NO119968B - - Google Patents

Description

Anordning ved samtidig tosidig overtrekking eller bestrykning av en papirbane eller et arkmateriale.

Kjente bestrykningsmetoder for overtrekking av papir med et overtrekk på begge sidene ved hjelp av bestrykningsblad eller be-strykningskniv nødvendiggjor anvendelse av to bestrykningssteder, nemlig ett for bestrykning av hver side av papiret. Selv om i og for seg bladbestrykningsmetoden har store fordeler sammenlignet med mange andre bestrykningsmetoder, forst og fremst på grunn av den utjevnende virkning på ujevnhetene i kjernepapirets.overflate som et bestrykningsblad har, innebærer bruken av to bestrykningssteder en stor kapitalinvestering for de kostbare bladbestrykningsanlegg. Bestrykning ved hjelp av blad eller kniv har, sammenlignet med mange andre bestrykningsmetoder ytterligere en vesentlig fordel, nemlig

at denne metode ikke bevirker noen såkalt "film-splitting".

Ved valsebestrykning i f.eks. limpresse eller lignende fremgangsmåte får papirbanen passere mellom to valser som presses mot hverandre, de såkalte påleggingsvalser. Ved fremstilling av to-sidet bestroket papir tilfores bestrykningsmidlene da vanligvis på begge sider av papirbanen. Ved en slik valsebestrykning oppnås ikke den samme utjevnende effekt av ujevnheter i selve kjernepapirets ytterlag som det oppnår ved hjelp av bestrykningsblad. En annen ulempe ved slike anlegg er den såkalte "filmsplitting", hvilket innebærer at belegget umiddelbart etter det dannede press-nyp lett oppviser en ikke onsket såkalt appelsinskallmonstring,

dvs. en ujevnhet i overflaten som for de fleste trykkemetoder gir et dårligere trykkeresultat når papiret forsynes med trykk, og dels gir et forstyrrende inntrykk for oyet.

Det skal i denne sammenheng nevnes at "filmsplitting"-problemet blant annet er avhengig av bestrykningsmidlenes egen-skaper. Man pleier ved fremstilling av f.eks. offsetpapir ved valsebestrykning med hoyt bindemiddelinnhold i beebrykningsmassen å få en oket tendens til "filmsplitting".

Det er også kjent å bladbestryke papir ved at dette fores rundt en såkalt brystvalse, og en stålsjaber av lempelig tykkelse presses mot papirbanen med brystvalsen som understøttelse. Brystvalsen er som regel drevet og tjener dels som mothold mot sjaberen og papirbanen, samt dels for å drive papirbanen. Herved oppnås imidlertid bare bestrykning av papirets ene side med ovenfor angitte ulemper som resultat.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å fremskaffe en anordning ved hjelp av hvilken man kan utnytte bladbestrykningsteknik-kens fordelaktige effekt i form av en god utjevning av ujevnhetene i kjernepapirets flate, men samtidig å unngå de ulemper som knytter seg til denne metode med kostbart bestrykningsanlegg, idet man ved hjelp av anlegget ifolge oppfinnelsen kan overtrekke begge sidene av papirbanen samtidig uten at det oppstår "filmsplitting". Anordningen kan med fordel brukes ved overtrekking eller bestrykning såvel direkte i en papirmaskin som i et etterfølgende separat bestrykningsanlegg.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved en anordning ved samtidig tosidig overtrekking eller bestrykning av en papirhane eller arkmateriale hvor bestrykningskomposisjonen påfores det bevegelige arkmaterialets to sider umiddelbart foran (regnet i arkmaterialets be-vegelsesretning) et for fordeling og påforing av bestrykningskomposisjonen på arkmaterialets begge sider anordnet pressenyp, hvprigjennom papirbanen fores, og det karakteristiske ved anordningen består i at pressenypet, på den ene side dannes av et tynt blad- eller knivformet, elastisk bestrykningsorgan og at pressenypet på den annen side er dannet av et stivt og mer avflatet organ, som danner mothold mot det forste bestrykningsorgan .

Noen utforelsesformer av en anordning for oppfinnelsens gjennom-føring er vist skjematisk på tegningene, der fig. 1 angår en utforelse med ett blad- eller knivformet bestrykningsorgan og ett midt fremfor dette på arkmaterialets ene side anbragt stotteorgan med en mot arkmaterialet anliggende, vesentlig plan stotteflate. Fig. 2 viser detaljer av fig. 1 i storre målestokk. Fig. 3 en liggende utforelse der arkmaterialet etter passasjen gjennom pressenypet avboyes i motsatt retning i forhold til fig. 2. Fig. 4 viser en utforelse der det ene bladorganet er erstattet med en roterende sylinder og fig. 5 illustrerer et spesielt problem som kan oppstå i forhindelse med oppfinnelsen.

