NO124392B - - Google Patents

Description

Innretning^for fremstilling av kopier av en

original på arkformet kopieringsmateriale.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for fremstilling av kopier av en original på arkformet kopieringsmateriale med eti bildebærer for det bilde som skal reproduseres, en bildeoverføringsinnretning til fortløpende overføring av disse bildene fra bildebæreren på kopieringsmaterialet, samt en arktil-førings- og forskyvningsmekanisme for å tilføre etter hverandre påfølgende enkle kopieringsark til bildebæreren. Oppfinnelsen gjelder særlig for en slik innretning eller kopieringsmaskin som er beregnet for fremstilling av et stort antall kopier av hver enkelt original.

Det er kjent en rekke maskiner og innretninger a<y>denne art, særlig for elektrofotografisk eller xerografisk kopiering. Por det meste er disse innretninger utformet med henblikk på løsningen av et spesielt reproduks jonsproblem og- har i det vesentlige vært begrenset til dette spesielle anvendelsesformål. Pelles for de kjente kopieringsmaskiner er at de ikke har hatt en tilfredsstil-lende styring for kopiering av flere kopier av samme- original. Særlig ved maskiner som benyttes på leiebasis har det vært ønskelig å komme frem til et programmeringssystem som medfører en registrering eller telling av et forskjellig antall enheter pr. kopiert ark, som kan danne grunnlag for en fastsettelse av leien, ved fremstilling av et lavt og et høyt antall kopier av en enkelt original.

Hovedhensikten med- oppfinnelsen er derfor å frembringe en innretning av den nevnte art hvor driften styres- av en programme-ringsanordning for fremstilling av et på forhånd bestemt antall kopier av hver- enkelt original samtidig som det gjennomføres en telling av antall fremstilte kopier- etter- en fastsatt vekttallskala.

Dette kan ifølge oppfinnelsen oppnås ved at den nevnte innretning for fremstilling av kopier omfatter en programmeringsanord-ning med et telleverk som adderer antall kopieringsark tilført bildebæreren, en registreringsanordning og en pulsmottakingsinn-retning som forårsaker en utløsning av registreringsanordningen etter hver mottatt inngangspuls, samt en pulsgiver som står i sam-virke med telleverket og registreringsanordningen for å avgi et flertall inngangspulser,slik at et ulike antall inngangspulser i henhold til et avtrappet program kommer frem til registreringsanordningen for hvert kopieringsark som tilføres.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av underkra-vene.

Por å gi en bedre forståelse av oppfinnelsen og de fordeler som oppnås ved den vil det i det følgende bli beskrevet detaljert en utførelsesform som er illustrert i de medfølgende tegninger, hvor: Pig. 1 viser skjematisk et vertikalsnitt gjennom en elektrofotografisk eller xerografisk kopieringsmaskin.

Pig. 2 viser et frontriss av maskinens styrepanel.

Pig. 3a-c viser skjematiske koblingsskjerna for programme-ringsanordningen.

Som skjematisk vist i fig-.. 1 omfatter den xerografiske kopieringsmaskin en xerografisk plate 20 med et fotokonduktivt lag eller en lysømfintlig flate på et ledende underlag, idet denne plate har form av en trommel montert på en akse opplagret i en ramme far rotasjon i retningen antydet med pilen for å bevirke at trommelens overflate i rekkefølge passerer ét flertall xerografiske prosesstrinn.

De forskjellige xerografiske prosesstrinn omfatter et lade-trinn, et eksponeringstrinn, et fremkallingstrinn, et overførings-trinn og et trommelrense- og utladningstrinn.

Som vist omfatter ladningsarrangementet A en corona-utlad-ningsanordning 21 med en eller flere corona-utladningselektroder som strekker seg tvers over trommelflaten og blir energisert fra en høyspenningskilde og som i det vesentlige er lukket inne av en skjerm.

Den optiske avsøkings- eller projeksjonsanordning B omfatter et stasjonært kopieringsbord som består av en gjennomsiktig buet plate 22 såsom en glassplate eller liknende plassert utven-dig på kabinettet, i-det denne plate er beregnet på å understøtte et dokument som skal reproduseres og som blir jevnt belyst og plassert i lysprojeksjonsforhold til den vandrende lysmottakende overflate av den xerografiske trommel. Jevn belysning er tilveie-brakt ved hjelp av en relcke. lampe r IMP anbrakt på motsatte sider av kopieringsbordet. Avsøkingen av dokumentet på det stasjonære kopieringsbord gjennomføres ved hjelp av en speilanordning som svinger i forhold til kopieringsbordet i styrt forhold til den xerografiske trommeis bevegelse.

Speilanordningen, som omfatter ét objektspeil 23, er mon-

0 tert under kopiholderen for å reflektere en avbildning av dokumentet gjennom en linse 24- mot et avbildningsspeil 25 som igjen reflekterer avbildningen på den xerografiske trommel gjennom en spalte i en fast anordnet lysskjerm anbrakt nær opp til overflaten av den xerografiske trommel.

Nær opp til eksponeringsstasjonen er det anordnet en frem-kall ingsstasjon Ci hvilken det er plassert et fremkallingsappa-rat 30 omfattende en kasse eller et hus forsynt med en nedre be-holder for oppbevaring av fremkallingsmateriale. En slcovltran-sportør blir brukt for å føre fremkallingsmaterialet til den øvre del av fremkallingshuset hvor det via en trakt spres utover den xerografiske trommel i fremkallingsøyemed. En fordeler 35

for tonermateriale blir brukt for nøyaktig utmåling av tonerpartikler til fremkallingsmaterialet, idet tonerpartiklené blir for-brukt under fremkallingsoperasjonen.

Yed siden av og nær opp til fremkallingsanordningen er det plassert en avbildningsoverføringsstasjon D som omfatter en ark- mateanordning beregnet på å mate ark av kopieringsmateriale, såsom papir eller liknende, suksessivt til den xerografiske trommel, koordinert med fremføringen av den fremkalte avbildning på trommelflaten.

Arkmateanordningen omfatter en arkmateinnretning 40 beregnet på ved hjelp av vakuummatere å mate det øverste ark i en sta-bel av ark i et trau 41 til ruller 42 som samarbeider med beltet på transportanordningen 44 for fremføring av arket tilstrekkelig langt til at det kan holdes av transportøren 44 som igjen over-fører arket til arkregistreringsinnretningen 45 plassert nær opp til den xerografiske trommel. Arkregistreringsinnretningen stopper og tilrettelegger hvert ark og overfører det deretter i styrt forhold til den xerografiske trommels bevegelse til kontakt med trommelen for overføring av en tidligere dannet xerografisk pulveravbildning på trommelen.

Overføringen av det xerografiske pulverbilde fra trommelflaten til arkene skjer ved hjelp av corona-overføringsanordnin-gen 51 som er plassert ved eller umiddelbart etter kontaktlinjen mellom arket og den roterende trommel. Under drift foranlediger det elektrostatiske felt fremkalt ved corona-utladningen at arket festes på en effekxiv måte elektrostatisk til trommelflaten hvorved arket beveges synkront med trommelen mens det er i kontakt med denne. Samtidig med at arket festes $il trommelen bevirker også det elektrostatiske felt at tonerpartikler omfattende den xerografiske pulveravbildning blir overført fra trommelen og festes elektrostatisk på arket.

