NO124723B - - Google Patents

Description

Analogifremgangsmåte til fremstilling av bronko-

spasmolytisk virksomme, N-substituerte l-(3',5'-di-

hydroksy- og 3',5'-diacyloksy-fenyl)-2-aminoetanoler.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte til fremstilling av forbindelser som er virksomme ved behandling av bronkospastiske tilstander av forskjellig opprinnelse, spesielt astmatiske tilstander. Oppfinnelsen angår en analogifremgangsmåte til fremstill-

ing av den bronkospasmolytisk aktive forbindelse 1-(3',5'-dihydroksy-fenyl)-2-cyklobutylaminoetanol og de tilsvarende 3<»>,5'-diacyloksyfor-bindelser, samt syreaddisjonssalter derav.

Det er kjent en rekke l-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-aminoeta-noler med bronkospasmolytisk aktivitet, men forbindelser av denne type med de to hydroksylgruppene i 3,4-stilling i benzenringen angripes i organismen av visse enzymer, dvs. katekol-o-metyl-traneferase, COMT, som blant annet finnes i leveren. På grunn av dette inaktiveres forbindelsene og forbindelser av denne type har derfor kortvarig virkning. Forbindelser med de to hydroksylgruppene i 3,5-stilling i benzenringen angripes imidlertid ikke av COMT. Temmelig få forbindelser av sistnevnte type er kjente. Disse kan representeres av den generelle formel:

1 2

En forbindelse med formel I hvor R er hydrogen og R er en metylgruppe er beskrevet i det tyske patent nr. 865 315. Det angis riktignok 1 patentet at R 2 også kan være en cykloalifatisk hydrokarbon-rest, men det finnes ikke noe eksempel som viser en slik forbindelse. Det er heller ikke angitt noe spesifikt anvendelsesområde i det tyske patent. Ved forsøk utført av innehaveren av foreliggende patent har det dessuten vist seg at de cyklobutylforbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen, er vesentlig mer effektive og mer spesifikke som bronkospasmolytika enn de tilsvarende cyklopropyl-, cyklopentyl- og cykloheksylforbindelser. Forbindelser med formel I hvor R"<1>" er hydrogen og R 2er en 2-heksyl-, 2-heptyl-, 2-oktyl eller n-butylgruppe er beskrevet i det belgiske patent nr. 635 889, forbindelser hvor R<1>er

2

hydrogen og R gruppen

hvor R^ er hydrogen eller en metylgruppe, er beskrevet i US patent nr. 3 3^1 593, og forbindelser hvor R1 er hydrogen eller en metylgruppe og R 2er cn isopropylgruppe, er beskrevet i det norske patent nr. 108 914. Disse kjente forbindelser med formel I er bronkospasmolytisk aktive forbindelser med relativt langvarig virkning, men det er funnet at de forårsaker en økning i hjertefrekvensen, og denne effekt reduserer i høy grad den terapeutiske anvendelse av forbindelsene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles nye l-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-cyklobutanaminoetanoler med formelen:

hvor R er hydrogen eller alkanoylgrupper med høyst 5 karbonatomer, hvilke forbindelser har en langvarig virkning og som overraskende viser seg å ha en meget svak virkning på hjertet. Dette innebærer at disse forbindelser viser forskjellig affinitet til 3-reseptorene i hjerte-musklene henholdsvis i bronkialmusklene, hvilket antagelig skyld?-*?at 3-reseptorene i disse to vev ikke er identiske.

Disse fordeler oppnåes ifølge foreliggende oppfinnelse ved å fremstille forbindelser med den ovenfor angitte formel II og fysiologisk akseptable syreaddisjonssalter derav ved hjelp av kjente metoder, nemlig: A. at en dikarbonylforbindelse med formel III omsettes med cyklobutylamin under samtidig reduksjon ifølge følgende reaksjonsskjema:

hvoretter R^, om nødvendig, erstattes med hydrogen, eller B. at et epoksyd med formel VI omsettes med et cyklobutylamin-derivat med formel VII ifølge følgende reaksjonsskjema: ^4 hvoretter R^ og R , om nødvendig, erstattes med hydrogen, eller C. at en forbindelse med formel IX reduseres ifølge følgende reaksj onsskj erna:

