NO119171B - - Google Patents

Description

Emne for dannelse av en parallellepipedisk kartongeske.

Foreliggende oppfinnelse angår et emne for dannelse av en parallellepipedisk kartongeske. Ved slike esker er det ofte av betyd-ning at eskens endeflikér og sider samvirker for å istandbringe en i størst mulig grad tett eske.

Det er kjent emner for dannelse av slike kartongesker som har

to motstående, med endefliker forsynte sider og en bunn med ende= fliker som sammen med sidenes endeflikér danner en sammenhengende kantflik ved hver av emnets motstående kanter, der bunnens endeflikér

hver og en har to triangulære sidefelter på hver side av et mellomliggende triangulært felt, som begrenses av to i 4-5° vinkel med bunnflikens lengderetning forløpende bøyningslinjer og hvis spiss ligger ved kanten av bunnendefliken,og der den ene sides endeflik og bunnendeflik har en bredde som er hovedsakelig lik bunnens halve bredde, mens den annen sides endeflik er bredere og forsynt med en limstreng for sammenliming av sidenes-endeflikér for dannelse av eskens endesider ved eskens reisning.

Ved de hittil kjente utførelser av et emne til slike kartongesker er limstrengen pålagt langs kanten av en bunnendeflik og fortsetter langs kanten av naboflikene. En slik sammenliming medfører imidlertid fare for lekkasje ved spissen av det innover brettede triangulære felt.

Oppfinnelsen tar sikte på å eliminere denne ulempe ved å frem-skaffe et emne for en parallellepipedisk eske der man sikres en fullstendig tetthet ved endesidene.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et emne av den ovennevnte art som erkarakterisert vedat limstrengen på den brede endeflik i det vesentlige har en avstand fra den brede endefliks bøyningslinje som er større enn bredden av de smale endeflikér, og at limstrengen på den brede endeflik i nærheten av bunnendefliken bøyer av mot bunnendeflikens kant og fortsetter langs denne kant, idet limstrenen på den brede endeflik er beregnet til å passere et punkt på denne som er således beliggende at det triangulære mellomfeltets spiss kommer til å treffe dette punkt ved eskens reisning for utfylling

mellomrom

med lim av eventueltvmellom sidefeltenes frie og mot hverandre vendende kanter, ved og i nærheten av det triangulære mellomfeltets spiss.

En egnet utførelsesform av en eske henholdsvis emne i henhold til oppfinnelsen er vist som eksempel på tegningene, hvor

fig. 1 viser emnet for dannelse av esken i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser i perspektiv en stilling av emnet, som er beregnet på å lette forståelsen av hvorledes limstrengen kommer til å tette den trange kanal ved mellomfeltets spiss, Fig. 3 viser i perspektiv en mellomstilling under eskens reising straks innen bunnens mellomfelt og sidefelt rettet inn mot hverandre og den brede endeflik brettes over den smale endeflik.

Fig. 4 er et skjematisk brutt perspektivriss av esken, sett

mot bunnen, og viser eskens ene endeside utenfra og dens annen ende-

side innenfra.

Fig. 5 viser en annen utførelsesform av emnet i henhold til oppfinnelsen., Fig. 6 er et skjematisk perspektivriss av emnet i henhold til fig. 5 i delvis oppreist stilling i likhet med fig. 2. Fig. 7 er et enderiss av esken fra emnet i henhold til fig. 5>vist i et riss i likhet med fig. 3* Det hovedsakelig rektangulære emne er ved hjelp av langsgående og tversgående bøyningslinjer 1, 2, 3»4 henholdsvis 5, 6 inndelt i felter som motsvarer den blivende eskes bunn 7 og to motstående sider 8, 9* Ved sidenes langsgående kanter er det anordnet kantfliker 10, 11 som tilsammen skal danne eskens lukning eller lokk. Eskens endesider dannes av endeflikér 12, 13, 14»s°m utgjør forlengelser av bunnen og sidene ved deres endekanter. I det følgende henvises bare til de endeflikér som danner eskens ene endeside, ettersom den annen endeside dannes på samme måte.

