NO121261B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåté til maling av sémentklinker eller andre materialer

med hydrauliske egenskaper.

Når sémentklinker og lignende materialer males i møller oppstår, det varme, og det kan derfor være nødvendig med kjøling. Noen ganger tilveiebringes slik kjøling ved at det tilsettes vann som for-damper.

I tilfelle med maling av sement er hensikten med kjøling å holde temperaturen inne i møllen under det nivå hvor sementen som males fester seg til•malelegemene og kledningen i møllen med tilsvarende re-duksjon av møllens virkningsgrad, Kjøleeffekten opprettholder også en tilstrekkelig lav temperatur i møllen for rågipsen som tilføres klinkeren for å regulere sementens setningstid, slik at gipsen ikke helt eller 'delvis brennes under malingen slik at hensikten med tilsetningen av gipsen ikke oppnås.

Kfr. kl. 50c-15/10

Fordi sementen, ved sin bevegelse gjennom møllen, øker i finhet og temperatur på grunn av malingen og fordi vedheftingen er et fenomen som skyldes meget fine sementpartikler, har det tidligere bare vært kjent å tilføre vann til møllen i findelte strømmer nær slutten av maleprosesseh.

Helt overraskende har man ifølge oppfinnelsen funnet at i likhet med vanntilsetningen nær slutten av maleprosessen til materialet som males, for derved å kjøle dette, vil det være et stort frem-skritt også å tilsette vann til materialet som males, for å kjøle dette under de innledende trinn i maleprosessen.

Sémentklinker males vanligvis kontinuerlig i en råmølle i hvilkens ene ende klinkeren ifylles, og hvor den malte sementen tas ut fra den andre enden. Foreliggende oppfinnelse omfatter derfor også en rørmølle med intern vanninnsprøytning nær både innløps- og utløpsende.

Oppfinnelsen bygger på den erkjennelse at vedheftingsfenomenene som skal elimineres fra møllen ikke bare oppstår under den avsluttende maling, hvor de vanligvis•kan observeres direkte og hvor bå-de finheten av sementen og dens temperatur har sine maksimumsverdier v som følge av det utførte malearbeide, men også oppstår under den innledende maleprosess, selv om vedheftingsfenomenene her ikke merkes på annen måte enn at møllens kapasitet reduseres. Vedheftingsfenomen på et tidlig trinn i malingen vil særlig opptre dersom klinkeren som mates til møllen er relativt varm. Dette skjer av og til i våre dager når klinkeren lagres meget kort tid før den mates inn i møllen. Det nevnte fenomen kan også forekomme som en konsekvens av for meget frigitt varme under den innledende maling.

Vannmengden som brukes under den innledende maling utgjør fortrinnsvis omtrent en tredjedel av den totale vannmengde som tilføres under både det innledende og det avsluttende maletrinn. Tilsetningen av vann inne i møllen kan gjøres på den måten at vann sprøytes direkte fra en dyse ved enden av en ledning som rager inn i møllen eller vannet kan alternativt føres gjennom ledningen og inn i møllen ved hjelp av en luftstrøm.

For å få en mer nøyaktig kontroll av temperaturen i møllen, kan vannmengden som tilføres under det innledende maletrinn reguleres

avhengig av temperaturen i klinkeren eller annet materiale umiddelbart før det males. Alternativt kan vannmengden som tilsettes reguleres avhengig av enten en eller begge av temperaturene til klinkeren eller annet materiale, delvis malt i møllen, eller til sementen eller annet

ferdigmalt materiale som forlater møllen.

Vanntilførselen kan f. eks. begynne når klinkertemperaturen overskrider en forutbestemt nedre grense, og kan fortsette helt til temperaturen synker under grensen. Alternativt kan vanntilførselen, når temperaturen er over en viss, forutbestemt terskelverdi, varieres monotont med stigende eller fallende klinkertemperatur, enten trinnvis eller kontinuerlig.

På lignende måte kan vanntilførselen ved den innledende maling av klinkeren startes, økes og stoppes avhengig av hvordan temperaturen til sementen eller et annet helt ferdigmalt materiale som forlater møllen forholder seg i forhold til en annen kritisk temperatur. I det tilfelle hvor tilsetningen av vann under den innledende maling reguleres både av klinkertemperaturen og av sementtemperaturen begynner tilsetningen av vann enten når sementtemperaturen eller klinkertemperaturen overskrider en individuell nedre kritisk temperatur likegyldig hvilken av disse' kritiske temperaturer først nåes. Ved det etterfølg-ende fall i temperaturene vil vanntilsetningen ikke stoppes før både klinker og sementtemperatur er sunket under deres individuelle kritiske verdier.