hvoretter R 3 og R 4, om nødvendig, erstattes med hydrogen, eller D. at et benzoylcyanid med formel XXV hydrogeneres, hvoretter det erholdte reaksjonsprodukt omsettes med cyklobutanon, og den dannede forbindelse ytterligere hydrogeneres, ifølge følgende reaksjonsskjema:

og hvoretter gruppene R<3>, om nødvendig, erstattes med hydrogen,

i hvilke formler R<3>er,hydrogen eller alkyl- eller alkanoylgrupper med høyst 5 karbonatomer, mono- og bicykliske aralkylgrupper med høyst 11 karbonatomer, benzyl og naftylmetylgrupper, og R<4>er hydrogen eller en mono- eller bicyklisk aralkylgruppe med høyst 11 karbonatomer,

hvoretter den erholdte forbindelse om ønsket omdannes til et fysiologisk akseptabelt syreaddisjonssalt, og/eller oppdeles i sine optisk aktive former enten før eller etter avspaltingen av beskyttelsesgruppene R3 og/eller R^.

Det er ikke alltid nødvendig å erstatte beskyttelsesgruppen

R 3 med hydrogen. Hvis R 3 således er en alkanoylgruppe med høyst 5 kar-bonatoi.ier oppnåes forbindelser som i farmakologisk henseende er like-verdige med tilsvarende forbindelser hvor R<3>er hydrogen. Det er inn-lysende at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen eksisterer som optisk aktive isomerer som kan isoleres på en hvilken som helst i prin-sippet kjent metode for spalting av en racemisk blanding av et amin, og det er underforstått at en slik metode omfattes av oppfinnelsen.

En egnet metode for fremstilling av forbindelser med formel II er metode C ovenfor. Utgangsmaterialet med formel IX kan oppnåes ved hjelp av valgfrie metoder. Noen av de mulige metodene er angitt i følgende reaksjonsskjema hvor tallene og bokstavene under pilene angir det eksempel hvor de nærmere betingelsene angis.

J. Dette skjema er en ytterligere illustrasjon av metode A. K. Dette reaksjonsskjema er en ytterligere illustrasjon av metode B. L, Dette reaksjonsskjema er en ytterligere illustrasjon av metode D.

Reduksjon av forbindelsen IX kan utføres f.eks.

a) ved katalytisk reduksjon, f.eks. med Raney-nikkel eller palladium, eller med platinaoksyd, eller b) kjemisk reduksjon, f.eks. med litiumaluminiumhydrid eller natriumborhydrid, i hvilket tilfelle R<3>er en hydroksy-beskyttelsesgruppe, eller c) kjemisk reduksjon av karbonylgruppen f.eks. med litiumaluminiumhydrid eller natriumborhydrid, hvoretter hydroksy-3 4

beskyttelsesgruppene R og R fjernes ved katalytisk reduksjon f.eks. med palladiumkull eller platinaoksyd.

Hvis R<3>i formel VIII er en alkylgruppe, kan denne erstattes med hydrogen ved hjelp av eterspaltende midler, f.eks, ved å benytte bortribromid ved lav temperatur eller ved oppvarming med hydrogenhalo-genider. I dette tilfelle beskyttes den alkoholiske hydroksygruppen fortrinnsvis ved acylering, hvoretter spaltingen utføres med hydrogenbromid i vannfri iseddik eller iseddik/eddiksyreanhydrid, hvoretter estergruppen hydrolyseres. Hvis R<3>i formel VIII er en acyl-rest kan denne om ønskes avspaltes ved behandling med syre. Hvis R<3>og R i formel VIII er aralkylgrupper kan disse fjernes ved reduksjon.

