NO124796B

NO124796B -

Info

Publication number: NO124796B
Application number: NO170364A
Authority: NO
Inventors: Virgil C Williams; Omar H Simonds
Original assignee: Virgil C Williams; Omar H Simonds
Priority date: 1966-11-02
Filing date: 1967-11-02
Publication date: 1972-06-05
Also published as: ES346651A1; NL6714932A; US3400547A; FR1542232A; JPS535321B1; GB1170329A; BE705963A; OA02527A; IL28868A

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av kopier ved hjelp av spritdupliseringsprosessen, samt overføringsmateriale og kopierpapir til anvendelse ved fremgangsmåten.

Denne oppfinnelse angår mangfoldig- I

gjørelse, og særlig mangfoldiggjørelse av

den type som er bestemt for fremstilling

av permanente kopier samt ikke tilsmus-sende materialer anvendt i en raskt for-løpende spritdupliseringsmetode.

Med spritdupliseringsmetoden menes

en mangfoldiggjørelsesmetode ved hvilken

overføringen av materialet fra originalarket til kopiarket skjer i nærvær av en hin-ne av et raskt fordampbart oppløsnings-middel, f. eks. alkohol, som befinner seg på

overflaten av kopiarket når dette kommer

i kontakt med originalarket.

Ved fremstilling av kopier ved hjelp

av den kjente hektografiske spritdupliseringsprosess dannes der vanligvis tegn eller figurer på originalarket ved hjelp av

et fargestoff, oftest krystallfiolett som er

oppløselig i vann eller spritholdige væsker,

og billedet reproduseres på kopiarkene ved

å bringe disse i kontakt med billedets fargestoffer i nærvær av et oppløsningsmid-del for disse, som vann og/eller alkohol,

slik at fibrene i kopiarkets overflate farges

lokalt av fargestoffet. De således fremstilte

kopier er noe begrenset i deres holdbarhet

fordi fargestoffene av den klasse som er

tilfredsstillende for utførelsen av den forannevnte metode ikke er særlig stabile i

nærvær av lys og har en tilbøyelighet til

å falme og blekne med tiden. Videre ulemper skyldes bruk av fargestoffer som er

lett oppløselig i vann eller olje og derfor

lett overføres til og kraftig farger andre

gjenstander under behandlingen av over-førings- eller originalarkene, hva der kan

medføre tilsmussing av operatørens hen-der, klær etc. Dessuten er tegnene på kopiarkene tilbøyelige til å ødelegges og/ siler fjernes når de utilsiktet bringes i kontakt med vann eller spritholdige væsker.

Det er foreslått å unngå de ovennevnte vanskeligheter ved å oppdele de opp-løselige basiske fargestoffer i adskilte far-jekomponenter som praktisk talt ikke har noen fargeoverførende virkning når de anbringes hver for seg henholdsvis på originalarkene eller kopiarkene, men frembringer fargede tegn etc. når de to fargekom-ponenter sammenkobles til basiske fargestoffer på kopiarket i et medium med en høy pH-verdi frembrakt av alkaliske stoffer som er tilstede i den oppløsning som brukes til å fukte kopiarket. Denne metode frembringer synlige fargede tegn etc. og eliminerer i noen grad fargeoverføring (tilsmussing) under behandlingen, men den er ikke så billig som den vanlige hektogra-feringsmetode hvor der brukes oppløselige basiske fargestoffer. Metoden krever for-uten kompliserte operasjoner for spaltning av de basiske fargestoffer i deres basiske komponenter, en endring av mangfoldig-gjørelsesmaskinen så at den motstår fuk-teoppløsningens alkaliske virkning på maskindelene. Dessuten er mange av de materialer som er tilgjengelige for anvendelse i denne metode, temmelig giftige så at det ikke er ønskelig at de benyttes i ark som må berøres av operatøren. Dertil kommer at de tegn etc. som frembringes av fargestoffet på kopipapiret forblir oppløselige så at de utilsiktet kan ødelegges og/eller fjernes ved berøring med væsker, f. eks. hva der er tilfelle med vanlige hektogra-feringskopier.

