NO122853B - - Google Patents

Description

Gitteranordning for fargefjernsynsrør.

Foreliggende oppfinnelse angår en gitteranordning for fargefjernsynsrdr og nærmere bestemt en gitteranordning for farge-fjernsynsrdr, hvilken anordning er innrettet for å redusere elektronenes feiltreff på fargefjernsynsrbrenes lysskjerm, hvilke feiltreff bevirkes av innflytelsen av mekaniske vibrasjoner og jord-magnet isme .

Som vel kjent på dette fagområde, er det ved gitteranordning for fargefjernsynsrdr som selges med handelsbetegnelsen Chromatron, strukket mange parallelle gittertråder med en på forhånd bestemt deling (innbyrdes avstand) mellom to rett overfor hverandre beliggende stottearmer på en gitterramme.

For å sikre jevnhet i gittertrådenes spenning etter at disse er strukket, strekkes gittertrådene på rammen med en på denne pålagt på forhånd bestemt spenningsfordeling eller gittertrådene strekkes med en i det vesentlige jevn spenning på gitterrammen med dennes to overfor hverandre liggende sider forspent innover.

Fdlgelig krever den tidligere kjente fremgangsmåte ved fremstilling av gitteranordningen ytterste kompliserte organer og stor dyktighet og har således liten funksjonseffektivitet. Videre gir den konvensjonelle fremgangsmåte et lavt utbytte av gitteranordningen.

Samtidig har det vært foreslått en skyggegitteranordning, hvor mange parallelle gitterelementer, f.eks. metallbånd, metall-tråder eller lignende, er strukket med en på forhånd bestemt deling på en ramme, f.eks. en slik som anvendes ved gitteranordningen for det ovenfor nevnte under handelsbetegnelsen Chromatron solgte fargefjernsynsrdr, og på samme måte som ved fargefjernsynsrdret av skyggemasketypen påtrykkes gitterelementene et eneste elektrisk felt for å gi gitteret en elektronstråletransmisjonsfaktor på tilnærmet 20 til 30 % for å bevirke dket luminans sammenlignet med luminansen for fargefjernsynsrdr av' skyggemasketypen. Fremstillingen av denne skyggegitteranordning moter imidlertid også problemet som er av samme art som de man stdter på ved fremstillingen av gitteranordningen for det ovennevnte solgte fargefjernsynsrdr.

For det formål å eliminere de ved skyggegitteranordningen oppstående ulemper er der foreslått en ny gitteranordning som har stor ndyaktighet, med hvilken anordning det er mulig å redusere elektronenes feiltreff på lysskjermen på grunn av variasjoner i de av nærliggende gittertråder dannede slissers retning, stdrrelse og lignende, hvilke variasjoner skriver seg fra trådenes utvidelse på grunn av varme. Ved fargefjernsynsrdret med gitteranordningen montert på skjermens innerside inntreffer imidlertid elektronstrålens feiltreff med de ovre og de nedre deler av frontskiven. Når gitteranordningen utsettes for en ytre kraft, f.eks. vibrasjon, deformeres den dessuten og bevirker elektronstrålens feiltreff og-så ved frontskivens midtre del og senker kvaliteten av det gjengitte bilde. Det antas at elektronstrålens feiltreff forårsakes av innvirkningen av det jordmagnetiske felts horisontale komponent og av gitterelementenes mekaniske resonans som folge av en på disse pålagt ytre kraft.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på fremstillingen av et fargefjernsynsrdr av god kvalitet ved valg av gitterelementenes form og avstanden mellom dem på en slik. måte at innvirkningen av det jordmagnetiske felts horisontale komponent svekkes og gitterelementenes mekaniske resonans undertrykkes.

Et formål med oppfinnelsen er fdlgelig å skaffe tilveie en gitteranordning med gitterelementer av en på forhånd bestemt form. Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe tilveie et fargefjernsynsrdr som er i det nærmeste fritt for elektronstrålens feiltreff på grunn av det jordmagnetiske felts horisontale komponent.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skaffe et fargefjernsynsrdr som utnytter en gitteranordning som er vanskelig å sette i vibrasjon ved hjelp av en ytre kraft.

Ennu et formål med oppfinnelsen er å skaffe et fargefjernsynsrdr, hvor elektronstrålestransmisjonsfaktoren er stor ved frontskivens midtre del for som helhet å bevirke en dket tilsynela-tende luminans.