De nye l-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-cyklobutylaminoetanol-derivatene fremstilt ifølge- foreliggende oppfinnelse er spesielt gode bronkodilator.er. og har bare en svak kardioakselererende effekt. Både in vitro og in vivo har således forbindelsen 1-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-(cyklobutylamino)-etanol vist seg å være en mer virksom bronkodila-tor enn 1-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-(isopropylamino)-etanol, og med lengre virkning enn den sistnevnte. Den kardioakselererende virkning ved forsøk på isolert kaninhjerte er bare 0.06 av den tilsvarende effekt for isopropylaminoforbindelsen. Forholdet mellom hjertestimulerende effekt og bronkodilaterende effekt er også demonstrert på spon„ mt gående aurikelpreparat og spiralskåret trakeapreparat fra marsvin når begge preparatene ble plasert i samme bad. Når forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen langsomt ble infusert i badoppløs-ningen, ble bronkodilatering oppnådd uten noen effekt på hjertemuskel-preparatet. Den svake kardioakselererende effekt hos cyklobutylamino-forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen har også blitt verifisert ved sirkulasjonsstudier på bedøvet katt.

Minskingen av den kardioakselererende effekt oppnåes således ved å erstatte et sekundært karbonatom i en åpen kjede med en cyklobutylgruppe. Det karakteristiske er at cyklobutylgruppen er

bundet direkte til nitrogenatomet.

De nye forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan ad-ministreres i form av salter med fysiologisk akseptable syrer. Egnede syrer som kan anvendes er f.eks. saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fumarsyre, sitronsyre, vinsyre, maleinsyre og ravsyre.

Det kan tilberedes farmasøytiske preparater hvilke som aktiv forbindelse inneholder minst en av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen sammen med en farmasøytisk bærer. Slike preparater kan ut-formes for oral, bronkial, rektal eller parenteral administrasjon.

Fremstilling av 3,5-dibenzyloksy-o)-bromaceto-

fenon for benyttelse som utgangsmateriale.

a) ' Etyl- 3, 5- dihydroksybenzoat

308 g a-resorcylsyre ble oppløst i 1000 ml absolutt etanol

og 25 ml konsentrert svovelsyre ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 20 timer. Etanolen ble inndampet og resten heilt i vann og ekstrahert med eter. Eterfasen ble vasket med natri-umbikarbonatoppløsning og vann og tørket med magnesiumsulfat. Når eteren var avdampet ble det oppnådd en krystallinsk rest. Esteren ble omkrystallisert fra vann; smeltepunkt 128° - 130°C.

b) 3, 5- dibenzyloksybenzosyre

I en 2-liters trehalskolbe forsynt med en rører og en til-bakeløpskjøler, ble 221 g etyl-3,5-dihydroksybenzoat, 750 ml absolutt etanol, 360 ml benzylklorid og 210 g kaliumkarbonat, innført. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp og omrøring i 20 timer og filtrert i varm tilstand. Etanolen ble inndampet og til resten ble vann og natriumhydroksyd tilsatt til alkalisk reaksjon. Vannfasen ble ekstrahert med eter og eterfasen tørket med magnesiumsulfat. Eteren ble inndampet og resterende benzylklorid avdestillert under redusert trykk. Resterende olje ble tilbakeløpskokt i 3 timer på et vannbad med 150 g natriumhydroksyd i 750 ml etanol og 50 ml vann. Etanolen ble inndampet og 250 ml vann tilsatt. Surgjøring av oppløs-ningen med 5 N saltsyre ga utkrystallisering av 3,5-dibenzyloksybenzo-syren. Omkrystallisering fra etylacetat; smeltepunkt 214° - 2l6°C.

c) 3, 5~ dibenzyloksybenzoylklorid

167 g 3,5-dibenzyloksybenzosyre og 400 ml nylig destillert

tionylklorid, ble tilbakeløpskokt på et oljebad i 1 time. Overskudd tipnylklorid ble avdestillert ved redusert trykk og dette resulterte i en krystallinsk masse, Omkrystallisering fra petroleumeter (kokepunkt 60° - 85°C); smeltepunkt 73° - 74°C.