Det er også kjent å fremstille kopier ved å danne en original av et materiale inneholdende ekstrakt av blåtre og kopiark impregnert med kaliumkromat, eller å dan-•ne en original av et materiale innholdende <p>rnsulfat og kopiark impregnert med gal-. "Ryre. I begge tilfelle fuktes originalarket ^.piarkene med vann, presses for en tid

■ Hj&-'& if} m i en presse, adskilles deretter og tørres. Dette system gir bare noen ganske ftliiKagsder ad gangen, er ytterst langsomt, og kreter hovedsakelig manuell behandling av arfeene^fDet har derfor aldri fått noen -utbudt ajavendelse og skaffer ikke noen liRSliiiig på problemet oppnåelse av rensli-{^re manipulering i moderne kontorarbeide hvor store mengder kopier må fremstilles med stor hastighet og små omkostninger for å være av noen praktisk verdi.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles dupliseringskopier efter spritmeto-den under anvendelse av en ny fremgangsmåte i hvilken man kan bruke de vanlige alminnelig anvendte spritduplikatorer som er lett tilgjengelige, uten noensomhelst endring av disse, og på en slik måte at også de tidligere forekommende ulemper med hensyn til tilsmussing og kostbarhet unn-gåes. Ved hjelp av fremgangsmåten fåes i det vesentlige lysfaste og ellers permanent synlige gjengivelser på kopiarkene, idet disse ikke merkbart falmer selvom de ut-settes for vanlig lys, f. eks. dagslys, i lange tidsrom.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan karakteriseres som en pig-mentutfellings-spritprosess i motsetning til den foran beskrevne spritprosess med anvendelse av organiske fargestoffer og nå kjent for fagfolk på området. Ved foreliggende oppfinnelse dannes de fargede tegn etc. ved et kjemisk reagens med liten fargeintensitet og overføringsverdi som befinner seg i en overflatefilm på kopipapiret eller i selve papirfibrene. Dette middel reagerer in situ med et annet kjemisk reagens med lav fargeoverføringsverdi og som av den spritholdige væske føres med fra originalen og utfeller i papiret eller i dettes overflatefilm sterkt fargede uoppløselige pigmentholdige tegn etc.

Det er funnet at dette kan oppnåes ved som det ene reagens å bruke kjemiske reagenser som består av visse metallholdige stoffer, og som det annet reagens å bruke organiske fargeavgivende forbindelser hvis molekyler inneholder en eller flere benzenringer og minst to hydroksylgrupper som inntar nabostillinger i ringen, f. eks. gar-vesyre, alkylgallater, pyrogallol, gallussyre, hematoksylin (enten i ren tilstand eller som en del av blåtreekstrakten), 2,2-mety-len-digallussyre, propylgallussyre, 4-cyklo-heksylkatechol, 2,3-dihydroksynaftalen og dettes derivater, og lignende, eller en blan-ding av to eller flere av slike forbindelser. Det annet reagens vil i det følgende bli betegnet «fargeavgivende forbindelse» eller «gallussyre eller dens ekvivalent».

Disse fargeavgivende forbindelser har alle en lav fargeoverføringsverdi. Hermed menes at fuktighet, fettstoffer, oppløs-ningsmidler og lignende som kan bevirke at deler av forbindelsene overføres fra en overflate til den annen, ikke av seg selv vil fremkalle en intens fargning av forbindelsene som det er tilfelle med hektografiske fargestoffer som av den grunn er så uøn-skede fra behandlingssynspunkt. Om selve forbindelsen er mørkfarget, er i alminnelighet uten betydning, fordi overførings-skiktet som inneholder den, krever litt farge som hjelpemiddel ved korrekturlesning av originalene.