I fig. 1 betegner 9 et blad eller en stålsjaber som har hensikts-messige tykkelser som med sin kant eller egg presses mot papirbanens 11 ene side, idet papirbanens andre side midt overfor bladet 9 stotter seg mot en i det vesentlige plan flate på et mothold lo som kan utgjores av et annet blad med storre tykkelse enn blad 9»Papirbanen 11 mates gjennom det pressenyp som dannes av kontaktlinjen mellom bladene 9 og lo. På papirbanens 11 begge sider tilfores en bestrykningskomposi-sjon 12. Ved å bruke et relativt tynt bestrykningsblad 9 som presser papirbanen 11 mot det relativt tykke bestrykningsbladet lo, overvinnes vanskelig-hetene med å la to tynne bestrykningsblad motes langs en klart definert kontaktlinje. Etter at den belagte papirbanen har passert pressenypet, avboyes den hensiktsmessig slik som vist ved lia for å stabilisere papirbanen på dennes vei gjennom bestrykningsaggregatet.

Fig. 2 viser i storre skala detaljer fra fig. 1, hvorav det fremgår hvorledes kontakten mellom de to bladene 9 og lo skjer. På grunn av .bladets lo relativt store tykkelse i forhold til bladet 9, kan det uten vanskelighet oppnås en klart definert kontaktlinje mellom de to bladene, og langs denne kontaktlinje fremfores papirbanen 11. Bladet 10 kan gis en slik tykkelse at det er meget stivt selv ved forholdsvis hoye papirspenninger.

Ifolge fig. 2 brytes papirbanen 11 hensiktsmessig over

de to kantlinjene 13 og 14, men også andre papirfbringer kan tenk-

es. Således kan papirbanen avboyes mot kanten 15 på det tynne

bladet 9, slik som vist i fig. 3, eller også fores rett frem.

En annen utfbrelsesform av oppfinnelsen er vist i fig. 4.

I likhet med tidligere utforelsesformer presses et tynt, boyelig

og fjærende blad 9 mot papirbanen 11 som stotter seg mot et mot-

hold på papirbanens motsatte side, samtidig som overtrekningsmiddel 12 tilfores på begge sider av papirbanen 11. Bladet 9 kan ha en tykkelse av 0,2 - 0,5 mm. I denne utforelsesform utgjores dog ikke motholdet av et blad, men av en roterende valse 16, og da papirbanen lia forlater nypet mellom bladet 9 og motholdsvalsen 16, brytes banen lia mot den side der bladet 9 befinner seg, eller med andre ord papirbanen 11 brytes, slik at en vinkel a oppstår mellom tan-genten til motholdsvalsen 16 gjennom berøringspunktet og papirbanens II nedovergående del lia. Ovenfor bladet 9 dannes på begge sider

av papirbanen en dam med oppdemmet belegningsmateriale, i hvilket

r

papiret neddyppes under sin fremmatning. Overskuddsmateriale av-skrapes av bladet 9. En lignende dam dannes mellom papirbanen og bladet 9 og en annen dam mellom valsen 16 og papirbanen. Det opp-

nås visse fordeler med denne utforelse, slik som det fremgår av fig. 5. Dersom man -arbeider med visse bestrykningsmidler i utfbr-elsesformen ifolge fig. 2 og 3 foreligger det nemlig en risiko for at forurensninger i form av faste partikler i bestrykningsmassen under dens bevegelse i nypet skal fastne mellom bladets 9 kant og papirbanen 11. En slik partikkel er vist ved 17 i fig. 5. Med papir med lav vekt og ubetydelig liming får papirbanen forholdsvis dårlig styrke når belegningsmidlet 12 bloter den opp. Dette innebærer at det oppstår risiko for at en slik partikkel 17 river opp papirbanen ved at partiklen presses inn mellom de to bladene 9 og 10.

I et slikt tilfelle perforeres papirbanen 11, og på grunn av banens bevegelse flerres den opp, slik at det oppstår et brudd på papir-

banen. Under visse forhold har da som nevnt utforelsesformen i fig. 4 visse fordeler. Ved at motholdet 16 utgjores av en roter-

ende valse bringes nemlig partikler, som eventuelt folger med be-

legningsmidlet, ned til nypet mellom bladet 9 og papirbanen 11 ved en eventuell perforering av papirbanen- og denne partikkel med-bringes av papirbanen slik at en oppflerring av banen forhindres. Det fortjener å påpekes at motholdsvalsens 16 omdreiningstall ikke på noen måte behbver tilsvare papirbanens hastighet.