d) 3, 5- dibenzyloksydiazoacetofenon

Diazometan ble fremstilt ifølge kjente metoder. 86 g N-nitroso-p-toluensulfometylamid i eter ble langsomt tilsatt til en opp-løsning av 24 g kaliumhydroksyd i 40 ml vann og 100 ml dietylengly-kolmonoetyleter i 40 ml eter. Reaksjonskolben ble oppvarmet til 55° - 65°C på et vannbad og dannet diazometan destillert til en mottager-kolbe inneholdende 71 g 3,5-dibenzyloksybenzoylklorid i 250 ml absolutt eter ved -25°C, Reaksjonsblandingen fikk anledning til langsomt å nå romtemperatur. Eteroppløsningen ble benyttet direkte i neste reaksjon.

e) 355- dibenzyroksy- a)- bromacetof enon

Til eteroppløsningen fra foregående reaksjon ble 300 ml benzen og eter mettet med hydrogenbromid tilsatt til utvikling av nitro-' gen opphørte. Etter at oppløsningen var inndampet krystalliserte resten seg. Krystallene var oppløselige i xylen og kunne utfellesmed petroleumeter (kokepunkt 40° - 60°C) og ble vasket med absolutt eter: smeltepunkt 82° - 84°C.

På lignende måte ble 3,5-dibenzyloksy-u>-kloracetofenon. fremstilt; smeltepunkt 78° - 80°C

Trinnene ifølge d) og e) kan erstattes med følgende to trinn:

f) 3, 5- dibenzyloksy- acetofenon

70 g 3,5-dibenzyloksybenzoylklorid i tørr benzen ble langsomt

tilsatt til en oppløsning av dietyletoksymagnesiummalonat fremstilt på kjent måte. Reaksjonsblandingen ble tilbakeløpskokt natten over, og etter avkjøling ble 300 ml benzen og 200 ml 5 N svovelsyre tilsatt.for å hydrolysere blandingen. Benzenfasen ble vasket tre ganger med vann og tørket med magnesiumsulfat. Benzenfasen ble inndampet og overskudd dietylmalonat avdestillert under redusert trykk. Til resten ble 400 ml dioksan, 80 ml vann og 40 ml konsentrert saltsyre tilsatt, Reaksjonsblandingen ble oppvarmet i 24 timer på et oljebad ved 130°C. Etter inndamping ble en brun olje oppnådd som krystalliserte seg. Omkrystallisering ble foretatt fra etanol; smeltepunkt 60° - 6l°C.

g) 3, 5- dibenzyloksyacetofenon

5.0 g av en 50 % natriumhydridsuspensjon og noen ml benzen,

ble innført i en 500 ml's trehalskolbe forsynt med rører, tilbakeløps-kjøler og en dråpetrakt. 18.1 g etyl-3,5-dibenzyloksybenzoat i 150 ml tørr benzen ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt og oppvarmet på.et oljebad (90° - 100°C), hvoretter 4.5 g etylacetat i 25 ml tørr benzen langsomt ble tilsatt, fulgt av oppvarming og omrøring i 7 timer.

Reaksjonsblandingen ble avkjølt, noen ml etanol tilsatt, hvoretter blandingen ble heilt i 150 ml 50 % eddiksyreoppløsning. Den sure vannfasen ble ekstrahert med eter. Eterfasen ble vasket med vann, natriumbikarbonatoppløsning og vann og tørket med magnesiumsulfat. Etter inndamping ble en olje oppnådd. Oljen ble behandlet med 80 ml dioksan, 16 ml vann og 8 ml konsentrert saltsyre og blandingen ble oppvarmet på et oljebad ved 130° - 140°C i 15 timer. Etter inndamping ble eter og eterfasen tilsatt, vasket med vann, 2 N natriumhydrok-sydoppløsning og vann. Eterfasen ble deretter inndampet, resten opp-løst i varm etanol og 200 ml 1 N natriumhydroksydoppløsning tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpskokt i 5 timer for å hydrolysere resterende etyl-3}5-dibenzyloksybenzoat. Etanolen ble avdampet og vannfasen ekstrahert med eter. Eterfasen ble vasket med vann, tørket med magne-siumsulf at og inndampet. Den resterende olje krystalliserte seg fra petroleumeter (kokepunkt 80° - 110°C). Smeltepunkt: 61.5° 62.0°C.

