NO124231B - - Google Patents

Description

Gitteranordning for farge-televisjonsrør,

samt fremgangsmåte for fremstilling av samme.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny gitteranordning for fargetelevisjonsrdr og nærmere bestemt en gitteranordning som er særlig nyttig når den anvendes i fargetelevisjonsror.

Som det er vel kjent på dette område av teknikken, ut-nytter farge-katodestråleror, f.eks. av den på markedet under betegnelsen "Chromatron" solgte type, for etteravboyning og foku-sering av elektronstrålen en slik gitteranordning som har et flertall parallelle gittertråder, som er strukket over en parallellogramramme mellom to rett overfor hverandre liggende sider av denne ramme. En slik gitteranordning fremstilles på folgende måte. Et flertall parallelle gittertråder spennes på en hovedramme under på forhånd bestemte spente forhold og en gitterramme settes på trådene fra hovedrammens innerside, hvoretter gittertrådene festes til to rett overfor hverandre beliggende stotter på gitterrammen, og deretter adskilles langs gitterrammens kanter. I dette tilfelle er gitterrammen forspent innover ved hjelp av en spennmutter for å pålegge en maksimal spenning på de gittertråder som er festet til den midtre del av gitterrammens rett overfor hverandre beliggende stotter, samt en mindre spenning på de gittertråder som er festet til stottenes to endepartier, og sikre at samtlige gittertråder utsettes for en i det vesentlige jevn spenning av den forspente gitterrammes tilbakefdrende kraft etter fjernelse fra hovedrammen.

En slik gitteranordning kan betraktes som en hvor et flertall gittertråder strekkes med i det vesentlige jevn spenning på en parallellogramramme som er forspent på en slik måte at den kommer til å forskyves mest på midten. Når en på forhånd fastlagt positiv spenning påtrykkes en slik gitteranordning og elektronstråler avgis fra et katodestrålerors elektronkanon mot dets fluo-rescerende skjerm, treffer fra noen til et titall prosent av elektronstrålene gittertrådene og utlades gjennom disse for derved å varme opp gittertrådene. Som folge herav okes gitterets temperatur flere titall grader og trådene utvides ved varmen. En undersokelse av de utvidede gittertråder viser at da forskyvningen er stor ved rammens midte, kompenseres forlengelsen av denne dels gittertråder som folge av varmeutvidelsen ved hjelp av den forspente rammes til-bakeførende kraft som om gittertrådene ikke var blitt forlenget. Folgelig er gittertrådene fortsatt utsatt for i det vesentlige samme spenning som den på forhånd bestemte og bukter seg således ikke. Samtidig kan ikke forlengelsen av de gittertråder som ligger på hver side av de sentrale gittertråder, kompenseres med rammens forskyvning ved.disse adskilte partier fordi forskyvningen i virkeligheten er liten. Når gittertrådenes forlengelse overskrider rammens forskyvning, vil folgelig gittertrådene virkelig komme til å bukte seg. Selvom gittertrådene ikke bukter seg, trekkes de ikke under en på forhånd bestemt spenning og settes lett i vibrasjon med stor amplitude som nedsetter kvaliteten av det gjengitte bilde, når trådene utsettes for tilfeldige små stot.

Ovenstående kan lett forståes av det faktum at den fra den termiske utvidelse oppstående forlengelse av Al og at den de-formerte rammes tilbakeforing er Al ved midten av rammen, når samtlige gittertråder har i det vesentlige samme lengde 1, idet rammens tilbakeforing på hver side av midten er mindre enn den ved midten.

Denne feil er særlig merkbar ved gitteranordningen for et fargekatodestråleror av den art som har et flertall båndlignen-de gitterelementer som er trukket parallelt med fosforbånd og vir-ker som en slags skyggemaske, d.v.s. tre elektronstråler rettes mot tre forskjellige fargeemitterende fosforbånd gjennom slisser dannet mellom tilstdtende gitterelementer.

