NO124453B - - Google Patents

Description

Beskyttelses- og Jedeskjermer for veier.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å skaffe en langs midten av en kjøre-bane anbrakt beskyttelses- og ledeanordning i form av en barrierre eller skjerm, som i det følgende for enkelhets skyld vil bli tegnet skjerm, med ideelle og estetiske pro-porsjoner og samtidig med en enkel og bil-lig konstruksjon.

Oppfinnelsen vedrører en beskyttelses-og ledeskjerm for veibaner av den art som omfatter minst en sideplate som er festet til veibanen, og oppfinnelsen utmerker seg ved at sideplaten har et nedre eller basisareal og et øvre eller toppareal sammenhengende med dette, hvilke basisareal står i kontakt med veibanen og topparealet er dannet som en utadrettet utbukning eller vulst som er høy nok og formet til å tjene som anslag for, og hindre oppadbevegelse av en automobil som kommer i kontakt med skjermen.

Skjermen ifølge oppfinnelsen kan festes til veilegemet under forspenning, f. eks. ved forspennte festebolter hvorved den får en god stabilitet.

Videre kan skjermen bestå av to motstående sideplater som er anbrakt hellende mot og i noen avstand fra hverandre for å danne mellom dem et trapesformet fotparti og et utad bulende topparti.

Ved en slik utformning opnåes den fordel at skjermen, hvis den skal fylles med betong, vil tjene som sin egen permanente betongform, og kan fylles ved ihelling med et framadskridende, halvautomatisk fyl-lingsutstyr.

Disse og andre formål med foreliggende oppfinnelse vil framgå av den følgende

beskrivelse i forbindelse med tegningene hvor: fig. 1 viser sett ovenfra en skjerm-ener barrieredel ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et sideriss av innsiden av en av hudplatene av delen i fig. 1, fig. 3 er et pers-pektivris av den i fig. 1 viste del fyllt med betong, fig. 4 er et tverrsnitt etter linjen 4—4 i fig. 1, fig. 5 er et snitt svarende til fig. 4 av en endret utførelse, fig. 6 er et snitt eter linjen 6—6 i fig. 4, fig. 7 er et tversnitt i større målestokk av toppartiet av en endret skjermdel som vist to mulige former av trauformede lasker eller festedeler som bæres av hudplatene, fig. 8 er et snitt svarende til fig. 7, og som viser en ytterligere endret utførelse, fig. 9 er et riss i likhet med fig. 7 og som viser en videre endret utførelse, fig. 10 er et perspektivriss av den tauformede festedel til venstre i fig. 7, fig. 11 er et perspektivriss av den trauformede festedel til høyre i fig. 7, fig. 12 er et perspektivriss av den i fig. 7 og 8 viste underlagsdel, fig. 13 er et vertikalsnitt av en foretrukket utførelses-form og fig 13a er et detalj snitt etter linjen 2—2 i fig. 13.

På tegningene er i fig. 1—12 vist en beskyttelses- og ledeanordning, som kan betegnes som en skinne, barriere eller skjerm, til anbringelse langs midten av en veibane, og som for enkelhets skyld i det følgende vil bli betegnet skjerm. Denne består av to identiske hudplater 1 og 2 av metall. Hver plate er dannet med en rett, eller plan, hellende side 3 som går over i et forholdsvis kort oppad og utad buet halsparti 4, hvilket går over i et øvre motsatt buet hodeparti 5. De motstående hodepartier 5 av platene 1 og 2 danner ved endene som er rettet innad en midtre åpning 6 i skjermdelen.