Umiddelbart opp til overføringsanordningen er det plassert et avrivningsapparat og papiropptakingsanordning 52 for å fjerne arkene fra trommelflaten. Denne innretning, som er av den type som er omtalt i US-patent nr. 3.062.536, omfatter et flertall små munnstykker med liten diameter som tilføres trykkluft ved hjelp av en egnet pulsator eller annen innretning. Pulsatoren har til fordel å presse trykkluftstråler gjennom munnstykkene til kontakt med overflaten av den xerografiske trommel litt foran arket for å rive forkanten av arket ut fra trommelflaten og diri-gere det opp på den endeløse transportør 55, hvorved arket over-føres til en fikseringsinnretning 60. I fikseringsinnretnihgen blir den overførte xerografiske pulveravbildning på arket festet permanent eller smeltet fast til arket ved hjelp av varme. Etter fastsmeltingen blir reproduksjonen ført ut av apparatet på et passende sted for oppsamling utenfor apparatet ved hjelp av trans-portøren 65. I den viste utførelse blir kopien ført bort fra transportøren 65 til et mottakingstrau 61.

I trommelrensestasjon E er det plassert en corona-utladnings-etterrenseinnretning 66, en trommelrenseinnretning 70 beregnet på å fjerne enhver rest av pulver som er igjen på trommelen etter overføringen, ved hjelp av en roterende børste 71, samt en utlad-ningslampe LMP-1 beregnet på å flombelyse trommelen for derved å nøytralisere gjenværende elektriske ladning på den xerografiske trommel.

Por å fjerne gjenværende pulver fra trommelen er det anordnet en sylindrisk børste roterbar montert på en akse og drevet av en ikke vist motor. Por oppsamling av pulverpartikler fjernet fra trommelen ved hjelp av børsten er det anordnet en støvhette 73 som er utformet slik at den omgir omtrent to tredjedeler av børsteflaten. Por å sikre grundig rengjøring av børsten er én slagstang 74 festet utenpå støvhetten nær kanten-av utløpskanalen 75 i støvhetten i inngrepsforhold med endene av børstebustene, hvorved støvpartikler fjernes derfra.

Por fjerning av støv fra børsten og støvhetten er det anordnet en avtrekkskanal 76 for avtrekk fra støvhetten,hvilken kanal igjen er festet til en filterkasse 77 anbrakt på støvhetten. En filterpose 78 er anbrakt inne .i filterkassen med åpningen av fil-terposen i kommunikasjon med avløpskanalen. JMotorviften MOT-6, som er festet til filterkassen, frembringer en luftstrøm gjennom filterkassen og trekker derved luft gjennom området som omgir trommelen og støvhetten.

Passende arivanordringer finnes for drift av trommelen, det roterende speil og ark-matemekanismen med forutbestemte hastighe-. ter i forhold til hverandre og for drift av skovltransportøren og tonerfordeleren og de andre drivmekanismer.

Dette xerografiske apparat er beregnet på montering i et passende skap. Dette er konstruert på vanlig måte og har på toppen montert et styrepanel 4 (fig. 2) for betjening av maskinen og for fastsettelse og angivelse av antall reproduksjoner som skal fremstilles.

Det er anordnet en ramme for understøttelse av apparatdelene, utformet med en bunnplate '10 understøttet av "ben 9. Vertikale ut-vendige og innvendige rammeplater er festet til bunnplaten 10 i avstand fra hverandre.

Den xerografiske trommel 20 er montert på en horisontal drivaksel,. og trommelen er plassert mellom, ramme plate ne med stor-parten av det xerografiske maskineri anbrakt omkring trommelen.

Eksponeringsano-rdningen anvendes til a avsøke objektet som skal reproduseres,- og til å projisere en.strømmande avbildning, derav på den roterende, xerografiske trommel- I åen viste utførel-sesform utføres avsøkingen- av objektet-, som for eksempel er et dokument eller en bok anbrakt på kopiplaten, ved hjelp av et svingbart objektspeil som reflekterer et bilde av objektet gjennom en linse og mot et avbildningsspeil som igjen reflekterer bildet gjennom en spalte i en lysskjerm og mot den xerografiske trommel.

Kopiplaten 22,. som er fremstilt av gjennomsiktig materiale, for eksempel glass, er på egnet måte festet over rotasjonsaksen til objektspeilet 23. Platen 22 er buet i form av en sirkelbue hvis radius er lik avstanden fra platens overflate til rotasjonsaksen for objektspeilet 23. Et platedeksel (ikke vist) er svingbart anordnet for å dekke platen 22 og for å presse et dokument til nær kontakt med platen. Platedekslet er forsynt med et hånd-tak i den ene ende for å kunne løfte opp dekslet for å kunne an-bringe et dokument mellom dekslet og platen eller for det til-felle at dokumentet som skal reproduseres er en bok, for å kunne fjerne dekslet og derved skaffe fri atkomst til platen.

Drift av maskinen.

Den xerografiske trommel og objektspeilet blir under avsø-kingssyklusen drevet synkront ved hjelp av hoveddrivmotoren. Da bevegelsen av kopieringsarket til ag fra trommelen også må være synkronisert med valsens periferihastighet, blir papirtransportø-ren 44 og de dermed forbundne deler, den endeløse transportør 55, fiksering-sinnretningen 60 og den skråttløpende transportør 65 også drevet av hoveddrivmotoren.

Por fremstilling av en kopi plasseres et dokument på platen 22 og platedekslet lukkes. Derpå velges det ønskete antall kopier i en programmeringsinnretning 5TR som vil bli nærmere beskrevet senere. En"indikator på kontrollpanelet antyder enere, tiere og hundredere, som-hver betjenes med sin egen knapp, henholdsvis SIA, S2A og S3A.

Funksjonen til programmeringsinnretningen (forkortet til programmereren) 5TR, som er en kombinasjon av tre forut innstill-

bare siffertellere og en flertrinns programmeringskrets, er å sette i gang en telle- eller registreringsinnretning i henhold til det forutsatte program hvori et lite antall kopier vil resultere i en relativt høy omkostning, pr. kopi, men en relativt lav omkostning pr. kopi for et stort antall. Da maskinen vesentlig er beregnet for stor produksjon, så bør dens anvendelse- også begrenses hertil. Som følge herav er programmet hvorunder programmereren ar-beider slik at det er mer økonomisk å reprodusere mange kopier istedenfor et fåtall, såsom 1-10 stykker. Som nærmere beskrevet senere, blir omkostningene ved å fremstille en kopi. redusert trinnvis etter som antallet kopier øker i overensstemmelse med det på forhånd anordnete kretsløp i programmereren.

I den viste utførelse er programmereren 5TR beregnet på å motta en innmatingspuls for hvert papirark som skal påføres en kopi, og å starte et relé som igjen fører telleren en enhet frem for hver reléstart og i overensstemmelse med følgende rekkefølge: for den første, andre, tredje og fjerde innmatingspuls til programmereren vil der bli ti reléinnkoblinger for hver puls, for de neste fire innmatingspulser vil der bli seks reléinnkoblinger pr. innmatingspuls, for de neste tolv innmatingspulser vil der bli tre reléinnkoblinger for hver innmatingspuls.og for hvert oddetall av innmatingspulser deretter opp til 499 kopier vil der bli en innkobling for hvert oddetall pulser. EtteT at programmereren har tellet de 499 kopier av et enkelt.dokument, vil den vende tilbake til den opprinnelige tilstand, og kopieringsmaskinen vil stoppe automatisk.