En slik gitteranordning som den beskrevet ovenfor, har vært foreslått som et forsdk på å oke den såkalte skyggemaskes elektronstråle-transmisjonsfaktor, slik at en plate, gjennom hvilken et flertall hull er boret, anvendes som maske for elektronstrålen. Ved en slik gitteranordning er imidlertid gitterelementene bare festet med begge ender til rammen, slik at de av de an-kommende elektronstråler oppvarmede gitterelementer avgir varme i det vesentlige gjennom de to til rammen festede ender. Videre er transmisjonsfaktoren for elektronstrålen gjennom et slikt gitter mellom ti- og tyvetall prosent, og gitterelementenes temperatur stiger til 100° C - 130° C. Folgelig moter gitteranordninger av denne art de samme problem som det ovennevnte under markedsbeteg-nelsen "Chromatron" solgte fargekatodestråleror.

I tillegg til gitterelementenes bukting danner ujevn-heten av den gitterelementene påtrykte spenning et annet problem ved en slik gitteranordning som den ovenfor nevnte. En liten ujevnhet av spenningen bringer gitterelementene til å dreie seg og avstanden mellom tilstdtende gitterelementer blir storre i en retning vinkelrett på elektronstrålens innfallsretning til tross for at gitterelementenes deling forblir uforandret. Som folge herav finnes det en mulighet for elektronstrålen å treffe et annet fosforbånd enn det forutsatte, særlig et fosforbånd inntil det på forhånd fastlagte og vil bevirke unddig fargemissjon. Derfor skal ujevnhet unnvikes i den gitterelementene påtrykte spenning.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er folgelig å skaffe til veie en gitteranordning som er slik innrettet at gitterelementene alltid er utsatt for en på forhånd bestemt spenning og ikke bukter seg under drift til tross for at de oppvarmes av elektronstråler .

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe en gitteranordning for fargekatodestråleror av skyggemasketypen, hvor de av elektronstrålene oppvarmede gitterelementer ikke bukter seg under drift for å sikre jevn avstand mellom tilstdtende gitterelementer og dermed hindre unddig bombardement av fosforbåndene fra elektronstrålene.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skaffe en gitteranordning som er slik innrettet at gitterelementene er be-skyttet mot utenfra tilforte og av elektronstrålebombardementet frembragte stdt.

Oppfinnelsen angår således en gitteranordning for farge-televisjonsrdr, omfattende to stdttearmer som er anordnet parallelle med hverandre og et flertall gitter-elementer som er spent opp mellom stdtte-armene med i det vesentlige jevn spenning, og oppfinnelsen utmerker seg ved at der er anordnet organer for å stotte armene i eller nær armenes Besselpunkter, slik at stdttearmenes stdrste forskyvninger mot hverandre mellom og utenfor støttepunktene er tilnærmet like.

Oppfinnelsen skal i det fdlgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 og 2 er skjematiske fremstillinger til forklaring av foreliggende oppfinnelse, fig. 3 er et planriss og viser et eksempel på en ifdlge denne oppfinnelse fremstilt gitteranordning for fargekatodestråleror, fig. 4 er et sideoppriss av gitteranordningen på fig. 3, fig. 5 er et planriss som viser et annet eksempel på gitteranordningen ifdlge oppfinnelsen, fig. 6 er et skjematisk riss og viser den måte på hvilken gitterelementene monteres på en gitterramme, fig. 7 er et planriss og viser en annen modifisert utfdrelse av foreliggende oppfinnelse, fig. 8 er et riss etter linjen A - A på fig. 7, fig. 9 er et perspektivriss av de på fig. 7 anvendte platestdtter, fig. 10 viser likeledes i perspektiv en fjærende stotte, fig. 11 er et planriss og viser ennu en annen modifikasjon av foreliggende oppfinnelse, fig. 12 er et sideoppriss av gitteranordningen på fig. 11 og fig.

13 er et perspektivriss av gitteranordningen på fig. 11.