Det er funnet at forbindelser av jern, vanadium og kobber er særlig effektive som komplementære utfellende metallforbindelser. Hva angår f. eks. jernsalter har man med fordel brukt ferrisulfat, ferrosul-fat, ferribenzoat og ferriglycerofosfat. Like effektive er oksyforbindelser av vanadium som i alminnelighet forekommer i form av vanadater og vanadylforbindelser, f. eks. ammonium-metavanadat, natriummetava-nadat, natrium-polyvanadat og vanadyl-sulfat. Kobbersulfat, ammoniakalsk kobbersulfat og kobberacetat er også fordelaktige i denne forbindelse, men de gir de beste resultater bare sammen med blåtre-ekstrakt eller hematoksylin som fargeavgivende forbindelse.

De forannevnte utfellende metallsalter og forbindelser har alle en lav fargeintensitet, med hvilket der menes at i de mengder som kreves for å frembringe et klart tegn eller merke som resultat av reaksjonen med en forbindelse av fargeavgivelses-typen, frembringer de bare en svak fargning på kopiarkene på hvilke de avsettes, slik at de skaffer en lys bakgrunn mot hvilken de ved reaksjonen dannede merker er godt synlige. De har selvfølgelig ingen fargeoverføringsverdi.

Det er funnet at det er mest praktisk å bruke gallussyren eller dens ekvivalent som fargemateriale for originalarkene og metallsalter for kopiarkene. Det er også funnet at når ovennevnte reaksjonsmidler brukes, kan original- og kopiarkene be- fylles, handles i duplikatormaskinen på en slik kjøpes måte at man kan anvende en prosess som konku i det vesentlige er spritprosess. Det er med papire andre ord funnet at man kan anvende tuelt mangfoldiggjørelsesutstyr og -metoder som overfli bruker en spritvæske i karet og som gir ring, c praktisk talt tørre kopiark som kan hurtig ren k mates og stables opp, så at man kan unn- vanlig gå den ytterst langvarige prosess å fukte mangl arkene med vann, føre dem inn med hån- ifølge den og tømme pressen, således som det gjø- nødve res i visse tidligere metoder. Dette skjer lagre av den grunn at gallussyren eller den ekvi- torer valente forbindelse har nøyaktig den rik- d tige grad av oppløselighet i sprit, slik at en Ved b liten mengde av materialet av karets sprit- Som d oppløsning kan oppløses fra originalbille- aile d: det og avsettes på kopiarket hvor det rea- handl gerer med det annet stoff (dvs. metallsal- holds^ tet) som befinner seg på arket. Original- ier so billedet dannes av gallussyren eller av en metod ekvivalent fargeavgivende forbindelse dis- terialf pergert i et medium eller en bærer som forbin danner en stensilerbar film på overførings- (jjge f arket, fra hvilket billeddelene ved anslag el- overdi ler trykk kan overføres og bringes til å piarke hefte til originalarket. Mediet eller bære- også 5 ren er av en slik art at den tillater at bare 0g vil en liten mengde av den fargeavgivende kopiai forbindelse oppløser seg ad gangen og at hektoi overføring av gallussyren eller dennes ek- 0gSa ^ vivalent fra originalbilledet til overflatene nge f£ av kopiarkene skjer på en slik måte at bare intens litt overføres ad gangen og man får et ut- vært ' strakt arbeidsforløp. Den ubetydelige meng- k de fuktighet som kreves for å gjøre metall- 0g fa forbindelsene ioniserbare og istand til å kan v delta i reaksjonene kan uten vanskelighet (je (j a] bæres av oppløsningen i karet som en min- $ e na dre fraksjon av denne, eller av kopiarkene, oe fa eller kan absorberes fra luften uten skade- eller lig virkning på matning og behandling av som \ arkene. opera