I fig. 4 og 5 er ved regelmessig adskilte punkter på de indre overflater av halspar-tiene sveiset par av motstående, øvre L-formede fastedeler 7 som hver er dannet av et langt praktisk talt horisontalt ben 8 og et kort praktisk talt vertikalt ben 9. De korte ben 9 hvis ytre kanter er avskrå-net for å oppta sveisemetall, er sveiset ved over- og underkanten 10 til hudplatene som vist. De motstående festedeler i hver par er plasert motsatt slik at når de to plater 1 og 2 bringes sammen i den på tegningen viste stilling vil den ene festedel ligge ovenpå den annen. I den viste ut-førelse er den undre av festedelene 7 sveiset til platen 1 og kan i denne konstruksjon betegnes som det undre festested for en øvre festedel. Den overliggende av festedelene 7 er sveiset til platen 2 og kan betegnes som det øvre festested for en undre festedel. På tegningene kan det sees at den øvre endeflate 9x av det vertikale ben 9 på den undre festedel 7 på platen 1 har samme høyde som og ligger på linje med den horisontale øvre overflate 8x av det lange horisontale ben 8 av den øvre festedel som er sveiset til platen 2. Et viktig trekk ved/ oppfinnelsen, som senere vil framgå, er at disse to i samme horisontal-plan liggende overflater, hver i samme høy-de over veibanen, også ligger i samme høy-de som det punkt ved hvilket innsidene av de ytre hudplater 1 og 2 nærmer seg hverandre mest.

Til innsidene av platene 1 og 2 nær deres nedre kanter er også sveiset par av motstående festedeler 11. Disse består av praktisk talt horisontale flate stenger sveiset til sidene 3 ved 12. Som ved festedelene 7 har også festedelene 11 øvre og nedre festedeler, idet den ene festedel ligger ovenpå den annen ved midten. Som det senere vil sees er de to festedeler 11 bare utsatt for strekkpåkjenninger og kan derfor gjø-res forholdsvis tynne og noe bøyelige. For en økonomisk og forenklet fabrikasjon kan de to festedeler 11 sveises fast i samme høyde på deres respektive plater og den frie ende av den ene deretter bøyes opp og den annen ned for å innta de foran nevnte festestillinger. Det vil bemerkes at ved et gitt punkt, som fortsetter i hudplatens lengderetning, svarer en undre L-formet festedel ved toppen vertikalt til en undre praktisk talt horisontal flat stang 11 ved bunnen. Ved det neste punkt langs platen vil det være anbragt øvre festedeler 7 og

11, ved det neste undre festedeler osv. til enden av hudplaten.

Over festedelen 7 hviler en låsende underlagsdel 13 med en bredde svarende til den korteste avstand mellom platenes 1 og 2 indre overflater når de er stillet med maksimal avstand fra hverandre som senere skal forklares. Festedelene 7 og 11 i linje med hverandre anordnede langsgående slisser 14 ved skjermdelens midtlinje. Gjennom slissene er ført en hodeskrue 15 hvis nedre ende er gjenget ved 16. Slissene 14 er sideveis bredere enn skruens 15 diameter og er plasert slik at når hudplatene 1 og 2 ligger løst på veien, plasert nærmere sammen enn i den endelige stilling, kan skruen lett føres ned gjennom dem for hånd. Når imidlertid platene 1 og 2 presses fra hverandre til deres riktige endelige stilling vil de øvre og nedre slisser delvis dekke hverandre i en slik grad at i den endelige konstruksjon vil det bare være tilstrekkelig sideklaring i slissene til å tillate bolten 15 å være i tett toppforbindelse med slissenes sider.

Delene i fig. 1—4 monteres ved å stille hudplatene 1 og 2 som bærer festedelene, sammen slik at de midtre slisser 14 tilnærmet faller i linje med hverandre. TJnder-lagsdelen 13 holdes deretter i stilling i halspartiet i en løs stilling noe over dens endelige festede stilling. Skruen 15 kan deretter føres manuelt gjennom toppåpningen 6 og delen 13 og gjenom de tilnærmet i linje med hverandre anordnede slisser. Den kan deretter festes manuelt i en gjenget forankringsdel eller liknende anordnet under veibanens overflate i et på forhånd boret hull. Når skruen 15 trekkes til ved en passende nøkkel skyves platene I og 2 i høyden med de nedre festedeler II fra hverandre til deres endelige stilling ved hjelp av passende utspredningsanord-ning, og den låsende underlagsdel 13 drives nedad som en spreder i den smaleste indre dimensjon av halspartiet 4 ved planet av oversiden av de L-formede festedeler 7. Som tidligere er beskrevet faller høyden av punktet for den minste kåring mellom hudplatene 1 og 2 og av oversideplanet av de L-formede festedeler 7 sammen. Låse- eller underlagsdelen 13 har også en bredde som svarer til den maksimale bredde hvortil platene 1 og 2 kan spennes fra hverandre når festedelene 7 adskilles for å presse de riktige sider av de sideveis utvidede slisser 14 mot skruen 15. Som et resultat vil den hele del som består av hudplatene 1 og 2, festedelene 7 og 11 det låsende og utspre-dende underlag 13, bolten eller skruen 15 og den gjengede forankringshylse, eller liknende, og selve veibanen blir derfor låst sammen ved fastklemming til en enkelt kon-struksjonsenhet. Når på denne måte den låsende underlagsdel 13 kommer i tett anlegg bevirker den utspredning av hudplatene og opptar enhver klaring i festedelene.