Fig. 1 er en skjematisk fremstilling og viser forskyvningen (angitt med strektrukne linjer) av en stang 1 med lengde L når den utsettes for en jevnt fordelt belastning 3 hovedsakelig vinkelrett på stangen 1 med to lage stotter 2A og 2B. For å gjore stangens forskyvning minst mulig er stdttene 2A og 2B anbragt i slike stillinger at forskyvningen Al av stangens 1 to endepartier er lik forskyvningen A2 av det midtre parti. Slike stdttestillinger betegnes Besselpunktene og når avstanden fra stangens 1 ende til stdtten 2A eller 2B settes til b, gjelder j- = 0,223. Stangens lengde L angir ikke den virkelige lengde, men en strekning over hvilken belastningen 3 påfores. Det skal antas at to slike stenger er anordnet parallelle med hverandre som to rett overfor hverandre liggende rammedeler i en gitterramme og at et flertall gittertråder eller gitterelementer, som er spent opp mellom rammedelene med i det vesentlige jevn spenning, utsettes for den ovenfor nevnte jevnt fordelte belastning 3. Da med andre ord to stenger 1 og 1' (ikke

vist) med lengde L, hvilke stenger danner to rammedeler, er anordnet parallelle med hverandre og et flertall parallelle gittertråder eller gitterelementer er spent mellom stengene og hovedsakelig vinkelrett på disse under tilnærmet jevnt spente forhold og lagerstdttene 2A, 2B henholdsvis 2A' og 2B' (ikke vist), som stotter stengene, er anbragt i slike stillinger at de oppfyller både nevnte betingelse: j- = 0,223, deformeres stengene ved å bdyes ved begge ender og mellom lagerstdttene ved hjelp av belastningen, som frem-kalles av gittertrådenes eller gitterelementenes spenning, i spenningens retning, men forskyvningsforholdet, d.v.s. forskyvningen pr. belastningsenhet, er minimal. Folgelig er forskyvningsforholdet for rammen ifdlge denne oppfinnelse (avmerket ved en strektrukket linje B på fig. 2) betydelig mindre enn den for den vanlige gitterramme (avmerket med en heltrukket strek A på fig. 2) av den art, hvor lagerstdttene er anbragt ved de to ender av to stenger som danner rammedelene, og folgelig kan det sies at gitterrammen ifdlge denne oppfinnelse neppe deformeres sammenlignet med den vanlige gitterrammes deformering. Hvis stangen 1 gis maksimal stivhet, kan rammens deformering overses.

De mellom de to stenger 1 og 1' (ikke vist) spente gittertråders eller -elementers spenning, som tilsvarer den på fig. 1 viste belastning 3, frembringes ved å trykke de to stenger med en fjærende stotte (ikke vist) i en i forhold til belastningen 3 motsatt retning på en slik måte at de to lagerstdtter 2A og 2A<1 >(sistnevnte ikke vist) samt 2B og 2B' (sistnevnte ikke vist) tvin-ges bort fra hverandre.

Gitteranordningens konstruksjon skal i det fdlgende beskrives mer detaljert som eksempler under henvisning til fig. 3 til 10.

Som det klart fremgår av figurene omfatter en gitteranordning 7 ifdlge oppfinnelsen en ramme med på forhånd fastlagt form, hvilken ramme består av stdttestenger 4 og 4' som svarer til de ovennevnte stenger 1 og 1', samt to i det vesentlige C-formede fjærende stotter 5 og 5'> som stotter stdttestengene 4 og 4' i eller i nærheten av Bessel-punktené BA . , B_ hi og B A ' , B d' på disse,

og et flertall båndformede gitterelementer av f.eks. rustfritt stål er spent meilom stdttestengene 4 og 4' med en på forhånd fastlagt deling og under en på forhånd bestemt spenningsfordeling.