Som det fremgår av.fig. 1 danner endeflikene 12, 13, 14 en sammenhengende kantflik langs emnets ene ende. Bunnens endeflik 13

er etter bøyningslinjene 2, 3 brettbar i forhold til sidenes endeflikér 12, 14 som er brettbare i forhold til sidene etter bøynings-linjen 5*Dessuten er bunnens endeflik 13 ved hjelp av to bøynings-linjer 15, l6 inndelt i tre triangulære felter 17, l8, 19, idet bøy-ningslinjene danner 45° vinkel med bunnens lengderetning.

Den ene sides 9 endeflik 14 er like bred som bunnens 7 endeflik 13, hvis bredde er halvparten av bunnendeflikens 13 lengde, dvs. halvparten av bunnens 7 bredde.

Den annen sides 8 endeflik 12 har en større bredde, som hensiktsmessig er lik bunnens 7 bredde, så at denne endeflik 12 kommer til å tette hele endesiden av esken.

En forholdsvis bred og tykk limstreng er antydet med en helt opptrukket, bred linje. Denne limstreng består av to hovedsakelig rette og parallelle, men sideforskutte deler 20, 21 og en mellomliggende del 22. Den ene del 20 strekker seg langs den største del av endeflikens 12 lengde frem til et punkt 23, hvor den går over i den skrått innadrettede mellomdel 22, som ved bunnens endeflik slutter seg til enden 24 av den annen rette del 21, som strekker seg tvers over bunnens endeflik 13. Den rette del 20 av limstrengen på den brede endeflik 12 ligger i en avstand fra endeflikens bøyningslinje 5>som er større enn den smale endefliks 14 bredde for å muliggjøre fast- liming av den brede endeflik 12 utenpå den smale endeflik 14 ved eskens reising, slik som det fremgår av fig. 2 og 4*

Den annen rette del 21 av limstrengen på endefliken 13 ligger

i nærheten av endeflikens frie kant, slik som det fremgår av figur-ene, og strekker seg da tvers over de triangulære sidefelter l8, 19 og'over mellomf eltet 13 i nærheten av dennes spiss.

Den skrått rettede mellomdel 22 av limstrengen har en slik stilling at mellomfeltets 17 spiss kommer til å treffe denne del 22 av limstrengen ved reisning av esken. Dette fremgår tydelig av fig. 2. Derved utfylles eventuelt mellomrom mellom sidefeltenes 18, 19 mot hverandre vendende kanter ved mellomfeltets spiss og i området omkring denne. Herved tilveiebringes en effektiv blokering av ved-kommende lekkasjekanal ved mellomfeltets spiss. Med denne tetning samvirker også fastlimingen av sidefeltene. De deler 25, 26 av limstrengen som ligger på sidefeltene l8, 19 utnyttes nemlig til å feste disse sidefelter mot innsidene av endeflikene, slik som det fremgår av fig. 2-4, idet delene 25, 26 istandbringer en tettende sammenliming langs hver kant av sidefeltene helt frem til området omkring mellomfeltets spiss, hvor de under fasttrykking mot endeflikene 12, 14 flyter noe ut mot sidene og samvirker med strengdelen 22, som også presses ut noe mot sidene, for å danne en praktisk talt fullstendig tett lukning.

Formen av det emne som er vist i fig. 5 er noe modifisert hva angår det endelukke som er dannet av flikene 28, 29, 30°g 31* Dette endelukke er tettet ved hjelp av korte limstrenger 32 ved enden av fliken 28.

For enkelthets skyld er detaljene av emnet i fig. 5 identiske med detaljene i fig. 4°g er betegnet ved tilføyelse av en a, såsom bunnen 7a, sideveggene 8a, 9a og flikene 12, 13a og 14a, og brett-ningslinjer 17a, l8a, 19a. Videre er den del av limstrengene som strekker seg lang den fri kant av bunnens 7a endeflik 13a også identisk med delen 21 i fig. 1.

