste eller radialt indre spindel .82 dreies i retning mot urviseren. Spindlene 82 og 84 er ved et mellomliggende punkt over husets 91 øvre flate 110 forsynt med fingre 112 og 114 som er stillbart festet ved passende anordninger, såsom en spennhylsekobling som vist på tegningen. Spindlene 82 og 84 bærer dessuten ved sine øvre ender bladanordninger generelt betegnet med 122 og 124 som er stillbart festet både aksialt og vin-kelmessig ved hjelp av passende anordninger som i foreliggende form består av festehylser 129 og 130 med spennhylsekoplinger.

Slik det best fremgår av fig. 14 - 17 som viser detaljriss av bladene, er de øvre overflater henholdsvis 126 og 128 av h ert blad stort sett plane av form og bladene er formet i ett med sine respektive festehylser 129 og 130. Det. fremgår av fig. 16 og 17 at forkantene 132 og 134 av bladene 122 og 124 er anbrakt i forskjellige høyder i forhold til horisontalplantangenten av den øverste bladkant representert ved linjen 133. Som vist skjærer bladets 122 øvre overflate 126 hylsen 129 på en slik måte at vinkelen A dannes mellom overflaten 126 og planet representert ved linjen 133. På liknende måte dannes vinkelen B mellom overflaten 128 og planet gjennom linjen 133. Ved den fordliggende utførelsesform foretrekkes det å ha forholdet slik at vinkelen A er praktisk talt 6 ^° og vinkelen B 9 55°. Dette forhold mellom helningsvinklene A og B er slik at man får en forskjell på ca. 3° og har vist seg å være det mest fordelak-tige forhold mellom de øvre flater for bladenes arbeidsflater 126 og 128 ved denne utførelsesform.

Som best vist på fig. 14 og 15, når ikke forkantdelen 132 av bladet 122 frem til linjen 136, mens forkantdelen 134 av bladet 124 strekker seg forbi linjen 138. Denne forskjell i bladutforming er vist på fig. 16 og 17, som viser at forkantdelen 132 rager en avstand X utenfor sin hylse 129 mens forkantdelen 134 rager en avstand Y utenfor sin hylse 130. Ved den viste utførelsesform er avstanden X ca. 24,1 mm og avstanden Y er ca. 33,0 mm. Den bakre kant av bladet 122 har en forstørret fremspringende del 140 i motsetning til den bakre kant 142 av bladet 124. Grunnene til den forskjellige utforming av bladene 122 og 124 iil bli forklart under den etter-følgnnde omtale av beholderlukkeoperasjonene.

Kamskoen 150 vist på fig. 6 og 12 har en sentral del 152 med en vertikalt anbrakt plate 154 for regulerbar innstilling på huset 91 ved hjelp av elliptiske bolthull 156 og bolter 158. Den horisontalt beliggende del 160 har et spor for å oppta den bøyelige utspringende plate 162 som fortrinnsvis er fremstilt av et plast-platemateriale, såsom "Teflon", for å nedsette friksjonskontakten til et minimum ved beholderlukkingen. Passende anordninger såsom forsenkede skruer 164, anvendes for å feste platen 162 til kamskoen 150.

Hoveddelen av skoen 150 er forsynt med et par kamrygger 166 og 168 hvis indre motstående kanter er avskrådd henholdsvis ved 167 og 169, og utformet med en sentralt tilbaketrukket kamrygg 170 av grunner som vil bli forklart senere.

Det vil sees av fig. 12 at kamryggene 166, 168 og 170 heller mot bladene i en vinkel på ca. 23° med horisontalplanet. Denne helningsvinkel på 23° på ryggene kan imidlertid variere etter behov så lenge forholdet mellom bladstigningene og kamskohelningsvinkelen tilfredsstiller den generelle betingelse at ryggenes helningsvinkel er betraktelig større enn stigningen aå hvert av bladene.

På fig. 9-11 sees folde- og brettevirkningen klart etter hvert som beholderen, etter at den er helt anbrakt på en dor, føres i kontinuerlig bevegelse over husoverflaten 110 for å påvirkes av folde- og bretteanordningen 29. Tårnet 24 fra hvilket dorene 28 rager ned, dreies i tidsbundet forhold til spindlene 82 og 84 slik at brettefingrene eller -vingene 112 og 114 overspenner lukket idet de roterer slik at de praktisk talt samtidig kommer i kontakt med de trekantede innbrettingsplater 56 og 58 og begynner å brette dem innover. De øvre flater 116 og 118 av brettefingrene er anbrakt i praktisk talt samme arbeidshøyde, slik at de motstående avrundede tupper av fingrene kommer i kontakt med platene 56 og 58 like foran deres vertikale symmetriakse som strekker seg fra skjæringspunktet mellom parene av brettelinjer 65, 66 og 71, 72, slik at disse brettes praktisk talt samtidig. Etter hvert som beholderen fortsetter å bevege seg, dreies fingrene til sin motstående stilling som vist på fig. 6 med en slik hastighet at de holder kontakt med platene 56 og 58 for å fortsette disses innadgående bevegelse. I stillingen vist på fig. 6 er senterlinjen av fingrene på senterlinjen av en roterende dor slik at begge faller sammen med snittlinjen 7-7. Dette sikrer at innbrettingsplatene 56 og 58 vil bevege seg innover med minimal kontakt på samme tid, og at det ikke vil være noen an-ledning for dem til å bevege<*>seg utad, hvilket ville resultere i en vrakbeholder og mulig forkiling av maskinen.