Stdttestengene 4 og 4' kan være dannet av et metall, f.eks. jern, rustfritt stål eller lignende, og ved det viste eksempel er stdttestengene 4 og 4' firkantet i tverrsnitt og er bdyd slik at de former seg etter den skjerm, mot hvilken gitteranordningen skal festes. De fjærende stotter 5 og 5' kan lages av metall, f. eks. jern, rustfritt stål eller lignende og er i det vesentlige C-formet for ikke å forstyrre fosf<p>rskjermens bestråling med elektronstrålen, som utsendes fra katodestrålerdrets elektronkanon. Det er naturligvis klart at stdttene 5 og 5' kan ha hvilken som helst form så lenge de ikke forstyrrer den mot katodestrålerdrets fluorescensskjerm rettede elektronstråle. Gitterelementene 6 kan også være laget av et metall, f.eks. jern, rustfritt stål eller lignende.

Da de to stdttestenger 4 og 4' som utgjor en del av rammen, er forenet med de fjærende stotter 5 og 5' i eller i nærheten av Besselpunktene B , B og B ', B ' til en sammenhengende

r\ D Ad

konstruksjon, kan stdttestengene 4 og, 4' ved en slik anordning til-synelatende betraktes som et stivt legeme med hensyn til belastningen som bevirkes av gitterelementenes spenning. Når derfor gitterelementene er jevnt strukket mellom stdttestengene 4 og 4' med en på forhånd fastlagt spenning, utvider gitterelementene seg som folge av den ved elektronstrålebombardementet oppstående varme, ■ men stdttestengene 4 og 4' trekkes av de fjærende stotter 5 og 5' utover parallelt med hverandre en avstand som svarer til lengden av de gitterelementer som er forlenget ved den termiske utvidelse. Selvom den absolutte verdi av spenningen er skilt fra den opprinnelige, forblir folgelig den opprinnelige spenningsfordeling over samtlige gitterelementer uforandret.

Ovenstående beskrivelse gjelder i forbindelse med en gitteranordning, hvor gitterelementene har i det vesentlige samme lengde ved stdttestengenes 2 endepartier og midtre parti og gitterelementene forlenges dermed i det vesentlige like meget på grunn av den termiske utvidelse. Ifdlge forsdk med en gitteranordning, hvor stdttestengene med firkantet tverrsnitt var laget av rustfritt stål og hadde en stdrrelse på tilnærmet 10 x 10 x 240 mm og hvor 400 gitterelementer, som var 0,5 mm brede, 0,1 mm tykke og tilnærmet l8o mm lange (lengden av gitterelementene ved stdttestengenes endepartier var 175 mm og lengden av elementene på midt-partiet var l85 mm), ble strukket mellom stdttestengene med en spenning på tilnærmet 350 p for hvert gitterelement, har det vært sikret at slike uhell som vibrasjoner i gitterelementene på grunn av ujevn spenning eller fargekontaminasjon som folge av uregel-messig avstand mellom tilstdtende gitterelementer ikke ble frem-kalt til tross for at gitterelementene ble oppvarmet ved hjelp av elektronstråler og ble forlenget på grunn av termisk utvidelse under drift. Det har videre vist seg at gitterelementenes avvikelse fra den opprinnelige spenningsfordeling, hvilken avvikelse frembringes av den termiske utvidelse av gitterelementene som folge av den med disse kolliderende elektronstråler, blir kompensert av gitterelementenes strekking eller krymping eller av stdttestengenes svakt tilbakeførende kraft.

Det har dessuten også vist seg at den ved termisk utvidelse forlengede del av gitterelementenes lengde er ytterst kort hvis avvikelsen av gitterelementenes lengde ligger innenfor et område på +_ 20% i forhold til dens middelverdi og at gitterelementenes opprinnelige spenningsfordeling bibeholdes under drift ved hjelp av gitterelementenes strekking og krymping eller ved hjelp av kompenseringen med stdttestengenes tilbakefdrende kraft.