I virkeligheten vil telleren (koblet til klemme 953 i fig. 3c) bli flyttet frem ti enheter for hver.av de fire første kopier eller i et første trinn totalt førti enheter når bare fire kopier blir fremstilt av et bestemt dokument. For hver kopi etter de fire første og før den niende vil telleren avansere seks enheter pr. kopi eller i et annet trinn totalt .24 for de, heste fire kopier. Kopieringer mellom ni og tjue kopier i det tredje trinn i rekken vil foranledige at telleren avanserer tre ehher pr. kopi etter den åttende. Hver kopi etter den tjuende under det fjerde trinn vil føre telleren frem en enhet for hver av to kopier. Det vil således være klart at programmerings te Heren vil avansere totalt 100 enheter når maskinen produserer tjue kopier, at den vil avansere til 101 for den tjueførste kopi, til 102 for den.tjuetredje kopi osv., som beskrevet i eksemplet.

Av det forangående vil det være. åpenbart at siden- omkostningene pr. kopi avtar i bestemte trinn etter som det totale antall kopier eker, y.il maskinen bli mer økonomisk etter som ko-pierings-hyppigiieten for hvert dokument blir større. Mens programmereren som illustrert er anordnet for å gi den fire-trinns rekkefølge som angitt- ovenfor, kari antallet trinn i rekkefølgen og antallet reléinnkoblinger pr. innmatingspuls varieres.

Por en generell beskrivelse av de operative funksjoner til programmereren 5TRbg dens samarbeid med styrekretsene i. kopieringsmaskinen vises til de skjematiske diagrammer i fig. 3a. Programmereren tilføres 115 volts vekselstrøm med 60 perioder fra hovedkabelen W1 og kabelen W47 koblet til henholdsvis klemmene 900 og 901 som igjen er koblet til primærviklihgene'i en transfor-mator T-10.

Når startknappen trykkes inn, blir ledningen ¥47 forbundet med hovedstrømledningen)^. Med maskinen i "stand-by"-stilling blir således primæryiklingene i transformatoren T-10 energisert for tilførsel av strøm til glødetrådene og andre elektroder i de forskjellige- elektroniske rør i programmereren. Nærmere bestemt omfatter programmeringskretsene tre indikatorrør V4, 75 og V6 sonr fortrinnsvis er av den type som beskrevet i US-patent nr. 2.906.906 og fem flerstillings omkoblingsrør V7, V8, V9, V10 og V'11, fortrinnsvis av den type som er beskrevet i US-patent

nr. 2.721.955 og som det henvises til.

Por å frembringe glødestrøm og anodespenning i disse rør

er transformatoren T-10 forsynt med en sekundærvikling T-10A som på egnet måte er tilkoblet glødetrådene i rørene V4, V5 og V6 og katodene i rørene V7, V8, V9, V10 og V11.

En annen sekundærvikling T.10B er koblet til en likerettér-krets 902 for frembringelse, av ca. 200 volts likestrøm til en samleskinne 903. En ledning 904 er tilkoblet utløpet til likeret-terkretsen 902 for levering av strøm til de respektive elektroder i indikatorrørene V4, V5 og V6, og også til gitrene i rørene -78, V9 og V10. En annen ledning 905 forbinder samléskinnen 903 med7 gitrene i rørene V7 og Tf11 ved hjelp av en klemme 906.

Med transformatoren T-10<;>energisert, hvorved- det avgis strøm til de ovennevnte elektroder, er programmereren 5TR i "s.tand-by"-st-illing og likeså kopieringsmaskinen.- Hvert av indi-katorrørene V4, V5 og V6 er forsynt med velgerbrytere henholdsvis S1A, S2A og S3A. Hver av bryterne kan stilles manuelt i en av ti stillinger, og passende indikatorer kan være anordnet for indike-ring av den valgte stilling mellom null og ni for hver av bryterne, henholdsvis S1A, S2A og S3A. Indikatorrøret V4 er elektrisk forbundet med omkoblingsrøret V8 og anvendes som teller for enere i den foreliggende programmerer. På samme måte er indikatorrøret V5 elektrisk koblet til røret 9 og anvendes for telling av tiere av tilførte pulser. Røret V6 er forbundet med røret V10 og anvendes for telling av hundreder.

Som vist i fig. 2 er bryteren S3A for hundretellings-kretsen plassert ved "1" hvorved forutsettes at kretsen skal telle minst ett hundre innkomne pulser. Bryteren S2A for tiere er satt på "6" og antyder at 60 pulser i tillegg til de ett hundre vil bli tellet. I telleren for enere er bryteren S1A satt på tallet "5", hvilket resulterer i en total kombinasjon av 165 som svarer til et driftseksempel for programmereren.

Med programmereren i "stand-by"-stilling og antall kopier eller reproduksjoner fastsatt i programmereren v-ed hjelp av trykkvelgerne S1A, S2A og S3A kan startknappen S¥4A trykkes inn for start av kopieringsmaskinen og telling av kopiene ved hjelp av programmereren 5TR. Ved å trykke inn kopieringsstartknappen dannes en forbindelse mellom klemmen 907 koblet til samleskinnen 903 og en klemme 908 i tilbakestillingskretsen som er generelt betegnet med 90.9 og som er koblet henholdsvis til ledningene W114 og ¥115 i maskinens styrekrets.

Når koblingen 907 og 908 er sluttet, eller rettere sagt, når de er sammenkoblet, er samleskinnen 903 forbundet med omkob-lingsrørene V7, V8, V9* VTO og V11 gjennom en strømkrets som skal bli nærmere heskrevet nedenfor. Denne forbindelse påtrykker plussanodespenning på omkoblingsrørene, hvilke tilbakefører indi-katorrørene til deres nullstilling, noe som skal bli nærmere beskrevet nedenfor. ;Programmereren er. nå i stilling for telling av innmatings-pulsene som tilsvarer antallet kopier som skal fremstilles, og for å starte registreringsmekanismen eller telleren i overensstemmelse med den forut arrangerte rekkefølge. Når programmereren har tellet det forutbestemte antall kopier, i det viste eksempel i fig. 2, 165 kopier, vil programmereren innlede tilbakeføringen av maskinen til dens "stand-by,,-stilling for videre drift. ;Innmatingspulser på 50 millisekunder blir matet inn i programmereren hvert 1,5 sekund, hvilket svarer til produksjonshas-'tigheten for maskinen,, ået vil si at e-t papirark- blir matet til. papirtransportøretL 44 fra mate.innretning_en. 40. hvert 1,5: sekund. Når- et ark transporteres langs- papirtransportøraa^kommer det i kontakt-med og starter en- pulstellebryter 8LS. Under-denne star-ting av bryteren SIS pulseres ecu pulstellebryter 7LS:. Bryteren 7LS og kontakten 81SA"er koblet i serie med. nett spe nn i ngen ved hjelp av deres forbindelse med ledningene ¥1 og ¥47-Med kontakten 8-LSA og bryteren 7LS sluttet samtidig blir et spenningsstøt på 115 volt påtrykt programmereren ved hjelp av en støtomf ormer-kretsrgenerelt betegnet med-910. Dette støt vil energisere en neonlampe NE-1 plassert nær opp. til et par fotoceller P-5 for om-forming av den elektriske puls til en- motstandsendring i f oto-cellene. Endringen i motstanden i fotocellene anvendes til utløs-ning av et. telledrev^ generelt betegnet med 9t1 og omfattende et dobbeltriode-rør V2, slik som e.t- 6211A-rør. For hver start- av telledrevet utføres to funksjbner. Den første funksjon er utvik-lingen av en puls som foranlediger at tellekjeden, omfattende indikatorrørene V4,- V5 og V6,. registrerer et tall. Den annen funksjon er å frembringe en puls til en velgerkrets, generelt betegnet med 912, som igjen vil sette i gang en programmeringspuls eller en portkrets, generelt betegnet med 913 (se fig. 3b).. ;Tellekretsen mottar innmatete pulser fra røret V2 og avanserer et tall for hver innmatet puls og det totalt akkumulerte tall blir kontinuerlig vist på indikatorrørene V4, V5 og V"6. Som vist i fig. 2 viser indikatorrørene tallet 147 som antyder- at dette antall kopier hittil er fremstilt i det viste eksempel. ;Vanligvis- eller i de- tilfeller hvor te Ile omforme ren 910 ikke frembringer matepulser, blir gitteret i triodeseksjonen V2A holdt positiv. Dette skjer ved at gitteret er koblet til forbindelsen mellom motstandselementet i fotocellene- P-5 og en motstand R14 som er i serie mellom gitteret og høyspenningsskinnen 903. Under dette tidsrom er anoden for denne triodeseksjon strømførende og anoden for triodeseksjonen V2B har en spenning på omtrent 200 volt på grunn av at den er koblet til samleskinnen 903 ved hjelp av ledningen 904-. Når bryterne 8-LS og 7LS er inn-koblet, blir. neonlampen NE-t tent og bevirker at motstande n_ i. fotocellene P-2* faller. Når spenningen i forbindelsen mellom motstanden R14 og fotocellene faller til innenfor ca. 6 volt av referansespenningen i anoden for triodeseksjonen V2B, hvilken er etablert ved hjelp av potensiometret omfattende motstandene R16 og R17 og deres serief orbindelse med 200 volts kildens klemmer 906, trekker anoden i V2A strøm og en negativ puls.blir tilført gitteret i triodeseksjonens V2A gjennom en kondensator C3. Dette frembringer i gitteret et negativt signal som blir tilført ved hjelp av en motstand R123 og kondensatorene 04 og 05 til omkoblingsgitteret Go for oddetall og omkoblingsgitteret Ge for like tall i omkoblingsrøret V8, og foranlediger at dette beveger seg en stilling. Samtidig med frembringelsen av det negative signal blir det også frembrakt et positivt signal som tilføres portkretsen 913 som vil bli beskrevet senere.