Dessuten er reaksjonen av en slik art sielt f at der ikke kreves noen bestemt pH i opp- farge løsningen i karet for å bevirke farvefrem- kopiai kalling på kopiarket. Oppløsningen i karet tes mi kan derfor holdes i det nøytrale område, overfl dvs. ved ca. 7, eller være vesentlig ikke- mindi ionisk, slik at maskindelene ikke påvirkes er all og at standard duplikatorer som i almin- merke nelighet brukes ved sprit- hektografisk ar- innsti beide kan anvendes uten endring. Selvom 8,5 ut det for fargebestemmelsen av og til kan F være fordelaktig å ha visse pH-verdier, kan hold disse fåes ved å innstille pH i kopiarkene, dette og oppløsningen i karet kan allikevel hol- ve på des i det vesentlige nøytral. lomlig

For at kopiarkene skal være både prak- synt tiske og tilfredsstillende må visse krav opp- overfy

Arkene bør være så billige at de kan

> i store mengder til priser som kan rrere med standard duplikatorkopi-

:r. De bør ha en meget moderat, even-ingen fargetone eller fargeverdi på aten, såvel opprinnelig som ved ald-

)g de bør være av en slik art at kjøpe-an bruke dem avvekslende for den e original-fargetype av hektografisk Eoldiggjørelse og for fremgangsmåt*1 ;foreliggende oppfinnelse for å un-ndigheten av å holde separate r';og å skille ut papirsortene i d hvor begge prosesser brukes, ;et er funnet at kopiarkene fre*, si et ehandling med en metallforbindelse 'etaljert beskrevet i det fø'gen de, har isse fordelaktige egenskaper, ide' bf ingsomkostningene kan holdet, i -

ris lave både på grunn av de mabcrV.-

m trenges såvelsom på grunn av de ler som kan anvendes med disse ma-

3r. Dessuten frembringer de anvendte Ldelser i de mengder som er nødven-

or å oppnå gode resultater ikke noen reven fargetone på overflaten av ko-

;t. Bortsett fra dette er kopiarkene skikket for normal hektografisk bruk

kunne brukes like godt som vanlige

:k av den vanlige fargetype ved den grafiske prosess. I visse tilfelle vil de døre merket som dannes av den van-irgetype på originalen betydelig mere ;t og lysfast enn det normalt ville tilfelle.

kombinasjonen av metallforbindelser rveavgivende stoffer som anvendes arieres betydelig. I de fleste tilfelle er nnede merker blå eller blå-sorte, men ir forskjellige nyanser og intensitet, irgedannende reagenser kan endres blandes for å frembringe et merke lar den nyanse som foretrekkes av tøren eller som foretrekkes for et spe-ormål. I visse tilfelle er den oppnådde

avhengig av pH av overflaten av rket; f. eks. når hematoksylin omset-

ed kobbersaltene, er merket rødt hvis aten av kopiarket har en sur pH, dvs.

•e enn 7, og blå-sort hvis overflaten talisk. I denne forbindelse skal be-

:s at pH i overflaten av kopiarket kan lies mellom verdier av ca. 5,5 og ca.

en fare for forringelse av kopipapiret,

or å fremstille originalbilledet i hen-

til foreliggende oppfinnelse dannes billede ved å skrive eller maskinskri-

et originalark under bruk av et mel-dende overføringsark eller -del for-

på arbeidsoverflaten med et trykk-5rbart lag som omfatter det fargeav-

givende kjemiske reagens. Det er funnet at gallussyren eller ekvivalente materialer lar seg dispergere i vanlige vokssorter og oljer brukt for å sette sammen trykkføl-somme overføringslag, og at de kan males med disse ingredienser ved temperaturer som normalt kreves for å smelte vokset uten å påvirke den pulveraktige form eller . den aktive tilstand av det fargeavgivende reagens. Når reagenset er fulstendig dispergert, påføres blandingen på et underlags-ark, herdes f. eks. ved avkjøling og der dannes et lag som virker ved trykkutøvelse på samme måte som karbonpapir.

