NO122888B - - Google Patents

Description

Behandlingsstol.

Foreliggende oppfinnelse vedrører behåndlingsstoler, f. eks. operasjonsstoler for leger og tannleger.

Den i dag mest anvendte type behandlingsstol, f. eks. en tannlegestol, har en sentralsøyle som bærer stolens sete og er utformet som heve- og senkeinnretning for høyderegulering av stolen. En annen og i mindre utstrekning anvendt stol har setedelen montert på en arm som ra-ger ut fra en sideveis anordnet søyle. De kjente stoler tillater som nevnt en høyderegulering, og videre kan ryggens skråstilling og hode-støttens stilling endres. De kjente stoltyper er imidlertid bare delvis tilfredsstillende. For å belyse dette nærmere skal det her først gis en oversikt over de ideelle krav som man bør stille til en tannlegestol. Kfr.kl. 34g-l/06

Behandlingsstolen må være utformet slik at den kan slutte seg anatomisk til pasienten, og således ta hensyn til alle anatomiske vari-anter. Det er bare eventuelt pasientens egen anatomi som skal kunne utgjøre et hinder for behandlingen i alle stillinger, dvs. at stolen som sådan ikke skal kunne utgjøre en slik hindring.

Pasienten skal kunne bringes i alle ønskelige stillinger for behandling. Det vil si at pasienten skal kunne bringes til en høyde og skråstilling tilpasset arbeidsmetoden. Med hensyn til arbeidsmetode, så skiller man mellom stående arbeidsmetode og sittende arbeidsmetode, og den sittende arbeidsmetode foretrekkes nu i stadig større utstrekning .

Behandlings- eller operasjonsområdet skal alltid ha samme re-lasjon til instrumentarier og utstyr under alle bevegelser av stolen.

Variasjonene i pasientens anatomi lar seg analysere. Det finnes korte og lange pasienter, tykke og tynne, og det finnes også anatomiske variasjoner med hensyn til hodestillingen i forhold til skulderlinje og ryggplan. Ved en konstruksjon av en behandlingsstol må man således ta hensyn til avstandsvariasjoner fra setet til hodestøtten, avstandsvariasjoner fra skulderlinjen til hodestøtten og de sagitale avstandsvariasjoner fra rygglinjens plan og til hodestøtten. For å oppnå den ønskede anatomiske tilpassing av stolen, må man ha følgende innstillingsmuligheter: ryggen må kunne reguleres trinnløst i lengden,

i høyde med skulderlinjen må det forefinnes et dreiepunkt eller knekk-punkt for hodestøtten, og låseinnretninger her må ikke rage ut på bak-siden av ryggen. Videre må avstanden fra skulderlinjen til hodestøtten kunne reguleres.. Oppfinnelsen tar sikte på å oppfylle de ovennevnte krav, og ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en behandlingsstol hvor stolryggen er sammensatt av flere elementer som sammen danner ryggstøtteflaten, og det nye og særegne er at de enkelte elementer er montert innbyrdes forskyvbare for derved å kunne regulere stolryggens lengde.

En foretrukken utførelsesform er kjennetegnet ved føringsme-kanismer for trinnløs og-lik samtidig regulering av avstanden mellom de enkelte elementer.

En hensiktsmessig konstruksjon er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at stolryggen omfatter en føringsramme for ett eller flere elementer nær setet, idet det øvre element er stivt forbundet med minst én føringsskinne som går gjennom føringer i de andre elementene.

For å sikre lik avstand mellom de enkelte elementer under reguleringen, kan det hensiktsmessig anordnes fjærer mellom de enkelte elementer.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene som viser et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen.

Samtlige tegninger er skjematiske og viser bare de for for-ståelsen av oppfinnelsen nødvendige stoldeler.