Por å gi en forståelse av den trinnvise omkoblingsvirkning av røret V8 er det nødvendig å beskrive det nærmere. De stråle-dannende elementer i røret V8 er koblet i ulike og like grupper. Hver tilkobling i den ulike gruppe er gjennom en motstand forbundet med en ledning 914 som igjen gjennom en motstand R20 er forbundet med en spenningskilde på omtrent +70 volt. Denne spenning påtrykkes ved hjelp av en ledning og en klemme 916 som forbinder motstanden R20 med en spenningspotensiometer omfattende motstandene R67 og R68 i tilbakestillingskretsen 909. Potensiometerets ender er koblet mellom jord og strømtilførselsledningen 904 når bryterkontakten 10CR2 er sluttet og klemmene 907 og 908 er forbundet. Hver tilkobling i den like gruppe er gjennom en motstand koblet til en ledning 917 som gjennom en motstand R19 er koblet til ledningen 915. Det ulike gitter Go som foranlediger koblingen til én like posisjon, er koblet til forbindelsen mellom motstanden R20 og de ulike tilkoblingsmotstander ved hjelp av katodemotstanden R21. De like tilkoblinger er på samme måte forbundet gjennom motstander for hver av de like tilkoblinger og motstanden R19 og det like gitter Ge er koblet til denne forbindelse ved hjelp av katodemotstanden R21.

Av fig. 3a vil det sees at når strålen er dannet i en like posisjon, det vil si 0, 2, 4, 6, 8, vil holdestrøm flyte gjennom motstanden R19 og når strålen er dannet i en ulike posisjon, vil holdestrøm flyte gjennom motstanden R20. Hvis strålen således er i en like posisjon, for eksempel posisjonen "0", vil tilkoblingen T,0" ha riullspenning, dén vanlige like tilkoblingsledning 917 ca. +42 volt og den vanlige ulike tilkoblingsledning 914 vil ha +70 volt fordi det ikke trekkes noe strøm ut av de ulike tilkob- . linger. Det like gitter Ge vil da ha en forspenning på grunn av R21 og +42 volt, og det ulike gitter vil ha +70 volt. Hvis det da tilføres en 60 "volts negativ puls av kort varighet, for eksempel 10 millisekunder, til hegge gitre Go og Ge, vil strålen lettvint overfares fra den like posisjon "0" til den ulike posisjon "1" ford.1 det like gitter som kontrollerer omkoblingen til en ulike posisjon er blitt drevet til -1 8 volt i forhold til katoden. Det ulike gitter Go-er- imidlertid bare blitt drevet til + 10- volt og på grunn av begrenset omkoblingstid er det ved omtrent +30 til +40 volt når strålen er i den ulike posisjon "1". Dette gitternivå hindrer videre omkoblingsvirkning.

I den omvendte situasj-on og medjholdestrømmen flytende i motstanden Ri9, vil de ulike gitre holde ca. +42 volt, mens de like gitre vil holde +70 volt. Den deretter følgende negative puls på 60 volt vil således bevirke at strålen avanserer til posisjonen "2" og ikke videre. I posisjon "2" vil holdestrømmen flyte gjennom motstanden R20 og den opprinnelige tilstand er gjenopprettet. Enhetene telles på denne måte inntil det igjen oppnås posisjon "0" som da korresponderer med den tiende kopi fremstilt av maskinen. På dette tidspunkt blir en full +70 volts puls utviklet langs motstanden for "0"-tilkoblingen og motstanden R19,- tilført til det ulike gitter"TGo ved hjelp av kondensatorene C17 og 018 og det- like gitter TGe for tiernes rør V9. Da tiernes rør er koblet på samme måte som enernes rør, vil det koble om fra "0"-stilling til "1"-stilling. For hver fullstendig omkob— lingssyklus av enernes rør V8 fra "0"-stilling tilbake til "0"-stilling, vil tiernes rør V9 rykke frem en stilling. På samme måte vil for hver fullstendig syklus av tiernes rør V9 fra "0"-stilling til "0"-stilling. hundredenes rør V10 avansere en stilling. I det viste eksempel med 165 kopier vil når hundredenes rør når "1"-stillingen, tiernes rør "6"-stillingen og enernes rør "5"-stillingen være i overensstemmelse med det forutsatte kretsløp og maskinen vil automatisk stoppe.

De ti effektelektroder eller antikatoder for enernes rør V8 er forbundet med de tilsvarende antall katoder i indikatorrø-ret V4. Dette rør vil gløde på grunn av strømmen som flyter gjennom en antikatode og derpå ved hjelp av den tilsvarende katode gjennom en motstand R9 og til +200 volts tilførselsledningen 904. Denne strøm frembringer et spenningsnivå ved den strømførende antikatode for rør V4 på ea. +50 volt og det er dette spennings-fall som blir brukt for tellestrømkretsen så vel som for port kretsen 913 og velgerkretsen 912. På samme måte er tiernes tellerør V5 og hundredenes tellerør V6 forbundet med de tilsvarende katoder for tenning av disse indikatorrør.

