NO122359B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning for kontinuerlig

avsetting og jevn fordeling av stapelfibre for

fremstilling av baner, matter o.l. fiberlegemer.

Det er kjent mange fremgangsmåter og anordninger for gjennom-

føring av disse fremgangsmåter, for kontinuerlig avsetting av stapelfibre for fremstilling av baner, matter o.l. fiberlegemer som innleires som bærer-eller armeringsmaterial i bitumen, kunst-stoffer, katte chuk osv.. Ved alle de kjente fremgangsmåter består en av. de vesentligste ulemper i at de fordringer som stilles av den industri som viderebearbeider disse fiberlegemer, med hensyn til jevn hoy strekkfasthet og jevn fiberfordeling, bare vanskelig eller overhodet ikke kunne oppfylles. Ganske visst oppnås som , kjent en hoy strekkfasthet i fiberlegemet ved bruk av lange stapelfibre, men det fås da bare en ujevn fiberavsetting, dvs.

fordeling av de avsite fibre på avsettingsflaten. Med korte stapelfibre oppnås det derimot en jevn fiberfordeling, hvilket forer til jevn porositet, dvs. jevn impregneringsevne, hvilket også er viktig for den viderebearbeidende industri, mens da strekkfastheten er meget lav.

De bestrebelser som baserer seg på fordringene fra den viderebearbeidende industri, nemlig samtidig å oppnå stor styrke og god jevnhet i fiberavsettingen, har hittil bare kunnet fore til et delvis heldig resultat ved kompromis i forarbeidelsen av en blanding av korte og lange stapelfibre.

I henhold til det tyske patentskrift 976A92 er det f.eks. kjent

å avsette fibre i fri flukt mot den skråttstiletsiktvegg ved hjelp av en luftstrom som holder fibrene i suspensjon, hvoretter fibrene i form av en matte e.l. trekkes kontinuerlig av med et transportbånd ved den nedre kant av siktveggen.

For å oke produksjonen ble det i henhold til det i tyske patentskrift 976.682 foreslått å anordne et antall f iberf remstillende innretninger på begge sider av et transportbånd slik at de fremstilte fibre ved hjelp av traverserende fordeler-eller avsettingshetter kunne avsettes mattedannende på transportbåndet på tvers av dettes fremforingsretning. Denne fremgangsmåte har i og for seg vist seg heldig og regnes fremdeles som spesielt okonomisk.

Den dkende etterspørsel etter fiberlegemer av den foran angitte art betinger imidlertid en stadig storre produksjon pr. produk-sjonsenhet, hvilket bare kan oppnås ved en okning av hastigheten for avsettingsf laten for fitnsne, i form av et transportbånd, men som for fremstilling av en fibermatte med samme tykkelse imidlertid også forutsetter en okning av den mengde fibre som avgis pr. fiberfremstillende enhet. I denne forbindelse må det imidlertid tas i betraktning av ved et anlegg i henhold til det tyske patentskrift 976.682 ved oket fiberavsetting ikke bare må sorges for storre transportbåndhastighet men også for oket traverserings-hastighet for de enkelte avsettingshetter, fori disse hastigheter må stå i et bestemt innbyrdes forhold for hele tiden å oppnå jevn fiberdekning. Med fiberdekning forstås her en sikk-sakkformet avsatt fiberslbyfe som fremstår som folge av den traverserende bevegelse av en avsettingsanordning i hver fiberfremstillende anordning over avsettingsflaten. Om det nå som folge av den storre fibertilforsel foretas en okning av hastigheten for avsettingsflaten vil det nødvendigvis også måtte foretas en okning av traverseringshastigheten for de enkelte avsettingsan-ordninger hvilket imidlertid er mekanisk begrenset på grunn av massene som skal retarderes og aksellereres ved vendepunktene. Dertil kommer at det.ved avsettingsinnretningene som strekker seg nær avsettingsflaten oppstår, som folge av de hoyere traverserings-hastigheter, lufthvirvler som hindrer en jevn fiberavsetting.

Da det ved utovelse av den foran beskrevne fremgangsmåte ikke er til å unngå at det av og til forekommer ujevnheter i fiberdekkingen sokes det i et anlegg å forene et storst mulig antall fiberdekninger for på denne måte ved fiberavsettingen å kunne utligne de ujevnheter som måtte oppstå. Betinget av avsettingssystemet er således hastigheten for avsettingshettene direkte avhengig av ytelsen for anlegget (i kg/time) og av vekten av de fiberlegemer som skal fremstilles (i g/cm ). På grunn av den massebevegelse som er nevnt ovenfor, dvs. bevegelsen av fordelerhettene, er imidlertid ytelsen i et anlegg av denne art å praksis begrenset til maks. 3? m /min.