Fig. 1 viser et oppriss av en stol ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser stolen i fig. 1 i samme oppriss, med forlenget rygg. Fig. 3 viser et planriss av stolryggen i fig. 1 og 2, med stolryggen i den uttrukne stilling som er vist i fig. 2. Fig. 4 og 5 viser henholdsvis et grunnriss og et sideriss av tre leddelementer spiri danner et ledd-stangelement for stolens hodestøt-te. Fig. 6 viser en detalj ved hodestøtten, nærmere bestemt en detalj ved reguleringene av ledd-stangelementets vinkelstilling. " I fig. 1 er stolens basis betegnet med 1. Stolens fotstykke 2 er utført i ett med stolsetet 3 og er i sin fremre og nedre del opp-lagret i basis 1 om en horisontal akse 4. Regulering av fotstykkets vinkelstilling skjer ved hjelp av den skjematisk antydede hydrauliske arbeidssylinder 5. I tillegg er fotstykket 2 utført teleskopisk, idet en del 6 er dreibart lagret om aksen 4 og ført glidbart i en motsvarende indre føring 7 i fotstykket 2. Arbeidssylinderens 5 stempelstang er tilknyttet delen 6, idet fotstykket 2 for gjennomføring av stempelstangen har en langsgående sliss. Om nødvendig kan den innvendige føring 7 og teleskopelementet 6 være utformet som sylinder og stempel, dvs. som deler av en hydraulisk arbeidssylinderinnretning. Det kan imidlertid også anvendes andre metoder for den innbyrdes forskyvning av fotstykket 2 på delen 6. Stolryggen 9 er ved 8 dreibart lagret på stolsetet 3- Stolryggen 9 består i hovedsaken av en ramme 10 (se også fig. 3) med føringsspor 11 og 12 for ryggelementene 13, 14, 15, 16 og 17. Den del av stolryggen som danner den egentlige understøttelse for pasienten er således delt opp i et fast element 18, som er stivt forbundet med ryggrammen 10, og i fem innbyrdes forskyvbare elementer 13 - 17. Ved den viste utførelse er de tre nederste elementer 13 - 15 forsynt med styrefløyer, slik at elementene har føring i styresporene 11 og 12. Det øverste element 17 er forsynt med to styrestenger 19 og 20 som er fast forbundet med elementet 17 og strekker seg gjennom frie boringer i elementene 13 - 16 og elementet/rammen 18/10. Boringene i den faste del av stolryggen er betegnet med 21, henholdsvis 22. For å sikre lik innbyrdes forskyvning er det ved den viste konstruksjon inn-lagt skruefjærer 23 mellom de enkelte elementer, som vist i fig. 3. I de enkelte elementer er det anordnet opptaksrom 24, henholdsvis 25 for opptak av fjærene i elementenes helt sammenskjøvne stillinger. Ved den viste konstruksjon er skruefjærene tredd på føringsstengene 19, 20, men fjærene kan naturligvis også anordnes på annen måte likeledes som det kan benyttes enhver annen hensiktsmessig fjæranordning. Fer å sikre den ønskede like avstand kan naturligvis også i tilfelle anvendes andre ønskede innretninger, f. eks. en Niirnberger-saks.

Som det går frem av fig. 1 og 3 er det øvre element 17 forbundet med stempelstangen 26 til en hydraulisk sylinder 27 som på sin side er forbundet med rammen 10. Når arbeidssylihderen 27 aktiveres, vil stempelstangen 26 forskyves i retning oppover,.som antydet i fig. 2, og elementene 13 - 17 vil skyves fra hverandre. Fjærene (bare vist i fig. 3) vil sørge for at elementene får en jevn innbyrdes avstand.

I fig. 2 er stolens stilling, i tillegg til at ryggen er forlenget, også endret relativt den stilling stolen har i fig. 1. Denne stillingsendring er oppnådd ved bruk av arbeidssylinderen 5 og reguler-ingsinnretningen for teleskopforbindelsen 6, 7. De viste betjeningsme-kanismer er tilfeldig valgt og danner ingen begrensning for oppfinnelsen som sådan.

Hodestøtten 28 har en spesiell konstruksjon med hensyn til den med stolryggen samvirkende føringsdel. Føringsdelen er utformet som et ledd-stangelement, dvs. et stangelement som er delt opp i flere leddforbundne elementer, idet' de respektive leddforbindelser er slik utformet at leddelementene bare kan svinges til en og samme side. Fig. 4, 5-og 6 viser dette nærmere i form av et utførelseseksempel. I fig.