h) 3, 5- dibenzyToksy- to- bromacetof enon

11.2 g kobber (II) bromid ble plasert i en trehalskolbe forsynt med rører og tilbakeløpskjøler. 25 ml etylacetat ble tilsatt, og blandingen oppvarmet til tilbakeløpskoking under omrøring. 10 g 3,5-dibenzyloksyacetofenon i 30 ml varm kloroform ble -tilsatt, og til-bakeløpskokingen ble tilsatt til den svartgrønne fargen var forandret til lys brun. Det dannede kobber (I) bromid ble frafiltrert og etter inndamping av filtratet ble det oppnådd en brun olje, som straks krystalliserte seg. Omkrystallisering ble foretatt fra etanol; smeltepunkt 82° - 84°C.

Alternativt kan dette trinn h) erstattes med i) eller j).

i) 3J5- dibenzyloksy- u)- bromacetof enon

I en 250 ml trehalskolbe forsynt med rører, tilbakeløpskjøler og dråpetrakt, ble 5.0 g 3,5-dibenzyloksyacetofenon i 90 ml kloroform innført. Deretter ble 15 dråper iseddik, mettet med 0°C med hydrogenbromid tilsatt til oppløsningen. 4 ml av en oppløsning fremstilt fra 2.4 g brom og 25 ml kloroform ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløpskoking og deretter avkjølt hurtig til 0°C. Den resterende bromoppløsning ble langsomt tilsatt under omrøring og avkjøling og fikk deretter stå under omrøring i ytterligere 1 time ved romtemperatur og deretter kokt under tilbakeløp i 1/2 time. Etter av-kjøling til romtemperatur ble nitrogengass innført for å fjerne resterende hydrogenbromid. Petroleumeter (kokepunkt 60° - 85°C) ble tilsatt og reaksjonsblandingen vasket med kald natriumbikarbonatoppløsning og vann mettet med natriumklorid. Den organiske fasen ble tørket med magnesiumsulfat og inndampet. Den resterende olje krystalliserte seg. Omkrystallisering ble foretatt fra etanol; smeltepunkt 82° - 84°C.

j) 3, 5- dibenzyloksy-( i)- bromacetof enon

20.0 g 3,5-dibenzyloksyacetofenon ble oppløst i 460 ml tørr eter og avkjølt til 0°C. 9.7 g brom oppløst i 30 ml tørr, etanolfri kloroform ble langsomt tilsatt. Under tilsetningen ble temperaturen holdt ved 0°C. Reaksjonsblandingens temperatur fikk deretter stige til romtemperatur og holdt der i 2.5 timer under omrøring. Eterfasen ble deretter inndampet ved romtemperatur og dette ga en olje som snart krystalliserte seg. Produktet er identisk med det som ble oppnådd i eksempel i).

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og fremstilling av noen av de anvendte utgangsmaterialer.

Eksempel 1. Fremstilling av l-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-(cyklobutyl-amino)- etanolhydrobromid. v

5.5 g benzylcyklobutylamin ble oppløst i 100 ml absolutt-etanol og 7.0 g 3,5-dibenzyloksy-u)-bromacetofenon i 30 ml tørr benzen ble tilsatt til denne oppløsning. Reaksjonsblandingen ble tilbake-løpskokt natten over og deretter inndampet. Når absolutt eter ble tilsatt til resten, ga dette utfelling av benzyl-cyklobutylaminhydrobro-midet og dette ble frafiltrert. Ved tilsetning av 10 % hydrobromsyre til filtratet ble 3,5-dibenzyloksy-oJ-(benzylcyklobutylamino)-aceto-fenonhydrobromidet utfelt. Omkrystallisering ble foretatt fra åceton/ eter. Smeltepunkt 85°.- 88°C.