Det må dertil tas i betraktning at breddeavhengigheten ved denne kjente fremgangsmåte også medforer vanskeligheter, da luftmengden og lufttrykket over en traverser ingsbevegelse, som med okende banebredde naturligvis blir storre, er vanskelig å holde konstant. Derved kan det oppstå vektvariasjoner i den avlagte fibermengde over en gitt flateenhet, f.eks. 100 cm , på pluss/minus 25% i forhold til merkevekten. Derved opptrer variasjoner i porositet og styrke i tilsvarende og forskjellige hoyder. En ytterligere ulempe består i, avhengig av den videre anvendelse av det fremstilte fiberlegeme, at det betinget av forholdet mellom avsettings-flatens og avsettingshettens hastigheter fremstår meget ujevne styrkefordelinger idet det ved den kjente fremgangsmåte oppstår tvangsmessig en stjrre styrke i lengderetningen enn i tverr-retningen. I praksis er forholdet mellom disse styrker målt til 100:66.

Dertil kommer at en metode hvor fibrene transporteres i en luft-strom fra fiberfremstillingsstedet til avsettingsflaten krever en meget kraftig luftmengde-sirkulasjon og samtidig klimatisering av denne luft, da fibrene ikke bare holdes på det undertrykk som frembringes direkte under transportbåndet men dertil ved frem-stillingen og transporten frem til avsettingen utsettes for elektrostatisk opplading som forer til en uonsket sammenballing av fibrene når denne virkning ikke overvinnes eller sterkt reduseres ved hjelp av klimatiseringen.

Det vil således være klart at det med de foran beskrevne fremgangsmåter ikke er mulig med akseptable omkostninger å oke hastigheten for avsettingsflaten eller for den traverserende avsetnings-hette.

Ved en annen kjent fremgangsmåte (DAS 1.002.231) fra glåssfiber-teknikken blir fibrene blåst inn i en sjakt anordnet .vertikalt over et transportbånd, i hvilken sjakt det er anordnet pendelplater som svinger om horisontale akser. Ved den pendlende bevegelse av disse plater skal det oppnås en fordeling av fibrene over den totale banebredde. Men også ved bruk av denne fremgangsmåte opptrer de fleste av de foran nevnte ulemper da det også her benyttes en fiber-luft-strom for veien fra fiberfrembringelsen til avsettingen. Enkeltfibrene blir herved ikke engang fort helt frem til avsettingsstedet, hvilket naturligvis og fremfor alt ved fremstilling av tynne baner må fore til en meget ujevn avsetting,

Fra US patentskrift 2.653-^16 er det kjent en fremgangsmåte hvor

en meget stor fibermengde, fremstillet ved dyseblåse-metoden, fores til avsetting og hvor også fibrene blåses inn i en vertikal sjakt anordnet over transportbåndet og hvori seksjonsvis vertikale pendelplater er anordnet som skal fordele fibrene over banebredden. Den fiberpåvirkende luftmengde som ved denne fremgangsmåte (dyse-blåsemetoden) frembringes ved selve fiberfremstillingen og benyttes for den videre transport frem til avsettingen er så stor at de pendlende plater har kun en forholdsvis liten innvirkning på den jevne fiberavsetting. Dertil inntrer ved denne fremgangsmåte det

problem at det ved avsetting over en arbeidsbredde på ca. 120 cm og derover blir merkbar en sterk avhengighet mellom jevnheten og bredden.

Også ved de to sist beskrevne fremgangsmåter oppstår videre den vanskelighet at det på grunn av den store fiberavsettingsmengde for fremstilling av handelsvanlige baner på ca. 50 - 60 g/m med jevn fiberorientering.forutsettes en hurtiggående maskin og at på den annen side nettopp bevegelseshastigheten for pendlende eller svingende, eventuelt forholdsmessig store plater ikke kan okes vilkårlig.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å bringe stapelfibre, og spesielt også lange stapelfibre, eventuelt i store mengder ved stor fremstillingshastighet, til kontinuerlig avsetting på et underlag for dannelse av et fiberlegeme, på en slik måte at det som folge av en meget jevn fordeling oppnås en hoy styrke og likeledes en hoy porositet.. Oppfinnelsen har videre til oppgave om onsket å muliggjore en styring av avsettingen slik at det med jevn fiberfordeling kan oppnås en storre eller mindre fibertykkelse på noen steder" sammenlignet med andre steder.

For losning av disse oppgaver går oppfinnelsen ut fra den alminnelige tanke at de enkelte fibre, som kan fremstilles på vilkårlig måte og fores frem på vilkårlig måte i retning av fiberavsettingsflaten, meddeles en sterkt akselerasjon over avsettingsflaten ved hjelp av en strom av et flytende medium som virker med trykk mot avsettingsflaten og samtidig å tynge fibrene, idet det flytende transportmedium samtidig skal tjene til å splitte opp sammenballinger av flere fibre i den fremforte fiberstrom.

Oppfinnelsen går således ut på en fremgangsmåte og en anordning

for kontinuerlig avsetting og jevn fordeling av stapelfibre på

en gjennommslippelLg avsettingsf late i bevegelse og i form av et stapelfiberlegeme, f.eks. en matte eller bane. Det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen består i at den fibermengde som fremstilles i en fiberfremstillende innretning og som fores i retning mot avsettingsflaten gripes over denne av rettede væske-stråler, fortrinnsvis vannstråler som dekker hele bredden av

avsetningsflaten og avleires på avsetningsflaten.