Under den tidligere kjente innføring av vann i møllen under slutt-trinnet av malingen har det vært vanlig praksis å regulere vann-tilførselen avhengig av temperaturen til sementen eller det andre ferdigmalte materiale som forlater møllen. F. eks. tilsettes en viss vannmengde pr. tidsenhet når temperaturen i sementen overskrider en kritisk verdi. Stiger sementtemperaturen videre, over en høyere kritisk verdi, økes tilførselen tilsvarende. Denne variasjon av vanntilsetningen til malingens slutt-trinn kan.selvfølgelig gjennomføres også når vann tilføres under de innledende maletrinn.

Enten en for høy temperatur under den innledende maling skyldes at klinkeren som innføres er for varm, eller at varmen som utvikles under malingen er for stor, anvendes innsprøyting av vann i møllen for å kjøle dens indre. Det er en særlig hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte med hvilken det er mulig å foreta vanninnsprøytingen i samsvar med på hvilken måte temperaturstigningen oppstår.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved at vannet som tilsettes under den innledende maling tas fra to uavhengige kilder, en - den primære innledende innsprøyting - beregnet for innsprøyting av en relativ stor vannmengde ved den innledende maling og en - den sekundære innledende innsprøyting - beregnet for innsprøyting av en relativ liten vannmengde på et litt mer fremskredet trinn av den innledende maling.

I et slikt tilfelle kan vannmengden som tilsettes med den primære innledende innsprøyting reguleres avhengig av temperaturen i klinkeren eller et annet materiale før det males, hvorved innflytelsen av for varm klinker kan reguleres.

På lignende måte kan vannmengden som tilsettes med den sekundære innledende innsprøyting reguleres avhengig av enten en eller begge av temperaturene til klinkeren eller et annet materiale som er delvis malt i møllen eller av sementen eller et annet ferdigmalt materiale som forlater møllen. På denne måten tas det først og fremst hensyn til innflytelsen av en for voldsom malevirkning på det innledende maletrinn.

Eksempler av sementmaleanlegg for gjennomføring av fremgangs-måten ifølge oppfinnelsen er vist på tegningen hvor fig. 1 er et skjema av et anlegg, fig. 2 er et utsnitt av et aksialt snitt av den delen som er innsirklet og merket med 100 i fig. 1, men forøvrig av en modifisert mølle. Fig. 3 er et snitt etter linjen 3 - 3 i fig. 2, fig. H er et forenklet skjema av et annet anlegg, fig. 5 og 6 viser et aksial-snitt og et frontriss i en litt større målestokk, av en detalj i fig.

*J, men av en modifisert mølle og fig. 7 er et forenklet skjema av nok et anlegg.

Møllehuset 1 til rørmøllen, hvor malingen av sementklinkerne gjennomføres, har ved hver ende en hul sylindertapp 2 og 3 som gir ad-gang til møllens indre. Sylindertappen 2 understøttes av et halsakseltapplager som bærer den ene enden av møllen. Rundt den andre enden av møllen er det anordnet en glidering 4 som hviler på glidesko (ikke vist). Dette understøttelsessystem tillater en rotasjon av møl-len om dens horisontale akse med et lett friksjonsslep. Fundamentene for de to lagertyper er vist skjematisk ved 5.

Sylindertappen 2 virker som innløp for klinker og gips, og sylindertappen 3 virker som et' utløp for den malte sement. Innløps-sylindertappene 2 er forbundet med en stasjonær matebeholder 6 som til-føres utmålte mengder .av klinker og gips og gjennom hvilken beholder luft suges inn i møllen. Utløpssylindertappen 3 har en bakvegg 7 og er forsynt med utløpsslisser 8. Utløpssylindertappen er også omgitt av en stasjonær utløpskapsel 9 som kommuniserer med rørene 10 og 11. Røret 10 bringer vekk den malte sementen som faller ut gjennom slissene 8 og gjennom røret 11 transporteres vekk damp og støvfylt luft som også.strømmer ut av møllen gjennom slissen 8. Inne i røret 10 er det anordnet en roterende sluseventil 12 som tillater passering av sement gjennom røret, men hindrer atmosfæreluft fra å strømme inn i møllen og ødelegge det underatmosfæriske trykk som hersker i møllen.

Røret 11 kommuniserer med et elektrisk støvfilter 13 som er forbundet med en vifte 14 som frembringer et underatmosfærisk trykk i møllen. Som følge av dette strømmer atmosfærisk luft som trekkes gjennom innmatningsbeholderen 6, gjennom den hule innløpssylindertappen 2 inn i møllehuset 1, gjennom utløpssylindertappen 3, slissene 8 og røret 11 inn i støvfilteret 13. Luften, som renses for fint sementstøv av filteret 13, strømmer .ut gjennom en skorsten 15 som er forbundet med trykksiden til viften 14 og ut i atmosfæren. Denne ventilasjonen av møllen er nødvendig når det brukes vanninnsprøyting, fordi vanndampen må fjernes kontinuerlig fra møllen.