På grunn av tilstrekkelig klaring i slis-sen 14 før nedklemningen av underlagsdelen 13 er det bare nødvendig med en tilnærmet nøyaktig innstilling av platene 1 og 2 i veibanens sideretning for lett å kunne føre inn bolten eller skruen 5 for hånd. I tilfelle der ved en bløt vei må benyttes jordankerbolter eller -stenger kan en hurtig montering utføres ved å senke par av hudplater anbragt i riktig innbyrdes stilling ned på de opstikkende bolter eller stenger.

Det må bemerkes at skruen 15 (eller ankerstangen) vil være trukket til en forspent enhetsspenning nær opp til dens ela-stisitetsgrense. Samtidig vil de nedre partier av hudplatene stå under forkompres-sjon. Ved en hvilket som helst metode for løs montering av hudplatene, elementene og underlagsdelene som benyttes er til-treknings- og fastklemningsoperasjonen den samme og også spenningsforholdene.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen er at ved riktig alternativ adskillelse i lengderetningen av de over- og underliggende festedeler er det mulig å montere de motstående hudplater rett overfor hverandre, halvveis eller en fjerdedel lengdeforskjøvet i forhold til hverandre. Ønskeligheten av å kunne velge denne lengdeforskyvning vil framgå av det følgende.

Ved konstruksjon av en beskyttelses-og ledeskjerm for en vei kan et antall deler av den på tegningen viste type forenes ende i ende med de motstående hudplater 1 og 2 rett overfor hverandre. Denne kon-struks j onstype er foretrukket på steder hvor der kan ventes et omfattende temperatur-område. I slike tilfelle kan det benyttes ekspanderende fugedeler mellom tilgrensende hudplater. Der kan f. eks. brukes ekspansjonsfyllinger av presset filt. Filt-ene kan ha utskjæringer i kantene for å unngå sammenstøt med korte metalltun-ger (ikke vist) anbragt på innsiden av de i lengderetningen tilgrensende hudplater for å lette monteringen og innretningen.

Hvor stedets temperatur praktisk talt er konstant er det foretrukket at de motstående hudplater monteres forskutt i lengderetningen, eller innbyrdes halvveis eller en fjerdedel lengdeforskjøvet. Hvis f. eks. hudplatene 1 og 2 hver har en lengde på 6 m kan der mellom de to plater anordnes en overlapning på 3 m eller 1,5 m.

Under forhold med jevn temperatur er halv overlapning foretrukket da det sikrer ekstra styrke ved fugene eller skjøtene. En fjerdedels overlapning vil bli nevnt i det følgende i forbindelse med bruk av skjermen i veikryss og -svinger.

For å montere skjermen på en veibane bores først en rekke forankringshull langs midten av veibanen med innbyrdes mellomrom lik avstanden mellom skruene eller boltene 15. For å lette denne operasjon kan der fortrinnsvis benyttes en bore jig. Hvis det er en betongvei 17 kan der benyttes ekspansjonsankersykker 18. Hvis imidlertid veien har en bløt eller mere ettergiv-ende overflate må der benyttes alminnelige jordankre (ikke vist). I sistnevnte tilfelle erstattes hodeskruen 15 av den av jorden oppstikkende del av ankerbolten. Dens øvre ende avskjæres og gjenges for påsetning av en mutter til samvirkning med av-stands- og festeunderlaget 13. Når mutte-ren (ikke vist) er trukket riktig ned på ankerstangen vil utspredning, låsning og fastklemning skje på samme måte som beskrevet i forbindelse med bruk av en hodeskrue 15. Dvs. at skjermen ifølge oppfinnelsen kan fastlåses selv til en vei med jordoverflate, helt uten veidekke.