Et eksempel på overføringsbelegg fremstillet som ovenfor nevnt og med tilfredsstillende virkning dannes i henhold til følgende oppskrift:

Selvom man ved det beskrevne over-føringsbelegg bruker det mere vanlige voksunderlag, vil det forståes at man kan bruke trykkoverførbare lag av hvilken som helst type, særlig de nylig uteksperimen-terte lag av harpiksaktig sammensetning.

Når gallussyren erstattes med andre fargeavgivende materialer, kan oppskriften endres på en måte som er selvfølgelig for fagfolk, for å oppnå egnede verdier for vis-kositeten, smeltepunktet og lignende.

Overføringsbelegget er således sam-mensatt at det godt kan tåle en stor mengde av det fargeavgivende reagens. Det er således mulig å danne et billede sterkt la-det med fargeavgivende materiale som ei istand til å frembringe intense kopier i ønsket antall når det brukes+som original i en spritdupliseringsprosess. I den viste form danner det fargeavgivende reagens ca. 50 vektprosent av beleggsammensetnin-gen og av det herdede overføringslag. Det er funnet at man kan arbeide med prosent-mengder som ligger mellom ca. 30 % og ca 70 % av det fargeavgivende materiale, men det er funnet at mengder på over 50 % er de mest praktiske for øyeblikket.

Det således dannede overføringsbelegg har en slik karakter at når billedet dannes ved anslag eller trykk mot et originalart og originalarket deretter bringes i kontakt med et med sprit fuktet kopiark, utløser oppløsningsvirkningen av den spritholdige væske bare litt av det fargeavgivende reagens ad gangen. Det utløste fargeavgivende reagens gjennomtrenger lokalt overflaten av kopiarket og reagerer med metallsaltet for å utfelle en /farget pigmentforbindelse innenfor overflaten av arket som har en slik konfigurasjon at den danner et speil-billede av originalbilledet.

Selvom man i det foregående eksempel bruker gallussyre som den fargeavgivende ingrediens, er det funnet at blåtreekstrakten også er meget effektiv hva angår å frembringe intense merker, og at man får et særlig mørkt og effektivt merke når det fargeavgivende stoff er en blanding av gallussyre og blåtreekstrakt i omtrent like mengder, og særlig når de brukes i forbindelse med jernsalter som kopiarkrea-gens.

For øyeblikket mener man at de for-mer av den fargeavgivende ingrediens som generelt gir de mest effektive resultater med størst område av metallsalter og forbindelser, er de som har bare to nabohy-droksylgrupper i ringen, f. eks. blåtreekstrakten.

Et trekk ved anvendelsen av blåtre-ekstrakt eller hematoksylin som fargeavgivende reagens består i at når den omset-: tes med aluminiumhydroksyd dannes der

et rødt merke. Meget papir hvis fabrika-sjon omfatter bruk av alun har et residuum av Al(OH)a, og papir av denne art kan i de fleste tilfelle brukes som kopiark i uten spesiell behandling eller overflatebe-. legg.

Som ovenfor angitt er det fargeavgivende reagens som anvendes i ovennevnte

belegg og dets ekvivalenter av den angitte klasse i det vesentlige frie for, eller har bare en meget lav fargeoverføringsverdi i nærvær av fuktighet alene eller av fettstoffer. Overføringsarket kan derfor behandles av operatøren uten fare for til-i smussing av hendene. Et merke frembrin-l ges bare når det fargeavgivende materiale bringes i kontakt med den reagensholdige i overflate av kopiarket.