Den samlete drivanordning V1 i form av en dobbeltriode, som for eksempel et "6211A"-rør, et avløsningsrelé K1, forhåndsbe-stemmelsesvelgerbrytere S1A, S2A, S3A og en "OG"-port bestående avjdiodene D1 , D2, D3 og motstandene R3, R6, R7 og R8. Som tidligere nevnt, er bryterne S1A, S2A og S3A blitt satt på tallet 165 som eksempelvis er det antall kopier som vil bli fremstilt i kopieringsmaskinen. Gitteret i triodeseksjonen V1A er forbundet ved hjelp av en kabelsko 918 gjennom motstanden R136 til strøm-tilførselsledningen 904 ved hjelp av den tregrenete "0G"-port omfattende kombinasjonene D1-R6, D2-R7 og D3-R8. Denne forbindelse holder gitteret i en svakt strømførende tilstand og strømmen vil flyte til anoden, tilført fra strømtilkoblingen 906 gjennom motstanden R1.

Når hvert siffer på indikatorrørene V4, V5- og V6 er stillet ved siden av hverandre til det forutbestemte tall som fastsatt av den bestemte velgerbryter, blir et spenningsnivå på +50 volt tilført anodene i D1, D2 og D3 fra den tilsvarende antikatode gjennom den spesielle velgerbryter. Når indikatorrørene V4, V5

og V6 indikerer tallet 165, er tellerkretsen i overensstemmelse og alle innmatingene til "0G"-porten er i den foreskrevne tilstand. På grunn av at forbindelsen mellom motstanden R136 og diodene nominelt holdes på fra +170 til +120 volt med et gjennom-snitt på 150 volts forspenning, vil potensialet ved forbindelsen mellom motstanden R136 og diodene falle til +50 volt når tellekretsen er i overensstemmelse og alle tre grener i portstyringen er blitt energisert. Med et potensial på omtrent +90 volt i gitteret i triodeseksjonen V1B, frembrakt ved hjelp av shuntmot-standene R2 og R4, blir anoden for triodeseksjonen V1B strømfø-rende og releet K1, hvis viklinger^er i serie med anoden, sluttes. Som tidligere beskrevet i et annet avsnitt,vil slutningen av reléet K1 forbinde ledningen W108 med ledningen W47, hvilket resulterer i energisering av reléet 7CR. Dette resulterer i at maskinen stopper, og at den anbringes i "stand-by"-stilling. Det vil da være klart at slutningen av reléet K1 avslutter kopierin-gen når det forutbestemte antall kopier, 165 stk. i det viste eksempel, er blitt oppnådd.

Tilbakestillings-strømkretsen 909 vil foranledige at pa- rene av indikatorrør og tilsvarende omkoblingsrør samt portkretsen 913 vil vende tilbake til "0"-stillingen etter fjerning av forbindelsen mellom klemmene 907 og 908.. Som tidligere fastslått, med forbindelsen mellom. 907 og 908 brutt, vil ingen plussanodespenning bli påtrykt stråleelektrodene i omkoblingsrørene. Når klemmene 907 og 908 er sluttet, vil strøm flyte i motstandene R61, R62, R64 og dioden D4. Dette vil foran-ledige at et +70 volts potensial vil bli påtrykt over den vanlige forbindelse, vist i fig. 33a og 33b ved hjelp av en ledning 919 og klemmen 916, i motstandene R111, R112, R63 i tilbakestillings-kretsen, motstandene R47, R48 i kretsen for røret V10, motstandene R33, R34 i kretsen far røret V9 og motstandene R19, R20 i kretsen for røret V8. Samtidig vil forbindelsen mellom klemmene 907 og 908 frembringe en ladestrøm for motstand, og kondensator-kombinasjonen R112-C6 hvilket bevirker et fall langs katodesokkelen i motstanden R113 og transistoren Q1. Tidskonstanten for R112-C6-kombinasjonen er slik at transistoren Q-1 vil være strømførende i ca. 5 millisekunder etter påtrykninger av plussanodespenningen. Kollek-toren for transistoren er således på jordpotensial gjennom motstanden R114 i ca. 5 millisekunder etter at spenning er tilført omkoblingsrørene V8, V9 og V10 og røret V7. Katodene for rørene 77, V8, V9, V10 og Vi 1 er forbundet med en- polklemme 920 som er forbundet med jord gjennom motstanden R114. Dette jordpotensial blir også tilført "0"-tilkoblingene- i rørene V8, Y9 og V10 henholdsvis gjennom diodene D8 ved hjelp av klemmen 921, D7 ved hjelp av klemmen 922, D6 ved hjelp av polklemmen 923 og D5, og foranlediger at de danner og blokkerer en stråle i "0"-stilling. Etter ca. 5 millisekunder stopper transistoren Q1 strømføringen og strålestrømmen til de fire rør V7, V8, V9 og VTO flyter i motstanden R114 og bevirker af transistoren blir holdt rever-sert forspent på ca. 1 volt gjennom motstanden R113, og kondensatoren for transistoren vender tilbake til +70 volts spenning. Diodene D5, D6, D7 og D8 vil nå bli omsnudd forspent og vil ikke lenger innvirke på strømkretsen. Fjerning og gjenoppretting av forbindelsen mellom klemmene 907 og 908 bevirker tilbakestilling av alle omkoblingsrørene til deres "0"-stillinger og bringer således programmereren tilbake til en ny driftsstart. Som det vil bli nærmere beskrevet nedenfor, er det anordnet et arrangement av 1-åsebrytere for bryting og gjenoppretting av forbindelsen mellom klemmene 907 og 908 under visse forhold under maskinens drift.

Når som tidligere nevnt, triodeseksjonen V2A i telledriv-anordningen 911 produserer en negativ puls i gitteret svarende til en innmatet puls fra teIle omformeren 910 for å bevirke om-kobling av røret V8 for enerne, blir det også utviklet en negativ puls langs motstanden R13 som er koblet i serie med anoden for seksjonen V2A. Denne negative puls mates fra klemmen 924 gjennom ledningen 925 til et pulsnett i velgerstrømkretsen 912 omfattende kondensatoren C63, motstanden R96, kondensatoren C64, motstanden R97, kondensatoren C66, motstanden R99, kondensatoren C81, og motstanden R137 ved hjelp av en portkrets som skal be-skrives i det følgende. Dette negative signal vil bevirke at rø-ret V11 i pulstelleren, generelt betegnet med 926, vil danne en stråle i en av tilkoblingsstillingene, hvilken stilling bestemmes av portkretsen.

For å vise om tilkoblingen "0" for røret V11 skulle gå til jordpotensial, ville en elektronstrøm strømme opp fra jord gjennom motstanden R115, fra katoden 927 gjennom motelektroden for "0"-tilkoblingen og ved hjelp av motstanden R80 til ledningen 905 til 100 voltslinjen ved tilkoblingen 906. Gitteret i triodeseksjonen V3A til et dobbeltrioderør V3 som er anordnet i en effektpulskrets betegnet med 928, er ved hjelp av en.ledning 929 koblet til et punkt mellom katoden 927 og motstanden R115. Denne elektronkrets etablerer et 35 volts nivå i gitteret for rørsek-sjonen V3A. Røret V3, fortrinnsvis et "6211A"-rør, er .vanligvis en lukket multivibrator med en forspenning på 28 volt påtrykt ved hjelp av motstandene R72 og R75, forbundet i serie mellom jord og 200 voltsledningen ved klemmen 906 og med deres forbindelser tilknyttet gitteret i rørseksjonen V3B for dermed å etablere forspenningen ;på 28 volt. Med 35 volts nivået i gitteret for rørseksjonen V3A vil imidlertid røret V3 bli en frittløpende multivibrator. Antikatodestrømkretsen som flyter fra antikatoden for "0"-tilkoblingen i røret V11 gjennom motstanden R80, påtrykker en forspenning på omtrent 75 volt i det like gitter 2Ge i røret V11 gjennom shuntmotstandsnettet omfattende motstandene R82 og R77, mens det ulike gitter 2Go blir holdt på en spenning av omtrent 125 volt gjennom shuntmotstanden omfattende motstandene R79, R81 og R78. Dette resulterer i energisering av spolen 930 i reléet K2 for slutning av dets bryter til en ytre krets (tilkoblet ved 953) som vil starte telleren en gang for hver energiseringspuls til spolen 930. Som vist i fig. 3c er spolen 930 i serie med. anodekretsen for røret V3. Når anodeseksjonen V3A er ledende som et resultat av at gitteret når 35 voltsnivået, er- spenningen i spolen tilstrekkelig til å slutte bryteren i reléet K2.