Etter hvert som doren fortsetter å bevege seg, dreies

brettefingrene til en stilling hvor kontakten begynner å opphøre mellom fingrene og innbrettingsplatene, på hvilket tidspunkt den nedre radiale kamkantdel 165 av skoen 150 først kommer i kontakt med lukkeplaten 57. Som nevnt tidligere er de ytre kamrygger på brette-skoen 150 avskrådd innover ved 167 og 169, og ryggen 170 er trukket tilbake for å tillate skoen å bøye lukkeplaten 57 utover og derved frembringe en bunninnhylling eller lomme, vist ved 75 på fig. 4A. Selv om det vil sees at kamskoen 150 er orientert slik at kanten 165 er radialt innstilt for å kompensere for dorenes sirkelformede bevegelsesbane, kan foreliggende folde- og bretteidé anvendes i forbindelse med andre doranordninger, såsom den kjente hjulstjernetype ifølge det nevnte US patent nr. 3 187 647, uten at det avvikes fra foreliggende oppfinnelses idé.

Straks etter berøringen med kanten 165 kommer bladene 122 og 124 i en første berøring med de ytre folderibber som er dannet av platen 55 og de dermed forbundne vinkelplater 63 og 68 langs deres brettelinjer 54 og 51 (fig. 10). Ved ytterligere dreining av bladene bringes deres avsmalnende forkanter 132 og 132 i kontakt med lukkeplaten 55. De konvekst avsmalnende kanter 132 og 134 er konstruert for å påføre tilstrekkelig kraft til å fortsette den uav-brutte dannelse av lukket samtidig som det bare er minimal kontakt med lukkeplaten 55 for å forhindre skade på plastbelegget på platen. Etter hvert som bladene kommer inn i sonen mellom spindlene, til-later det forhold at helningen på bladoverflåtene 126 og 128 begge er mindre enn helningsvinkelen på skoen 150 og i motsatt retning av denne, at bladene virker sammen på lukkeplaten 55 slik at denne

brettes på en kontrollert og understøttet måte.

På dette punkt i bunnlukkedannelsen vil forskjellene i de foran omtalte bladutforminger begynne å virke. Slik det fremgår av fig. 16 - 18, fører forskjellen mellom stigningsvinklene A og B til at bladkanten 132 kommer i kontakt med den indre del av lukkeplaten 55 i en annen arbeidshøyde enn bladkanten 134 som kommer i kontakt med den ytre del av lukkeplaten 55. Ved foreliggende utførelsesform kommer bladet 122 på grunn av at vinkelen A er mindre enn vinkelen B, i kontakt med den indre del av platen 55 i en arbeidshøyde som er nærmere bunnoverflaten av dorhetten enn bladet 124, og begynner derved brettingen av innbrettingsklaffdelen 61a inn i innhyllingen 75 foran delen 61b. Denne brettevirkning kan sees på fig. 18 av det skråvinklede forhold av den frie kant 7 4 av innbrettingsklaffen 61 i forhold til den frie kant 73 av overbrettingsklaffen 62, hvilket fører til en saksliknende relativ bevegelse mellom kantene 73 og 74. Det vil sees at det forhold at arbeidshøyden av bladet 124 ligger lavere enn bladet 122 gjør det nødvendig at dets kant 134 ligger foran kanten 132 for å tillate dem å virke samtidig på lukkeplaten 55. Den avsmalnende konvekse form av bladenes arbéidskanter til-later dem å føre og understøtte innbrettingsklaffen inntil denne er vel inne i innhyllingen 75 for å sikre riktig fullførelse av bretteoperasjonen. På grunn av den fremskyndede bretting eller smelting av klaffområdet 61a foran 61b vil bladet 122 miste kontakt med lukket før bladet 124. Forskjellene i bladutformingen av bakkantene 140 og 142, sammen med forskjellene i deres lengde, vist ved stør-rllsene X og Y, nødvendiggjøres av dorenes bueformede bevegelsesbane og ville ikke være nødvendig ved andre utførelsesformer av maskinen, som f.eks. den ovennevnte hjulstjernetype.