I fig. 5 er vist en endret utførelse be-stemt for veier som har en midtre ekspan-sjonsfuge 20. Her benyttes en hodeskrue 15x som står i vinkel idet den heller mot hudplaten som har de undre festedeler. I dette tilfelle er der anordnet en spesiell distan-se- og festedel 13x som har et hellende overflateareal til å ligge under skruehodet. De nedre festedeler 11 er utstyrt med slisser 14x ved de til platene festede ender og skruen 15x går gjennom den passende sliss. Skruene 15x vil ligge med vekslende vink-ler ved hver festeleddstasjon, akkurat som de undre festeledd veksler mellom de motstående hudplater fra det ene sted til det annet. Midten av festedelene 11 er festet ved en kort bolt 21 med en diameter svarende til diameteren av skruen 15x. Den vekslende stilling av skruen 15x er angitt med strekede linjer i fig. 5.

Det vil sees (fig. 4 og 5) at stillingen av de øvre festedeler 7 og det geometriske forhold mellom disse, den låsende distanse-og underlagsdel og hudplatene er slik at tiltrekning av skruen 15 eller 15x, eller jordankerstangen, ettersom forholdet er, søker å avstive og rette opp de hellende rette sider av hudplatene. Dette skjer på grunn av at partier av overflatene 8x og 9x av de øvre festedeler hver strekker seg horisontalt på begge sider av den oppad forlengede midtlinje for den hellende rette side av den tilliggende hudplate. Når den horisontale underside av delen 13 eller 13x skrues ned på overflaten 8x og 9x holder den disse flater horisontale. Disse overflater, som er stivt festet ved sveisning til de øvre partier av de hellende rette sider av de respektive hudplater, holder da de nevnte øvre partier i oppreist og riktig linje med hverandre. På denne måte vil et nedre parti av den hellende rette side av en hudplate motstå utadbøyning, som kunne bli forårsaket ved fylling av delen med våt betong, i overensstemmelse med formelen for en «bjelke som er festet i den ene ende og understøttet ved den annen» heller enn med formelen for en «enkel bjelke» som tilfelle ville være hvis det ikke var for plaseringen av de øvre festedeler og det dermed forbundne geometriske forhold. Denne konstruksjonsmetode ifølge oppfinnelsen er så meget stivere at ved en gitt tykkelse av hudplaten og et antatt indre trykk av våt betong, ville hudplaten bøye seg mindre enn halvdelen så meget som uten denne konstruksjon ifølge oppfinnelsen tillater en tilnærmet 15 % reduksjon av hudplatens tykkelse uten å øke utbøy-ningen sammenliknet med vanlig konstruksjon.

En hodeskrue 15 eller den endrede jordankerstang kan også brukes til å feste en oppreist søyle eller stang for en reflek-tor, et trafikkregulerings- eller dirigerings-tegn, eller liknende.

Ved ethvert innstillings- og forskyv-ningssystem av hudplaten, men særlig hvor platene er stillet rett overfor hverandre i kombinasjon med monteringen av delen på en vei av bløt jord kan de to låsende dis-tansefestestykkers 13 eller 13x ved endene av tilgrensende hudplater erstattes med en enkelt forbindende laskeplate hvis ender er dimensjonert og hullene anordnet som for festestykkene men forlenget i lengderetningen. Denne laskeplate vil tjene til å hol-de delene mere stivt i linje med hverandre og, i tilfelle betong skal fylles i delen, vil den tjene som en armering.

I praksis vil konstruksjonen bli fyllt med betong, som kan ifylles kontinuerlig gjennom toppåpningen 6.

Skjermens hudplater eller panser er ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis 6,08 m lang og kan være framstilt av et hvilket som helst egnet metall, f. eks. aluminium eller galvanisert stål, eller alternativt av et egnet syntetisk materiale f. eks. forsterket plast eller fiberglass. Festedelene eller -ste-dene er fortrinnsvis anordnet ved hver 0,76 m, med den første festested, som har undre festedeler, begynnende 0,38 m fra platens venstre ende som vist i fig. 2. Hudplatene som danner delens yttre overflate er fortrinnsvis ca. 6,3 mm tykk hvis delen skal være hul og tilnærmet 3,2 mm hvis skjermen skal fylles med betong. De rett opp-stigende partier av hudplatene er fortrinnsvis stillet i en vinkel på ca. 69,5° med hori-sontalen og denne vinkel er ønskelig av grunne som nedenfor skal forklares. Denne vinkel plaserer de nedre kanter av hudplatene tilnærmet 0,5 m fra hverandre hvilket er delens totale bredde ved bunnen.