Når forbindelsen mellom motstandene R73- og R7t, som er koblet i serie mellom anoden i triodeseksjonen V3B og 200 volts ledningen 905, går til en negativ spenning på 75 volt, blir den negative kant av pulsen gjennom kondensatorene C47 og C48 koblet til henholdsvis gitterne 2Ge og 2Go i røret V11 . Da bare gitteret 2Ge har en forspenning på 75 volt på dette tidspunkt, vil strålen rykke frem en stilling og strøm vil nå flyte gjennom antikatoden for tilkoblingen "1", gjennom en ledning 931 og gjennom motstanden R79 og etablere et 75 volts nivå i det ulike gitter 2Go. Da det på dette tidspunkt ikke flyter noen strøm gjennom motstanden R80, vender spenningen, i det like gitter 2Ge tilbake til 125 volts nivået. Med strålen nå dannet i antikatoden for tilkoblingen "1" vil multivibratoren V3 på ny svinge og foranledige energisering av reléspolen 930 for effektiv slutning av relébryteren. Kondensatorene C60 og C61 sakker hastigheten av spen-ningsvariasjonen slik at pulsbredden gjennom kondensatorene C47 og G48 vil bli for smal til at strålen kobler om mer enn en stilling.

Denne prosess fortsetter i alternerende ulike og like stillinger med tilsvarende energisering av reléspolen 930 inntil tilkoblingsstillingen "9" er nådd hvorpå bare den første sving-ning av multivibratoren V3 vil foranledige at spolen 930 i effektreléet K2 blir energisert. Ved retursvingningen blir den positivt forløpende kant av seksjonen V3A koblet til forbindelsen mellom motstanden R92 og dioden D26 ved hjelp av kondensatoren C2. Denne positivt forløpende prosess foranlediger en labil belastningstilstand for "9" tilkoblingsstrømmen, hvilket bevirker at strålen kobler om fra tilkoblingen "9", rettere sagt avanserer til "0"-stillingen. Når strålen kobler om fra "9", faller spenningen langs motstanden R115 til null, hvilket foranlediger at multivibratoren V3 returnerer til sin lukkete tilstand. Ved å starte i "0"-stillingen og avslutte i "9"-stillingen har røret V11 produsert ti svingninger i røret V3 resulterende i ti slutninger i reléet K2.

Por å kunne oppnå hvilket som helst antall pulser fra 1 til 10 hvor hver puls foranlediger slutning av reléet K2, må det dannes en stråle i•tilkoblingsstilling. En stråle som til å begynne med er dannet i tilkoblingsstilling "0", vil gi ti pulser, i tilkoblingsstilling "1" ni pulser osv. Når multivibratoren V3 løper fritt, slutter den reléet K2 og kobler om gitterne i pulstelleren V11.. Releet K2 sluttes for omtrent 50 millisekunder som er bestemt ved hjelp av tidskonstantene for kondensatorene C45 og C46. Slutningen av dette relé fører strøm til toveislike-retterbroen 932. Når den først er ledende, vil brokretsen fort-sette å lede inntil dens anoder blir omsnudd, hvilket skjer når reléet brytes.

Era det foregående vil det forståes at pulstellerkretsen 926 vil styre uuøsningen av relékretsen og multivibratoren V3. Avhengig av i hvilken av tilkoblingene i pulstellerøret V1i en stråle blir startet, vil multivibratoren V3 løse ut hvor som helst fra en til ti og vil starte reléet K2 tilsvarende. Som nevnt foran, bestemmer portkretsen 913 og velgerkretsen 912 hvilke av tilkoblingene i røret V11 som vil bli .satt i virksomhet for dannelse av strålen. Disse kretser er beregnet på å utføre denne funksjon ved hjelp av to atskilte utløsningskretser som blir brakt under styring i overensstemmelse med spesifikke funksjoner for programmereren.

I en av disse funksjoner, som vil bli nærmere beskrevet i det følgende, vil kretsen 909 innlede, prosessen. I denne fase av portkretsens 913bg velgerkretsens 912 drift vil disse kretser motta et negativt signal fra kretsen 909. Dette negative signal tilføres "0"-tilkoblingen i røret V7 gjennom dioden D5 ved hjelp av ledningen 933 for uannelse av en stråle i "0"-stillingen. Dette vil resultere i en strøm lor strålen, som flyter fra motstanden H114 i tilbakestilTi-ngskretsen gjennom katoden og antikatoden "0" i røret V7 og gjennom motstanden R100 i portkretsen 912 til 200 volts samleskinnen ved hjelp av ledningen 934 som er koblet til klemmen 908. Når denne strøm flyter gjennom motstanden R100, vil forbindelsen mellom dioden D19 og motstanden R100 falle til omkring 8 volt. I kretsarrangementet vist i fig. 3b holder katoden i dioden D19 ca. 80 volt og har derfor sin forbindelse omsnudd forspent.

I den annen fase av programmererens drift vil kopiering innlede programmererens drift. Utgangs-effekten i kretsen V2, som utvikles over motstanden R13, er ved hjelp av klemmen 924 koblet gjennom kondensatoren C66 som en positivt gående puls ved begynnelsen av en telling og et negativt nivå ved slutten, av en telling. Kombinasjonen- av kondensatoren C66 og motstanden R99 differensierer denne puls som svinger fra omkring 80 volt til 120 volt på den positive spiss og 80 volt mot jord "på den negative spiss. På den positive puls vil begge diodene DH og D19 bli forspent bakover. På den negative spiss er imidlertid dioden D14 forspent forover og idet den er koblet ved hjelp av klemmen 935 til tilkoblingene i røret V1 f-, tillater den røret V11 å danne en stråle i "0"-tllkoblingen.

I de andre antikatodemotstander R101, R102, R103, R104 og R126- vil det ikke flyte noen strøm. Derfor vil potensialet og

de andre diode-motstand-forbindelsene R101-D20, R101-D21, R103-D22, R104, R126-D23 holde tilnærmet 180 volt. Også ved dette tidspunkt vil diodene D15, D16, D17 og D18 være forspent bakover. Som tidligere nevnt for illustrerende formål, var antallet av valgte kopier t65, og dette tall ble tilført velgerbryterne S1A, S2A og S3A. Programmeringen for programmereren 5TR er således at de fire første reproduksjoner vil frembringe 10 slutninger av

reléet K2 pr. kopi. Når hvert ark utløser bryteren 8LS mens bryteren 7LS pulserer, frembringes en tellepuls i drivanordning V2, og den resulterende negative puls blir matet til programmerings-kretsen og resulterer i strålen som dannes ved "©"-tilkoblingen for røret V7. "0"-antikatoden til røret V7 er ved hjelp av en ledning 936 koblet til klemmen 937 til "0"-tilkoblingen i røret-V11. Dette vil foranledige ti svingninger av multivibratoren V3

i samarbeid med pulstelleren V11 for hvert av de fire første tall frembrakt av drivanordningen V2. Etter at de fire første tall er frembrakt og totalt førti slutninger av reléet K2 har funnet sted, er programmereren innstilt på å styre den annen serie av reléslutninger, seks slutninger pr. tall for de neste fire reproduksjoner.