Por papir med hbyere vekt kan det til og med være hensiktsmessig at valsen roterer langsommere enn papirbanen eller like fort, mens erfaringer har vist at det for lave vekter er hensiktsmessig at mottrykksvalsen roterer med samme hastighet som papirbanen eller noe raskere. I det sistnevnte tilfelle bidrar friksjon-en mellom mottrykksvalsen og det påfbrte bestrykningsmiddel og den mot valsen vendte flate av papirbanen til å virke trekkende på papirbanen, hvilket bidrar til en bedre oppstrekking av denne ved bestrykning.

Noen data for utbvelsen av oppfinnelsen skal her nevnes som eksempel. Således har med fordel bestrykningen skjedd ifolge oppfinnelsen i en papirmaskin,der papiret fortbrkes til et fuktig-hets innhold av mellom 10 - 20 $. Som blad er det her anvendt et 0,30 mm stålblad av den kvalitet som vanligvis benyttes for blad-bestrykning, og som mottrykksvalse er det brukt en hårdgummivalse med en hårdhet av ca. 30 P & J. Det tynne bladet har vært inn-spent i en bladholder og dets frie bredde, målt fra sjaberflatens kant til bladets frie kant, har vært ca. 20 mm.

Papir av forskjellige gramvekter er blitt bestrbket, fra 50 g opp til 175 g/m . Bestrykningsmidlene har vært basert på vannkaolindispersjoner med syntetiske og/eller naturlige bindemid-ler, dispergeringsmidler og bvrige innenfor bestrykningsteknikken kjente midler. Bestrykningsmidlet kan eventuelt være forskjellig for papirets to sider.

D>£t har ved bestrykning ifolge oppfinnelsen vist seg å være mulig å oppnå en ganske usedvanlig produksjonsbkning, spesielt ved slike papirmaskiner der bestrykningsenheten er anbragt slik at fortbrkningspartiet har en relativt hby kapasitet, sammenlignet med ettertbrkningspartiet. Disse produksjonsbkninger tilskrives dels bladbestrykningsteknikken som sådan, der man kan arbeide med belegg med relativt hbyt tbrrstoffinnhold, og dels at tbrkepartiet kan utnyttes bedre ved at metoden tillater forholdsvis hbyt tbrrstoffinnhold på papirbanen innen denne bestrykes.

Som kjent er som regel et basispapir for bestrykningen, likesom de fleste andre papirslag, ulikesidet på grunn av at den side av papiret som i papirmaskinen er vendt mot wiren, den såkalte wiresiden, ofte har en mindre flatejevnhet enn den andre siden, den såkalte fUt-siden. Dette kommer blant annet av markeringer fra wire og filter. Dette gjelder også råpapir med relativt hbyt innhold av kaolin, idet kaolinet tenderer til å konsentreres mot oversiden og således ytterligere bidrar til ulikesidigheten. Ved den nye metoden, spesielt i utforelsesformen ifolge f.eks. fig. 4>kan man hensiktsmessig la bladet 9 bestryke papirets wireside, hvilket bidrar til at ulikesidigheten ut-jevnes. Ved utforelsesformen ifolge fig. 4 oppnås nemlig spesielt jevn flate på den side av råpapiret 11, som er vendt mot bladet 9 ved bestrykningen.

Det har vist seg å være meget viktig i utforelsesformen ifolge fig. 4>at papirbanen brytes fra valsen, og i praksis har vist at vinkelen ikke bor understige 5 - lo<0>.

Claims (3)

1. Anordning ved samtidig tosidig bestrykning av en papirhane eller arkmateriale hvor bestrykningskomposisjonen påfores det bevegelige arkmaterialets to sider umiddelbart foran (regnet i arkmaterialets be-vegelsesretning) et for fordeling og påforing av bestrykningskomposisjonen på papirmaterialets begge sider anordnet pressenyp, hvorigjennom papirbanen fores, karakterisert ved at pressenypet, på den ene side dannes av et tynt blad- eller knivformet, elastisk bestrykningsorgan og at pressenypet på den annen side er dannet av et stivt og mer avflatet organ, som danner mothold mot det forste bestrykningsorgan.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at det avflatede, som mothold tjenende bestrykningsorgan (l6) består av en roterbar valse, og at anordningen har i og for seg kjente organer for å påfbre bestrykningskomposisjonen i form av en dam, såvel mellom valsen (l6) og arkmaterialets (11) ene side som mellom arkmaterialets andre side og det blad- eller knivformede organet (9).

3 . Anordning ifolge krav 2, karakterisert ved at et avboyningsorgan er anordnet for å avboye arkmaterialet i retning bort fra en tangent til valsens mantelflate ved dens berbringssted med arkmaterialet, fortrinnsvis med en vinkel på minst 5°.