Som best vil sees i fig. 3 tilveiebringer den fullstendige skjerm en kontinuerlig, hellende flat metallsidevegg, som ved hal-sen 4 går over i den uthulede topp eller overdel av skjermen. Når betong er benyt-tet vil den fullstendig dekke og beskytte hodeskruen og underlagsdelen, dvs. festedelen.

Virkningen av det utbuede eller -bule-de parti kan sees ved å tenke seg at et kjøretøy nærmer seg delen.i vinkel på 20° til 50° hvilket er forårsaket ved en kjørers søvnighet og avvikelse fra hans tidligere stilling ved veiens yttre høyre side, ved en meget skarp pressing på kjøretøyets ratt, under passering eller manøvrering, eller som et resultat av en sideglidning eller voldsom mekanisk pressing av kjøretøyet mot skjermen. I denne situasjon vil støt-fangeren eller andre metalldeler ved eller over støtfangerens høyde over veien, eta-blere og vedlikeholde effektiv kontakt mellom det nedre areal av skjermens utbuling og kjøretøyet. Støtfangeren eller kjøretøy-ets anslagsparti vil således ikke kunne stige over den utad buede utbulning ved toppen av skjermen.

Skjermdelen veier når den er fyllt med betong ca. 1,6 tonn for hver 3,04 m i lengde og er festet til veibelegningen med bolter som i den samme lengde, hvis boltene er gjort av vanlig stål, har en kapasitet til å motstå et oppadgående trekk på 5 tonn. en kollisjon med skjermen i stor hastighet søker å påføre trykk over en ubrutt fotpar-tilinje av skjermen hvis strukturen av det kolliderende kjøretøy gradvis bryter sammen ved kraftig anslag, med det resultat at anslaget kan virke mot skjermdelen i en lengde opptil ca. 9—12 m. Da delen har ut-vendige hudplater som er glatte og fri for ujevnheter er det ingen motvirkning mot den framadrettede komponent av et kjøre-tøy som kolliderer med dem. På den annen side tjener de til bare å stoppe fullstendig den siderettede bevegelseskomponent av et kolliderende kjøretøy hvilken ville være tilbøyelig til å føre kjøretøyet inn i den motkommende trafikkbane.

I fig. 7—12 er vist endringer ved skjermen med hensyn til underlags- eller festedelene.

I fig. 7 er vist en skjermdel i hoved-saken like den i fig. 1—6. Imidlertid er der istedet for de øvre festedeler 7 til de indre overflater av hudplatens 1 og 2 halspartier 4 sveiset to motstående traugformede fes-teklemmer 22 eller 22x. En spesiell feste-eller underlagsdel 23 har nedad utstikkende flenser 24 som føres ned i klemmene 22 og 22x. Delen 23 har et sentralt hull 25 for hodeskruen 15.

Som angitt ovenfor er to typer av klemdeler vist i fig. 7. I den ene er trau-klemdelen 22 utstyrt med en åpning 26 ved bunnen, mens den annen 22x er lukket i bunnen.