Møllen er delt opp i tre rom I, II og III, ved hjelp av såkalte sorterende mellombunner 16 og 17 som tillater malt materiale med tilstrekkelig finhet å passere fra et rom til det neste, men som hindrer malelegemene i å forlate det rommet hvor de er anordnet. Malele-gemenes størrelse avtar fra rom til rom i retning fra innløp mot utløp i møllen. En utløpsendebunn 18 foran utløpssylindertappen 3 hindrer malelegemene i å føres ut fra rommet III sammen med den malte sementen. I rommet mellom utløpsendebunnen 18 og endeplaten til møllen er det anordnet et sett skovler som kaster den malte sementen inn i utløpssy-lindertappen 3.

Bakveggen 7 består av en plate festet til en membran 19 som er festet til en torsjonsaksel 20, med hvilken aksel møllen roteres. Torsjonsakselen 20 ender i en membran 21 for en annen membrankobling 22. Ved hjelp av denne koblingen er torsjonsakselen 20 koblet til et reduksjonsgir .23 som i sin tur er koblet til en elektrisk motor 24 som frembringer den nødvendige bevegelseskraften for møllen.

Vannet som skal tilføres møllen for å hindre vedhefting til-føres gjennom en ledning 25 som er forsynt med en lukkeventil 26. På den andre siden av ventilen er ledningen delt i to grener som hver leder til hver sin av to separate åpne vanntanker 27 og 28. Vann tilfø-res tankene gjennom ventilene 29 og 30 som hver reguleres av en til-hørende flottør i vanntankene for derved å opprettholde et konstant nivå i tankene. Overstrømningsledninger 31 og 32 sikrer at vannet ikke strømmer over tanktoppen. Til bunnen av hver av de to tanker 27 og 28 er det tilkoblet utstrømningsledninger 23 og 24, hver forsynt med en separat stengeventil 35 og 36. Hver av ledningene leder til sugesiden av tilhørende sentrifugalpumper 37 og 38, som hver drives av en separat elektrisk motor 39 og 40. Kraft tilføres gjennom kablene 4l og 42 som er forbundet med reguleringsbokser 43 og 44 som tilføres strøm fra en felles elektrisk kabel 47, i hvilken kabel sjalteren 76 er anordnet.

Fra leveringssiden til sentrifugalpumpene 37 og 38 føres vanntrykkledningene 48 og 49 til møllen 1. I innløpsenden av møllen går den stasjonære ledningen 48 gjennom en åpning i innmatningsbeholderen 6 direkte inn i møllen og ender i en dyse 50. I utløpsenden av møllen er det nødvendig med et særskilt arrangement for å lede vannet inn i møllen på grunn av den her tilstedeværende roterende torsjonsaksel 20. Av denne grunn har ledningen 49 ved sin ende en pakningsboks 51 som er anordnet på akselen. Fra pakningsboksen strekker en ledning

52 seg langs torsjonsakselen 20, går utenom membrankoblingen 19 og

strekker seg gjennom sylindertappen 3. Ledningen 52 som roterer sammen med torsjonsakselen 20 ender i en dyse 53 i det siste rommet III i møl-len .

Ledningen 48 er forsynt med en reguleringsventil 54 og en lignende ventil 55 er anordnet i ledningen 49. Ved hjelp av disse ventilene kan vannstrømmen gjennom ledningene'48 og 49 reguleres kontinuerlig eller trinnvis. De to ventilene 54 og 55 blir, under kontinuerlig regulering,-betjent av hver sin styremotor 56 og 57 og blir, under den trinnvise regulering, erstattet av solenoidventiler. Styremotorene eller solenoidventilene-tilføres elektrisk energi på de passende tids-punkter fra kontrollboksene 43 og 44 gjennom kablene 58 og 59.

Med det apparatet som er beskrevet ovenfor er det mulig å

tilføre vann inn i de to møllekjøleenhetene ved trykkatomisering, dvs. ved å la sentrifugalpumpene 37 og 38 arbeide med et passende trykk slik at vann presses ut gjennom dysene 50 og 53-

Generelt sett er det imidlertid bedre å innføre vannet ved

>

hjelp av komprimert luft, og på tegningen er derfor som tillegg oppteg-net et system for komprimert luft.

Komprimert luft tilføres systemet gjennom en ledning 60 med en stengeventil 6l. På den andre siden av denne ventilen deler ledningen for den komprimerte luften seg i to grener 62 og 63, hvorved hver av grenene er forsynt med en av to stengeventiler 64 og 65. Ledningen 62 for den komprimerte luften tilsluttes vannledningen 48 umiddelbart før vannledningen går inn i møllen, og den komprimerte luften blåser derfor vann ut gjennom dysen. 50. På lignende måte ledes ledningen 63 for komprimert luft til pakningsboksen 51 hvor vannet også føres inn gjennom ledningen 49. Ledningen 52 som roterer med møllen leder derfor vann og luft og den komprimerte luft blåser vannet ut gjennomdysen 53.

Luft strømmer gjennom ledningene 66 og 67 som grener av fra luftledningene 62 og 63, og den påvirker såkalte pressostater 68 og 69. Pressostatene er slik anordnet at de slutter elektriske kontakter ved bestemte trykk, hvilke kontakter slutter kretser som omfatter kablene 70 og 71 og kontrollboksene 43 og 44.