En fordel som oppnåes ved foregående bretteforløp, er at det frembringes eller opprettholdes en forstørrelse av innhyllingen 75 ved vinkelplaten 67, hvor begynnelsesinnbrettingen foregår, på grunn av den høyere arbeidshøyde av bladet 122. Den derav følgende ubalanse av kraften på lukkeplaten 55 bevirker øket reaktiv kraft av platen 55 på bladet 122, hvilket virker til å holde vinkelplaten 67 borte fra lukkeplaten 57 tilstrekkelig lenge til å sikre pålitelig innføring av klaffområdet 61a. En annen fordel ved oppfinnelsen som gjelder de omtalte utførelsesformer, er at ideen med å sikre en fremskyndet innføring av den indre del 61a av klaffen inn i innhyllingen 75 foran den ytre del 61b, fjerner behovet for meget nøyaktig maskinkonstruksjon og -fremstilling for å kompensere for den bueformede bane av dorene 28.

Etter hvert som doren fortsetter å rotere, mister bladet 124 kontakt med beholderen, og bunnen skyver lukket langs den i det vesentlige horisontale kamoverflate dannet av platen 162. I dette tilfelle gir anvendelsen av en solid "Teflon"-platedel 162 en glatt kamoverflate som forhindrer skade på det varmeaktiverte plastbelegg. Dessuten sikrer den fjærende virkning av platen 162, som skyldes dens utspringende opplagring på skoen 150, at binding ikke vil inn-treffe før trykk påføres på lukkebestanddelene under forseglings-operasjonen beskrevet i den nevnte amerikanske patentsøknad nr.

640 444.

Av fig. 7 fremgår at det til bunnen av akselen 87 er kop-let en overbelastnings-clutchanordning betegnet generelt med 180. Clutchen består av en trykkplate 182 med en rekke holdespor 184 og en oppadragende hylsédel 183 anbrakt rundt akselen 87, slik at hylsen 183 ved hjelp av aksiale bolter (ikke vist) er løsbart festet til kjedehjulets 89 hylse 185. Like inntil trykkplaten 182 er en kuleholdering 186 med sin sylindriske navdel 187 fastkilt på akselen 87 for å forhindre rotasjon mellom disse. Kuleholderingen 186 er forsynt med hull 188 for opptagelse av kuler 190, hvorved kulene holdes fast i sine respektive holdespor.

En trykkplate 192 er anbrakt for aksial bevegelse langs den ytre sylindriske overflate av navet 187. Det vil sees at trykkplaten 192 følges av en fjærholder 194 som understøtter trykkfjærer 196 mellom platen 192 og holderen 194, og således påvirker trykkplaten 192 i retning mot trykkplaten 182. Rotasjonskraft overføres således fra kjededrevet 89 og trykkplaten 182 til akselen 87 ved sam-virkning av trykkplaten 182 og holdeplaten 186 med kulene 190. Der-som det oppstår en overbelastning på akselen 87 på grunn av beholder-forkiling som hindrer brettefingrene eller bladene fra å rotere riktig, vil trykkplaten 182 trenges aksialt bort fra holdeplaten 186 med kulene 190 som ruller ut av sine holdespor 184. Når dette skjer vil den nedadgående bevegelse av trykkplaten 192 ikke bare frigjøre akselen 87, men vil bevirke stansing av maskinen ved hjelp av en detektoranordning generelt betegnet med 197.

Detektoren 197 omfatter en vinkelarm 198 anbrakt på en svingbolt 199 (fig. 7A) som bæres av en knekt 200 og er festet til hovedrammen like ved clutchanordningen 180. Vinkelarmen rager horisontalt inn i bevegelsesbanen for trykkplaten 192. Vinkelarmen er også utformet med en lang haledel 201 som rager nedad i kontakt med en mikrobryter 202 som på passende måte er festet til siden av knek-ten 200. Bryteren er forsynt med et bevegelig fjærbelastet stempel 203 som står i kontakt med halen 201. Når trykkplaten 192 tvinges nedad, svinger den derfor vinkelarmen og tvinger stempelet innover tilstrekkelig til å åpne mikrobryteren 202 og bryte motorens driv-krets. Hele maskinen stanses således inntil den forkilte beholder kan fjernes.

For å gjeninnstille fingrene og bladene for riktig drift er det anordnet en håndtakanordning 204 for å tillate operatøren å dreie akselen 87 for igjen å bringe kulene og holdesporene i inngrep. I den viste spesielle anordning er tre holdespor 184 anordnet i like stor avstand fra hverandre langs omkretsen av platen 182 for å oppta tre stålkuler 190 hvilket gir en trepunktsunderstøttelse av trykkplaten. Da spindelene 82 og 84 er avpasset til å gjøre tre omdreininger for hver omdreining av akselen 87, er det bare nødven-dig å dreie holdeplaten 186 omtrent 1/3 omdreining for å bringe kulene i inngrep med det neste holdespor og derved oppnå innstilling av brette- og foldeapparatet 29 for fortsatt drift.