1 og 2 er stangelementet betegnet med 29 og har som antydet føring i ryggen i et føringselement 30. Dette føringselement 30 gjenfinnes, i. fig. 6 som viser et snitt gjennom den øvre del av ryggelementet 17 i området ved føringen for hodestøttens stangelement. Stangelementet 29 består av flere leddelementer 31, 32, 33} 34 og 35-

Hvordan selve stangelementet er bygget opp er vist nærmere i fig. 4 og 5 som viser forbindelsen og utformingen av tre etter hverandre følgende leddelementer 32, 33 og..34. Alle leddelementene er like og her skal derfor bare leddelementet 32 forklares nærmere. Leddelementet 32 består av en stangformet del 36, med firkantet tverrsnitt. Foran er det innsatt en bolt 37. Omtrent på midten går firkantstangen 36 over i et U-formet kanaltverrsnitt, med innvendig bredde tilstrekkelig til å oppta firkantdelen 38 på det derpå følgende element 33- Denne firkantdelen 38 tilsvarer firkantdelen 36 vpå leddelementet 32 og er ledd-forbundet med elementet 32 ved hjelp av en bolt 39 som er ført inn i motsvarende hull'i kanalens to sidevegger. Denne bolten 39 tilsvarer bolten 37. Ved en slik utførelse oppnår man at de enkelte leddelementer bare kan svinges i én retning, nemlig som vist i fig. 6. Hvert leddelement, eksempelvis leddelementet 32, er forsynt med to utragende stillfløyer 40 og 41. På samme måte har leddelementet 33 to still-fløyer 42 og 43. Mellom leddelementene er det ved denne utførelse spent en fjær 47, hvis ene ende er festet til leddelementet 32, idet fjæren er ført i en boring i leddelementet 33 og er festet til dette med sin andre ende.

I den bakre del av ryggelementet 17 er det anordnet et vin-kelreguleringsorgan 44, i dette tilfelle i form av en liten hydraulisk arbeidssylinder med en stempelstang 45. Stempelstangen 45 er forbundet med en gaffel 46 som-gafler over firkantdelen 38 på leddelementet 34

og er beregnet for anlegg mot de respektive stillfløyer, i dette tilfelle stillfløyene 42 og 43. Ved innregulering av hodestøtten trekkes stangelementet 29 ut i ønsket lengde, slik at det nærmest føringen 30 beliggende element kan' svinges fritt under påvirkning av arbeidssylinderen 44, som vist i fig. 6. Ved aktivering av arbeidssylinderen 44 presses gaffeldelen 46 nedover og kommer til anlegg mot stillfløyene 42, 43, hvorved elementet 33 og derved også de utenfor liggende leddelementer 31> 32 osv. svinges opp, til den stilling som er vist i fig. 6, og som også fremgår av fig. 1 og 2. Stangelementet låses på i og-for seg kjent måte i føringen 30, i mer eller mindre uttrukket stilling, og den ønskede vinkelstilling innreguleres ved hjelp av arbeidssylinderen 44, idet gaffeldelen 46 presser mot stillfløyene 42, 43. Still-fløyene har en slik lengde at det kan foretas en variasjon av uttrekks-lengden med bibehold av samvirket mellom gaffeldelen 46 og stillfløyene 42, 43.

Med den nye behandlingsstolen ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en stol som muliggjør en anatomisk tilpassing til enhver pa-sient, slik at det mest mulig bare er pasientens egen anatomi og ikke stolen som hindrer tannlegen i å komme til i det aktuelle arbeidsfelt, munnhulen, såvel i stående som i sittende arbeidsstilling.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til den viste skjematiske konstruksjon. Eksempelvis kan man for regulering' av ryggelementene også benytte andre innretninger enn hydrauliske arbeidssylindre, og den hydrauliske arbeidssylinder kan f. eks. også anordnes inne i ryggelementene. Eksempelvis kan nevnes at det mellom ryggelementene også kan anvendes f. eks. belger, slik at ryggen danner et hele sett utenfra, og de enkelte ryggelementer kan også utføres med innbyrdes overlapping, slik at man bibeholder en hel ryggflate. Føringen av de enkelte elementer kan også utformes på annen hensiktsmessig måte.

Claims (4)

1. Behandlingsstol, særlig for tannleger, hvor stolryggen er sammensatt av flere elementer som sammen danner ryggstøtteflaten, karakterisert ved at de enkelte elementer er montert innbyrdes forskyvbare for derved å kunne regulere stolryggens lengde.

2. Behandlingsstol ifølge krav 1, karakterisert ved føringsmekanismer for trinnløs og lik samtidig regulering av avstanden mellom de enkelte elementer.

3. Behandlingsstol ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at stolryggen innbefatter en føringsramme for ett eller flere elementer nær setet, idet det øverste element er stivt forbundet med minst én føringsskinne som går gjennom føringer i de andre elementer .

4. Behandlingsstol ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det mellom de enkelte elementer er anordnet fjærer.