Gitteranordningen settes sammen med et katodestrålerors skjerm på fdlgende måte. Fjærende stykker med på forhånd bestemt form festes til de fjærende stotter 5 og 51 henholdsvis stdttestangen 4, idet hvert fjærende stykke har en gjennom samme boret åpning ved den frie ende. Det foretrekkes at en sliss langs gitterelementenes lengderetning dannes i minst ett av de ved de fjærende stotter festede fjærende stykker. Samtidig er fremspring anordnet på skjermens sider på dennes innerside og fremspringene fores inn i de fjærende stykkers åpninger ved sammensetningen av gitteranordningen med skjermen. Derved kan de fjærende stykker og skjermens fremspring i hvert tilfelle være i et antall av fire.

Ved den tidligere teknikk var det påkrevet med en meget komplisert anordning for strekking av gitterelementene på en gitterramme, men dette kan enkelt oppnås ved hjelp av fdlgende fremgangsmåte. Som vist på fig. 5 rent eksempelvis, fremstilles forst en tynn plate av rustfritt stål og med på forhånd bestemt stdrrelse og platen etses for å fjerne valgte områder, hvorved metallbånd 8a således fremkommer anordnet med en på forhånd bestemt deling. Samtidig dannes slisser 8b, hver for et bestemt antall metallbånd 8a, (på figuren som eksempel for hvert tredje metallbånd) i platen 8 ved dennes to ytterpartier. På lignende måte dannes slisser 8c i platen 8 på begge sider av metallbåndene 8a. Deretter holdes partier 8d som er adskilt ved slissene 8b hver for seg ved hjelp av klemmer QA og QB som vist på fig. 6. I dette tilfelle svarer antallet klemmer 9A og 9B til antallet partier 8d. Klemmene 9B gis en moderat spenning i samsvar med tykkelsen og kvaliteten av par-tienes 8d materiale, men en slik spenning kan påfdres begge klemmene 9A og 9B. Hovedsakelig samme spenning påtrykkes metallbåndene ved hjelp av f.eks. en spiralfjær 10 som vist på fig. 6. Under disse spente forhold anbringes to stdttestenger 11 og 11<*> under platen 8 i på forhånd bestemt stilling og platen 8 sveises til stdttestengene. Derved stdttes stdttestengene 11 og 11' ved hjelp av to fjærende stotter i eller i nærheten av Besselpunktene, men ikke vist, og de fjærende stotter bdyes svakt innover for å pålegge metallbåndene én på forhånd bestemt spenning når partiene 8d frigjdres fra klemmene 9A og 9B. Det foretrekkes at kraften for bdyning av de to fjærende stotter er lik den spenning som pålegges metallbåndene 8a av fjærene 10 (den totale spenning for samtlige metallbånd). Når klemmene 9A og 9B fjernes, vil spenningen av metallbåndene 8a på grunn av fjærene 10 bli påfdrt båndene 8a ved hjelp av de fjærende stotter, slik at metallbåndenes 8a spenning forblir uforandret for dg etter fjernelsen av klemmene.

Etter sveisingen av platen 8 skjæres de partier 8d som stikker ut utenfor stdttestengene llog 11', bort så vel som slissenes 8c endepartier. Slissene 8c er anordnet for å lette platens 8 tilskjæring og er derfor ikke alltid nddvendige. På den ovenfor beskrevne måte kan metallbåndene 8a enkelt strekkes mellom stdttestengene 11 og 11' med en på forhånd bestemt spenningsfordeling. I dette tilfelle er metallbåndene 8a koblet sammen ved begge ender. Det er naturligvis mulig at metallbåndenes 8a endepartier sveises til stdttestengene 11 og 11'. Slissene 8b er anordnet for å hindre at platen 8 boyes når en spenning pålegges platens 8 kanter og for å sikre jevnhet av den spenning som pålegges hvert metallbånd 8a.

I mangel av slissene 8b er det ytterst vanskelig å pålegge metallbåndene 8a spenningen med den på forhånd bestemte fordeling.