Oppfinnelsen angår således gitteranordning for fargefjernsynsrdr, hvilken anordning omfatter et flertall gitterelementer som er strukket med en på forhånd bestemt deling mellom to rett overfor hverandre beliggende stottearmer og med slisser dannet mellom nærliggende gitterelementer, hvor gitteranordningen er opptatt i en kolbe, idet fargefjernsynsrdret er anordnet for å rette en elektronstråle gjennom hver sliss mellom nærliggende gitterelementer mot en på kolbens innerside dannet lysskjerm, og oppfinnelsen utmerker seg ved at slissenes bredde er stdrre ved deres midtre del enn ved deres begge endedeler.

Oppfinnelsen skal i det fdlgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et planriss som skjematisk viser et eksempel på en gitterelementplate til forklaring av oppfinnelsen, fig. 2 er et snitt som skjematisk viser den måte hvor-på gitterelementet monteres på en gitterramme, fig. 3 er et planriss som viser en del av et eksempel på en gitterelementplate ifdlge oppfinnelsen og fig. 4 er et skjematisk diagram og viser bredden av en i gitterelementplaten ifdlge fig. 3 utformet sliss.

På fig. 1 betegner henvisningstallet 1 generelt en gitterelementplate. En slik gitterelementplate 1 fremstilles ved kjente midler, f.eks, fotoetsing eller lignende for å fjerne valgte områder på et metallark 2 f.eks. av rustfritt stål. Dette forer til dannelsen av gitterelementene 2a som er -anordnet med en på forhånd fastlagt deling, slisser 2b ved metallarkets 2 begge kantpartier, idet hver sliss er beregnet for et flertall gitterelementer 2a (tre i det viste eksempel), samt slisser 2c på utsiden av og parallelt med de to ytterste gitterelementer. En slik gitterelementplate 1 monteres på en gitterramme på den på fig. 2 viste måte. Gitterrammen kan ha form av to stenger. Denne fremgangsmåte innebærer at partiet 2d adskilt av slissene 2b h<y>er for seg holdes ved hjelp av kleminnretninger 3A og 3B, idet hvert parti 2d holdes av en kleminnretning. En av kleminnretningene 3A og 3B påfdres en moderat spenning i samsvar med mengden av og kvaliteten av materialet i partiet 2d på en slik måte at der oppnås en på forhånd bestemt spenningsfordeling som i siste rekke vil. bli påfdrt gitterelementet. Det er naturligvis mulig å pålegge begge kleminnretninger 3A og 3B en på forhånd fastlagt spenning. Ved det viste eksempel pålegges hver kleminnretning 3B den på forhånd bestemte spenning ved hjelp av en spiralfjær 4-Kleminnretningene 3A og 3B er anordnet i overensstemmelse med git-terrammens form, slik at platen 1 naturlig stemmer overens med git-,terrammens form når gitterelementplaten 1 holdes spent ved hjelp av kleminnretningene 3A og 3B. I spent tilstand sveises gitterelementplaten 1 til to stdttestehger 5A og 5B i rammen, hvilke stdttestenger er anbragt i kontakt med gitterelementplatens 1 underside i på forhånd bestemte stillinger.

Etter sveisingen av gitterelementplaten skjæres de par-tier 2d, som stikker frem utenfor stdttestengene 5A og 5B, bort og begge endepartier av slissene 2c skjæres også bort. Slissene 2c er anordnet for å lette tilskjæringen av platen 1 og er derfor

ikke alltid nddvendige. På denne måte kan gitterelementene 2a

enkelt monteres på rammens stdttestenger 5A og 5B med en på forhånd bestemt spenningsfordeling.

Med det ovenfor nevnte arrangement hindrer slissene 2b gitterelementplaten 1 fra å bli bdyd når den på forhånd bestemte spenning pålegges partiene 2d ved hjelp av kleminnretningene 3A og 3B for å sikre jevnhet av spenningen som tilfores de til partiene 2d svarende gitterelementer 2a. Dette letter gitterelementenes montering på gitterrammen med på forhånd bestemt spenningsfordeling. Uten slissene 2b er det ytterst vanskelig å gi gitterelementene 2a spenning med den på forhånd bestemte fordeling og når en jevn spenning pålegges gitterelementene 2a, bdyes platen 1 lett, slik at gitterelementenes 2a montering på rammen blir vanskelig. Da videre gitterelementplaten 1 med en på forhånd bestemt form og stor ndyaktighet kan fremstilles ved bare å fjerne valgte områder av metallarket ved hjelp av f.eks. fotoetsingsmetoden, er fdlgelig fremstillingen av gitterelementplaten meget enkel.