Forskjellen mellom limstrengene i fig. 1 og 5 er at i fig. 1 er limstrengene sammensatt av to rette og parallelle* deler 20, 21 som er innbyrdes forbundet ved den skrå mellomdel 22 som ender ved punktet 23, mens limstrengene i fig. 5 er sammensatt av tre rette og parallelle deler, nemlig den første del 21a, en annen del 33 som ligger tilnærmelsesvis på en linje i forlengelsen av den fri kant av endefliken 13a og 14a, og en tredje del 34 s°m svarer til delen 20 i fig. 1, men ligger noe nærmere den fri kant av fliken 12a. Disse deler er innbyrdes forbundet med mellomdeler 35°S 3^*

Det vil av fig. 5-7 forstås at delen 33 VH na en slik beliggenhet at den fullstendig fyller opp et mulig gap mellom de fri kanter 37>38 av de triangulære felter l8a, 19a (fig. 7) langs sin hele lengde til spissen av det triangulære felt 17a. Således er henholdsvis de indre og ytre endepunkter 39°g 40 av delen 33 således beliggende at punktet 39 VH ligge tett ved den fri kant av endefliken 12a, og punktet 40 (i fig*5) ha en beliggenhet som hovedsakelig svarer

til punktet 23 i fig. 1.

Både i figj;. 1 og 5 blir limstrengene påført emnene ved h.ielp av et vanlig lim-påføringshjul. Limstrengene 34 > 3^, 33135» 21a og 32 påføres ved samme stasjon og ved den neste stasjon blir esken reist og fyllt med sitt innhold. I mellomtiden er limstrengen 32 blitt avkjølt, men blir lett gjenoppvarmet ved endestasjonen, hvor flikene 28, 29, 30 og 31 lukkes og forsegles.

For å lette en høy matehastighet, er det også mulig å ha mellom-delene 35 °S 3<&>like lange, så at delene 21a, 33 °S 34 er like meget forskutt i forhold til hverandre. I dette tilfelle vil delen 34 ha hovedsakelig den samme stilling som i fig. l,.dvs. nær den fri kant av endefliken 14 i den reiste boks. Imidlertid kan endefliken 12a da bli utfylt med en annen limstreng (ikke vist) som strekker seg nær den fri lengdekant av endefliken 12a mellom dennes fri endekant og bretningslinjen la.

Limstrengen består hensiktsmessig av et lim som klistrer ved oppvarming. Andre typer av lim kan også anvendes innen oppfinnelsens ramme.

Claims (1)

1. Emne for dannelse av en parallellepipedisk kartongeske som har to motstående, med endeflikér (12, 14; 12a, 14a) forsynte sider (8, 9; 8a, 9a) og en bunn (7; 7a) med endeflikér (13; 13a) som sammen med sidenes endeflikér danner en sammenhengende kantflik ved hver av emnets motstående kanter, idet bunnens endeflikér hver og en har to triangulære sidefelter (18, 19; l8a, 19a) på hver sin side av et mellomliggende triangulært felt (17; 17a), som begrenses av to i 45° vinkel med bunnflikens lengderetning forløpende bøynings-linjer (15, l6; 15a, l6a) og hvis spiss ligger ved kanten av bunn-endef liken, og den ene sides endeflik (14; 14a) og bunnendefliken (13; 13a) har en bredde som er hovedsakelig lik den halve bredde av bunnen (7; 7a), mens den annen sides endeflik (12; 12a) er bredere og forsynt med en limstreng for sammenliming av sidenes endeflikér for dannelse av eskens endesider ved eskens reisning, karakterisert ved at limstrengen (20, 34) på den brede endeflik i det vesentlige har en avstand fra den brede endefliks bøyningslinje (5; 5a) som er større enn bredden av de smale endeflikér (14; 14a) og at limstrengen på den brede endeflik i nærheten av bunnendefliken bøyer av mot bunnendeflikens kant og fortsetter langs denne kant, idet limstrengen på den brede endeflik er beregnet på å passere et punkt (23, 40) Pa denne som er således beliggende at det triangulære mellomfeltets (17; 17a) spiss kommer til å treffe dette punkt ved eskens reisning for utfylling med lim av eventuelt mellomrom mellom sidefeltenes frie og mot hverandre vendende kanter ved og i nærheten av det triangulære mellomfeltets spiss.