Por å kunne utføre dette og andre forandringer er programmereren forsynt med en "programrekkefølgekrets" 938 som får elektrisk.strøm fra en ledning 939 og klemmen 940 fra 200 volts ledninger 904 og som er anordnet for å samarbeide med telle inn-retningene V4-V8, V5-V9 og V6-V10. Den negativt forløpende del av de fire første, innmatete pulser, vil rykke inn gjennom dioden D14 da denne på dette tidspunkt er den eneste diode som er forspent forover. Dette signal blir ledet til stillingen "0" i rø-ret V11 ved hjelp av ledningen 936 og klemmen 937, hvorved ge- nereres ti tellinger eller slutninger av reléet K2 for hver av de fire første innmatete pulser. Strålen vil forbli i "0"-stillingen i røret V7 inntil "~5" er nådd i enertelleren V4. Når tallet "5" er nådd i denne teller, blir det negative signal fra antikatoden "5,r i røret Y8 ledet ved hjelp av en skjøteledning fra klemmen &1g i røret V4 til polklemmen T5u,gjennom kondensatoren 058 til "0"-gitteret i røret V7. Spenningen i forbindelsen mellom motstanden Ri01 og dioden D20 er nå +8 volt siden strålen i røret V7 er ved "1" antikatoden. Da det ikke flyter noen strøm i motstanden R100, vender forbindelsen mellom motstanden R100 og dioden D19 tilbake til 180 volts spenning. Den negativt forlø-pende del av de neste tre innmatete pulser vil også. ledes gjennom dioden D15 istedenfor dioden D14 da dioden D15 er den eneste forover forspente diode. Dette signal ledes til stilling "4" i rø-ret V11 ved hjelp av ledningen 941 og klemmen 942. Derved gene-reres seks tellinger eller slutninger av reléet K2. Strålen vil forbli i stilling "1" i røret V7 inntil "9" er nådd i enertelleren V4. Når tallet "9" er nådd i enertelleren, blir det negative signal fra antikatoden "9" i røret Y8 ledet ved hjelp av en passende skjøteledning, fra klemmen G-2g i røret V4 til polklemmen T9u i kretsen 938, gjennom kondensatoren C74 og utvikler et negativt signal langs motstanden R117 som kobler om strålen i røret V7 fra "1"-stilling til "2"-stilling. Dette foranlediger nå at strøm vil flyte gjennom motstanden R102 og spenningen ved forbindelsen mellom motstanden R101 og dioden D20 vender tilbake til 180 volts nivået. Diodene D14, D15, D17 og D18 forblir fremdeles omsnudd forspent. Dioden D16 er nå den eneste diode som er åpen for en negativ puls. Strålen vil forbli i "2"-stilling inntil et totalt tall på 20 er nådd i ener- og tiertelleren. Når en telling på 20 er nådd, ledes signalet som oppstår på klemmen G3g, ved hjelp av en passende skjøteledning til jordklemmer T2t gjennom en kondensator C72, og dette signal bevirker at strålen i røret V7 kobles om fra "2"-stilling til "3"-stilling. Dioden D17 er nå åpen for et negativt signal mens diodene D14, D15, D16 og D18 er omsnudd forspent. Dette negative signal blir ledet ved hjelp av ledningen 943 og klemmen 944 til tilkoblingen "7" i røret V11, hvorved en stråle dannes i den stilling av røret V11 og frembringer ytterligere tre slutninger av relébryteren K2 for hvert tall frembrakt av teIle drevet U2.

På tallet 21 vil signalet som opptrer.ved klemmen G4g i enertelleren V4, hvilken klemme er koblet til startstillingen for de fire serier av reléslutninger, bli koblet ved hjelp av en skjøteledning til polklemmen T1u gjennom en kondensator 073, hvilket foranlediger at strålen i røret V7 blir omkoblet fra "3"-stilling til "4"-stilling. 21-tallet vil bli koblet til "9"-stilling i røret V11 ved hjelp av ledningen 945 som har en kondensator C7 og en diode D35 i serie. Forbindelsen mellom kondensatoren G7 og dioden D35 er forbundet ved hjelp av en klemme 946 til tilkoblingene for røret V11. I det øyeblikk strålen er dannet i "4"-stilling i røret V7, går spenningen i forbindelsen mellom motstanden R126 og dioden D23 fra 180 volt til omkring 8 volt. Dette vil bevirke at reléet K2 sluttes en gang. Strøm flyter nå i kombinasjonen av motstandene R126 og R104. Dioden D18 som ved hjelp av en ledning 947 og en klemme 948 er koblet til "9"-tilkoblingen i røret V11, blir nå åpen for et negativt signal mens diodene D14, D15, D16 og D17 er omsnudd forspent.

Etter å ha nådd "4"-stilling i røret V7, blir signalet ut-vunnet fra de alternative antikatode-effekter i enertelleren gjennom dioden D29, D30, D31, D32 og D33 (se fig. 3a). Dette negativt forløpende signal blir koblet gjennom en motstand R122 til en kondensator 062 i kretsen 912 ved hjelp av en ledning 944. Pulsen blir differensiert ved hjelp av kondensatoren 062 og en motstand R95 og koblet ved hjelp av en ledning 950 gjennom dioden D1-8. som nå er åpen for en negativ puls. Denne negative puls bevirker dannelsen av en stråle i '^"-stilling i røret 5i 1 , hvilket frembringer en slutning av releet K2 for hvert oddetall etter 21. Strålen vil forbli i "4"-stilling i røret V7 inntil programmereren 5TR er ført tilbake ved hjelp av 0-til-bakestillingen av telleanordningen V4, V5 og V6.

Det foregående arrangement av programrekkefølgen for slutning av reléet £2 innebærer et sett av forbindelser mellom portkretsen 913 og visse angitte tilkoblinger i effektpulstelleren 926 for å kunne frembringe flere serier av forutbestemte antall reléslutninger for hver puls frembrakt ved hjelp av kretsen 911. Mens det bare er beskrevet fire serier, vil det være åpenbart at forbindelsene kan omarrangeres for frembringelsen av andre forutbestemte reléslutninger. Programrekkefølgen kan også endres ved hjelp av omordning av skjøteforbindelsene mellom de anvendte tellekatoder i rørene V4, V5, V6. og kretsen 938 for ombestemmelse hvis serieforandringer stulle oppstå. Som vist i fig. 3b>er det anordnet en klemme 951 i kretsen 938 for å muliggjøre bruken av en femte serie av reléslutninger, og denne klemme kan være koblet til den anvendte katode i hvert av rørene V4, Y5 eller V6, hvori serieforandringen skulle oppstå. For angivelse av reléslutninger i denne femte se.rie er det anordnet en krets, omfattende delerne D27 og D28, motstandene R138 og R139 og en klemme 952, som kan kobles til den anvendte tilkobling i røret V11 for å muliggj-øre en ny serieforandring.