I henhold til oppfinnelsen blir over-; flaten av kopiarket forsynt med et utfellende kjemisk reagens som er komplemen-. tært til det fargeavgivende stoff av origi-l nalbilledet, dvs. med et metallsalt eller en forbindelse, eller deres blanding. Me-tallforbindelsen inneholdes i et overflate-belegg på kopiarket, og det er funnet at ; for å få gode klare kopier ved spritproses-sen er det nødvendig at dette belegg holdes ; på overflaten av arket og at det ikke tillates å trenge inn i noen vesentlig grad i overflaten. I den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen blir kopiarket for å være tilstrekkelig billig for praktiske formål fremstillet i en enkel passering på en papirmaskin. Dette er forsåvidt mulig som de anvendte metallforbindelser i hovedsaken er fullstendig oppløselige i vann og har en slik karakter at pH-verdien av de brukte blandinger kan innstilles på ønsket verdi for papirfremstillingsapparaturen, dvs. fra ca. pH 4 til ca. pH 8,5. Gjennomtrengnings-graden av belegget i underlagsarket kan reguleres ved vanlige papirfremstillingsmeto-der, såsom ved regulering av porøsiteten av underlagsvevet, regulering av viskosi-teten av limet og ved regulering av etter-behandlingen, såsom av tørkehastigheten. Når verdiene av disse faktorer velges slik at belegget holdes på overflaten eller på overflatene av arket, får man klare, skarpe avtrykk ved mangfoldiggjørelsesprosessen, mens når belegget tillates å trenge inn i arket, får man bare svake eller i det hele-tatt ingen merker. Belegget anbragt på sidene som ovenfor nevnt vil ha en vekt av ikke mere enn ca. 10 g/m<2> og ikke min-dre enn ca 0,84 g/m-, avhengig av vekten og porøsiteten av det brukte papir. Belegg med nevnte vekt kan påføres papirmaski-nene som et av de siste trin ved papir-fremstillingsprosessen, hvorved det ikke er nødvendig å anvende omvikling og spesiell beleggbehandling som ville øke omkostningene betydelig slik at papiret ikke ville bli konkurransedyktig. Vekten og sammen-setningen av belegget velges således at i tillegg til å levere det metallforbindelses-holdige reagens, vil det holde papirover-flaten i en slik tilstand at kar- eller spritvæsken kan holdes på papiret uten at den i overdreven grad trenger inn i papiret mellom spritpåføringen og det øyeblikk papiret bringes i kontakt med originalbilledet.

Et eksempel på sammensetning for dette formål fåes ved å sette sammen be-standdelene av den følgende formel til en oppløsning eller tynn velling for anvendelse i limbøtten i en papirmaskin.

Oppskrift II:

Trietanolaminet tjener til innstilling av pH på en verdi mellom 6 og 6,5 så at oppløsningen er egnet til bruk i en papirmaskin. Denne pH-verdi hindrer også at kopiarkets egenskaper blir dårligere ved aldring. Melkesyren danner kompleksfor-bindelser med ferrisaltet og hindrer derved utfelling av ferrihydroksyd ved økningen av pH-verdien. På denne måte forblir metallsaltet i oppløsningen innen et stort område for pH-verdien. Det er funnet at gly-cerolfosforsyre kan tilsettes istedet for kombinasjonen av melkesyre og trietano-lamin og gi en like tilfredsstillende effekt, men omkostningene blir da noe høyere.

I det tilfelle hvor man kan tåle større utgifter i forbindelse med separat anbrag-te kopiarkbelegg, kan man f. eks. bruke følgende oppskrifter:

Oppskrift III:

I de foranstående oppskrifter II, III og IV tjener bestanddeler som glycerol, polye-tylenglykoler og propylen glykol som fukt-ningsmidler, idet de trekker til seg og holder fast fuktighet som medvirker ved dan-nelsen av den fargedannende kombinasjon av reagensene. Det foretrekkes å ha disse bestanddeler tilstede, men deres nærvær er ikke absolutt nødvendig da det normalt er tilstede tilstrekkelig fuktighet i oppløsnin-gen, i selve arket og i den omgivende at-mosfære til å bevirke at den fargedannende reaksjon foregår i tilstrekkelig grad.