På denne måte fremstår en ikke hittil oppnådd jevnhet i f^ber-fordelingen, også ved bruk av lange og meget lange stapelfibre, som med de tidligere kjente fremgangsmåter ikke lot seg avsette til et jevnt fiberlegeme, dvs. et fibecLegeme hvor fibrene er jevnt■fordelt over hele flaten. Årsaken er å se i at lengre stapelfibre allerede under flukten og natu&igvis også ved avsettingen har en tendens til fibersammenballirger og -ansamlinger. Som lengre stapelfibre blir i denne forbindelse ansett fibre med en overveldende lengde på 250 - 1000 mm, men også fibre som er mer enn 2 - 3 mm lange. Om fibrene fremstilles eksempelvis ved trommelmetoden, som ikke er noen forutsetning for foreliggende oppfinnelse men som i praksis har vist seg egnet, har disse fibre en meget -stor spredning når det gjelder fiberlengden, hvilket imidlertid er en stor fordel når det gjelder den oppnåelige trykkstyrke, men som helt klart vil kunne bevirke vanskeligheter når det gjelder den jevne avsetting. Til tross for bruken av lenge, eventuelt ulike lange.fibre og avgivelse av en stor fibermengde pr. tidsenhet blir det overraskende oppnådd en jevn avsetting av fibrene, hvilket åpenbart kan fores tilbake til det faktum at vannstrålene som virker med jevn styrke og jevn retning pr. tidsenhet på fiberstrommen splitter oppfibersammenballinger og -ansamlinger enten under disses transport i strålen eller ved deres avsetting. Selv kraftige sammenballinger, som ofte kan opptre, når fiberfremstillingsanordningen over sin bredde ikke avgir en fiberstrom med jevn tykkelse splittes opp under transporten i vannstrålen i retning mot avsettingsflaten. Derved forhindres også at fibrene for de avsettes henger seg sammen og slynger seg til hverandre.

Oppfinnelsen er i sin alminnelighet rettet på den kontinuerlige avsetting og jevne fordeling av stapelfibre for fremstilling av fiberlegemer som f.eks. matter, baner osv., men i det etterfølgende skal det, fordi den er utviklet og utprovet i(glassfiber-industdien, henvises til glassfibre som ekvivalenter for andre likeverdige fibre og tynne baner som et av de foretrukne eksempler på fremstilling av glassfiberlegemer etter fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Likeledes er fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen egnet for avsetting av fibre på avset-tingsflater av enhver art, f.eks. perforerte tromler, stasjonære sikter o.l., men i det etterfølgende skal det henvises til avsetting på transportbånd.

Om det gås ut fra den forutsetning at det ved anvendelse både av den kjente fiber-luft-blanding og fiber-vann-blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse dreier seg om et "dispersjonssystem" må det forhold tas med i betraktningen at et slikt system som kjent er mest stabilt når dets bestanddéler har omtrent lik spesifikk vekt. Fra den folgende tabell, som viser forholdene mellom spesifikke vekter:

fremgår det at forskjellen mellom de spesifikke vekter er mindre når det gjelder vann-glassfiberblandingen enn når det gjelder luft-glassfiberblandingen, hvorfor en fibermengde medfort av vannstråler lar seg fore bedre og mer noyaktig til avsetting.

Ved de ovenstående betraktninger ble den luftandel som forefinnes ved utovelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ikke medtatt i beregningen, hvilket synes tillatelig da denne luftmengde er meget liten i den stråle som overforer og bevirker avsetting av fibrene og da kvotientene er bare uvesentlige og ikke i noe tilfelle tilnærmet så hoye som angitt i ovenstående tabell.

Om det, som det er vanlig ved de kjente fremgangsmåter, benyttes et bærermedium i form av luft blir dette for avgivelse av fibrene i nærheten av settingsflaten som oftest fort i en ledekanal som holder fiber-luftstrommen samlet. Etter utlopet fra ledekanalen ekspanderes luften meget hurtig hvilket også vanskeliggjør en onsket fiberforing mot avsetting. Denne oppgave fylles vesentlig bedre og sikrere av en vannstråle som folge av at denne omtrent ikke avtar i tetthet frem til avsettingen. En ytterligere fordel ved oppfinnelsen sammenlignet med den kjente fiber-luftavsetting, som kan anses å ta form av minimale ansamlinger av fibre i luftstrommen (i likhet med fjærskyer på himmelen) hvorved fibrene sammenfilter seg allerede i luftstrommen til små ansamlinger, består i at det ved oppfinnelsen muliggjores dannelse av et glassfiberlegeme med utstrakte enkeltfibre. I denne forbindelse har det vist seg at avsettingen forbedres ved akende vanntrykk og finere vannstråle med mindre vannmengde. Derav folger det at en stor vannmengde ikke er vesentlig for fibermattedannelsen, men at et forholdsvis hoyt vanntrykk på 1 - k ato og avhengig av arten og utformningen av utlopsåpningene sammen med en finere men samtidig tilsiktet vannfordeling forer til fin jevnhet i avsettingen.

