NO124522B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved varmebehandling av vevete stoffer og tekstilvarer.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte ved varmebehandling av

vevete stoffer eller tekstilvarer fremstilt av

termoplastiske garn som er kruset ved i

varm tilstand å føres over en skarp kant,

som angitt i patent nr. 94 277.

Som her angitt er det av betydning å

være oppmerksom på følgende punkter:

1. Krusningen økes eller fremkalles ved

opphetning i vandig medium.

2. Det er fordelaktig å veve eller strik-ke garnet som er ført over den skarpe kant,

til vevete stoffer eller tekstilvarer, før den

endelige krusning er frembragt ved varme-behanding i et vandig medium og å oppnå

den endelige utvikling av krusningen ved

å oppvarme tekstilvarene eller det vevete

stoff i et vandig medium under omrøring.

Grunnen til dette er at tilstedeværel-sen av krusning eller krøller i garnet vil ha

en uheldig innvirkning på vevningen eller

strikkingen. Inntil krusningen er fullstendig fremkalt ved oppvarmning vil en for-holdsvis liten spenning være tilstrekkelig

til å holde garnet stramt og fritt for krusning, slik at det lett kan passere gjennom

garnføringer o. 1.

De er i alminnelighet vel kjent, i til-felle av at garn består av syntetisk kondensasjonspolymerer som f. eks. nylon (po-lyheksametylenadipamid), at anvendelsen

av varme er tilbøvelig til å bevirke at garnet herdnes og at garnets form og tilstand

blir permanent. Hvis garnet således tvin-nes vil det motstå opptvinning. Det er nu

funnet at det er fordelaktig å utvikle krusningen i vevete stoffer eller tekstilvarer

fremstilt av garn som er behandlet, som angitt i patent nr. 94 277, ved gradvis anvendelse av varme, slik at temperaturen bare stiger langsomt.

På denne måte oppnåes en særlig høy grad av krusning. Det antas at grunnen til dette er følgende. Hvis varmen tilføres for raskt vil den raske temperaturendring bevirke at garnet herdes eller stabiliseres før det er blitt tid til utvikling av en fullstendig krusning. Den gradvis økning av temperaturen gir anledning til en fullstendig utvikling av krusningen i stoffet. En kraftig omrøring av det vandige bad i hvilket tekstilstoffet opphetes er likeledes av betydning for å lette utvikling av krusningen.

I overensstemmelse hermed angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte ved varmebehandling av vevete stoffer eller tekstilvarer fremstilt av termoplastisk garn bestående av syntetiske kondensasjonspolymerer, som er kruset ved i varm tilstand å føres over en skarp kant, som angitt i patent nr. 94 277 hvilke vevete stoffer eller tekstilvarer deretter opphetes, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at det vevete stoff eller tekstilvarene oppvarmes ved å neddykkes i et ikke oppvarmet vandig bad hvis temperatur økes samtidig som badet omrøres.

Oppfinnelsen kan anvendes ved frem-stilling av tekstilprodukter av forskjellig art, f. eks. vevete resp. strikkede produkter inkl. strømper, gensere, pullovere, trøyer, undertøy og laken.

Oppfinnelsen gjør det mulig å frem-stille produkter med forhøyet elastisitet, hvorunder man kan oppnå en elastisitets-grad som hittil ikke engang kunne oppnåes ved anvendelse av garn med den høyeste elastisitet.

Garnet som anvendes kan være en-kelttråds eller fleretråds. Hvis det anvendes totrådet garn skal i alminnelighet tvin-net av de to tråder være motsatt rettet.

Produktene skal innføres i badet in-nen dette begynner å opphetes, hvorunder de beste resultater oppnåes ved en begyn-nelsestemperatur som ikke er høyere enn omtrent 38° C og fortrinnsvis ikke høyere enn 26° C. Badets temperatur skal heves meget langsomt, særlig ved begynnelsen av oppvarmningen hvorunder temperaturen ikke bør stige raskere enn ca. 0,5—1,6° C pr. minutt inntil badet har nådd en temperatur på 48° C. Deretter kan oppvarm-ningshastigheten økes noe, og badtemperaturen kan nu stige med ca. 2,5—5,5° C pr. minutt inntil den ønskede høyeste temperatur er nådd. De beste resultater oppnåes imidlertid når temperaturstigningen selv her ikke går opp til mere enn 2,2— 3,3° C pr. minutt. Som alminnelig regel kan sies at jo langsommere temperaturen økes desto større blir elastisiteten av det ferdige produkt. Badets sluttemperatur bør gå opp til minst 60° C. Bedre resultater oppnåes hvis badet opphetes til en maksi-mumstemperatur på 72 til 82° C. Badet kan eventuelt opphetes til kokepunktet eller til og med settes under trykk og opphetes til en temperatur på ca. 150° C eller høy-ere, for når elastisiteten først er tilveie-brakt i vedkommende tekstilprodukt på-virkes den ikke av høyere temperatur hvis garnet i produktet foreligger i en i det ve-sentligste uspent tilstand.