4.2 g av det omkrystalliserte produkt ble oppløst i etanol

og 0.5 g 10 % palladiumkull tilsatt. Hydrogeneringen ble foretatt i et Parr-trykkreaksjonsapparat ved omtrent 50°C og 5 atmosfærers trykk. Reaksjonstiden var omkring 15 timer. Katalysatoren ble frafiltrert

og ved inndamping utkrystalliserte produktet seg. Omkrystallisering ble foretatt fra etanol/eter. Smeltepunkt for 1-(3',5'-dihydroksy-fenyl)-2-(cyklobutylamino)-etanolhydrobromidet er 227° - 288°C. Eksempel 2. Fremstilling av l-(3<*>,5'-dihydroksyfenyl)-2-(cyklobutyl-amino)- etanolhydrobromid.

En oppløsning av 1.1 g 3,5-dibenzyloksyfenyl-epoksyetan i

75 ml metanol ble blandet med 0.6 g cyklobutylamin og tilbakeløpskokt i 15 timer. Oppløsningen ble deretter inndampet til en olje resulterte. Oljen ble oppløst i benzen og utkrystalliserte seg ved tilsetning av cykloheksan. Smeltepunktet for 1-(3',5'-dibenzyloksyfenyl)-2-(cyklo-butylamino)-etanol er 118° - 121°C, 50 mg av denne forbindelse ble oppløst i etanol og oppløs- ningen surgjort ved tilsetning av hydrogenbromid. Hydrogeneringen ble deretter foretatt på samme måte som beskrevet i eksempel 1 med 5 mg 10 % palladiumkull som katalysator og en reaksjonstid på 4 timer. Katalysatoren ble frafiltrert hvoretter oppløsningen bel inndampet. Reaksjonsproduktet utkrystalliserte ved tilsetning av eter. Forbindelsen ble identifisert som 1-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-(cyklobutyl-amino)-etanolhydrobromid ved hjelp av IR-spektroskopering.

Eksempel 3. Fremstilling av hydrobromidet av 1-(3',5<1->dihydroksy-fenyl)- 2- ( cyklob uty lam ino)- etanol.

26.2 g 3>5-diacetoksybenzoylklorid ble oppvarmet på et oljebad ved 150°C til smelting. Deretter ble 11.0 g CuCN (tørket ved 110°C

i 3 timer) tilsatt og blandingen fikk stå under omrøring i 3 timer på oljebadet ved l80°C. Reaksjonsproduktet ble destillert i høyvakuum og destillatet utkrystalliserte seg hurtig. Smeltepunktet for 3,5-diacetoksybenzoylcyanidet er 116° - ll8°C.

Deretter ble 1.0 g 3,5-diacetoksybenzoylcyanid hydrogenert

med 0.3 g platinaoksyd i iseddik i 2 timer i et Parr-trykkreaksjonsapparat. Katalysatoren ble frafiltrert og ytterligere 0.3 g platina- , oksyd ble tilsatt, hvoretter 1,5 g cyklobutanon langsomt ble tilført. Hydrogeneringen ble utført ved atmosfæretrykk og romtemperatur. Katalysatoren ble frafiltrert og oppløsningen inndampet. Resten ble opp-løst i 75 ml 1 % hydrogenbromidoppløsning og blandingen kokt under tilbakeløp i 2.5 timer i nitrogenatmosfære for å fjerne beskyttelsesgruppene. Oppløsningen ble filtrert, inndampet samt tørket med absolutt etanol/eter. Dette ga ett gram av en gul olje som utkrystalliserte seg når den fikk stå i etanol. Det oppnådde krystallinske produkt var identisk (IR-spektrum) med produktet oppnådd i foregående eksempel.

Eksempel 4, Fremstilling av hydrobromidet av 1-(3',5'-dihydroksyfenyl)-- 2-( cyklobutylamino)- etanol.

Til en oppløsning av 3.6 g av hydratet av l-glyoksyloyl-3,5-dibenzoyloksybenzen i 50 ml vannfri benzen, ble 1.0 g cyklobutylamin tilsatt. Reaksjonsoppløsningen ble tilbakeløpskokt i 3 timer under fraseparering av vann. Dette ga en mørkerød oppløsning som ble inndampet og dette ga 4.0 g av en rødbrun olje.