Ved den kjente fremgangsmåte ble fibrene som er avsatt til en matte eller bane holdt på transportbåndet utelukkende ved luftsug, mens de ved foreliggende oppfinnelse holdes i deres relative posisjon ved hjelp av den store vannandel, som til en viss grad tynger fibrene. En ytterligere avsuging kan benyttes for under-støttelse av fastholdelsen av fiberstillingen ved den fortsatte transport på transportbåndet hvorved det også sorges for utsuging av en del av fuktigheten fra den dannede bane. Om det forlanges en avsetting uten spesiell fiberorientering kan det, slik det er påvist ved utforte forsok, oppnås en god og jevn avsetting av fibrene når det som avsettingsflate benyttes en vireduk som transportbånd, hvor vireduken har en maskevidde på ca. 1,5 mm og et fritt tverrsnitt på ca. 50$.

En spesiell fordel ved oppfinnelsen er videre å se i at det ved valg av maskevidde og maskem5nster i transportbåndet kan oppnås en hvilken som helst dnsket struktur eller fiberorientering i banen ved avsettingen. Det er således eksempelvis mulig, ved tilsvarende valg av maskeutformningen i transportbåndet, å styre fiberavsettingen på en slik måte at det dannes tvers- og/eller langsgående stripeformede fiberansamlinger, tilsvarende langsgående, tversgående eller enndog gitterlignende forsterkninger, f.eks. i overensstemmelse med det tyske patentskrift 977. h09, hvorved det oppnås en tilsvarende hoyere styrke i lengde- henhv. tverr-retningen. Dette kan være av betydning når det dreier seg om fiberbaner, og spesielt glassfiberbaner, som i tillegg til stor strekkfasthet i lengderetningen skal ha også en stor tverr-fasthet. Når eksempelvis en bane fremstilt i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse skal, i form av en bærer for tak- .

og tetningsbaner, påfores et bitumenbelegg i en hurtiggående takpappmaskin, vil stor strekkfasthet i lengderetningen for banen være utilstrekkelig, idet det for slike baner, etter at de er lagt på f.eks. et tak, også må ha en forholdsvis■stor tverr-styrke. Spesielt tydelig fremstår disse påkjenninger ved omvikling av ror med såkalte korrosjonsbeskyttelsesbandasjer, som også i form av et innlegg inneholder en bane fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen,, da det her ved omviklingen oppstår stoæ strekk - krefter i lengderetningen samt, som folge av den skruelinje-formede vikling, også i tverr-retningen. Hermed er imidlertid ikke antallet eksempler på tilfeller hvor stor styrke både i lengde- og tverr-retningen for banen er påkrevet på ingen måte uttomt.

Den mulighet som er åpnet ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse, til ved valg av monster eller utforming av transportbåndet å påvirke avsettingen, strukturen og fiberorienteringen i en utstrekning som på dette område ikke tidligere er kjent beror formodentlig på at fibre eller fiberdeler som ved anslag av fiber-vannstrommen på transportbåndet kommer til anlegg på forhoyelser e.l. i det minste i en betydelig utstrekning vil flyte ned fra disse forhoyelser og ned i fordypningens mellom disse. Om det eksempelvis benyttes et tranBortbånd med jevnt fordelte sirkel-runde utsparinger vil fibrene avsettes på dette bånd på en slik måte'at det i banen dannes kalottformede fordypninger eller nupper. Om det benyttes et transporbånd med fordypninger dannes det i disse fiberansamlinger slik at det i den bane som tas av fra transportbåndet, på de tilsvarende steder, fremstår fiberinnehol-dende forhoyninger. Slike baner har bare en viss strekkingsreserve, men kan forovrig benyttes for mange formål, slik det er beskrevet i bl.a. det tyske Gebrauchsmuster nr.1.968.128. Dertil er det mulig ved tilsvarende innstilling av suget under transportbåndet, henhv. ved valg av sugestyrken å oppnå en hvilken som helst onsket porositet i banen.

Den suging som er nodvendig ved den tidligere kjente fremgangsmåte for å fastholde fibrene på transportbåndet fordrér, alt etter anleggets storrelse, en kraftig og i forhold til bygningen og anlegget omstendelig luftsirkulasjon, som ved storre anlegg kan utgjore opp til 300.000 n<r>Vh, for at de avleirede fibre med sikkerhet skal holdes på transportbåndet. Dertil er klimatisering og rensning av den tilbakesirkulerte luft nodvendig for å hindre eller redusere elektrostatiske oppladinger som vil kunne frembringe fiberansamlinger o.l. Den slags kraftige og omstendelige luft-sirkulasjoner med samtidig klimatisering unngås ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse da fibrene avsettes på transportbåndet ved hjelp av vannstråle r hvoretter fibrene fastholdes der ved hjelp av den hbye vanngehalt. Hvis fiberfremstillingen og -avsettingen finner sted i samme rom vil den fuktighetsanrikede atmosfære som oppstår som folge av avsettingen bevirke den fuktige luft som er nodvendig for å hindre elektrostatisk opplading og for å fremstille og fore frem fibrene til avsetting.

