NO121411B - - Google Patents

Description

Anordning ved roterende elektriske smelteovner.

Foreliggende oppfinnelse angår elektriske smelteovner for fremstilling av karbid, ferrolegeringer, råjern og fosfor. Det er kjent å anordne selve ovnspotten på så-danne ovner på en dreieskive således at ovnspotten med innhold kan beveges i forhold til de stasjonære elektroder. Det er også kjent å anbringe elektrodene slik at elektrodesystemets akse faller utenfor ovnspottens akse. Derved oppnåes at de enkelte elektroder får forskjellig avstand fra ovnsveggen slik at hele ovnsvolumet blir virksomt etter hvert som elektrodene smelter seg vei under rotasjonen. Ved sådan anordning beholder imidlertid hver elektrode alltid sin faste avstand fra ovnsveggen, og det er ikke mulig å variere denne avstand.

Avstanden fra elektrodens ytterflate til

ovnsveggen er avpasset etter driftsforhol-dene i ovnen som belastning, strømtetthet o. 1., og dessuten etter hva som produseres i ovnen.

Det kan imidlertid hende at det i samme ovn fremstilles forskjellige produkter til forskjellige tider, f. eks. forskjellige ty-per ferrolegeringer og også karbid. Likeledes kan det hende at ovnen, f. eks. på grunn av variasjon i krafttilførselen i pe-rioder må kjøre på redusert belastning.

Både endring i belastning og i produkt

vil hver for seg og sammen medføre forskjellige driftsbetingelser i ovnen hvilket viser seg blant annet i tappeforholdene. Den avstand elektrode-ovnsvegg som er tilstrekkelig for tilfredsstillende tapping ved én belastning eller ved ett produkt, kan vise seg for stor for en lavere belastning eller et annet produkt slik at smeiten fry-ser ytterst og det blir vanskelig å åpne tappehullene. Slike endringer kan også

medføre at slitasjen på ovnsforingen på grunn av varmepåkjenningen kan bli ster-kere enn opprinnelig beregnet, særlig i om-rådene rundt tappehullene.

Det er derfor i mange tilfelle ønskelig å kunne variere avstanden mellom den enkelte elektrode og ovnsveggen slik at man til enhver tid kan oppnå best mulige drifts-forhold. Ifølge foreliggende oppfinnelse, oppnåes dette ved at ovnspotten anbringes eksentrisk på dreieskiven hvis akse igjen kan falle sammen med elektrodesystemets

akse. Herved kan da avstanden mellom

den enkelte elektrode og ovnsveggen ved rotasjon av dreieskiven varieres med et stykke som er det dobbelte av avstanden mellom dreieskivens og ovnspottens akser. Hvis eksentrisiteten f. eks. er 150 mm, vil avstanden til ovnsveggen fra en enkelt elektrode kunne varieres med 300 mm mellom to diametralt motsatte punkter på ovnsperiferien.

På denne måte vil man for hver enkelt belastning og for hvert enkelt produkt kunne fastlegge den avstand elektrode-tappehull som gir de gunstigste tappeforhold, samt den kritiske minimumsavstand hvor slitasjen på foringen overskrider det øn-skelige og tillatelige, og så la dreieskiven med den eksentrisk anbrakte ovnspotte oscillere om den ønskede posisjon slik at begge de ovenfor nevnte betingelser blir oppfylt. Herved oppnåes gunstige tappeforhold til enhver tid og en kontrollert varmeslitasje av foringen i ovnsveggen.

Eventuelt kan også elektrodesystemets akse anordnes eksentrisk både i forhold til dreieskiven og til ovnspotten. Likeledes kan ovnspotten monteres bevegelig på dreieskiven, slik at eksentrisiteten kan varieres. Dette kan f. eks. oppnåes ved at ovnspotten hviler på ruller eller hjul som hviler på dreieskiven.

Oppfinnelsen er skjematisk illustrert på vedlagte figurer I—V.

Fig. I viser et vertikalt snitt gjennom ovnen og dreieskiven hvor 1 betegner selve ovnspotten med senterlinjen c—c. 2' og 2" er elektrodene med strømtilførselsanord-ningen 3 og opphengningsmantelen 4. 5 er et tappehull med tappetut 6. 7 er dreieskiven som hviler på hjulene 8 som løper på skinnene 9. Dreiemaskineriet er ikke vist. Ovnspotten hviler på en ringmur eller pilarer 10. d—d betegner senterlinjen for dreieskiven og elektrodesystemet. Om denne akse dreies ethvert punkt på ovnsperiferien 11 er ovnsplattformen.

På fig. II er vist horisontalt snitt av ovnspotten med akse c og elektroder 2' og 2". Den fullt opptrukne sirkel 14 angir ovnspottens indre omkrets i den stilling av dreieskiven hvor avstanden fra elektroden 2' til ovnsveggen har sitt maksimum, d er den felles senterlinje for dreieskive og elektrodesystem. Ethvert punkt på ovnspottens periferi vil som nevnt kunne dreies om dreieskivens senter d. De to stiplede halvsirkler a—a' og b—b' angir banene til punktene a og b ved 180° dreining av dreieskiven. Punktene a og b representerer største, respektivt minste avstand fra dreieskivens akse i den stilling av ovnen som den opptrukne sirkel 14 angir.