Selvom metallbåndene 8a utsettes for hovedsakelig samme spenning ved hjelp av klemmene 9A og 9B ved det ovenfor beskrevne eksempel, kan spenningsfordelingen forandres etter dnske i samsvar med stdttestengenes og de fjærende stdtters former Og tilstanden av de fjærende stotter sveiset til stdttestengene i nærheten av sine Besselpunkter for å sikre jevnhet av den spenning som pålegges metallbåndene av de fjærende stotter.

Elektronstrålenes transmisjonsfaktor beror på metallbåndenes bredde eller på metalltrådenes diameter og deling, hvilke vanligvis velges for å gi elektronstrålen en transmisjonsfaktor på tilnærmet 20% i betraktning av forholdet til bredden av hvert fosforbånd i katodestrålerdrets fluorescensskjerm.

På fig. 7 og 8 er vist et annet eksempel på foreliggende oppfinnelse i form av en gitteranordning 15. To platestdtter 12 og 12' bæres av en rammelignende fjærende stotte 13 i eller nær platestdttenes Besselpunkter for å frembringe en ramme med på forhånd bestemt utseende,og gitterelementer 14 i form av f.eks. metallbånd strekkes mellom de to platelignende stotter 12 og 12<*>.

Platestdttene 12 og 12<*> kan lages av et metall, f.eks. jern, rustfirtt stål eller lignende, og en sidekant på hver plate-stdtte er som vist på fig. 9, buet for å stemme overens med over-flaten av skjermen på et katodestrålerdr hvormed det ferdige gitter skal settes sammen. Den fjærende stotte kan også lages av et metall, f.eks. jern, rustfritt stål eller lignende, og denne stotte 13 har fremspring 13a på steder som hovedsakelig svarer til Besselpunktene for platestdttene 12 og 12', som antydet på fig. 10. Stdtten 13 har videre L-formede deler 13b som holder fast platestdttene og er utformet i ett stykke med stdtten 13 på steder som tilsvarer fremspringene 13a.

De to platestdtter 12 og 12' er montert på holder-delene 13b på stdtten 13 på en slik måte at fremspringene 13a danner kontakt med platestdttene 12 og 12' i eller i nærheten av deres Besselpunkter og platestdttene samt de fjærende stotter holdes sammen ved hjelp av på forhånd bestemte jigger på en slik måte at et på forhånd bestemt trykk frembringes i eller nær Besselpunktene på platestdttene 12 og 12' ved hjelp av den fjærende stdttes 13 fremspring 13a. Deretter strekkes gitterelementene 14 mellom de to platestdtter 12 og 12' med en på forhånd fastlagt spenningsfor - deling.

Med et slikt arrangement stdttes de to platestdtter 12 og 12' av den fjærende stdttes 13 fremspring 13a i eller nær sine Besselpunkter, slik at spenningens likevekt er meget stabil etter at gitterelementene 14 forst er strukket med den på forhånd bestemte spenningsfordeling. Folgelig tapes ikke spenningens likevekt ved en svak spenningsvariasjon etter strekkingen av gitterelementene 14 og gitterrammen deformeres ikke. Videre er spenningens likevekt vanskelig å tape gjennom termisk utvidelse av rammen eller gitterelementene 14 som folge av temperaturstigning under drift og selvom spenningens likevekt går tapt, utjevnes spenningen umiddelbart, hvorfor rammens deformering er meget liten. Folgelig forskyves ikke gitterelementenes 14 stilling og elektronstrålen kan alltid bringes til å treffe fluorenscenskjermen ndyaktig på forut bestemt sted, slik at ikke noe slikt fenomen som fargekontaminasjon bevirkes, for sikring av et tydelig bilde. Da dessuten den ovenfor beskrevne gitteranordning er enkel i konstruksjon, er dens fremstilling lett og utbyttet dkes sterkt. Selvom gitterelementene 14 strekkes mellom platestdttene 12 og 12' med i det vesentlige jevn spenning, er de-formeringen av rammen meget liten, som vist med den strektrukne linje på fig. 2. Folgelig er det umulig av en slik liten deformering av rammen og gjennom gitterelementenes termiske utvidelse er rammen utsatt for temperaturstigning. Selvom således gitterelementene 14 strekkes med jevn spenning, kan de omtalte mange fordeler oppnås.