Det er kjent forhold at ved anvendelse av de tidligere kjente,, innledningsvis omtalte fremgangsmåter vil kantsonene på banen være svakere, hvorfor de må skjæres av for opprulling og dermed utgjor et svinn. Ved anvendelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan det derimot, som folge av vannstrålene som ledes med stor noyaktighet, gjennomføres en avsetting med den foreskrevne tykkelse helt frem til kantene, slik at det fremstår intet, eller et vesentlig mindre kantsvinn.

Oppfinnelsen er vist sterkt forenklet og skjematisk på vedfoyde tegninger med noen utforelseseksempler, hvorved både fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og innretninger for dens gjennom-førelse er vist. Oppfinnelsen skal i det følgende-beskrives under henvisning til disse tegninger. Fig. 1 viser et frontoppriss av en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et frontoppriss tilsvarende fig. 1, av en innretning for fremstilling av et bredere fiberlegeme. Fig. 3 viser en utforelsesform for oppfinnelsen for fiberavsetting på et transportbånd i en retning på tvers av avsettingen i overensstemmelse med fig. 1 og 2. Fig. h viser skjematisk en ytterligere utforelsesform i frontoppriss. Fig. 5 viser sk jematisk i grunnriss en ytterligere mulighet for utforelse av oppfinnelsen. Den måte hvorpå fibrene blir fremstilt og fort frem til nær transportbåndet er uten betydning for foreliggende oppfinnelse. Eksempelvis kan det skje ad mekanisk eller pneumatisk vei. I det eksempel som er vist i fig. 1 er det forutsatt at fibrene, som er fremstilt på vilkårlig sted og vilkårlig måte fremfores ved hjelp av et transportbånd 2 utformet med steg 1 og hvis vende-trommel 3 ligger over kanten h- på et ytterligere transportbånd Når det forste transportbånd 2 drives med tilstrekkelig hoy hastighet vil fibrene 6 ved vendevalsen 3 fores i form av en takformet fiber-luftstrom 7 i retning mot det ytterligere transportbånd 5« Over dette transportbånd er det en innretning 8, f.eks. i form av et langt ror, innrettet til å frembringe rettede vannstråler i form av en vannvegg, hvilken innretning 8 er utformet med en rekke innborede hull eller påsatte dyser og er tilkoblet en trykkvannkilde over en stuss 10, et fleksibelt mellomstykke 11 og en trykkvannledning 9- Ved hjelp av en enkel drivanordning og en enkel styreanordning, f.eks. i form av en kjededrift med en hjertekurveskive, blir innretningen 8 beveget frem'og tilbake på en slik måte at den vannstrålevegg 12 som frembringes av innretningen 8 beveges frem og tilbake over en vinkel a mellom de to motsatte bredsider h og av transportbåndet 5. Den frem- og tilbakegående bevegelse A-B av innretningen 8 må selvsagt avpasses til hastigheten for transportbåndet 5 for frembringelse av en bane med onsket tykkelse, men det er ikke vanskelig å redusere hastigheten for den frem- og tilbake-gående bevegelsen da det er bare meget små masser som beveges. I fig. 1 er innretningen 8, i form av et stråleror, vist i sterkt overdrevet storrelse i forhold til bredden av transportbåndet av hensyn til onsket om oversiktlighet. Ved en transportbånd-bredde på f.eks. 1.000 mm vil det være tilstrekkelig med et stråleror med 50 mm utvendig diameter anordnet ca. 1.500 mm over midten av transportbåndet.

De enkelte fibre i fiberstrommen 7 blir, når de kommer inn i stråleveggen 12, grepet av denne og fort i retning mot transportbåndet, hvorved de blir sterkt aksellerert, og endelig avsatt på transportbåndet. Herved blir fibrene medfort av stråleveggen, hvilket betyr at de lavereflyvende fibre, som kommer i beroring med stråleveggen i f.eks. dennes stilling 12a avsettes nærmere den hoyre side av båndet, slik dette sees i fig. 1, mens de hoyereflyvende fibre, som folge av stråleveggens bevegelse mot stilling 12b, avsettes nærmere den venstre side av transportbåndet. Fibrene blir når de treffer transportbåndet mer eller mindre ut-strukket som folge av anslagsenergien.

Det kan være fordelaktig å utforme stråleroret med to rekker boringer eller dyser, som er slik forsatt innbyrdes anordnet at deres mest mulig slanke strålekjegler griper inn i hverandre for derved å hindre at stråleveggen, ved blokkering e.l. av en boring eller dyse, skal svekkes idet en strålevegg med åpninger ville kunne gjennomtrenges av enkeltfibre som ville kunne komme ukontrollert til avsetting.