Det vil fremgå av oyenståedne beskrivelse at bunnbrette-

apparatet 29 ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter roterende

brettefingre som samarbeider med roterende følgeblader med stig-ningsvinkler som er spesielt anordnet sammen med en kamsko for å

påvirke platene i bunnlukket og hurtig og nøyaktig folde inn og

brette platene på en pålitelig måte, slik at de er ferdig til å varmetrykkforsegles. Bedre lukkeanordninger oppnås da minimal skade forårsakes på de plastbelagte plater ved kontakt med appara-

tet, hvilket sikrer en solid forsegling når trykk anvendes på lukkeplatene.

Claims (10)

1. Anordning ved en formemaskin for folding og bretting av bunnlukkeplatene av pappbeholdere, hvor beholderemnenes bunnlukke omfatter et første par motstående innbrettingsplater (56, 58) og første og andre motstående lukkeplater (55, 57) med henholdsvis en innbrettingsklaff (61) og en overbrettingsklaff (62) , og hvor formemaskinen eksempelvis er av den type som omfatter et dreibart tårn (24) som er anordnet på et.maskinunderstell (25) og inneholder en rekke bunnformende dorer (28) som er anordnet i innbyrdes avstand langs tårnets omkrets, hvilken anordning er karakteri-

sert ved at den omfatter to oppstående spindler (82, 84) som er anordnet i avstand fra hverandre på en radial linje på hver side av dorbanen, og som kan dreies i innbyrdes motsatt retning og i styrt forhold til det roterende tårn (24), at det på hver spindel er anordnet en bretteanordning (112, 114) som virker på beholderemnets første par innbrettingsplater (56, 58), en bretteskoanordning (150) med en skråttstilt kamdel som virker på den andre lukkeplate (57), og en første og en andre bladanordning (122, 124) som virker på den første lukkeplate (55) , hvor hver bladanordning har en helningsvinkel (A hhv. B) slik at de, når de dreies for å virke på den første lukkeplate (55), heller mot bretteskoens (150) kamdel for å danne et innbrettet endelukke.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de to bladanordninger (122, 124) er anordnet slik at de virker på lukkeanordningen i forskjellige arbeidshøyder.

3. Anordning ifølge krav 1-2, karakterisertved at den første bladanordnings (122) helningsvinkel (A) er mindre enn den andre bladanordnings (124) helningsvinkel (B), og at bladene er anordnet slik i forhold til hverandre at det andre blads (124) forkantdel (134) ligger foran det første blads (122) forkantdel (132).

4. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at bretteskoanordningen (150) virker på den andre lukkeplate (57) først etter bretteanordningens (112, 114) første kontakt med det før-ste platepar (56, 58), og at bladanordningene (122, 124) kommer i kontakt med den første lukkeplate (55) praktisk talt samtidig for å bevirke en skrå, relativ bevegelse mellom innbrettingsklaffen (61) og overbrettingsklaffen (62).

5. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at bretteskoens (150) skråttstilte del er anordnet i en vinkel som vesentlig overskrider helningsvinklene for bladanordningene (122, 124).

6. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at de første og andre bladanordningers (122 hhv. 124) arbeids-kanter (132/ 134) er utformet konvekst avsmalnende for å tillate minimal platekontakt under dannelsen av lukket.

7. Anordning ifølge krav 1-4, karakterisert ved at bretteskoanordningen (150) er utformet for å bistå ved dannelsen av en innhylling (75) i forbindelse med den andre lukkeplate (57), og at den første og andre bladanordning (122, 124) virker asymmetrisk på den første lukkeplate (55) for å bevirke skrå innfø-ring av innbrettingsklaffen (61) i den dannede innhylling (75).

8. Anordning ifølge krav 1-4, karakterisert ved at bretteanordningen omfatter brettefingre (112 hhv. 114) som roterer i fast forhold til bladanordningene (122, 124), slik at fingrene er anordnet i praktisk talt samme arbeidshøyde og ligger på linje mot hverandre før bladanordningene kommer i berøring med lukket.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at bretteskoanordningens (150) kamkantdel (165) bringes i berøring med den andre lukkeplate (57) like før kontakten mellom brettefingrene (112, 114) og innbrettingsplatene (57, 58) opphører.

10. Anordning ifølge krav 1-9, karakterisert ved at bretteskoanordningen (150) har en bøyelig, utkragende under-støttelse (162) for avslutning av brettingen av lukket uten anven-delse av forseglingstrykk på dette.