Hvis man betrakter en spesiell elektrode 2' sees at avstanden mellom denne og ovnsveggen ifølge oppfinnelsen kan varieres med differensen mellom radiene i de opptrukne sirkler og at denne avstand til-svarer det dobbelte av senteravstanden c— d. For de andre elektroder 2" blir mini-mum-, resp. maksimumsavstanden elek-trodeovnsvegg forskjellig fra de tilsvarende avstander i forbindelse med elektrode 2'.

Som eksemplet er valgt på fig. I og II, faller senterlinjen c—d sammen med en høyde i den likesidede trekant som linjene mellom elektrodesentrene danner, og de to elektroder 2" vil da ha samme maksimum, respektive minimumsavstand til ovnsveggen. Ved å anbringe ovnspotten slik i forhold til dreieskiven og elektrodesystemet at senterlinjen c—d ikke faller sammen med en høyde i triangelet, vil man kunne oppnå forskjellige maksimums- og minimums-avstander for hver enkelt av de tre elektroder. Differansen mellom disse to avstander blir imidlertid alltid konstant og lik to ganger avstanden mellom ovnspottens og dreieskivens akse.

Under rotasjon av dreieskiven vil så-

dant eksentrisk arrangement av ovnspotten kreve et sirkulært hull i ovnsplattformen som er vesentlig større enn ovnspotten. Det vil da bli et ringformet mellomrom mellom ovnspotten og ovnsplattformen hvis bredde på hvert enkelt sted vil variere i takt med rotasjonen.

Det er imidlertid av praktiske hensyn ønskelig at plattformen overalt slutter tett til ovnen og dette kan oppnåes ved at man forsyner ovnspottenes overkant med en ringformet flens hvis akse faller sammen med dreieskivens. Flensen ordnes da slik at den rager utover ovnens ytre begrensning. Herved vil det sirkulære hull fylles full-stendig av flensen. Ved å la flensen over-lappe ovnsplattformen, oppnås tilstrekkelig tetning av ovnspotten og ovnsplattformen. Flensen vil da på et punkt praktisk talt være i kant med ovnsveggen mens den på det diametralt motsatte sted har sin maksi-male utbygning utover ovnsveggen.

Et eksempel på sådant flensearrange-ment er antydet på fig. III og IV hvor ]. er ovnspotten, 11 ovnsplattf orm og 12 flensen som overlapper ovnsplattformen. Snittet er lagt gjennom de punkter hvor flensen rager minst, respektive mest utover ovnsveggen. Sirkellinjen 13 betegner indre og sirkellinjen 15 ytre begrensning av flensen. 14 er ovnspottene indre omkrets.

Anordning ifølge oppfinnelsen kan og-så anvendes ved lukkede ovner som er ut-styrt med et hvelv.

Når ovnspotten er forsynt med sådan flens som beskrevet ovenfor, har man som øvre begrensning på ovnen et usymetrisk, ringformet legeme som roterer rundt sin egen akse og tetningen mellom hvelv og ovnspotte kan da utføres på vanlig måte. Man kan f. eks. på hvelvets underkant montere en fleksibel pakning som ligger an mot flensen øverst på ovnspotten.

Man kan på lignende måte oppnå full tetning ved å utstyre hvelvets underkant med en flens av sådan bredde at den vil slutte tett til ovnskanten i alle ovnens stil-linger uten at man hindrer dens bevegelser. Flensen uføres i dette tilfelle ringformet med en bredde som er minst to ganger eksentrisiteten c—d.

Tetningen mellom hvelv og ovnspotte kan med fordel utføres som vanlig sand-låstetning. Sådant arrangement er skjematisk vist på fig. V hvor 1 er ovnspotten, 11 ovnsplattformen og 16 hvelvet, 17 er sand-låsen. Den ringformede sandrenne som er montert på ovnen, anbringes da slik at dens akse faller sammen med dreieskivens og hvelvets akser.

Oppfinnelsen kan også med fordel anvendes ved en-fase ovner med én toppelek-trode.

Claims (2)

1. Anordning ved roterende smelteovner for fremstilling av karbid, ferrolegeringer, råjern og fosfor, hvor ovnspotten

   hviler på en horisontal dreieskive som kan rotere eller oscillere om en akse, karakteri- sert ved at ovnspotten anbringes slik på dreieskiven at dens akse faller utenfor dreieskivens akse.
2. 2. Anordning som i påstand 1, karakterisert ved at ovnspotten anbringes horisontalt forskyvbart på dreieskiven slik at avstanden mellom ovnspottens og dreieskivens akser kan varieres etter behov.