NO118721B

NO118721B -

Info

Publication number: NO118721B
Application number: NO169375A
Authority: NO
Inventors: H Hoefitzer
Original assignee: American Can Co
Priority date: 1966-08-16
Filing date: 1967-08-15
Publication date: 1970-02-02
Also published as: SE349225B; BE702707A; NL6711283A; GB1134465A; US3467609A; NL141517B; DE1557928A1; CH506940A; DK118315B; IL28501A

Description

Plantedyrkingsmedium.

Det medium som man innenfor gartneriervervet tradisjonelt an-vender ved igangsetting av veksten av prydplanter, som geranier, julestjerner, krysantemer og lignende, som normalt selges som potteplanter, er en omhyggelig sammensatt blanding av naturlig jord og et av en rekke materialer, som tilsettes for å forbedre vannbortlednings- eller vannbindingsegenskapene. Materialer som sand, torv, malt bark, malte jordnottskall eller maiskolber, vermiculit, perlit, kalciumkarbonat og gjodningsmidler av forskjellige arter, anvendes ofte til disse formål. Jordblandingen finmales deretter, f. eks. i en hammermblle og steriliseres i i vesentlig grad i en autoklav for den anvendes som plantemedium. Froene eller stiklingene plantes deretter i flate beholdere eller små individuelle potter som er fylt med jordblandingen,

og dyrkes inntil de har oppnådd en tilstrekkelig storrelse til en omplantning til markjord eller i storre potter. De flate beholdere eller pottene er i alminnelighet av den art som kan gjenanvendes, og omplantingen involverer en fjernelse av den rotfestede plante fra den lille potte,for den overfores til den storre potte med folgende beskadigelse eller sjokkpåvirk-ning av den folsomme rotstruktur. Det anvendes dog noen potter til engangsbruk, bestående av torv eller bagasse, og i dette tilfelle omplantes hele potten og nedgraves i jorden i den storre potten eller på marken.

Det er kjent plantedyrkningsblokker som består av en torvmasse, og som er forsynt med loddrette huller til innforing av fro-planter eller planter dannet av stiklinger. En slik torvmasse er fibros og er derfor gjennomtrengelig for planterotter.

Når slike formede torvmasser besproytes med vann, skjer det imidlertid en vekksmuldring av torvmassen og derved en frigjørelse av torvmassen fra rotnettet. De kjente torvmasser er derfor ikke velegnede til utplantning og særlig ikke til mekanisk utplantning.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

et formbart vannabsorberende og -bindende plantedyrkningsmedium som er gjennomtrengelig for planterotter og som samtidig er fremstilt av billige utgangsmaterialer.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved et plantedyrkningsmedium som kjennetegnes ved at det omfatter en filtaktig matte med forutbestemt form og forutbestemte dimensjoner fremstilt av naturlige cellulosefibre, hvori og hvorpå det ved in situ polymerisasjon kjemisk er fastbundet mellom ca. 50 og 500 vektdeler av en olefinisk umettet monomer pr. 100 vektdeler cellulosefibre.

Ifolge den foreliggende oppfinnelse modifiseres individuelle cellulosefibre, fremstilt ut fra tre eller en annen egnet kilde ved de kjente tremassebehandlingsmetoder som anvendes ved fremstilling av papir-tremasse, ved en in situ polymerisasjon av en olefinisk umettet monomer, hvilken polymerisasjon fortrinnsvis utfores i en vandig oppslemning av cellulosefibrene. Ved en foretrukket fremgangsmåte foretas det en avsetning og en kjemisk binding av en polyolefin på og i de enkelte fibre ved hjelp av en fremgangsmåte, hvor der anvendes en såkalt "forankret katalysator", som er omtalt av Lipson et al., Nature, 157, 590

(1946) og Landells et al., J. Sec. Dyers and Colourists, 67, 338-344 (1959). Andre fremgangsmåter til ved in situ polymeri-sas jon av monomere å frembringe en kjemisk binding av den dannede polymerisasjon på og i fibrene, som cellulosefibre, er vel kjente, og slike fremgangsmåter omfatter en avsetning av den monomere fra dampfase, en oppsiemningsmetode, hvorved en erstat-ning av vannet som er blitt anvendt til oppsvulming av fibrene med aceton, etterfolges av en behandling med en acetonopplbsning av den monomere og katalysatoren og en oppslemningsmetode hvori ceriioner anvendes som katalysator til polymerisasjon av en ole-fin i et vandig medium inneholdende cellulosetremassefibre.