Et pyrometer 72 i innmatningsbeholderen 6 reagerer på temperaturen til klinkeren i beholderen og er forbundet med kontrollboksen 43 gjennom en kabel 73. Også tømmeledningen 10 for malt sement inneholder et pyrometer 74 som reagerer på temperaturen i sementen og er forbundet med kontrollboksen 44 ved hjelp av en kabel 75- De to kontrollboksene 43 og 44 er gjensidig forbundet med kabler 77•

Antas det at møllen 1 står stille, dvs. at ingen elektrisk energi tilføres motoren 24, vil også den roterende sluseventil 12 stå stille og videre vil den elektriske styrekretsen være ved kontakten 76. Ventilene 26, 35 og 36 og 54 og 55 i vanntilførselskretsen vil være lukkede, og ventilene 6l, 64 og 65 i tilførselsledningssystemet for den komprimerte luften vil også være lukket, likesom de elektriske kontaktene til pressostatene 68 og 69 vil være i åpen stilling.

Når møllen settes i drift ved at den elektriske energi til-føres motoren 24, startes den roterende sluseventilen 12 og sjalteren 76 lukkes. Ventilene 61, 64 og 65 åpnes, hvorved komprimert luft vil strømme gjennom ledningene 62 og 63. Luften som går gjennom ledningen 62 vil strømme inn i møllen og ut av dysen 50 og som følge av dette vil denne dysen ikke tilstoppes av støvpartikler fra den roterende mølle. På samme måte vil luft strømme gjennom ledningen 63, inn i pakningsboksen 51, gjennom ledningen 52 og ut gjennom dysen 53, slik at denne dysen heller ikke strupes.

I tillegg til dette åpnes ventilene 26, 35 og 36 slik at vanntankene 27 og 28 fylles med vann til det faste nivået som bestemmes av flottørene til ventilene 29 og 30. Sentrifugalpumpene 37 og 38 står stille og vannet vil strømme til disse pumpene, men ikke lenger, og vanntilførselen virker derfor ikke, på grunn av at det nødvendige trykket ikke er tilstede.

Til å begynne med kan temperaturen til klinkeren som føres inn i innmatningsbeholderen 6 sammen med gipsen ha en temperatur som er under en viss forutbestemt kritisk verdi, f. eks. 80°C.

Blandingen av klinker og få prosent gips vil deretter etter-som malingen skrider frem passere fra rom I til rom II og deretter inn i rom III og tilslutt forlate møllen med den ønskede finhetsgrad gjen nom endeplaten 18 hvor den vil bli kastet ut av utløpssylindertappen 3 og gå gjennom slissene 8, utløpsledningen 10 og den roterende sluseventil 12.

Mens temperaturen til klinkeren som mates inn i møllen er under den kritiske verdi, vil det ikke være nødvendig med noen tilsetning av vann ved begynnelsen av en maleoperasjon da den varmen som fremkom-mer ved malingen bare gradvis øker temperaturen i sementen som forlater møllen over en kritisk verdi, som f. eks. kan ligge i området 100°C. Møllen arbeider derfor tilfredsstillende på dette trinn. Man kan så anta at temperaturen i sementen stiger til 100°C etter en viss tid. Den elektriske strømmen som produseres i pyrometeret 74 vil stige over en viss verdi hvorved et relé i kontrollboksen 44 kobles inn. Som føl-ge av dette vil elektrisk energi, via en kontakt i kontrollboksen 44, fra kablene 47 og 46, delvis tilføres styremotoren 57 for regulerings-ventilen 55 gjennom kabelen 59 og delvis tilføres motoren 40 for sentrifugalpumpen 38 gjennom kabelen 42. Systemet for den komprimerte luften settes i virksomhet dersom trykket som utøves av den komprimerte luften i ledningen 61 er tilstrekkelig til å lukke en elektrisk kontakt i pressostaten 69 via grenen 67, denne kontakten er også i serie med den kretsen som nu er etablert i kontrollboksen 44.

Dersom de ovenfor nevnte krav er tilfredsstilt, vil sentrifugalpumpen 40 starte og også styremotoren 57, men denne motoren vil imidlertid stoppe igjen etter at den har dreiet ventilen 55 nok tilsvarende at f. eks. halvparten av den hele vannmengde som kan strømme gjennom ventilen pr. tidsenhet kan passere. Sentrifugalpumpen 38 som arbeider videre vil derfor presse denne vannmengde pr. tidsenhet gjennom ledningen 49, pakningsboksen 51, ledningen 52 og dysen 53. Den komprimerte luften som kommer inn i pakningsboksen 51 gjennom ledningen 63 blandes med vannet og presser det ut gjennom dysen 53 i en atomisert tilstand inn i rom nr. III i møllen.