De belegg som dannes ved hjelp av oppskriftene II, III eller IV er i vesentlig grad motstandsdyktige mot alkohol, i det minste i en slik grad at de ikke oppløses eller fjernes i den tid de er i kontakt med spritvæsken, dvs. i det tidsrom hvor spritvæsken anvendes og i det tidsrom hvor belegget bringes i kontakt med originalen i den normale spritdupliseringsprosess. Dette er et viktig trekk ved oppfinnelsen, fordi det er funnet at hvis det reagensholdige belegg på kopiarket oppløses eller mykner for meget eller for raskt, vil en del av belegget ha tendens til å overføres på originalen under kontakt med denne, med det resultat at der fåes en ufullstendig eller ingen mangfoldiggjørelse. Den egenskap hos spritvæsken at den bare i liten grad oppløser eller mykner det reagensholdige medium i belegget på kopiarkets overflate kan praktisk talt sidestilles med uoppløse-lighet i spritvæsken, og når denne omtales i det følgende betegnes den som «vesentlig uoppløselighet» med den ovenfor angitte betydning.

Kopiark ifølge foreliggende oppfinnelse er meget elastiske med hensyn til regulering av fargeintensiteten på de kopier som fåes ved hjelp av samme. Bortsett fra de vanlige reguleringer av fargestoffkon-sentrasjonen i det materiale som brukes for å kopiere originalen, og av skrivemaskin-innstillingen som bestemmer den mengde materiale fra originalen som over-føres på kopiarket, kan man regulere: (1) kopipapirets porøsitet, idet tettere overfla-ter holder spritvæsken på overflaten som den virker på, og- oppløser mere av det fargeavgivende materiale, (2) mengden av reagensene på kopipapirets overflate, (3) io-netilstanden for reagensene på kopiarket idet denne kan innstilles så at dens virk-ningsgrad ved reaksjonen med det fargeavgivende stoff reguleres, idet nærvær av en større mengde fuktighet bringer reaksjonen til å foregå raskere og fører den videre før fordampning finner sted.

Ved anvendelse anbringes overførings-elementet med den belagte side i overflate-kontakt med den tegnopptagende overflate på originalarket og bibringes en tegndan-nende evne ved hjelp av et skriveinstru-ment som en penn eller skrivemaskin. Her-ved overføres deler av laget i billedform fra overføringselementet og hefter til originalarket. Overføringselementet og de originalark som er farget av dette kan behandles uten risiko for tilsmussing av den som utfører arbeidet, fordi det fargeavgivende materiale er lite farget eller overhodet ikke farget og ikke har noen fargeoverførings-verdi når det bare er i kontakt med fuktighet og fettmaterialer.

For fremstilling av kopier ved hjelp av spritdupliseringsmetoden med originalark og kopiark som er behandlet på den foran angitte måte fuktes kopiarkene med den nøytrale og lett fordampbare oppløsning som ikke reagerer med reagensene hverken på originalarket eller på kopiarkene så at de farges. Når tegnene på originalen er dannet av fargeavgivende materialer som gallussyre eller de ovenfor angitte ekvivalenter som er anbragt på originalarket, kan man bruke et oppløsningsmid-del som alkohol som hovedbestanddel i væsken. Kopiarket bringes derefter i kontakt med den med tegn etc. forsynte del av originalarket så at en liten del av det fargede reagens oppløses og hefter til kopiarket. En rask fremkalling av tegnene etc. finner deretter sted på kopiarket på grunn av utfelling av pigmentet i de områder av kopiarkets overflate som kommer i kontakt med originalen. Nærvær av fuktighet som skriver seg fra fuktningsmidlet hvis sådant er tilstede, eller fra væsken eller fra andre kilder, skaper de betingelser som er nød-vendige for ionisering av metallsaltet og dets etterfølgende reaksjon med det fargeavgivende materiale fra originalen. Når der som angitt i eksemplene, som reagens brukes et jernsalt som ferriklorid, som reagerer med en blanding av blåtre-ekstrakt og gallussyre i originalen, får man et sort, klebrig pigmentmerke som med tiden blir sortere.