De dannede polymermodifiserte cellulosefibre, supplert med fiber-bindingsmaterialer, plantenæringsstoffer og spormineraler, formes til filtlignende matter av innfiltrede fibre eller blokker med den onskede form og torkes under dannelse av et medium med mange fordeler som formerings- og vekstmedium for prydplanter og andre planter. Dyrkingsmediet utmerker seg ved at det har en stor absorbsjonsevne, en stor vannbindingsevne, en stor gjennomtrengelighet for planterotstrukturen,ved at det er sterilt og motstandsdyktig overfor nedbrytning og angrep av mikroorganismer, som svampe, gjær og bakterier, ved at det har en liten vekt og spesielt ved at det knytter seg meget store arbeids-besparelser til anvendelsen av dette materiale ved havedyrking. Produktets enkle anvendelse og ensartethet gjor det ideelt til bruk ved mekaniserte operasjoner, som markplanting av trefrb-planter, som i dyrkingsmediet ifolge oppfinnelsen er dyrket til oppnåelse av en slik stbrrelse at de kan omplantes.

Ytterligere formål med oppfinnelsen vil fremgå av den etter-følgende beskrivelse og tegningen, hvor

fig. 1 viser et perspektivisk bilde av en av flere enheter bestående kake eller matte av et plantemedium som kan oppdeles langs svekningslinjer til individuelle plantningsblokker,

fig. 2 viser et perspektivisk bilde av en individuell plantnings-blokk, og

fig. 3 viser et perspektivisk bilde av en modifisert form for

en blokk av et plantningsmedium.

i Fremstilling av polymermodifiserte cellulosefibre.

Cellulosefibre, fremstilt ut fra tre ved vel kjente tremassebehandlingsmetoder, som vel kjente sulfit- eller sulfat-(kraft)

fremgangsmåter, er foretrukne utgangsmaterialer til bruk ved fremstillingen av mediet ifolge den foreliggende oppfinnelse.

Krafttremasse av nå, letresved er særlig hensiktsmessig som folge<i>av at fiberlengden er storre enn i tre fra lovtre. Andre cellulosefibre er imidlertid også egnet, og bomullslinters eller

cellulosefibre fra en lignende celluloseplante, som strå, kan også anvendes. En lang rekke olefinisk umettede polymeriser-

bare forbindelser, som acrylonitril, styren, acrylsyre, metyl-j acrylat, acrylamid, metacrylamid, vinylacetat og lignende, enten i alene eller i kombinasjon med hverandre, kan med hell polymeri-seres i og på cellulosefibre ved hjelp av en fremgangsmåte hvorved det anvendes en såkalt forankret katalysator. Uansett ',

om de ovenfor nevnte fordelaktige egenskaper ved' plantedyrkingsmediet ifolge oppfinnelsen i hvert fall i noen grad oppnås ved ' in situ polymerisasjon i eller på fibrene av et hvert av de ovennevnte materialer, har acrylonitril vist seg å være særlig fordelaktig derved at denne forbindelse optimerer - om ikke maksimerer - disse egenskaper. Denne forbindelse er derfor langt foretrukket fremfor de andre polymerdannende materialer

til å bli kjemisk bundet til cellulosefibrene ved fremstillingen av plantedyrkingsmediet ifolge oppfinnelsen. Blandinger av

acrylonitril og små mengder, f. eks. opptil ca. 10% av en eller annen av de ovenfor nevnte monomere, kan også være tilfreds-stillende til denne anvendelse. Polyraermodifiserte fibre fremstilt ut fra en slik blanding er, forsåvidt angår de endelige egenskaper, ikke vesensforskjellige fra fibre fremstilt ved bruk av 100% acrylonitril. Uttrykket "acrylonitril" skal i det

etterfølgende oppfattes som omfattende blandinger av dette materiale og slike mindre mengder av andre monomere, som er i stand til å copolymerisere med acrylonitril.