Dersom temperaturen i sementen som forlater møllen av en eller annen årsak nu synker under den kritiske verdien på 100°C, kanskje fordi temperaturen av klinkeren som føres inn i møllen nu er lavere enn før, vil termostrømmen gjennom kabelen 75 synke og det tilsvarende re-léet i kontrollboksen 44 vil aktiviseres igjen i motsatt retning slik at sentrifugalpumpen derfor vil stoppe og styremotoren 57 vil lukke ventilen 55. Møllen vil så løpe uten vannihnsprøyting inn i rom III, men komprimert luft vil fortsette å strømme ut gjennom dysen 53-

Man kan så anta at klinkeren son) mates til møllen har en temperatur som er over den kritiske verdi 8Q°C. Termostrømmen som pro duseres av pyrometeret 72 vil, via kabelen 73, tilveiebringe en reak-sjon i kontrollboksen 43 i likhet med det som før skjedde i kontrollboksen 44. Som et resultat av dette vil en elektrisk strøm gå gjennom kablene 47, 45, 41 til motoren 39 til sentrifugalpumpen 37 og gjennom kablene 58 til styremotoren 56. Dersom pressostaten 68 utsettes for et stort nok trykk til at dens kontakt er lukket, vil motoren 39 til sentrifugalpumpen 37 starte slik at vann presses fra tanken 27 inn i ledningen 48. Vannet går gjennom ventilen 54 som, på grunn av at dens styremotor 56 tilføres strøm, -er blitt åpnet så langt at f. eks. halvparten av full vannmengde til rom I kan passere gjennom ventilen, dvs. tilsvarende en fjerdedel av den maksimale vanntilsetningen til rommet III. Vannet presses ut gjennom dysen 50 ved hjelp av komprimert luft fra ledningen 62.

Synker temperaturen i klinkeren en tid etterpå under den kritiske verdi, vil vanntilførselen til det første møllerom brytes nøyak-tig som beskrevet i forbindelse med vanntilførselen til rommet III, og møllen vil igjen løpe uten vanntilførsel til rommet I, men komprimert luft vil fortsatt strømme ut gjennom dysen 50.

I tilfelle av at klinkertemperaturen er over 80°C tilføres vann inn i møllerommet I og, etter at møllen har vært i drift en tid, muligens også inn i rommet III. Man kan hu anta at temperaturen i klinkeren ikke bare overskrider den kritiske verdien 80°C, men også f. eks. 100°C. Dette vil bevirke at et annet relé i kontrollboksen 43 betjenes med det.resultat at styremotoren 56 starter og åpner ventilen 54 helt. I dette tilfelle vil en hel vannmengdeenhet strømme inn i rommet I og en halv mengdeenhet vil strømme inn i rommet III. Fordi en hel mengdeenhet i rommet I tilsvarer bare halvparten av en hel mengdeenhet i rommet III, vil således bare to tredjedeler av den maksimalt mulige vannmengde strømme inn i møllen.

Stiger temperaturen i sementen videre, f. eks. til 125°C, åpnes ventilen 55 helt slik at den maksimalt mulige vannmengde tilføres møllen, hvorved en tredjedel av vannet tilføres til rommet I og to tredjedeler til rommet III.

Ved en videre stigning av temperaturen i sementen, f. eks. til 135°C, vil møllen og dens mateinnretning stoppe automatisk fordi dette betyr at det er skjedd noe fullstendig unormalt.

Når temperaturen i klinkeren og sementen faller igjen, gjen-tas det ovennevnte forløp i omvendt orden ved de samme temperaturgren-ser.

Den elektriske kretsen som omfatter kabelen 77 kan brukes på forskjellige måter. F. eks. kan den brukes til å overflødiggjøre pyrometeret 72, idet vanntilførselen til rom I kan reguleres avhengig av temperaturen som måles i sementen ved hjelp av pyrometeret 74. En kom-binert regulering er også mulig, dvs. at visse impulser for reversering av ventilen 54 mottas fra pyrometeret 72, mens andre impulser mottas via kabelen 77 fra pyrometeret 74.

Fig. 2 og 3 viser en modifisert form av rørmøllen, i hvilken mølle en eller begge av mellombunnene 16 og 17 som adskiller rommene I, II og III, er dobbeltveggede og hvor det ikke er noen malelegemer tilstede mellom de to veggene. Møllemantelen 1 har en kledning som består av plater 78. Den dobbeltveggede mellombunn består av en tynn

stålplate 81 mot et møllekammer og en tyngre plate 84 mot det hosligg-ende møllekammer. Platen 8l er forsynt med smale radielle slisser 82 som er tilstrekkelig smale til at bare materiale som er malt til en viss finhetsgrad kan passere gjennom dem. Platen 81 er også forsynt med en stor sentral åpning 83 plasert godt over nivået 99 som ladningen av malelegemet og materialet som skal males normalt har i malekamrene.