Konstruksjonen i fig. 7 har en særlig fordel ved at den bevirker en reduksjon i den nødvendige metallmengde for feste-og underlagsdelene. Fig. 8 viser en videre endring noen-lunde lik den i fig. 7. Her benyttes imidlertid trauformede klemdeler 27 med hårnål-liknende tverrsnitt. Disse klemdeler 27 strekker seg kontinuerlig i hudplatenes hele lengde, og konstruksjonen har den fordel at den muliggjør større føyelighet under anbringelsen av festedelene og boltene og innstillingen av hudplatene med hensyn til deres overlapning av hverandre. Hvis delen skal fylles med betong tjenes dessuten delene 27 som ekstra forsterk-ningsdeler. Fig. 9 viser en ytterligere endret ut-førelse hvori selve hudplatene når sin øvre ende er dannet med kanal- eller trauformede partier 4x. Disse partier er plasert i en høyde som svarer til høyden av halspar-tiene 4 av de andre beskrevne former for oppfinnelsen. I fig. 9 er feste- eller underlagsdelen 23 utstyrt med flenser 24 som griper ned i partiene 4x og delens 23 midt-parti 28 strekker seg hensiktsmessig noe dypere enn de tilsvarende underlagsdeler i fig. 7 og 8. Mellom midtpartiet 28 og flensene 24 på hver side er der dannet avrundede kanaler 29 avpasset til å oppta de tilsvarende avrundede partier 30 på hudplatene. Som angitt ved strekede linjer kan de endrede utførelser i fig. 7—9, i tillegg til en vertikalt plasert hodeskrue, benytte en vinkelstilt skrue. Hvis en slik vinkelstilt hodeskrue benyttes endres oversiden av feste- og underlagsdelen 23 som vist. Fig. 10 viser i perspektivriss konstruksjonen av den trauformede klemmedel 22 i fig. 7, mens fig. 11 viser konstruksjonen av den trauformede klemmedel 22x. Delen 23 i fig. 7 er vist i fig. 12.

I fig. 13 og 13a er vist en foretrukket form for en til anbringelse midt i en kjøre-bane innrettet beskyttelses- og ledeskjerm bestående av to identiske hudplater 31 av metall. Hver plate er dannet av en rett eller plan, hellende side om går over i et forholdsvis kort, oppad vertikalt halsparti 31x som går over i et øvre buet hodeparti. De motstående hodepartier av hudplatene 31 ved deres ender bøyer innad for å danne en midtre oppåpning 36.

Til de indre nedre overflater av hals-partiene 31x er sveiset kontinuerlig par av

motstående hellende strimler 32, som tjener til anlegg for særskilte festedeler 34 med spor til opptagelse av strimlene 32, slik at disse opptar det nedadgående feste-trykk og den innbyrdes fastholdningspå-kjenning. I den viste utførelse er hver av festedelene 34 dannet med i det minste en åpning avpasset til å oppta en forspent forankringsbolt 35. For at forankringsbol-ten kan ha en alternativ plasering som angitt ved 35x kan delen 34 være av en type som er dannet med et skråttstillet hull slik at ved å dreie delen 180° kan ankerbolten innstilles med lik skråstilling til en hvilken som helst side. Delen 34 kan også utstyres med et midtre vertikalt hull og to skrått-stilte hull med motsatt helling, eller et enkelt skrått hull i tillegg til det midtre vertikale hull.

I alminnelighet brukes vertikale forankringsbolter, unntatt hvor skjermen skal anbringes over langsgående asfaltekspan-sjonsfuger i veibelegningen. Hvor dette er tilfelle anbringes boltene slik at de avveks-lende heller til høyre og venstre ved å pla-sere klemdelene 34 med hulskråningen i tilsvarende retninger.

Skjermen festes til veidekket og holdes i riktig innstilt stilling mot støt fra kjøre-tøyer som er ute av kontroll ved å gjenge forankringsboltene 35 inne i ekspansjons-stykker 37 anbragt i på forhånd borede hull i betongdekket 38.

De kontinuerlige stålstrimler 32 som understøtter og griper inn i festedelene 34 er sveiset til innsiden av platenes 31 hals 31x i en vinkel hvis halveringslinje er en forlengelse av midten av de hellende skjermsideplater, og spissene av klemdel-ens ender, utenfor sporene, ligger i linje med platene 31. Dette eliminerer eksentrisk belastning på sideplatene og hjelper vesentlig til å hindre bukling av disse når de etter hverandre anbragte forankringsbolter forspennes før skjermen fylles med betong 42 som antydet på figuren.

Vekten av den ifyllte betong sammen med vekten av skjermens ståldeler med-virker vesentlig til å hindre dens veltning under sidestøt.

Platene 31 er ved bunden bøyet innad

for å danne kontinuerlige i tverrsnitt krok-formede låsepartier 39 hvori griper inn spe-

sielt formede brede distanser og festeplater 40 av stål, hvilke plaseres i skjermen under monteringen med tilnærmet 762 mm sen-tera vstand. Disse nedre plater holder skjer-

mens sideplater fast i stilling og sikrer rik-

tig linjeinnstilling av skjermens basis langs dens forutbestemte plasering.