Sammensetningen av gitteranordningen med et katode-strålerdrs skjerm kan lett oppnås med de samme midler som tidligere nevnt eller med andre midler og derfor skal det her ikke gis noen beskrivelse. Det er videre nddvendig å si at de ovenfor nevnte midler kan anvendes for strekking av gitterelementer og metalltråder kan strekkes som gitterelementer 14 med en på forhånd bestemt deling i stedet for metallbånd.

Foregående beskrivelse er utfort i forbindelse med bare noen eksempler på foreliggende oppfinnelse og hvis nddvendig kan materialet med hensyn til form og lignende av stdttestengene, platestdttene, gitterelementene, de fjærende stotter o.s.v. velges etter dnske. Det er imidlertid onskelig at stdttestengene og platestdttene er laget av et ledende materiale for opprettelse av elek-triske felt mellom stdttene og gitterelementene. Disse stotter er dessuten ikke begrenset til stdttestenger og platestdtter.

Når gitteranordningen anvendes i fargetelevisjonsrdr, bringes gitterelementene til å vibrere ved mekanisk vibrasjon som folge av ytre stdt eller elektronstrålebombardement. På fig. 11 til 13 er vist ytterligere et eksempel på denne oppfinnelse, hvor gitteranordningen er utformet for å hindre slik udnsket vibrasjon av gitterelementene.

På disse figurer har gitteranordningen to stdttestenger 21A og 21B samt to hovedsakelig C-formede fjærende stotter 22A og 22B, som stotter stdttestengene 21A og 21B i eller i nærheten av deres Besselpunkter for dannelse av en gitterramme 23. Gitterele-mentet 24, f.eks. metallbånd, er strukket mellom de to stdttestenger 21A og 21B med på forh,ånd bestemt spenningsf or deling og deling. Disse elementer er identiske med de i det foregående eksempel beskrevne.

I foreliggende eksempel er et dempningsstag 25, f.eks. en metalltråd, anordnet i kontakt med gitterelementene 24.

For eksempel anbringes fjærende stykker 2(/ A og 26B utenfor og hovedsakelig på midten av de fjærende stotter 22A og 22B, og dempningsstaget 25 strekkes mellom de fjærende stykker 26A og 26b. Således strekkes dempningsstaget 25 i en rasterretning (elektronstrålens avsdkningsretning), og det foretrekkes at dempningsstaget 25 strekkes skrått innenfor et område av 30° til 45° i forhold til elektronstrålens avsdkningsretning.

Med en slik anordning presses gitterelementene 24 fjærende av dempningsstaget 25 og bringes derfor i virkeligheten ikke til å vibrere ved mekaniske stdt utenfra og elektronstrålebombardement. Selvom en vibrasjon opptrer undertrykkes den umiddelbart av dempningsstaget 25 hvorved hindres en dårlig innflytelse av gitterelementenes vibrasjon. Anordningen av dempningsstaget 25. utelukker ikke bare gitterelementenes vibrasjon, men også en ujevnhet i deres innbyrdes avstand, hvilken ujevnhet skriver seg fra dreining av gitterelementene. Når gitterelementene 24 nemlig oppvarmes ved elektronstrålens sammenstdt med samme og skal dreie seg som folge av termisk utvidelse, trykker dempningsstaget 25 mot gitterelementene 24 for å hindre gitterelementenes dreining og for å holde avstanden mellom tilstdtende gitterelementer på en på forhånd fastlagt verdi, hvorved sikres at elektronstrålen bare treffer et på forhånd bestemt fosforbånd. Videre innebærer anordningen av dempningsstaget 25 bare at det strekkes til kontakt med gitterelementenes overflater, hvilket således kan oppnås ved stor letthet. Dempningsstaget 25 kan være en mekanisk sterk metalltråd, f.eks. av wolfram, rustfritt stål, inconel eller lignende. Anvendelsen av en slik mekanisk sterk tråd utelukker brudd på dempningsstaget eller utilstrekkelig trykk mot gitterelementene, slik som ved vanlige dempningsstag av glassfiber for gitteranordninger for televisjonsrdr av typen solgt under betegnelsen "Chromatron".