Platen 84 har ingen slisser som korresponderer med slissene 82, men er også forsynt med en sentral åpning 84 over nivået 99. At-mosfære luft suges gjennom åpningene 83 og 85 som et resultat av suget fra viften 14. I rommet mellom de to platene 81 og 84 er det anordnet krummede løfteskovler 86, som under roteringen av møllen løfter materialet som er kommet inn i rommet mellom de to platene gjennom slissene 82 og transporterer det til den sentrale åpning 85 hvorfra det faller inn i det neste møllekammer.

Skovlene 86 forbinder de to platene og tjener også som av-standsholdere mellom dem, og den dobbeltveggede mellombunn er festet til møllens innerkledning ved hjelp av bolter (ikke vist) som går gjennom platen 84 og en flens 87 som rager ut fra det ringformede belte av bekledningsplater som omgir mellombunnen.

I noen tilfeller er det ønskelig å regulere tilsetningen av vann til møllen avhengig av temperaturen til det delvis malte materiale i møllen isteden for avhengig av temperaturene som er i materialet som kommer inn eller går ut av møllen. Rommet mellom de to veggene i den dobbeltveggede mellombunn som er vist i fig. 2 og 3, er særlig godt eg-net for opptak og montering av et pyrometer av to grunner. For det første er mellombunnen plasert så langt fra innløpsenden til møllen at en betraktelig del av malingen er fullført på det tidspunktet materialet når mellombunnen, og for det andre er det ingen malelegemer inne i mellombunnen som kan ødelegge pyrometeret. Et pyrometer 88 er derfor vist slik det rager inn i rommet mellom de to platene 81 og 84 gjennom en sentral boring i en av boltene 79. To ledewirer 89 og 90 for pyrometeret er forbundet med kontaktringene 91 og 92 som holdes i stilling i forhold til møllemantelen 1 ved hjelp av støttedelene 93 og 94 som er festet til mantelen ved hjelp av noen av boltene 79.

En konvensjonell kontakt 95, som er dreibar om bolten 96 presses elastisk mot hver av kontaktringene 91 og 92 og overfører termoelektriske impulser tilveiebragt av pyrometeret fra møllen til et kon-trollsted. Møllens rotasjonsretning er indikert med en pil 97.

I likhet med den ovenstående beskrivelse av eksempelet i fig. I overføres termoelektriske impulser fra pyrometeret 88 til et elektrisk reguleringssystem som regulerer vanntilførselen til det første og siste rommet i møllen. Pyrometeret 88 kan enten erstatte eller supple-re pyrometeret 72 og/eller 74 som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 og kan som en konsekvens av dette regulere tilsetningen av vann til hvert eller begge av endekamrene i møllen.

Avhengig av pyrometerets 88 plasering i rommet mellom mellom-bunnens to vegger vil impulsene som overføres korrespondere med temperaturen til det malte materiale, med temperaturen til luften som passerer gjennom møllen, med mengden av varme som avgis fra platene 81 og 84, eller med et aggregat av alle disse faktorer. I ethvert tilfelle vil de avgitte impulser utgjøre en sann refleksjon av temperaturen i-møllen.

I fig. 4 betegner 101 et møllehus som er delt i tre rom I,

II og III ved hjelp av mellombunner 102 og 103. Den førstnevnte mellombunn er konstruert som vist i fig. 2 og 3, mens den sistnevnte ikke er en dobbelt mellombunn, men består av en enkel perforert plate, også med en større sentral åpning. Sylindertappene til møllehuset er betegnet med 104, resp. med 105, og i dette tilfelle understøttes møllen i begge ender ved hjelp av halsakseltapplager 106 og 107, i motsetning til møllen i fig. 1 som ved utløpsenden er forsynt med et glideskolag.

Råmaterialene, sémentklinker og gips, for sementen som skal fremstilles i møllen er lagret i separate siloer hvorav den nedre skrå delen er vist på tegningen og betegnet med 108 og 109. Ved munningen til de skrå deler av siloene er det anordnet vekttransportører 110 og III for utmåling av riktige mengder sémentklinker og gips pr. tidsenhet og for tømming av disse inn i en felles innmatningsbeholder 112 for møllen.

Den malte sement forlater møllen i den andre enden gjennom slisser i sylindertappen 105 og faller ned i en stasjonær utløpskapsel 113 med en nedre utløpsledning 114 for den malte sement og en øvre ut-løpsledning 115 for den støvblandede luft. Disse ledninger tilsvarer ledningene 10 og 11 i fig. 1.

Il6 er en konvensjonell dyse for innsprøyting av vann i det siste møllerom.