Sidevegger 13 langs transportbåndet 5 skal hindre at stråleveggene 12 strekker seg ut over bredden på den fiberbane som skal dannes. Ved eller nær den ovre kant av sideveggene 13 kan det være anordnet sprbyterror lh for vann, hvorved det langs veggene 13 dannes en strommende vannvegg 15 som automatisk forer eventuelle fibre som har hengt seg opp på sideveggene 13 ned mot transportbåndet.

Under transportbåndet 5 er det anordnet sugekasser 16 som suger opp og forer bort vann som har samlet seg på gjennomslippelige transportbånd og som ved hjelp av sugevifter 17 frembringer et undertrykk under båndet. Sugekassene 16 som er'anordnet med innbyrdes avstand langs båndet er slik utformet at det vann som samles opp ved hjelp av dem fores over en ledning eller en ventil 18 og et ikke vist filter tilbake til trykkvanntilforselssystemet omfattende ledningen 9.

Fig. 2 viser meget skjematisk en anordning egnet til fremstilling av fiberbaner med storre bredde, idet det med dette uttrykk "storre bredde" menes fiberbaner som er bredere enn 1.200 -

1.500 mm.

Herved er det eksempelvis forutsatt at fibrene, som kan være fremstilt på vilkårlig kjent måte, ved hjelp av fiberledeinn-retninger 20a og 20b anordnet over begge kanter av transportbåndet 19 fores i en fiber-luft-strom i retning mot transportbåndet. Ved eller nær utlopsspalten 21a, henhv. 21b i hver fiberledekanal er det anordnet et strålerbr 22a, henhv. 22b hvis stråleveggfrembringende åpninger eller dyser ligger slik at det dannes en på skrå nedad rettet strålevegg 23a, henhv.. 23b, som er antydet ved strek-punkteringer. Ved hjelp av disse strålevegger gripes og medfbres fibrene som fores ut av fiberlede-kanalene i en luftstrbm. Ytterligere strålerbr 2h, 33m beveges frem og tilbake i retningen for pilene C-D, parallelt med transportbåndet 19, f.eks. ved hjelp av en kjededrift 25, og hvis åpninger eller dyser er rettet vertikalt nedover og frembringer strålevegger 26, som også er antydet ved strekpunkteringer, bevirker avsetting på transportbåndet 19 av de fibre som "svbmmer" i de skrå strålevegger 23a og 23b.

Også i dette tilfelle er avsettingsbredden, som tilsvarer

bredden på den fiberbane som skal dannes, begrenset av sidevegger 27 som er utstyrt med sprbyterbr 28, med samme formål som beskrevet ovenfor i forbindelse med sprbyterbrene lk i fig. 1. Mens imidlertid stråleveggene frembragt av strålene 12 i fig. 1 og 23 og 26 i fig. 2 må ha et visst trykk, er dette ikke nodvendig for vannveggene som strbmmer langs sideveggene 13, henhv.- 27.

Anordningen i fig. 3 skiller seg fra de vist i fig. 1 og 2 i det vesentlige ved at den anordning som fremforer en fiberstrbm i retning mot avsetting på et transportbånd 29, f.eks. en fiberledekanal 30, er anordnet ved enden av transportbåndet og forer fibrene i bevegelsesretningen E for dette bånd. Ved storre bredder på transportbåndet kan det selvsagt være flere slike fiberledeanordninger 30 anbragt ved siden av hverandre. Over ledeanordningen 30 blir fiberluft-strbmmmen, som avledes ved hjelp av en ledeklaff 32 som kan svinges om en aksel 31, fort i retning mot transportbåndet, for så på den foran, forbindelse med fig. 1 beskrevne måte å gripes av en vannstrålevegg 33 og avsettes i frem- og tilbake-gående bevegelse på det parti av transportbåndet 29 som ligger mellom avgrensningsvegger 3<1>+.

Ledeklaffen 32 kan være festet i en bestemt stilling men kan også holdes i bevegelse i takt med den frem- og tilbake-svingende bevegelse av strålerbret 35» Videre er det mulig å anbringe strålerbret 35 ved den fri ende av klaffen 32 som da selvsagt må utfore en kontinuerlig frem- og tilbake-svingende bevegelse i pilretning

F-G.

Ved den utforelsesform som er vist i fig. h blir fibrene fort inn i en tilfbrselskanal 36, som f.eks. kan ha rektangulært tverrsnitt og strekke seg over en viss bredde, og i denne kanal 36 fores videre i pilretning H ved hjelp av en Vifte e.l. 37 for så å fores inn i en innforingskanal 38 hvis munning 39 er anordnet i passende hbyde over midten av transportbåndet ho. Dermed kommer den fiber-luft-strbm som fores gjennom kanalene 36 og 38 inn i en spalt hl

dannet av to klaffer *f2a og 1+2b som er anordnet på dreibare dyserbr

■^3a og h2>b, tilsvarende dyserbret 8 i fig. 1, på en slik måte at fiber-luft-strbmmen beskyttes mot den umiddelbare virkning av vannstrålene fra dyserbrene i det området hvor fiber-luft-strbmmen forlater munningen 39 i tilforselskanalen 38.