Det er foretrukket at skjermen har føl-

gende dimensjoner: Basis ved kjørebanens overflate 321,5 mm, største høyde 660,4 mm, hvilket er fra 25,4—89 mm høyere enn tyngdepunktsentret for automobiler av vanlig type, og de stålarmerte sider av skjermen skal stige fra veidekket i en vin-

kel på 65%°. Denne helling er tilstrekkelig steil til å hindre bilhjul fra å stige opp ad den, spesielt i betraktning av den meget lave friksjonsfaktor som vil oppstå mellom gummiringer og glatte ståloverflater i lik-

het med skjermsidene. Skjermsidens hel-

ling i 65%° fra veidekkets nivå tillater at bilhjul kan kjøre langs og i direkte kontakt med skjermens basis uten at noen del av bilens understell eller chassis skraper mot de høyere oppliggende partier av skjermen.

Sideplatene 31 er fortrinnsvis 6,08 m

lange stålplater forbundet sammen ved rette skjøter for å danne den angitte skjermform idet mellomrommet fylles med betong.

Den korte vertikale hals 31x som vider

seg ut for å danne en kontinuerlig horison-

tal list eller anslag lxx har den funksjon å fange støtfangeren på en bil som kan bli drevet mot skjermen i eller tilnærmet i rett vinkel med denne. Fig. 13 viser den normale høyde av vanlige støtfangere på

biler.

Skjermen kan som vist monteres di-

rekte på veidekket enten dette er vannrett eller svakt vertikalt eller horisontalt buet.

Den kan monteres like godt i skarpe, horisontale kurver ved bare å innkorte den horisontale lengde av sideplatene etter be-

hov. Den kan også monteres på oversiden og langs sidekantene av fortau eller trafikkøyer i kjørebanen. I slike tilfelle føres de hellende sideplater ned under kanten av plattformen eller øya til veioverflaten.

Etter hverandre anbrakte korte topp-formede stålstenger som strekker seg fra det tykkere betongparti under skjermens hals og opp i det med flenser utstyrte, sma-

lere hode kan innsettes etter sementens ihelling for å øke motstanden mot skjer-

mens ødeleggelse ved overdrevne anslags-

støt.

Profilet, generelle dimensjoner og kon-struksjoner av skjermen er slik at:

Den danner en skjerm som kan mon-

teres helt sikkert og som ikke kan klatres over, den vil lede en automobil som er ute av kontroll i en mindre avbøyningsvinkel enn den hvori den oprinnelig nærmer seg,

den hindrer hopp og støt av kjøretøyet etter anslag, slik som frambringes ved alminne-

lige kantsteiner eller svake skjermhellin-

ger, og hjelper i høy grad til å hindre at bilen velter. Da gummi på stål, malt eller umalt, frambringer en meget liten friksjonsfaktor, kan et bilhjul rulle og gli langs skjermens stålside uten at bilens framad-gående hastighet vesentlig reduseres. Føl-

gelig vil det være en meget liten tilbøyelig-

het til å klatre oppad skjermen selv ved store anslagsvinkler. Den kan hurtig mon-

teres og åpnes for trafikk så å si øyeblikkelig. Den er framstilt av standard de-

ler som lett kan lagres og monteringen i et farefullt kjørebaneparti kan derfor foregå

meget hurtig. Som vist på tegningene til-

later skjermformen at automobiler som kjører i motsatte retninger kan passere hverandre med bare ca. 230 mm mellom bilens sider. Den framstikkende list ved skjermens hode vil sikkert hindre en bil fra å rake over eller klatre opp på skjer-

men selv når bilen drives eller kastes mot den ved en foregående kollisjon med en annen bil eller gjenstand på dens egen side av kjørebanen. Ved virkningen av den forholdsvis brede basis for den korte konsoll-

høyde på skjermen fordeles anslagspåkjen-ninger som frambringes ved en kollisjon mot den øyeblikkelig over en passende stor lengde av skjermen. Denne hurtige forde-

ling av anslagspåkjenningene understøttes av forankringsboltenes forspenning og ned-

setter vesentlig faren for lokal anslagsbe-skadigelse på skjermen ved berøringspunk-

tet.