Vanninnsprøytningsanordningen for det første møllerommet består av to dyser 117 og 118 hvorav den førstnevnte, den sekundære innledende sprøytedyse, er slik konstruert at den gir en liten sprøytevin-kel slik at vannet fortrinnsvis vil treffe møllerommet i området nær mellombunnen 102, mens den sistnevnte, den primære innledende sprøyte-dyse, er slik konstruert at sprøytevinkelen er stor, slik at fortrinnsvis området av det første rommet som ligger nær ved innløpet av møllen vil treffes av vannet. Ledninger 119 og 120 fører til de to dysene og begge tilføres vann fra en felles vannledning 121. Hvis det er ønsket, kan vann også i dette tilfelle sprøytes inn i møllen ved hjelp av trykkluft, men fig. 4 viser ikke, i motsetning til fig. 1, det nødven-dige utstyr for en slik modifikasjon. Hver av ledningene 119 og 120 er forsynt med en separat reguleringsventil 122 og 123. Disse ventilene kan være åpne eller lukket, eller dersom utstyret tillater det, stilles i mellomliggende stillinger ved hjelp av elektriske strømmer som går

gjennom kabelen 124 og 125 til passende styremotorer. Disse kablene er tilknyttet kontrollboksene 126 og 127 som tilføres strøm fra en felles

elektrisk kabel 128. Boksene er forsynt med releer som arbeider i samsvar med elektriske impulser som mottas gjennom kablene 129 og 130.

Sistnevnte kabel er forbundet med et pyrometer 131 som er plasert på innsiden av siloen 108 for sémentklinker og avføler temperaturen i siloen, hvorved den forhåndenværende temperatur i klinkeren i siloen vil bestemme stillingen til ventilene 123 for den primære innledende sprøy-tedyse 118. På en lignende måte er kabelen 129 forbundet med et pyrometer 132 som er festet til innerveggen av kapselen 113 slik at det kan avføle temperaturen som hersker der og sende elektriske impulser gjennom kontrollboksen 126 for derved å bestemme den momentane stillingen til ventilen 122 for den sekundære innledende sprøytedyse 117.

Når dysene 117 og 118 er plasert som vist i fig. 1, kan inter-ferens mellom den primære og den sekundære innledende sprøyting ikke unngås.

Fig. 5 og 6 viser en innretning som ikke har denne ulempe. Man vil se at ledningen 119 ikke ender i en enkel dyse 117, men i en hul sylindrisk boks 133 som på fronten har fordelt et antall skrått-stilte dyser langs en sirkel. Dette betyr at når trykkvann eller en blanding av vann og trykkluft kommer gjennom ledningen 119 vil en vannskjerm med konisk form strømme ut fra boksen inn i møllerommet, slik at risikoen for at noen vesentlig del av den vannmengde som utgjør den sekundære innledende sprøyting skal treffe mellombunnen 102 er redusert vesentlig.

Ledningen 120 ender i et bend forbundet med en ringformet ledning 134 hvis senter er på aksen til ledningen 119 og som understøttes av en brakett 135- Vann som kommer gjennom ledningen 120 og som skal utgjøre den primære innledende sprøyting vil nå nevnte ring og vil der-fra passere gjennom et antall skråstilte dyser som er jevnt fordelt langs ringen på en slik måte at det dannes en kjegleformet vannskjerm som treffer møllehusets innervegg ikke langt fra innløpsenden til møl-len. Man vil se at de to skjermformede strålene ikke interfererer slik at områdene innenfor skjermen vil treffes mer presist når det er nød-vendig.

En modifisert konstruksjon er vist i fig. 7 som har henvisningstall felles med de som er på fig. 4 så langt som det gjelder like deler. Den primære forskjell mellom de to konstruksjoner er at de primære og sekundære innledende stråler er plasert ved innløps- og utløps-enden til rommet I og ikke som i den konstruksjon som er vist i fig. 4, hvor begge stråler går ut fra innløpsenden til nevnte rom og at temperaturen som regulerer innføringen av vann for den sekundære innledende sprøyting ikke avføles ved utløpsenden av møllen, men inne i møllen. Denne anordningen vil ikke medføre noen interfererende fenomen av den typen som er beskrevet ovenfor, og vannet vil mer presist treffe der hvor det er nødvendig enn ved bruk av det arrangementet som er vist i fig. 5 og 6. Til gjengjeld vil ledningsforbindelsene for innføring av sprøytestrålene være mere komplisert slik det vil gå frem av det følg-ende .

136 er et pyrometer som er anordnet i en dobbelt mellombunn som vist i fig. 2. De elektriske impulser som tilveiebringes av dette pyrometeret blir ved hjelp av kontaktringen 137 og konvensjonelle drei-bare kontakter 138, som vist mere detaljert i fig. 2, via en kabel 139 ledet til en kontrollboks 140 som tilsvarer kontrollboksen 126 i fig.

4. Kontrollboksen 140 er ved hjelp av en kabel141forbundet med den

elektriske anordningen som er istand til å åpne, lukke og regulere ven-

tilen 142 som er innsatt i en vannledning 143 som leder til en pak-

ningsboks 144 av den samme typen som vist i fig. 1 med henvisningstall 51. Fra den nevnte pakningsboksen fører en vannledning 145, som rote-

rer med møllen til en dyse 146, den sekundære stråledyse gjennom hvilken vann sprøytes inn i rommet I nær mellombunnen 102. Om vann føres inn gjennom dysen, og i tilfelle i hvilken grad, bestemmes av temperaturen som avføles av pyrometeret 136, slik det vil gå frem av forklaringen som er gitt ovenfor.