Dyserbrene ^3a og <1>+3b, som dreies i pilretning I-K, frembringer hver sin vannstrålevegg Mf a, henhv. Mfb som ved dreining av rorene beveges fra den ene endestilling Mf a, henhv. Mfb til den annen endestilling Mf a', henhv. Mfb' over den effektive bredde av transportbåndet Mo, idet de fibre som kommer inn mellom vannstråleveggene som i området nær transportbåndet delvis går over i hverandre gripes av vannstråleveggene og avsettes på transportbåndet under vannstråleveggenes frem- og tilbakegående bevegelse. Ved at fiber-luft-strbmmen kommer inn mellom to strålevegger med stor hastighet og rettet mot transportbåndet sikres det en intens medrivning av fibrene og dermed en meget jevn avsetting.

h5 betegner fiberbaneavgrensende sidevegger tilsvarende sideveggene 13, henhv. 27 og 3W i fig. 1 - 3 og h6 betegner sprbyterbr tilsvarende sprbyterbrene 1<*>+, henhv. 28 i fig. 1 og 2. En ovre dekkplate hj kan være anordnet over sideveggene h5 •

En jevn avsetting av fibrene på transportbåndet ho betinger, selv om det fremstår en viss utjevning i avgivelsen av fibrene på deres vei fra munningen 39 frem til overflaten av transportbåndet ho mellom og i stråleveggene hha og hhb, en mest mulig jevn og fiber-ansamlingsfri avgivelse, og dette forutsetter igjen at det i spalten hl og på de indre vegger av klaffene ^-2a og 1+2b ikke kan oppstå noen fiberansamling. Av denne grunn skal fukting av de indre vegger av klaffen <*>+2a og <*>f2b unngås og i denne forbindelse er det i henhold til oppfinnelsen sbrget for at det i avstand fra de egentlige beskyttelsesklaffer ^2a og h2b er anordnet avlednings-plater ^-8a og <*>f8b som hensiktsmessig er noe kortere enn beskyt-telsesklaf f ene <*>+2a og h2b. Fuktighet på den side av avlednings-platene som vender mot dysene på dyserbrene <!>+3a og h2>b vil da "krype" om den fri kant og komme inn i mellomrommet mellom klaffen h2 og platen h8, hvorved de indre flater på klaffene h2 holdes fri for fuktighet.

Det er selvsagt mulig innenfor oppfinnelsens ramme å tilsette til det vann som medvirker til avsetting av fibrene, stoffer som er nbdvendige for den videre bearbeidelse av banen som skal fremstilles, f.eks. bindemidler, impregneringsmidler, fargestoffer osv.

Om den dermed selvsagt nbdvendige gjenvinning av disse tilsatte stoffer fra vann-kretslbpet vil unngås, kan selvsagt den avsatte fuktige bane avvannes eller avfuktes på et eller flere steder på den beskrevne måte, hvoretter på et etterfølgende sted binde-og/eller impregneringsmidler påfbres, hvilket kan skje på i og for seg kjent måte ved å fore banen gjennom et neddykkingsbad eller ved påsprbyting.

I det utforelseseksempel som er vist i fig. 5 er det i avstand fra og parallelt med det transportbånd 50 som fores av valser ^9? anordnet et skrått stråleror Jl, som i motsetning til de foran beskrevne utforelsesformer er fast, dvs. ikke dreibart. Fiber-luftstrommmen, frembragt av ledekanaler e.l. 53a og 53b, som fores i pilretningene L og M og er antydet ved strek-punkterte linjer 5Lt"a og 51+b, fores inn i den vannvegg som dannes av åpninger eller dyser 52 i stråleroret 51 °g medrives og avsettes på transportbåndet ved hjelp av vannveggen på den foran beskrevne måte. Vinkelen (3 mellom aksen for stråleroret 51 og fremforingsretningen for transportbåndet 50 er avhengig av rorets lengde samt avsetbmgs-og transportbånd-bredden. 55 betegner begrensningsvegger tilsvarende veggene 13, henhv. 27, 3<*>+? og <>>+5 i fig. 1 - *+.