Tier-holdepulskontakten 20CR2, vist i fig. 3b, sluttes når platedekslet er åpent. Når den er sluttet, holder denne kontakt "1"-tilkoblingen i røret Yl på 60 volt slik at strålen i dette rer.vil forbli i "0"-stilling. Dette tillater at dioden D14 står åpen for alle innmatingspulser frembrakt av drivanordningen 911. Kontakten 20CR2 hindrer den første programserie fra å bli overført til den annen serie og når den er sluttet, vil den resultere i frembringelse av ti reléslutninger ved hjelp av reléet K2 for hver telling frembrakt av drivanordningen 911. Bruken av denne kontakt oppstår automatisk når platedekslet blir holdt åpent under kopiering av sider i en bok eller et tidsskrift.

Sammenfattende kan det sies at portkretsen pluss velgerkretsen styrer effektpulstelleren. Effektpulseren V3 både slutter effekt^pulstelleren V11 og styrer effekten i kretsen 932. Kretsen 932 er forsynt med klemmer 935 som kan tilkobles en passende motor (ikke vist),og en 115 volts strømkilde er anordnet for energisering av motoren og kretsen 932 for fremføring av telleren en enhet for hver reléslutning.

Skjønt bare polklemmene G—1, G— 2 og G-4 i røret 74 og klemmen G-3 i røret V5 er blitt brukt i eksemplet som er beskrevet for en form for drift, så er det klart at hvilken som helst av de andre unummererte klemmer for rørene V4, V5 og V6 kan anvendes på den måte som er beskrevet.

Eor styring av driften av programmereren 5TR og i noen tilfeller driften av kopieringsmaskinen under visse omstendig-heter som kan oppstå under driften, finnes en spesiell sperre-krets. Som nevnt foran, har programmereren 5TR til oppgave å betjene telleren eller registreringsmekanismen i overensstemmelse med et forutsatt program som gjør det mer økonomisk å bruke maskinen for stor produksjon, ved å drive registrerings mekanismen med en høyere hastighet ved liten produksjon og grad-vis å redusere hastigheten av tellevirksomheten etter hvert som produksjonen øker. Por å sikre at maskinen vil fomsette et kontinuerlig høyt produksjonsforløp som opprinnelig er fastsatt ved hjelp av velgerne S1A, S2A og S3A, og at registreringsmekanismen vil angi det riktige tall i overensstemmelse med de

opprinnelig fastsatte data, er sperrekretsen anordnet for å

returnere telle innretningen i programmereren til en nullstilling hvorved den høye hastighet av registreringsmekanismens virksomhet vil starte igjen når det har vært et avbrudd i programmererens drift. På den annen side er sperrekretsen også beregnet på å forhindre at teIle innretningen returnerer til nullstilling samt å forhindre enhver forandring i tellevirksomheten dersom

det har vært en feil i maskinen, for eksempel at maskinen stopper ved for lav papirstand eller at en feilmating oppstår. Like-ledes skal ikke noen som helst aksjon som iverksettes av betjeningen for å rette på maskinfeil som bevirker at låsebryterne må brytes, influere på tilstanden i programmereren.

Som nevnt foran, blir plussanodespenning tilført programmereren 5TR for å gjøre den i stand til telle operasjonen når der er forbindelse mellom klemmene 907 og 908. Disse klemmer er knyttet til en krets omfattende parallelle grener hvori en bestemt kombinasjon av brytere må sluttes for å frembringe elektrisk forbindelse mellom klemmene. Parallelt med klemmen 907

er det koblet en rekke kontakter•som påvirkes av feiltilstander i maskinen og parallelt med klemmen 908 kontakter som åpnes når betjeningen griper inn under normal drift.

Alle disse kontakter^r koblet til et felles forbindelses-punkt.Normalt er bare en av bryterne som er koblet til klemmen 907 lukket. Når det oppstår en feilfunksjon i maskinen, lukkes den tilsvarende bryter og sørger for å opprettholde plussanodespenningen i programmereren 5TR for ikke å miste tellingen. Programmereren vil holde tallet i indikatorrørene V4, V5 og V6 og vil gjenoppta tellingen når feilen er blitt rettet og maskinen starter igjen.

På den annen side vil et inngrep i den normale drift føre til tilbakekobling. Hvis for eksempel platedekslet blir løftet for å innføre et nytt dokument, mens det tidligere dokument fremdeles blir kopiert under opprinnelig forutsatte betingelser, for derved å oppnå kopier av det annet dokument til en lavere omkostning, vil maskinen stoppe og indikatorrørene 74, 75 og 76 kobles om til deres "0"-stilling. En ny start av driften vil føre til en ny telling i programmereren, det vil si at tellingen vil starte i "0"-stilling og med de opprinnelige ti tellebevegelser for de fire første kopier, seks for de neste fire kopier osv.

Hvis maskinbetjeningen under eller etter maskinens stopp-periode senker platedekslet til dets opprinnelige lukkete stilling, fortsetter maskinens stopp-periode upåvirket. Por å starte maskinen igjen må operatøren trykke på startknappen. På grunn av at stoppingen av maskinen har bevirket avslutning av påtrykkingen av anodespenning på indikatorrørene 74, V5 og 76, vil disse .rør etter gjenstarting registrere "0" og programmereren vil begynne tellingen på ny som ved en ny start. Etter gjenstarting og uten videre avbrytelse vil maskinen avslutte kopi-eringen av dokumentet når det forutsatte antall er fullført, resulterende i en total produks j on .av det forutsatte antall pluss antallet produsert "før platedekslet ble løftet.

Hvis platedekslet løftes for å skifte dokument under ut-nyttelse av den lavere tellehastighet i telleren under en feilmating eller for lav papirstand, vil det også skje en bryting av forbindelsen mellom klemmene 907 og 908, hvilken, som tidligere nevnt, stiller programmereren tilbake, hvorunder indika-torrørene 74, 75 og 76 vil slukne og programmereren vil frembringe 10 slutninger av reléet K2 for hvert ark som transporteres av transportøren når maskinen blir gjenstartet.

Claims (3)

1. Innretning for fremstilling av kopier av en original på arkformet kopieringsmateriale med. en bildebærer for det bilde som skal reproduseres, en bildeoverføringsinnretning til fort-løpende overføring av disse bildene fra bildebæreren på kopieringsmaterialet og en arktilførings- og forskyvningsmekanisme for å tilføre etter hverandre påfølgende enkle kopieringsark til bildebæreren, karakterisert ved en pro-grammeringsanordning (fig. 3) med et telleverk (74, 75, 76) som adderer antall kopieringsark tilført bildebæreren, en registreringsanordning og en pulsmottakingsanordning (932) som forårsaker en utløsning av registreringsanordningen etter hver mottatt inngangspuls, samt en pulsgiver (926) som står i sam-virke med telleverket og registreringsanordningen for å avgi et flertall inngangspulser slik at et ulike antall inngangspulser i henhold til et avtrappet program kommer frem til registreringsanordningen for hvert kopieringsark som tilføres.

2. Innretning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anordningen som samvirker med telleverket og pulsmottakingsinnretningen er innrettet til å frembringe en første serie pulser for hvert av et forutbestemt antall transporterte ark og minst en annen serie pulser for hvert av et annet forutbestemt antall transporterte ark.

3. Innretning i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter innretninger koblet til telleverket som opprettholder teIlefunksjonen i dette uten tilbakeføring til 0 ved stans av innretningen på grunn av feil.