En tilfredsstillende oppløsning har føl-gende sammensetning:

Oppskrift V:

En oppløsning med denne sammensetning forblir på kopiarkets overflate tilstrekkelig lenge til å oppløse en del av originalen ved kontakt med originalarket, men den fordamper tilstrekkelig raskt til at kopiarket ikke blir fuktig, men forblir tørt og i en tilstand i hvilken det kan behandles av matningsmekanismen i du-plikatoren.

Når belegget på kopipapiret er tilstrekkelig porøst, og fargematerialet fra originalen lett kombineres med det kjemiske

reagens som er dispergert i kopipapirbe-legget, som det er tilfelle ifølge oppskrift

II, er det ikke nødvendig å føre inn i opp-løsningen en langsomt fordampende væske

som «Cellosolve».

Ved hjelp av den beskrevne metode,

de beskrevne overføringsark og kopiark,

kan man få permanente kopier og også

fremstille kopier med en i det vesentlige

like stor intensitet under hele f remstillings-operasjonen av kopiarkene inntil origin-len er utbrukt. Videre oppnår man disse

resultater med overføringsark og originalark som er renslige å behandle og i den

foretrukne utførelsesform med kopiark som

er billige og derfor generelt lar seg anvende som kopiark i mangfoldiggjørelsesmeto-der av alle typer. Den beskrevne metode og

apparatur skaffer en renslig dupliserings-prosess av sprittypen ved hvilken et stort

antall kopier raskt kan fremstilles på standard spritduplikatorer uten at disse be-høver å endres.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

kopier ved hjelp av spritdupliseringsprosessen ved reaksjon mellom kjemikalier som bæres henholdsvis av en original og av kopiarkene, karakterisert ved at man på-fører originalarket et fargeavgivende stoff med lav oppløselighet i sprit, og bestående av organiske forbindelser med lav farge-overføringsverdi og som inneholder en (eller flere) benzenringer med to eller flere hydroksylgrupper som står i nabostilling i benzenringen, at man ved eller på ar-beidsoverflatene på kopiarkene anbringer en eller flere metallforbindelser med lav fargeintensitet som utfeller nevnte fargeavgivende reagens når de kombineres med den under slike betingelser at metallfor-bindelsen eller -forbindelsene er ionisert, at man bringer de fargede deler av originalarket i kontakt med en rekke kopiark i nærvær av en i det vesentlige nøytral og lett fordampbar spritvæske som virker som oppløsningsmiddel for det fargeavgivende reagens og overfører små mengder av sist-nevnte i form av tegn på hvert kopiark, hvorved kjemikaliene vil reagere med hver-andre og fremkalle et synlig pigment på kopiarkene.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man tilsetter kjemikaliet eller kjemikaliene på kopiarkene et fukt-ningsmiddel hvorved fremkalling av tegnene på kopiarket fremskyndes av fuktighet som er absorbert av arket.

3. Kopiark til anvendelse ved fram-gangsmåten ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at kjemikaliet på kopiarket er tilstede som et belegg som inneholder et cellulosederivat, som celluloseacetat eller hydroksyetylcelluose.

4. Kopiark til anvendelse ved fram-gangsmåten ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det fargedannende reagens på kopiarkene består av en eller flere forbindelser fra gruppen bestående av jernsalter, kobbersalter, aluminiumhydroksyd og oksyforbindelser av vanadium.

5. Kopiark ifølge påstand 3 eller 4, karakterisert ved at der ved eller på arkets arbeidsoverflater er et belegg omfattende et vannoppløselig kjemikalieholdig, film-dannende materiale som i det vesentlige er uoppløselig i alkohol, hvilket belegg er et tørret residuum av en oppløsning med praktisk talt nøytral pH-verdi.

6. Originalark eller overføringselement til anvendelse ved fremgangsmåten ifølge påstand 1, karakterisert ved at det fargeavgivende reagens med hvilket originalarket farges, består av blåtre-ekstrakt og/ eller gallussyre.

7. Originalark eller overføringselement til anvendelse ved fremgangsmåten ifølge påstand 1, karakterisert ved at det materiale som originalarket farges med, i det vesentlige har følgende sammensetning: