NO161389B - Framgangsmaate for framstilling av en materialbane og anordning for gjennomfoering av framgangsmaaten. - Google Patents

Abstract

Framgangsmåte for framstilling au en materialbane (36) pfi en endeløs bane (24). Fibre suspendert i gass tilføres fra en transportledning (12) gjennom en sikksakk-formet overgangsdel (38) med tverrsnitt som avtar i strømningsretningen. Ved dens utløpsfipning er det anordnet en utskillingsanordning (22) for grøure partikler, omfattende ei buet, konveks flate (60), et hovedutløp (48) og et avfallsutløp (54). PS grunn av Coanda-effekten avbøyes boeregassen langs den konvekse flata og fører med seg fine fibre til hovedutløpet (48), mens grøvre partikler pfi grunn av sin større bevegelsesenergi gfir i en rettere bane til avfallsutlpet (54). Hovedutløpet fører direkte til et fordelingskammer (52) over den endeløse banen (24), som har ei motstående sugekasse (32) for boeregassen.

Description

Denne oppfinnelsen gjelder en framgangsmåte for framstilling av en materialbane av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1. Videre gjelder oppfinnelsen en anordning for framstilling av en slik materialbane med den beskrevne framgangsmåten.

For forming av en materialebane ved avsetting av fibre eller andre partikler suspendert i gass på en løpende bane er det kjent forskjellige framgangsmåter. US-PS 3.071.822 beskriver en slik framgangsmåte, hvor fibrene tilføres gjennom ei pendeldyse som ved hjelp av en mekanisk anordning bringes til å bevege seg i tverretning fram og tilbake over banen. Denne anordningen har flere ulemper. Frekvensen til pendelbevegelsen er begrenset til ca. 1-2 svingninger/sek.. Det er vanskelig å oppnå en hensiktsmessig svingebevegelse for å gi en jevn materialfordeling på den løpende banen.

En annen anordning er beskrevet i svensk utlegningsskrift 397943, hvilken omfatter et fordelingskammer og et munnstykke som munner ut i dette. Munnstykket har en langstrakt åpning, som strekker seg i den løpende banens lengderetning. I det minste på en side av munnstykket er det anordnet et tilførselsorgan med åpninger eller munnstykker for en styregasstrøm med variabel styrke rettet mot fiberstrømmen. Den innkommende materialstrømmen utsettes for kraftige pulser fra styrestråler, som sprer materialet i fordelingskammeret i form av fibergardiner, som avsettes på den løpende banen. Frekvensen for retningsforandringene på materialestrømmen, som oppnås ved hjelp av styrestrålene, er høyere enn for den mekaniske anordningen, eksempelvis 5-15-ganger/sek..

Svensk utlegningssktift 403,585 er et tillegg til nevnte referanse og beskriver en særlig fordelaktig anordning for å gi jevn materialfordeling i munnstykket. Dette skjer ved at materialestrømmen foran munnstykket får passere en overgangssone som er sikksakk-formet i strømningsretningen, og som divergerer mot munnstykket. Overgangssonens areal tiltar i retning mot munnstykket, hvilket skaper en hastighetsreduksjon for den innkommende materialstrømmen. Ved passasjen gjennom overgangssonene oppnås en jevn materialfordeling i munnstykkets lengderetning.

Anordningene i samsvar med de nevnte svenske patentskriftene har vist seg meget effektive, og gir meget gode resultater med hensyn til jevnhet og kvalitet forøvrig i banen som dannes. Ved framstilling av meget tynne materialbaner med en flatevekt på under 500 g/m 2, og særlig under 400 g/m <2>, har den nevnte anordningen vist seg å gi mindre gode resultater. En får en ujevn tykkelse ved lave flatevekter. Videre oppstår tykke partier, hvilket antas å skyldes at det danner seg fiberklaser ved transporten fram til munnstykket, og i selve fordelingskammeret. Videre kan fiberbelegninger på fordelingskammerets vegger løsne og falle ned på materialebanen som skal dannes. Ved tykkere materialebaner avslutter en med en frese-operasjon.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelsen er derfor å anvise en framgangsmåte for framstilling av en materialebane, hvormed en kan framstille en material bane med lav flatevekt og samtidig høy banehastighet og jevn materialfordeling hhv. materialtykkelse over banens bredde, uten at det dannes noen tykkere materialsamlinger, samt generelt å forbedre teknikken for framstilling av materialbaner ved avsetting av materiale suspendert i gass. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skape en anordning for å gjennomføre denne framgangsmåten.

For å kunne oppnå disse formålene kan framgangsmåten gjennomføres som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. En anordning for gjennomføring av denne framgangsmåten er angitt i det første anordningskravet.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av et ikke-begrensende utførelseseksempel og med henvisning til medfølgende tegning, hvor: Fig. l viser et anlegg for framstilling av en materialbane, omfattende en anordning i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 viser et frontriss av en i fig. 1 inngående maskin for framstilling av en materialbane med en anordning i samsvar med oppfinnelsen sett fra utløpssida,

fig. 3 viser maskina i fig. 2 sett ovenfra,

fig. 4 viser en detalj av maskina i fig. 3 medregnet anordningen i samsvar med oppfinnelsen vist i delvis opp-snittet sideriss,

fig. 5 viser et planriss av ei sugekasse som inngår i maskina i fig. 2,

fig. 6 viser et tverrsnitt av sugekassa i fig. 5,

fig. 7 viser en alternativ utførelsesform av en utskillingsanordning i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 8 viser en ytterligere utførelsesform av en utskillingsanordning, mens

fig. 9 viser et gitter som inngår i anordningen i samsvar med fig. 8.

Fig. 1 viser et anlegg for framstilling av en materialbane omfattende en ikke nærmere beskrevet beredningsstasjon 10 for framstilling eller utmating av fiber, en transportledning 12 for fibersuspensjon i gassmedium, ei vifte 14 for å besørge transporten, en symbolsk vist for~utskiller 16 for grove partikler, en fordelings- og utmatingsanordning 18, og ei maskin 20 for tilvirkning av en materialbane. Fordelings- og utmatingsanordningen 18 omfatter en utskillingsanordning 22, som umiddelbart forut for utmating skiller ut klaser av grove partikler, Maskina 20, hvorav bare de delene som deltar i prosessen er vist, består av en endeløs, luftgjennomslippbar løpende bane eller wire 24, to enderuller 26, minst en nedre rull 28, tversgående gitterstenger eller ei perforert plate 30 (fig. 4), som bærer wiren, og ei sugekasse 32. Wiren beveger seg i pilens 34 retning. En materialbane 36 som framstilles på maskina 20 overføres for videre behandling til andre, ikke viste maskiner. Maskina 20 kan være forsynt med mer enn en fordelings- og utmatingsanordning 18 med tilhørende sugekasse 32. PÅ den måten oppnås en tykkere materialbane eller en materialbane som inneholdedr ulike materialsjikt.

Fordelings- og utmatingsanordningen 18 omfatter en sikksakk-formet overgangsdel 38 med en langstrakt utløpsåpning 40, som strekker seg i banens tverretning. Overgangsdelen er oppdelt i et antall sikksakk-seksjoner a-g, idet bøyene som forbinder seksjonene er vesentlig parallelle med utløpsåpninga 40. Seksjonene tiltar i bredde fra innløpsenden til utløpsåpninga, og avtar samtidig i tykkelse slik at det totale gjennomstrømningsarealet avtar mot utløpsåpninga. Dette avtakende arealet skaper en hastighetsøkning for fibersuspensjon ved gjennomgang gjennom overgangsdelen. Seksjonen B oppviser et antall innløp 42 for uttynningsluft, hvilke er forsynte med symbolskt viste innløpsspjeld 44, og er koblet til en felles luftledning 46. Gjennom luftinnløpene tilføres uttynningsluft for fibersuspensjon ved innstilling av innløpsspjeldene 44 kan man kompensere for eventuelle ujevnheter i fiberfordelinga til de innkommende fibersuspensjonene. Slike ujevnheter kan skapes av transportledningens 12 geometri og er faste over tid.

Den nevnte utskillingsanordning 22 for grove partikler er anordnet i tilknytning til utløpsåpninga 40. Den har et hovedutløp 48 for fibre 50 til et fordelingskammer 52 over wiren 24, og dens sugekasse 32, samt et avfallsutløp 54 for grøvre partikler og fiberagglomerat 56,57 tilsluttet en samlekasse 58. Utskillingsanordningen omfatter ei buet, konveks flate 60, som kan være flata til en trommel 62 (fig. 1-4), som roterer i strømningsretninga. Ifølge en annen utførelsesform som er vist i fig. 7, kan den konvekse flata bestå av ei stasjonær enkeltflate eller to buete flater (fig. 8). Den ene veggen 38' på overgangsdelen 38 overgår ved munningen 40 i den konvekse flata 60. På utsida av den andre veggen 38" er det anordnet et luftinnløp 64 for resirkulert returluft og omgivelsesluft.

Utskillingsanordningens funksjoner er følgende: Den innkommende fibersuspensjonen avbøyes langs den buete flata 60 p.g.a. den såkalte Coanda-effekten. Fibersuspensjonen vil dermed følge en indre bane 66 og forlate utskillingsanordningen gjennom hovedutløpet 48. Utenfor denne indre banen beveger det seg luft eller gass i en ytre bane 68 fra luftinnløpet 64 til avfallsutløpet 54. Grovre partikler 56 og fiberagglomerat 57 har stor masse, og dermed stor bevegelsesenergi. Disse partiklene påvirkes derfor i mindre utstrekning av fibersuspensjonens bæregass, slik at de kommer til å bevege seg i en mer rettlinjet bane gjennom et grensesjikt 70 til den ytre banen, og videre gjennom avfallsutløpet 54. Banestrekningen for de ytre og indre banene, og dermed utskillingsanordningens utskillingsgrense kan påvirkes ved å forandre innstillingen på en stillbar tunge 72, som er anordnet mellom hovedutløpet 48 og avfallsutløpet 54.

Avfallsutløpet 54 fører til ei samlekasse 58 for utskilte partikler og agglomerat. Samlekassa smalner mot en utløpsledning 74. Toppvinkelen er hensiktsmessig ca. 60° eller mindre. Ved større bredde enn ca. 1 m anordnes to eller flere utløp. Utløpsledningen fører til en utskillingsanordning 76 for fast masse og ei vifte e.l. 80. Den utskilte, faste massa 78 kan gå i retur til berednings-stasjonen 10, brukes om igjen på annen måte eller gå til avfall, avhengig av forholdene.

Fra hovedutløpet 48 kommer fibrene inn i fordelingskammeret 52, og fordeler seg over den endeløse perforerte banen 24. Boeregassen suges gjennom banen 24 ned i ei sugekasse 32. Sugekassa 32, som er vist tydeligst i fig. 5 og 6, er oppdelt i lengderetningen av sikksakk-formete mellomvegger 82. Disse mellomveggene gir ei diffus grensesone mellom de ulike sugekassene og dermed unngås at det oppstår soner med lavere sugevirkning, hvilket kan resultere i en ujevn materialbane. Eventuelt kan også en eller flere tversgående mellomvegger 84 dele opp sugekassa i banens 24 bevegelsesretning 34. I sugekassa 32 og utgående sugeledning 86 er det anordnet spjeld 88 hhv. 90. Ved hjelp av disse spjeldene kan baneprofilen styres i en viss utstrekning fordi mengden av avsatte fibre over en sugekasseseksjon i det minste delvis avhenger av den gjennomsugde gassmengden. Spjeldene justeres manuelt eller automatisk etter at den tilvirkete materialbanens tykkelse eller flatevekt er målt på kjent måte.

I prinsipp forsøker man å la all luft fra sugekassa 32 og vifta 80 går i retur i en slukket krets i systemet, slik at all gass tilbakeføres til fordelings- og utmatingsanordningen 18 med dens utskillingsanordning 22. Overskuddsluft p.g.a. innlekkasje og eventuelt inntak av frisk luft gjennom innløpet 64 renses før utslipp.

Utskillingsgrensa for anordningen 22 beror bl.a. på gasshastigheten i de ulike åpningene: Utløpsåpningen 40, luftinnløp 64, hovedutløpet 48 og utskillingsutløpet 54. Innstillingen av disse lufthastighetene er derfor en viktig driftsparameter for anordningen 22. En annen viktig driftsparameter er innstillingen av tunga 72. Ved passasjen gjennom overgangdelen 38 øker gasshastigheten. Eksempler på gasshastigheter er følgende:

Transport ledningen: 20 m/sek.

Innløpsenden på utmatingsanordningen 18: 25 m/sek. Utløpsåpningen 40: 40 m/sek.

Både høyere og lavere hastigheter er imidlertid tenkbare ved utløpsåpningen 40.

Den buete, konvekse flata 60 kan bevege seg i gassretningen, fortrinnsvis med samme hastighet som gassen og fibrene suspendert i denne. Både lavere og høyere hastigheter er imidlertid tenkbare. I det viste eksemplet er den bevegelige flata 60 ei trommelt late. Den kan imidlertid også bestå av en bevegelig bane, som beveger seg rundt styreflater og styreruller i et lukket kretsløp. For de fleste bruksområder er imidlertid en trommel å foretrekke.

Ved at den buete, konvekse flata 60 beveger seg i fibersuspensjonens retning, oppnår man den fordelen at det ikke oppstår noen oppbremsing av gasshastigheten opptil den konvekse flata. Dermed oppnås en stabil strøm uten noen forstyrrelser p.g.a. store hastighetsgradienter i ulike avstander fra den konvekse flata.

De dynamiske kreftene dominerer over tyngdekrafta ved drift av anorndingen 22. Av denne grunnen kan både overgangsdelen 38, utskillingsanordningen 22 og dens utløp 48, 54 være vilkårlig orientert i forhold til vertikallinja. Dette gjelder også for fordelingskammeret 52. Vinkelen mellom den perforerte banen 24 og sentrallinja for den innmatete fiberstrømmen kan velges vilkårlig. Vinkelen behøver ikke være ca. 20° som vist, men kan være betydelig større, eksempelvis 60°. Vinkelen kan til og med velges nær 90° eller større enn 90°.

Fig. 1 viser at luftinnløpet 64 følger den sikk-sakk-formete overgangsdelen 38 langs flere buktninger. Dette er intet krav, idet luftinnløpet 64 godt kan ha en innløpsåpning umiddelbart inntil utløpsåpningen 40 og/eller vær e rett.

Ved en utskillingsanordning i samsvar med oppfinnelsen skjer det hensiktsmessig en retningsendring ved den buete flata 60 av størrelsesorden 90° for å oppnå en god utskilling av grove partikler. Både mindre og større retningsendringer er imidlertid mulige, avhengig av øvrige driftsvariable, såsom bl.a. ulike gasshastigheter og de ulike åpningenes størrelse. En minste retningsendring for å oppnå en partikkelutskilling under gunstige forhold til imidlertid være i størrelsesorden 30°. Den største retningsendringen begrenses oppover av den vinkelen hvor luftstrømmen ikke lengder henger ved flata. Denne vinkelen blir større dersom flata beveger seg i luftstrømmens retning.

Den konvekse flata kan også dannes av to ulike konvekse flater. Fig. 8 viser en slik anordning med ei første konvekse flate 92 med en retningsendring på ca. 60°, og ei andre avbøyningsflate 94 med en retningsendring på ca. 30°. Den i fig. 8 viste fraskilleren kan også brukes som en for-utskiller 16, skal beskrives nærmere nedenfor. Fig. 8 viser også en foretrukket hastighetsprofil 96 for den innkommende fibersuspensjon. Ifølge denne hastighetsprofilen har den innkommende suspensjonen høyest hastighet nærmest den knekkete flata. En slik hastighetsprofil oppnås ved at det foran den knekkete flata er anordnet en knekk 98 i motsatt retning mot avbøyningsretningen. En slik knekk 98 avslutter den sikksakk-formete overgangsdelen.

Fig. 4 viser med strekete linjer et grensesjikt 70 som strekker seg fra skilleveggen mellom utløpsåpningen 40 og luftinnløpet 64. De utgående hastighetene kan imidlertid også velges slik at et grensesjikt 70' strekker seg inn i luftinnløpet 64, og avgir en del av den lufLa til hovedutløpet 48. Denne fraskilte luftmengden vil virke som en barriere som hindrer fibre av brukbar kvalitet i å passere grensesjiktet til utskillingsutløpet. Dette kan ellers lett hende med fibre som fra starten i utløpsåpningen 40 befinner seg nær luftinnløpet 64 og grensesjiktet 70.

Den konvekste flata 60 har hensiktsmessig en krumningsradius i størrelsesorden 15 cm ved den nevnte hastighet på 40 m/sek., for å gi god separasjon. Fig. 7 viser en annen utførelsesform av utskilleren 22a med en stasjonær buet flate 60a. I fig. 7 er tilsvarende detaljer gitt samme henvisningstall som i tidligere figurer, med tillegg av "a". Fig. 8 viser en ytterligere utførelsesform av en utskiller 22', hvilken som nevnt foran, omfatter to konvekse flater 92 og 94. Denne utskilleren 22' omfatter som en ekstra utskillingsanordning en gittersil 100 for fram-skilling av lette floker eller agglomerat av fibre 57. Gittersilen, som er vist tydeligst i fig. 9, består av en tverrbjelke 102 og fra denne utgående stenger eller fingre 104. Gittersilen strekker seg fra den ene veggen 52' gjennom en passasje 106 i den motstående veggen 52' ved innløpet til et etterfølgende fordelingskammer 52 for overføring av grovgods til samlekassa 58. Gittersilen 100 utgjør også en sikkerhet ved driftsforstyrrelser.

Denne utskilleren 22' har på tilsvarende måte som anordningen 22 et innløp 40' for fibersuspensjon, et luftinnløp 64', et hovedutløp 48' og et framskillingsutløp 54<*.> Utløpet 54 er, som i tidligere eksempel koblet til en utskiller for fast masse og ei vifte. Luftinnløpet 64' er hensiktsmessig koblet til ei returluftkilde, men kan også være åpent for luft fra omgivelsene. På samme måte som den utskillingsanordningen 22 med roterende trommel 62, som er beskrevet foran, kan også denne anordningen 22' være vilkårlig orientert i forhold til vertikallinja, fordi de dynamiske kreftene dominerer over tyngdekrafta.

En gittersil 100 som tilsvarer den i fig. 8 og 9 kan også settes inn ved en utskillingsanordning 22 med en roterende trommel 62 i samsvar med fig. 1 og 4.

Ved et anlegg av dette slaget for framstilling av en materialebane kan man med fordel, men ikke nødvendigvis, anordne en forutskiller 16 foran fordelings- og utmatings-anordningene 18. I for-utskilleren skjer en første grovutskilling av grove partikler og fiberagglomerat. Forutskilleren 16 kan være en utskiller av vilkårlig slag, men kan også være en utskiller av det slaget som er beskrevet ovenfor og som omfatter ei konveks flate og utnytter Coanda-effekten.

Fordelings- og utmatingsanordningen 18 har hensiktsmessig en større bredde enn ca. 1 m. Ved større materialbanebredder anordnes flere fordelings- og utmatingsanordninger 18 opptil hverandre med felles fordelingskammer 52. På denne måten er det mulig å oppnå en jevn fibermating over hele materialbanen.

Anordningen i samsvar med oppfinnelsen kan brukes for framstilling av en materialbane bestående av vilkårlige fibre. Foretrukne materiale er cellulosefibre og trefibre. Andre tenkbare fibre er tekstilfibre (filler), syntetiske fibre, kullfibre og mineralfibre (eksempelvis glassull og steinull). Noe eller noen av de siste fiberslagene kan brukes for å øke styrken eller andre egenskaper hos en cellulose- eller trefibermaterialbane. De anvendte fibrene kan ha en lengde fra nær 0 til ca. 15-20 mm.

Ved hjelp av den beskrevne framgangsmåten kan en materialbane med flatevekt under 500 g/m 2 framstilles med

jevnere kvalitet enn hva som tidligere har vært mulig.

2

Flatevekter rundt 50 g/m er mulig å framstille ved tør rformingsmetoden. Fortrinnsvis brukes framgangsmåten for flatevekter mellom 100 og 400 g/m 2. Særlig er det mulig å framstille papir med flatevekter under 300 g/m 2, hvilke tidligere ikke har vært mulig å gjøre på en tilfreds-stillende måte.

De bindemiddel som er nødvendig for å holde materialbanen sammen på kjent måte tilføres i et senere behandlingstrinn etter maskina 20. Det er også mulig å blande inn middel i fibersuspensjonen og tilføre det samtidig med fibrene.

Plassen mellom trommelen 62 og den bakenforliggende husveggen 61 er hensiktsmessig bare ei smal spalte 63. Det er særlig viktig at spalta er smal ved innløpsenden, for å unngå medrivning av luft eller fibre, som kan skape forstyrrelser. Eventuelt kan det her anbringes en avskjerming, eksempelvis ei gummileppe e.l.. Utskillingsanordningens 22 vegg 65, som står overfor den konvekste flata 60, har hensiktsmessig omtrent samme form som flata 60.

Det er ingen forutsetning for oppfinnelsen at overgangsdelen 38 skal ha et tverrsnittsareal som avtar mot utløpet. Det vesentlige er at fibersuspensjonen har den hastigheten som ønskes ved utløpsåpningen 40. Denne hastigheten kan være en annen enn den tidligere nevnte 30-40 m/sek.. I dette tilfelle tilpasses utskillingsanordningen til dette ved å velge en motsvarende radius på den buete flata 60. Flata sin radius skal herunder være proposjonal med kvadratet av hastigheten.

Overgangsdelen bør, men trenger nødvendigvis ikke å være sikksakk-formet i samsvar med svensk utlegningsskrit 403.585. Det viktigste er at utskilleren 22 har minst en knekk 98 i motsatt retning i forhold til den buete flatas avbøyningsretning. Videre må ikke sikksakk-formen, hhv. knekken 98 omfatte skarpe hjørner som vist i figurene, men kan også omfatte avrundete bøyer, som eventuelt kan gå direkte over i hverandre uten noen rett mellomdel.

I de viste utførelseseksemplene følges utskillingsanordningen 22 direkte av et fordelingskammer 52. Det er også mulig å anordne en spesiell fordelings- eller spredeanordning mellom utskillingsanordningen og fordelingskammeret, eksempelvis i samsvar med US-patentskrift 3.071.822 eller svensk utlegningsskrift 397.943, for å fordele fibrene over den løpende banen.

Claims (10)

1. Framgangsmåte for framstilling av en materialbane (36), idet utnyttbare fibre (50) og avfallsmateriale (56,57) som kommer fra en beredningsstasjon (10), suspendert i en bæregass, gjennom en transportledning (12) føres til en fordelings- og utmatingsanordning (18), nærmest gjennom en fortrinnsvis sikksakk-formet, og i bredden divergerende, og i tykkelse konvergerende overgangsdel (38), hvorfra suspensjonen føres inn i en buet utskillingsanordning (22,22a,22') hvorved grøvre partikler (56) og fiberagglomerat (57), som betrektes som avfallsmateriale, føres ut gjennom et avfallsutløp og aksepterte finere fibre (50) føres bort gjennom et akseptutløp (48,48a,48') til et fordelingskammer (52) samt fordeles i dette på en endeløs, gassgjennomslippbar løpende bane (24), og formes til en materialbane (36), mens boeregassen fjernes gjennom en sugekasse (32) som står overfor kammeret (52), karakterisert ved at suspensjonen tilføres utskillingsanordningen tangentielt mot ei konveks flate (60,60a, 92,94) hvorfra suspensjonen under innvirkning av den såkalte Coanda-effekten bringes til å følge den konvekse flata, og til slutt avledes fra denne med hensyn på den delen som inneholder fibre (50) som er akseptable med hensyn til størrelsen, dvs. den delen som har fibre med lav størrelse og/eller lav vekt, idet dette skjer tangientielt inn i hovedutløpet (48,48a,48'), mens suspensjonens avfallsdel er beregnet på å bli tatt opp av et avfallsutløp (54,54a,54'), som er plassert vesentlig radialt utenfor hovedutløpet, idet dette avfallsutløpet er adskilt fra hovedutløpet av en mellomvegg (52',72), som ligger i avstand utenfor nedstrømsenden til den konvekse flata (60,60a,92,94).

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den buete flata (60) bringes til å bevege seg i fibersuspensjonens retning, fortrinnsivs med omtrent samme hastighet som fibersuspensjonen.

3. Framgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at regulerte mengder uttynningsluft føres i den fortrinnsvis sikksakk-formete overgangsdelen (38) gjennom innløp (42), som er fordelt over dens bredde og/eller at ulik kraftig sugevirkning oppnås i ulike deler av sugekassa (32), idet de ulike uttynnings-luftmengdene hhv. innstillingen av sugevirkningen i sugekassas ulike deler skjer avhengig av oppmålt tverrprofil eller flatevekt til den framstilte materialbanen og/eller at avfallsutløpet (54,54a,54') utsettes for sugevirkning, og/eller at i det minste vesentlig tangentielt i en ytre bane utenfor den konvekse flata (60,60a,92,94) gjennom et innløp (64,64a,64') plassert radielt utenfor overgangsdelens (38) langstrakte åpning (40,40a,40').

4. Anordning for gjennomføring av framgangsmåten i samsvar med et eller flere av kravene 1-3, omfattende en beredningsstasjon (10) for fibre (50), en transportledning (12) for en suspensjon av aksepterbare fibre (50) og avfallsmateriale, en fordelings- og utmatingsanordning (18) med en overgangsdel (38), og en buet utskillingsanordning (22,22a,22') med et avfallsutløp og et hovedutløp (48,48a,48') for aksepterte finere fibre (50) hvilket hovedutløp leder til et fordelingskammer (52) over en endeløs, gjennomslippbar løpende bane (24) på hvilken fibrene dannes til en materialbane (36), mens boeregassen fjernes gjennom ei sugekasse (32) plassert overfor kammeret (52), karakterisert ved at overgangsdelen (38) med en vegg (38') er tangentielt tilpasset til den buete utskillingsanordningens (22,22a,22') konvekse flate (60,60a,92,94), og at hovedutløpet følger tangentielt på den konvekse flata, mens avfallsutløpet (54,54a,54') er plassert radielt utenfor hovedutløpet (48,48a,48') og er skilt fra dette med en mellomvegg (52",72), som er plassert i avstand utenfor den konvekse flatas nedstrømsende.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at overgangsdelen (38) oppviser en langstrakt åpning (40,40a,40') mot den buete utskillingsanordningen (22,22a,22') og at det radielt utenfor denne åpningen finnes et vesentlig tangentielt innløp (64,64a,64') for i det minste vesentlig fiberfri returluft og/eller frisk luft, og/eller at avfallsutløpet (54,54a,54') i det minste i innledningen er rettet tangentielt i forhold til den konvekse flata (60,60a,94).

6. Anordning i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at mellomveggen mellom hovedutløpet (48,48a,48') og avfallsutløpet (54,54a,54') omfatter ei innstillbar tunge (72) og/eller at det finnes middel, f.eks. spjeld (8,90) for å endre utskillingsanordningens (22) utskillingsgrense ved innstilling av gasshastigheten i den langstrakte åpninga (40,40a,40'), innløpet (64,64a,64') for returluft og/eller friskluft, hovedutløpet og/eller avfallsutløpet.

7. Anordning i samsvar med et av kravene 4-6, karakterisert ved at den konvekse flata (60) er bevegelig i fibersuspensjonens bevegelsesretning, idet flata fortrinnsvis dannes på en roterende trommel (62) og/eller at den konvekse flata (60,60a, 92,94) har en krumningsradius på ca. 15cm.

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at periferihastigheten til den konvekse flata (60) hhv. trommelen (62) er omtrent den samme som fibersuspensjonens hastighet.

9. Anordning i samsvar med et av kravene 4-8, karakterisert: ved at overgangsdelens (38) tverrsnittsflate, som kan være sikk-sakk-formet på kjent måte, avtar i retning mot dens langstrakte åpning (40,40a,40<*>) og/eller at en forutskiller (16) er anordnet foran overgangsdelen (38) idet forutskilleren fortrinnsvis er av det slaget som omfatter minst ei buet, konveks flate (60a,92,94).

10. Anordning i samsvar med et av kravene 4-9, karakterisert ved at utskillingsanordningen (22,22a,22') er anordnet umiddelbart over den endeløse banen (24) og den konvekse flata (60,60a,92,94) strekker seg i banens tverretning.