Denne olje ble oppløst i 100 ml absolutt etanol og hydrogen-

erfc under normale betingelser med Raney-nikkel som katalysator. Etter frafiltrering av katalysatoren, ble oppløsningen surgjort med konsentrert hydrobromsyre samt inndampet. Den oppnådde olje ble tørket med

absolutt etanol/benzen. Utbytte var 1.5 g og produktet utkrystalliserte seg fra etanol/eter. Den oppnådde forbindelse var identisk (IR-spektrum) med produktet fremstilt ifølge foregående eksempel. Farmakologiske undersøkelser

a) Bronkospasmolytisk effekt.

Den bronkospasmolytiske effekt for 1- (3',5 ' -dihydroksyfenyl)--2-(cyklobutylamino)-etanol ble sammenlignet med effekten til de kjente forbindelsene adrenalin og 1-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-(i-propylamino)-etanol på spiralskåret trakea fra marsvin ifølge en metode som opp-rinnelig er beskrevet av Castillo & Beer (J.Pharmacol.Exptl.Therap. 90

(1947), 104) og senere modifisert av Constantine (J.Pharm.Pharmacol. 17 (1965), 384). I dette forsøk ble det funnet at forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen var omkring 1.6 ganger så aktiv som isopropylforbindelsen og omtrent 0.4 ganger så virksom som adrenalin.

Ved forsøk in vivo ifølge Konzett & Rossler (Arch.Exp.Path.

Pharmak. 195 (1940), 71) var den bronkospasmolytiske effekt på bedøvet hund etter i.v. administrering 1.4 og på bedøvet katt 1.6 ganger effekten for isopropylforbindelsen. Den nye forbindelsen er også blitt sammenlignet med adrenalin, hvorved det viste seg at effekten var omkring 0.4 ganger den til adrenalin.

Virkningens varighet ble funnet å være lengre enn for det kjente isopropylderivat.

b) Effekt på hjerte.

Forholdet mellom den hjertestimulerende effekt og bronkodi-lator-effekten, ble studert in vitro på aurikel-trakea-preparat fra marsvin. For å sammenligne effekten på hjerte og effekten på bronkialmusklene under identiske eksperimentelle betingelser, ble såvel spon-tant gående aurikel som spiralskåret trakea plasert i samme bad i Krebs oppløsning. Begge preparatene var tatt fra samme dyr. Forsøks-forbindelsen ble tilført langsomt til oppløsningen. På denne måten ble forbindelsens konsentrasjon langsomt hevet og det var lett å ob-servere på hvilken muskel forbindelsen var mest effektiv. Adrenalin ble benyttet som referanse. Sistnevnte forbindelse forårsaker bronkodilatering og hjertemuskelstimulering i samme konsentrasjonsområde. Tilføringen ble foretatt i løpet av 10 minutter. Etter vasking og gjenvinning ble forsøksoppløsningen tilført på samme måte som beskrevet for adrenalin og effekten på de to preparatene for denne forbindelse, kunne lett sammenlignes med effekten for adrenalin.

Resultat:

1-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-(cyklobutylamino)-etanol gir bronkodilateririg uten hjertestimulering. Sammenligningsforbindelser var noradrenalin (NA), isoprenalin (IRR) og 1-(3',5'-dihydroksyfenyl)--2-(i-propylamino)-étanol (DIE). Noradrenalin som er en dårlig bron-kodilator stimulerer hjertemuskelen uten å angripe bronkialmusklene. Både isoprenalin og DIE er sterke hjertestimulatorer i forhold til sin bronkodilatoreffekt. Den hjertestimulerende effekt ble også studert på isolert kaninhjerte (Langendorff-preparat). Den kardioakselererende effekten til forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen viste seg å være meget svak, bare omkring 1/50 av effekten til adrenalin. Den kardioakselererende effekten til DIE var i dette forsøk omtrent 1/3 av effekten til adrenalin. Den hjertestimulerende effekt til cyklobutylforbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen var således av samme størrelsesorden som den som ble observert for t-butylforbind-elsene ifølge hovedpatentet dvs. l-(3',5'-dihydroksyfenyl)-2-(cyklo-butylamino)-etanol har en hjertestimulerende effekt som er mindre enn 0.1 av effekten til adrenalin,

c) Histaminmotvirkende effekt.