For oppnåelse av maksimal elastisitet er det av stor betydning at behandlingen i badet finner sted under kontinuerlig om-røring. Omrøringen skal være så kraftig som mulig uten at tekstilene tar skade, da kontraksjonen og dermed elastisiteten in-nen visse grenser er større jo sterkere ma-terialet omrøres. Omrøringen kan skje ved hjelp av vilkårlige midler, f. eks. damp-stråleanordninger, lyd og ultralydbølger, omrøringsmotorer o. 1. I alminnelighet er en vaskemaskin med horisontalt eller ver-tikalt anordnete omrørere tilfredsstillende, og for små artikler, som f. eks. strømper, kan vanlig strømpefargemaskin anvendes.

Oppfinnelsen illustreres nærmere ved følgende eksempler: Eksempel 1: Dampestrømper av nylongarn ble fremstilt på en fullfasjonerende strømpe-maskin. For benpartiet anvendes et en-trådet garn med deniertall 15, og for helkilen og fotpartiet et 10-trådet garn med deniertall 30. Strømpene avtas fra maskinen og ledes i løst strikkete bomulls-sek-ker, 20 par i hver sekk. Sekkene med strøm-pene innføres deretter i en strømpefarge-maskin, som rommer omtrent 11 kg og som roterer dobbelt så fort som vanlig, dvs. med en hastighet av 12 omdreininger i minuttet. Deretter innføres vann av en temperatur på 32° i maskinen. Et fuktemiddel, f. eks. natriumsåpe, kan tilsettes. Etter 20 minutter heves badtemperaturen langsomt, nemlig med omtrent 1° C i minuttet, inntil badet har nådd en temperatur av 48° C. Deretter fortsettes oppvarmningen av badet med temperaturstigninger av omtrent 2,2° C i minuttet, inntil badtemperaturen har nådd 82° C. Ved denne temperatur om-røres badet ytterligere i 5 minutter, deretter slippes badevæsken ut og strømpene skylles godt i rent vann. Uten å ta strømp-ene ut av fargemaskinen innfører man en fargevæske i maskinen og farger strømp-ene på vanlig måte. Etter fargingen tørkes strømpene godt, tas ut av maskinen og opp-spennes på formbrettet i iy2 minutt ved en temperatur av 122° C. De på denne måte behandlete strømper har et meget tiltal-ende matt, silkelignende utseende, og en slik elastisitet at de lett kan anvendes for 3 til 4 størrelser. Ved holdfasthets-prøve viste det seg at disse strømper er betydelig overlegne overfor vanlige strømper.

Eksempel 2: Damestrømper av nylongarn ble fremstilt på en rundstrikkemaskin. For benpartiet anvendes et 7-trådet garn med deniertall 20 og for såle- hel og tåpartiet et 13-trådet garn med deniertall 40. Strømpene avtas fra maskinen, ligges i løst strikkete bomullssekker (15 par i hver sekk) og inn-føres i en strømpefargemaskin, som rommer omtrent 11 kg, og roterer med en hastighet av 12 omdreininger i minuttet. Vann av en temperatur på 21° C påfylles maskinen. Maskinen settes i bevegelse. Etter omtrent 20 minutter heves badtemperaturen med omtrent 2,2° C i minuttet inntil man har oppnådd en temperatur av omtrent 48° C, hvoretter temperaturstigningen fortsettes med omtrent 3,3° C i minuttet inntil kokepunktet. Deretter skylles strømpene og etter at overskudd av fuktighet er fjernet ved tørking i sentrifuge, tas de ut av bom-ullssekkene og påføres på formbrettene. Strømpene underkastes en for-formning i 1 minutt ved 133° C, tas deretter av formbrettene og farges på vanlig måte. De far-gete strømper ferdigformes deretter i iy2 minutt ved 105° C. De ferdige strømper har i hånden et matt, silkelignende utseende og virker på benet meget gjennomsiktige og glatte. Den jevnhet som strømpene ut-viser på benet kan uten videre sammen-lignes med jevnheten hos strømper av en-trådet, vanlig nylongarn med deniertall 15. Strømpene viser tilfredsstillende elastisitet og 3 til 4 nummer dekker det totale behov for forskjellige størrelser.

Eksempel 3: I en fullfasjonerende strømpemaskin fremstilles et antall damestrømper av nylongarn, hvorunder der anvendes totrådet garn med deniertall 20 såvel i benet som også i sålepartiet og for helkilen. De strikkete strømper tas ut av maskinen, legges i bomullssekker og behandles etter den i eksempel 2 beskrevne fremgangsmåte. De ferdige strømper oppviser betydelig større elastisitet enn strømper som er fremstilt av samme garn, men på vanlig måte uten anvendelse av det kontinuerlig omrørte bad ifølge oppfinnelsen.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for varmebehandling av vevete stoffer eller tekstilvarer fremstilt av termoplastisk garn bestående av syntetiske kondensasjonspolymerer som er kruset ved å føres i varm tilstand over en skarp kant, som angitt i norsk patent nr. 94 277, hvilke vevete stoffer eller tekstilvarer deretter opphetes, karakterisert ved at de vevete stoffer eller tekstilvarer oppvarmes ved neddykning i et ikke oppvarmet vandig bad hvis temperatur gradvis heves samtidig som badet omrøres.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at temperaturen av badet gradvis heves til minst 82° C.