Pakningsboksen 144 er av en slik konstruksjon at den også

tillater bruk av en separat regulerbar stråledusj gjennom dysen 116.

Ved denne enden er anordnet en annen tilførselsledning 147 med reguleringsventil 148, såvelsom en ledning 149, som er forbundet med paknings-

boksen og roterer med møllen. Dysen 116 er festet til enden av denne ledningen og er plasert i utløpet fra rommet III på konvensjonell måte.

Med hensyn til regulering av denne stråledusjen vises til fig. 1 og den

til fig. 1 tilhørende beskrivelse.

Mange andre modifikasjoner enn de som er vist i figurene på

tegningen kan komme innenfor oppfinnelsens ramme.

Således kan møllen, avhengig av forholdene, ha ett, to, tre,

fire eller flere rom, og det behøver ikke nødvendigvis å være det førs-

te og det siste rommet som er forsynt med vannutsprøytingsinnretninger.

I det tilfelle hvor man bruker fireroms møller, kan rommene II og III,

eller I og IV, besprøytes med vann. En annen mulig kombinasjon er inn-

ledende innsprøytning i rommene I og II og sluttinnsprøytning i rommet IV. Videre kan det anordnes to innsprøytningsanordninger i et og samme

rom, enten begge nær ved innløps- eller nær ved utløpsenden til rommet eller en innretning ved innløpsenden og en innretning ved utløpsenden til kammeret. En dobbel diafragma i likhet med 102 i fig. 7 kan forsy-

nes med to dyser som 146, hvorav en sprøyter inn vann i det ene, og den andre sprøyter inn vann i det andre av de to romm som adskilles av dia-fragmaet .

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til maling av sémentklinker eller andre materialer med hydrauliske egenskaper, hvor vann i findelte strømmer tilføres materialet som skal males for å kjøle dette,karakterisertved at vannet tilføres både på det innledende og på det avsluttende trinn av maleprosessen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat vannmengden som tilføres under det innledende trinn av maleprosessen utgjør hovedsakelig en tredjedel av den totale vannmengde som tilsettes under begge trinn.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at maleprosessen gjennomføres i en kontinuerlig arbeidende rør-mølle, og at vannmengden som tilsettes under det innledende trinn av maleprosessen reguleres avhengig av temperaturen i klinkeren eller det annet materiale umiddelbart før det males.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at maleprosessen gjennomføres i en kontinuerlig arbeidende rør-mølle og at vannmengden som tilsettes under det innledende trinn av maleprosessen reguleres avhengig av temperaturen i klinkeren eller det annet materiale som er delvis malt inne i møllen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at maleprosessen gjennomføres i en kontinuerlig arbeidende rør-mølle og at vannmengden som tilsettes under det innledende trinn av maleprosessen reguleres avhengig av temperaturen i sementen eller det annet ferdigmalte materiale som går ut av møllen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3j 4 eller 5,karakterisert vedat vannmengden som tilsettes under det innledende trinn av maleprosessen reguleres avhengig av to eller alle tre av temperaturene i klinkeren eller i annet materiale umiddelbart før det males, til klinkeren eller det annet materiale som er delvis malt inne i møllen, eller til sementen eller det annet ferdigmalte materiale som forlater møllen.

7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat vanntilsetningen under det innledende trinn av maleprosessen kan skje fra to uavhengige kilder, en - den primære innledende sprøyteinnretning - konstruert for innsprøyting av et relativt stort kvantum vann der hvor malingen begynner og en - den sekundære innledende sprøyteinnretning - konstruert for innsprøyting av et relativt lite kvantum vann ved et mer avansert trinn av den innledende maling.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat vannmengden som tilsettes gjennom den primære innledende sprøyteinn-retning reguleres avhengig av temperaturen i klinkeren eller det annet materiale umiddelbart før det males, mens vannmengden som tilsettes gjennom den sekundære innledende sprøyteinnretning reguleres avhengig av enten en eller begge av temperaturene til klinkeren eller i annet materiale som er delvis malt inne i møllen eller til sementen eller det ferdigmalte materiale som forlater møllen.

9. Mølle for maling av sémentklinker eller andre materialer med hydrauliske egenskaper, ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat den er delt i et antall rom gjennom hvilke se- mentklinkeren eller et annet materiale kan passere suksessivt, hvor to naborom er adskilt av en perforert dobbeltvegget mellombunn som er fri for malelegemer, men inneholder et pyrometer mellom de to vegger, hvorved vannmengden som tilføres til et av de første rom i møllen gjennom en dyse, eller - dersom det er anordnet to dyser - fortrinnsvis gjennom den sekundære dyse, er gjort automatisk avhengig av temperaturen til det delvis malte materiale som passerer den dobbeltveggede mellombunn, hvilken temperatur avføles av pyrometeret.