Claims (14)

1. Beskyttelses- og ledeskjerm for vei-

baner omfattende minst en sideplate som er festet til veibanen, karakterisert ved at sideplaten (1, 2 eller 31) har et nedre eller basisareal (3) og et øvre eller toppareal (5) sammenhengende med dette, hvilket basisareal står i kontakt med veibanen og topparealet er dannet som en utadrettet utbuktning eller vulst som er høy nok og formet til å tjene som anslag for, og hindre oppadbevegelse av en automobil som kommer i kontakt med skjermen.

2. Skjerm ifølge påstand 1, karakterisert ved at sideplaten står under forspenning.

3. Skjerm ifølge påstand 2, karakterisert ved at sideplaten er festet til veilegemet ved forspente bolter (15, 15x, 35).

4. Skjerm ifølge en av påstandene 1—3, karakterisert ved at sideplatens basisareal ender i et areal (31x) som praktisk talt danner rett vinkel med et horisontalt areal (lxx) av topparealet, hvilket horisontale areal danner undersiden av utbuktningen.

5. Skjerm ifølge en av postandene 1—4, karakterisert ved to motstående sideplater, som er anbrakt hellende mot og i noen avstand fra hverandre for å danne mellom dem et trapesformet fotparti og et utad bulende topparti.

6. Skjerm ifølge påstand 3 og 5, karakterisert ved at sideplatene (1, 2) bærer forbindelsesdeler (7, 11) som er anbrakt i linje med hverandre og stikker sideveis innad mellom platene, hvilke forbindelsesdeler samvirker for å overlappe hverandre og par av samvirkende deler er med mellomrom anbrakt i skjermens lengderetning, idet de i linje med hverandre stående par har sammenfallende slisser (14) for bolte-nes (15, 15x, 35) føring gjennom samme og ned i en gjenget hylse (18) i veilegemet.

7. Skjerm ifølge påstand 6, karakterisert ved at parene av i linje med hverandre stående forbindelsesdeler er anordnet i basisarealet nær veibanen (11) og i det smaleste parti (4) av skjermen hvor basisarealet av de hellende plater over i det utad bulkede toppareal, idet parene av forbindelsesdeler står vertikalt i linje for at boltene kan føres gjennom begge par.

8. Skjerm ifølge påstand 3 og 5, karakterisert ved at platene har sidefremspring (32, 39) som strekker seg innad mellom platene, og samvirker med bindstykker (34, 40) avpasset til å bringe inn fremsprin-gene, hvilke bindstykker er anbrakt med mellomrom i skjermens lengderetning og hvert bindstykke har minst én sliss for å føre en festebolt gjennom samme og ned i en gjenget festehylse (37) i veibanen.

9. Skjerm ifølge påstand 8, karakterisert ved at platene bærer vertikalt over hverandre anbrakte øvre og nedre innad-gående fremspring med vertikalt i linje med hverandre anbrakte øvre og nedre bindstykker, gjennom hvilke festebolten er ført.

10. Skjerm ifølge påstand 7 eller 9, karakterisert ved at slissene i de øvre bindstykker er anbrakt midt mellom sideplatene og slissene (14x) i de nedre bindstykker til siden for midten slik at boltene som passerer gjennom de øvre og nedre slisser står i et plan som heller i forhold til ver-tikalen.

11. Skjerm ifølge en av påstandene 8 —10, karakterisert ved at de innad rettede fremspring innbefatter i vinkel oppad rettede strimler og at bindstykkene har ende-partier utstyrt med spor til opptagelse av strimlene, idet sideveis i linje med hverandre anordnede par av strimler (32) er anordnet i det smaleste parti av skjermen hvor de hellende platers basisareal går over i det utad bulende toppareal.

12. Skjerm ifølge påstand 11, karakterisert ved at par av de nevnte strimler (39) er anordnet i basisarealet nær veibanen.

13. Skjerm ifølge en av påstandene 5 —12 karakterisert ved at et fast materiale (42) f. eks. betong, er fylt i skjermens fot-og topparti idet sideplatene tjener som en permanent fast form og forsterkning for det nevnte materiale.

14. Skjerm ifølge en av påstandene 5 —13, karakterisert ved at sideplatene er adskilt fra hverandre ved toppen for å skaffe en øvre åpning (6, 36) i skjermen.