Når det tas i betraktning at det, spesielt ved utforelsesformene

i fig. 1 og 35 medrives og bringes til avsetting på transportbåndet ved hjelp av stråleveggen 12, henhv. 33 mer fibre når stråleveggen inntar en stilling nær fiberavgivningsanordningen 2, henhv. 30 enn når stråleveggen er fjernt fra denne, kan det være hensiktsmessig å variere bevegelseshastigheten for den frem- og tilbake-gående bevegelse av stråleveggen mellom den ene og den annen side av avsettingsflaten i overensstemmelse med avstanden mellom fiberavgibelsesanordningen og stråleveggen til enhver tid, dvs. å styre denne hastighet slik at strålevegghastigheten er storre nær avgivelsesanordningen enn fjernere, fra denne.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig avsetting og jevn fordeling av stapelfibre på en gjennomslippelig avsettingsflate i bevegelse hvor fibrene avsettes i form av et stapelfiberlegeme, f.eks. en matte eller bane, karakterisert ved at den fibermengde som fremstilles i en fiberfremstillende innretning og som fores i retning mot avsettingsflaten, gripes over denne av rettede væske-stråler, fortrinnsvis vann-stråler, som dekker hele bredden av avsettingsf laten, og avleires på avsettingsflaten.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de rettede stråler i form av en strålevegg griper fiberstrommen som fores i retning mot avsettingsflaten og sikrer avleiringen av fibrene, idet stråleveggen hensiktsmessig beveges fram og tilbake mellom sidene av avsettingsflaten.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hastigheten for den fremforte fiberstrom innstilles lavere enn hastigheten for strålene av det flytende medium. h.

Fremgangsmåte som angitt i krav 1-35karakterisert ved at bevegelseshastigheten for stråleveggen fra den ene til den annen side av avsettingsflaten endres i overensstemmelse med avstanden mellom fiberavgivningsstedet og den oyeblikkelige stilling for stråleveggen.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav karakterisert ved at fiberstrommen fores mellom to strålevegger som konvergerer i retning mot transportbåndet og beveges fram og tilbake over bredden av transportbåndet og nær sine dannelsespunkter har en fuktighetsfri spalt.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at fiberorienteringen ved avleiringen innstilles ved valg av maskebredde og/eller maskestruktur i avsettingsflaten.

7. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i krav 1-6, omfattende en gjennomslippelig avsettingsflate i form av et transportbånd, under hvilket det eventuelt er anordnet sugekasser, samt en anordning som forer en fiberstrom i retning mot transportbåndet, karakterisert ved et eller flere strålerbr innkoblet i et vannkretslbp og innrettet til hver å frembringe en strålevegg rettet mot transportbåndet, hvor stråleroret eller -rorene er anordnet på en slik måte over transportbåndet at de frem-bragte stråler griper fibrene som avgis av fiberstrbmmen.

8. Innretning som angitt i krav 7?karakterisert ved at stråleroret (8,35) er anordnet parallelt med og i avstand fra transportbåndet (5) midt over dette i dets lbperetning eller vinkelrett på transportbåndet (29) og er forbundet med en traverseringsdrivanordning (fig. 1 og 30.

9. Innretning som angitt i krav 7?karakterisert ved at stråleroret eller -rorene (22a,22b) er anordnet ved eller i nærheten av hver sin fiberfremfbringskanal (20) på en slik måte at de strålevegger (23) som derved dannes er rettet på skrå nedover, og at det samtidig er anordnet strålerbr ( 2k) som traverserer over bredden av transportbåndet (19) og som med sine stråler (26) vender strålene (23) fra det eller de fbrstnevnte strålerbr (22a,22b) vertikalt nedover (fig. 2).

10. Innretning som angitt i krav 75karakterisert ved to parallelle, innbyrdes adskilte, dreibare strålerbr (1+3a? >+3b) som er utstyrt med beskyttelsesf liker (^-2a, <*>+2b) som rager mot transportbåndet 0+ Q) og som mellom seg danner en spalt C+1) i hvilken fibertilfbrselskanalen (38) munner inn (fig. h).

11. Innretning som angitt i krav 7 eller 10, karakterisert ved at det parallelt med og i avstand fra beskyttelsesflikene C+2a, h2b) er festet sikringsplater (V8a, <*>+8b) på strålerbrene C+3&? )+3t>) , hvilke sikringsplater eventuelt rager mindre fram enn beskyttelsesflikene.

12. Innretning som angitt i krav 7, karakterisert ved at det over transportbåndet (50) og i vinkel med dettes bevegelsesretning ligger et stasjonært stråleror (51) (fig. 5).

13« Innretning som angitt i krav 7-9?karakterisert ved at det på eller nær fibertilforselsinnretningen (30) er anordnet en ledeinnretning (32) som leder den tilforte fiberstrom i retning mot transportbåndet og stråleveggen og som eventuelt styres i takt med traverseringsbevegelsen av stråleroret (35) (fig. 3). 1<*>f.

Innretning som angitt i krav 135karakterisert ved at stråleroret (35) er anordnet ved enden av ledeinnretningen (32).

15» Innretning som angitt i krav 7-1*+, karakterisert ved at boringene eller dysene i stråleroret eller -rorene (8, 22a, 22b, 2k, 35, V3a, >+3b, 51 ) er anordnet i to rekker hvor boringene eller dysene i en rekke hensiktsmessig fortsatt er i forhold til boringene eller dysene i den annen rekke.

16. Innretning som angitt i krav 7-155karakterisert ved at det er anordnet vegger (13? 27, 3h, ^5, 55) som rager ned til transportbåndet (5, 19, 29, kO, 50) og avgrenser bredden på den fiberbane som skal fremstilles og som eventuelt er utstyrt med spyleror (1^, 28, ^-6) for bortspyling av fibre som henger fast på veggene.