Marsvin ble innført i histaminaerosol etter i.p. henholdsvis

oral administrasjon av forbindelsen og den histaminbeskyttende (spas-meoppløsende) effekt notert. Den dose som således beskyttet 50 % av dyrene mot bronkospasme >4 minutter i histaminaerosolen (90 % av ube-handlede dyr dvs. kontroller, overskrider ikke tiden 4 minutter) er angitt som ED 50.

Dyrene ble innført i 15 minutter etter i.p. administrasjon av forsøksforbindelsen i histaminaerosolen. ED 50 (i.p.) for cyklo-butylf orbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er 0.60 - 0.07 mg/kg.

Før oral administrasjon, sultes dyrene natten over og gis vann ad libitum. Dyrene ble undersøkt 30 minutter etter administrasjon av forsøksforbindelsen. ED 50 (P.O.) for 1-(3',5'-dihydroksy-fenyl)-2-(cyklobutylamino)-etanol er 1.7 - 0.3 mg/kg.

For å undersøke varigheten av den histaminbeskyttende effekt, ble 2,0 mg/kg forsøksforbindelse administrert' oralt til sultede marsvin. Dyrene ble innført i histaminaerosolen ved forskjellig tid etter administrasjon og antall dyr som motsto histamin i >4 henholdsvis >10 minutter, ble notert for de forskjellige tidene. Den tid etter administrasjon når 50 % av dyrene ble beskyttet >4 minutter, var for forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen 120 minutter.

Toksisitetsundersøkelser.

Toksisiteten for 1-(3<*>,5'-dihydroksyfenyl)-2-(cyklobutyl-

amino)etanol (DCE) for raus etter i.v. administrasjon, er gitt i tabell I. For sammenligning er tilsvarende LD^Q-verdier for l-(3',5'-di-hydroksyfenyl)-2-(i-propylamino)-etanol (DIE), gitt.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse har

et spesielt fordelaktig forhold mellom hjertestimulering og bronko-

spasmolytisk aktivitet. Denne uventede egenskap gjør dem spesielt,

egnet for behandling av bronkospastiske tilstander slik som astma og andre sykdommer som berører åndedrettsorganene.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av bronkospasmolytisk virksomme forbindelser med den generelle formel:

   hvor R er hydrogen eller alkanoylgrupper med høyst 5 karbonatomer, samt fysiologisk akseptable syreaddisjonssalter derav, karakteri- sert ved A, at en dikarbonylforbindelse med formelen:

   omsettes med cyklobutylamin under samtidig reduksjon for dannelse av en forbindelse med formelen:

   hvoretter R<3>, om nødvendig, erstattes med hydrogen, eller B. at et epoksyd av formelen:

   omsettes med en forbindelse med formelen:

   under dannelse av en forbindelse med formelen:

   hvoretter R 3 og R 4, om nødvendig, erstattes med hydrogen, eller C. at en forbindelse med formelen:

   reduseres til en forbindelse med formelen:

   hvoretter R3 ^ og R 4, om nødvendig, erstattes med hydrogen, eller D. at en forbindelse med formelen:

   hydrogeneres, hvoretter det erholdte reaksjonsprodukt omsettes med cyklobutanon, og den dannede forbindelse ytterligere hydrogeneres og hvoretter gruppene R<3>, om nødvendig, erstattes med hydrogen, i hvilke formler R3^ er hydrogen eller alkyl- eller alkanoylgrupper med høyst 5 karbonatomer, mono- og bicykliske aralkylgrupper med høyst 11 karbonatomer, benzyl- og naftylmetylgrupper, og R 4er hydrogen eller en mono- eller bicyklisk aralkylgruppe med høyst 11 karabonatomer, hvoretter den erholdte forbindelse om ønsket omdannes til et fysiologisk akseptabelt syreaddisjonssalt, og/eller oppdeles i sine optisk aktive former enten før eller etter avspaltingen av beskyttelses-3 4 gruppene Rv og/eller R .