Fargefjernsynsrdr som er utstyrt med den ifdlge ovenståen-de fremstilte gitteranordning har imidlertid den ulempe at en elek-tronstråles feiltreff bevirkes av jordmagnetismens innvirkning sær-lig ved gitteranordningens ovre og nedre deler. Når gitteranordningen utsettes for en ytre kraft f.eks. en mekanisk vibrasjon eller lignende, bringes gitterelementene dessuten til å vibrere av denne vibrasjon og innforer elektronstrålens feiltreff også ved gitteranordningens midtre del.

For å forebygge jordmagnetismens innvirkning er det mulig å redusere de langstrakte slissers 2s bredde, hvilke slisser begrenses av de på fig. 1 viste gitterelementer 2a, hvorved luminansen for det gjengitte bilde imidlertid avtar betydelig og den ytterligere dkning av bredden av gitterelementene reduserer deres' mekaniske resonansfrekvens og gir foranledning til en dkning av elektronstrålens feiltreff som folge av gitterelementenes vibrasjon. Fdlgelig kan elektronstrålens feiltreff på grunn av gitterelementenes vibrasjon ikke elimineres. Dessuten velges bredden av de på hver side av gitterelementplaten 1 dannede slisser 2s mindre enn bredden av slissene som begrenses av nærliggende gitterelement i den midtre del, hvorfor en ytterligere reduksjon av slissenes bredde gjor skyggegitteranordningen meningslds.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å eliminere de ovenfor beskrevne ulemper. Under henvisning til tegningene skal ved hjelp av eksempler gis en detaljert beskrivelse av foreliggende oppfinnelse.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er slisser 12s, som begrenses av nærliggende gitterelementer 12a på en gitterelementplate 11, formet på en slik måte at de er brede ved platens midtre del og gjennomgår en gradvis reduksjon av bredden i retning oppover og nedover og med andre ord er slissene 12s formet avsmalnende mot begge ender som vist på fig. 3. På fig. 3 blir slissenes 12s bredde gradvis mifidre i retning mot de ytterste slisser.

Med en slik konstruksjon er slissene 12s smalere ved de ovre og nedre endedeler enn ved den midtre del, slik at elektron-strålen ikke bringes til å treffe feil selv under innvirkning av det jordmagnetiske felts horisontale komponent. Videre har den midtre del av hver sliss 12s stor bredde og fplgelig er elektronstråletransmisjonsfaktoren ved den midtre del hdy og oker betydelig lurainansen for den midtre del av det gjengitte bilde, som frembrin-ges ved hjelp av et med gitteranordningen av denne type utstyrt fargefjernsynsrdr. Når lurainansen dkes for den midtre del av det gjengitte bilde har betrakteren en fdlelse av at luminansen for det gjengitte bildes hele flate er okt som folge av synsevnens na-tur og som folge av dette får betrakteren et jevnt inntrykk som det som gis av et klart og levende gjengitt bilde.

Videre gjor dannelsen av de mot endene avsmalnende slisser 12s gitterelementene 12a smale ved deres midtre deler, hvorved ved påfdring av en ytre kraft, f.eks. vibrasjon, på gitteranordningen hvert gitterelements 12a resonansfrekvens dkes for å sikre en betydelig reduksjon av elektronstrålens feiltreff.

Dette skal omtales mer detaljert i det fdlgende. Det antas at gitterelementer med en lengde L strekkes langs x-aksen med en spenning T og festes i punktene x = 0 og x = L samt at gitterelementenes linjetetthet er A(x)* Gitterelementenes bevegelse i en

.retning vinkelrett på x-aksen gis av fdlgende ligning hvis forskyv-ningen antas å være y(x, t).