Etterfølgende eksempel er representativt for en fremgangsmåte

hvorved de polymermodifiserte cellulosefibre fremstilles. De mengder som er anfbrt i dette eksempel og de etterfølgende eksempler, er vektmengder.

Eksempel 1.

100 deler cellulosetremassefibre oppslemmes i 2700 deler de-ionisert vann, pH-verdien innstilles på 3,5 ved tilsetning av

ca. 0,18 deler svovelsyre, og 220 deler friskt acrylonitril tilsettes derpå.'Blandingen oppvarmes til avkjblingstemperatur i 10 minutter for å fjerne luft, og 0,30 deler ferroammonium-sulfathexahydrat og 3,6 deler 25% hydrogenperoxid tilsettes suksessivt. Blandingen oppvarmes under tilbakelbp i 45 minut- , I ter, og uomsatt acrylonitril får derpå lov til å avdestillere

og oppsamles til bruk ved etterfølgende behandlinger. De poly-I mermodifiserte fibre kan siles fra reaksjonsblandingen og tor- : kes for dannelse av ca. 250 deler tort materiale eller kan bi-beholdes som en våt tremasse for direkte dannelse av plante-

! dyrkingsmediet ved de etterfølgende operasjoner, som er nærmere omtalt nedenfor.

Den mengde polymerisat som er avsatt i og på cellulosefibrene,

j kan varieres innenfor vide grenser ved å variere forholdet mellom reaktantene i eksempel 1. Til bruk som plantedyrkingsmedium er det hensiktsmessig at mellom 50 og ca. 500 deler eller mer1av polymerisat avsettes på loo deler cellulosefibre. Et forhold mellom polymerisat og fiber på mellom 1:1 og 3:1 er særlig : hensiktsmessig. Såfremt den polymerbehandlede tremasse har et

forhold mellom polymerisat og fiber på mindre enn 0,5:1, er det dannede plantedyrkingsmedium mere utsatt for mikrobiologisk nedbrytning enn det er onskelig, hvorimot et forhold mellom polymerisat og fiber som er vesentlig over 5:1, er okonomisk mindre hensiktsmessig.

Det polymerbehandlede cellulosefibermateriale kan eventuelt sammen med egnede bindemidler, næringsstoffer, puffere og mo-difiseringsmidler meddeles forskjellige former som er hensiktsmessige til bruk som plantedyrkingsmedier. F. eks. har individuelle planteblokker 10 med dimensjonene 3,B x 5,0 cm, som vist i fig. 2, og med et sylindrisk eller konisk hull eller hulrom 11 med en diameter på 0,64 - 0,95 cm og en dybde på

ca. 2,54 cm,vist seg å være meget hensiktsmessige til frembringelse av en rotdannelse hos stiklinger av en lang rekke planter. Ved alminnelig tremassestopning eller slamtremassestopnings-metoder kan slike blokker stopes individuelt, som vist i fig.2, fra fortynnede (1-3%) vannoppslemninger eller for dannelse av kaker 12, som vist i fig. 1, bestående av flere enheter som er fastgjort til hverandre innenfor områder 13 med en minimal tykkelse som gjor det mulig å håndtere kaken bestående av flere enheter som et stykke ved igangsettelsen av plantedyrkingen og under vekstperioden, og som derpå kan oppdeles i individuelle planteenheter til omplanting i potter eller til bruk ved mark-utplantningsoperasjoner. Blokkene kan under alle omstendigheter stopes med i det vesentlige loddrette sider 14, som vist i fig.l, eller i form av avkortede pyramider svarende til den individuelle blokks skrå sider 15, som er vist i fig. 2. De polymermodifiserte fibre kan også tildannes til store plater eller filtlignende fibrose matter på en modifisert papirfremstillings-maskin av sylinder- eller Fourdriniertypen, som de maskiner som i alminnelighet anvendes ved fremstillingen av fiberplater, idet platene i så fall senere oppskjæres og utbores for dannelse av individuelle planteblokker 10 eller kaker 12, bestående av flere enheter og med en passende storrelse, tilsvarende de blokker og kaker som fremstilles ved tremassestopningsmetoder.