Dempningsstaget 25, som er laget av ovennevnte metaller eller andre metaller, foretrekkes med hensyn til mekanisk styrke og er fritt for sekundær elektronstråleemisjon på grunn av elektronstrålen. Det foretrekkes at dempningsstagets 25 diameter er 30 til 50 u. Med en diameter på eksempelvis 100 u oker dempningsstagets mekaniske styrke, men det gjengitte bilde påvirkes ufordel-aktig av dempningsstaget. Med en mindre diameter enn 30 u avtar stagets 25 mekaniske styrke og dets trykkvirkning mot gitterelementene blir svak. Med den mindre diameter av dempningsstaget minskes i tilsvarende grad den dårlige innvirkning på det gjengitte bilde, men innvirkningen av dempningsstaget med 50 (i diameter på det gjengitte bilde er neppe merkbar. I samsvar med utforte forsdk gir folgelig en wolframtråd med en diameter på 30 til 50 |i gode resul-tater. Ved det foregående eksempel strekkes dempningsstaget 25 mellom de to fjærende stykker 26A og 26b, men det ene eller begge av disse kan utelates. De fjærende stykkers form og anbringelse er ikke begrenset til det ovenstående eksempel. Det er f.eks. mulig å strekke fjærende tråder på rammen på begge sider av gitterelementene i stedet for de fjærende stykker, samt å strekke dempningsstaget mellom de fjærende tråder. Videre kan dempningsstaget 25 festes til gitterelementene 24.

Claims (6)

1; Gitteranordning for farge-televisjonsrdr, omfattende to stdttearmer som er anordnet parallelle med hverandre og et flertall gitter-elementer som er spent opp mellom stdtte-armene med i det vesentlige jevn spenning, karakterisert ved at der er anordnet organer (5, 5') for å stotte armene (4, 4') i eller nær armenes Besselpunkter (B^, Bg, henholdsvis BA,, Bg,), slik at stdttearmenes stdrste forskyvninger mot hverandre mellom og utenfor støttepunktene er tilnærmet like.

2. Anordning ifdlge krav 1, karakterisert ved at stdtteorganene (4> 4') er C-formet og gir hovedsakelig parallell spenning til hvert enkelt av gitterelementene (6).

3- Anordning ifdlge krav 1, karakterisert ved at en wolframtråd (25) med diameter 30 - 50 p er anordnet, som strekker seg over gitterelementene (24) i kontakt med disse.

4- Anordning ifdlge krav 3, karakterisert ved at wolframtråden er utsatt for en på forhånd bestemt spenning .

5- Fremgangsmåte ved fremstilling av en gitteranordning ifdlge et av de foregående krav, karakterisert ved de trinn at der skaffes en plate (8) med et flertall slisser (8b, 8c), at platen pålegges spenning i slissenes lengderetning, at der skaffes en ramme som består av to stdttearmer, samt organer for å stotte armene i på forhånd bestemte punkter mellom armenes to ender., samt å feste platen til de to armer, som enkeltvis utsettes for en mot den annen rettet kraft.

6. Fremgangsmåte ifdlge krav 5, karakterisert ved at platen har slisser (8C), hvis lengde er hovedsakelig lik avstanden mellom de to armer, samt slisser (8b) anordnet på platens ytterpartier.