Hvis y = u(x)e^<wt>, får ligningen (1) fdlgende utseende:

Det forutsettes at lin jetettheten [i (x) er hovedsakelig konstant og at (l(x) = uq. + (i^(x), hvor fi^(x) er mindre enn u . Med hensyn til grensebetingelser gis en ldsning u^°^ på ligning (2) på det tids-punkt hvor lin jetettheten er uo, d.v.s. u(x) = u^°^ for |i.(x) = av:

o

Frekvensen gis herved av fdlgende ligning:

Ldsningen av ligningen (2) kan fåes ved hjelp av pertur-basjonsteori under anvendelse av ligning (3). Frekvensen u) kan herved tilnærmet gis av fdlgende ligning:

Det fremgår av ligning (5) at innvirkningen av uregelmessigheter i gitterelementenes linjetetthet på gitterelementenes vibrasjonsfrekvens er maksimal på et purkt hvor amplituden for bevegelsen av de ikke for forstyrrelser utsatte gitterelementer er maksimal og at denne innvirkning er null på et punkt hvor amplituden er null.

Når gitterelementene svinger under innvirkning av en ytre kraft, er grunnsvingningen (n = 1) av betydning og u^^°^ (x) gis av fdlgende:

Hvis fdlgelig linjetettheten velges liten i nærheten av x = -~-er gitterelementenes vibrasjonsfrekvens hdy, mens vibrasjonsfre-kvensen varierer så meget selvom linjetettheten dkes nær x = 0 eller x = L.

Det er fdlgelig klart at det for å oke vibrasjonenes grunnfrekvens er effektivt å gjore hver sliss 12s bred ved dennes midtre del og smalere ved de ovre og nedre endedeler. Med en slik form på slissene 12s blir gitterelementenes 12a resonansfrekvens hdy og minsker i betydelig grad elektronstrålens feiltreff og dessuten oker elektronstråletransmisjonsfaktoren ved gitteranordningens midtre del for å oke luminansen i det gjengitte bildes midtre del og de av elektronstrålens feiltreff kan forhindres hvilke feiltreff forårsakes av jordmagnetiske felts innvirkning ved de ovre og nedre områder av det gjengitte bilde.

Ifdlge utforte eksperimenter med et 12-tommers fargefjernsynsrdr kunne gode resultater oppnås ved anvendelse av slisser 12s som var utformet på den på fig. l\ viste måte. Ved eksperimentene var metallarket 12 et ark av rustfritt stål med en tykkelse på 0,15 mm, slissenes 12s deling var 600 um, bredden av hvert enkelt av lysskjermens fosforbånd var 210 um dg fosforbåndene var anordnet i slissenes 12s retning i rekkefdlgen rddt, grdnt og blått. Slis-sens bredde B ble valgt i punkter x, y på grunnlag av fdlgende ligning:

hvor a og S er konstanter, 0 ,00160 henholdsvis 0,00266, B er angitt i mikrometer og x og y i millimeter.

Da gitterelementaggregatet LL enkelt kan fremstilles ved hjelp av f.eks. fotoetsningsfremgangsmåten, som beskrevet ovenfor, finnes det ikke noe problem ved gitteranordningens fremstilling. Gitteieleraentanordningens montering på gitterrammen kan videre enkelt oppnås ved hjelp av slike midler som er beskrevet under henvisning til fig. 2.

Da gitterelementplaten fremstilles vet etsing av et metallark ifdlge foregående eksempel, kan metallbånd anordnes med en på forhånd bestemt deling, idet slisser i likhet med de oven-nenvte slisser dannes mellom nærliggende metallbånd. Det er klart at formen, materialet og stdrrelsen av gitterelementplaten så vel som slissenes bredde o.s.v. hvis nddvendig kan forandres på egnet måte, samt at fremstillingsmåten for gitterelementplaten og frem-gangsmåten så vel som organene for montering av samme på gitterrammen ikke er spesielt begrenset til de ovenfor beskrevne.

Claims (2)

1. Gitteranordning for fargefjernsynsrdr, hvilken anordning

omfatter et flertall gitterelementer som er strukket med en på forhånd bestemt deling mellom to rett overfor hverandre beliggende stdttearmer og med slisser dannet mellom nærliggende gitterelementer hvor gitteranordningen er opptatt i en kolbe, idet fargefjernsynsrdret er anordnet for å rette en elektronstråle gjennom hver sliss mellom nærliggende gitterelementer mot en på kolbens innerside dannet lysskjerm, karakterisert ved at slissenes bredde er stdrre ved deres midtre del enn ved deres begge endedeler.

2. Anordning ifdlge krav 1, karakterisert ved

at slissenes bredde ved deres midtre del blir gradvis mindre i retning mot de ytterste slisser.