Filtlignende matter av polymermodifiserte fibre kan også frem stilles ved luftformingsmetoder, hvorved de torrede fibre sammen med en mindre mengde av et findelt termoplastisk bindemiddel utblåses på en bevegende sil eller et bevegende bånd og derved omdannes til en matte. En binding av fibrene innbyrdes oppnås ved en slik tilstrekkelig kraftig oppvarming av matten av i hverandre innfiltrede fibre at det termoplastiske bindemiddel aktiveres.

Ved alle de ovennevnte fremgangsmåter blir de enkelte fibre innfiltrert og innblandet i hverandre, hvorved det oppnås et borstelignende teppe, og hvor produktet får en dårlig tetthet og en poros svampet karakter.

Tremassestopningsmetoder kan også anvendes til fremstilling av planteblokker av sammensnodde og sammenfiltrede fibre og med en rekke forskjellige former, herunder avkortede kjegler, avkortede pyramider, sylindre og andre former som kan være særlig anvendelige i en gitt situasjon. Blokkene kan også stopes slik at de passer inn i standardlerpotter eller i spesielt formede beholdere, hvori plantene selges til forbrukeren. Planteenheter med regulær form, som sylindere eller i det vesentlige kubiske blokker, har den særlige fordel at de er vel egnet til mekaniserte utplantingsoperasjoner, hvori blokkene som inneholder froplantene, individuelt og med gitte mellomrom fores fra et magasin til en plantemekanisme. Hvis det til mekanisert plan-ting onskes, kan mediet stopes i en perforert eller lett ned-brytelig beholder av midlertidig karakter, og hele enheten, herunder beholderen, kan utplantes mekanisk.

En slik planteenhet er vist i fig. 3, hvori det fibrose plantemedium 16, i hvis overside der finnes et hull eller hulrom 17, er stopt i en beholder 18 med en rekke åpninger 19 som tjener det dobbelte formål å muliggjore en bortledning av den vann-holdige oppslemning fra de fibrose faste storfer under stop-ningen av enheten og å muliggjore en lett gjennomtrengning av både vann og planteroten under anvendelsen av enheten. Beholderen 17 kan hensiktsmessig være fremstilt av et billig polymerisat, som polystyren, og åpningene 18 kan ha en storrelse, et antall og en plassering som er hensiktsmessig for de ovenfor nevnte formål.

Et fibermindemiddel har i alminnelighet betydning ved omdannelse av de polymermodifiserte cellulosefibre til et passende plantedyrkingsmedium. Den anvendte bindemiddellengde holdes fortrinnsvis på et minimum, idet de fleste materialer som utviser til-fredsstillende fiberbindingsegenskaper, er utsatt for biologisk nedbrytning ved innvirkning av forskjellige mikroorganismer.

Noen polymerformstoffer er hensiktsmessige, såfremt den anvendte mengde begrenses til en stbrrelse hvorved den mikrobiologiske nedbrytning ikke er generende stor. Visse organiske bindemidler, som natriumsilikat, har også vist seg anvendelige til formålet. Det er med hell blitt anvendt mellom 0,5 og ca. 5% fiber-bindemiddel som polyvinylalkohol, carboxymetylcellulose, polyacrylsyresalter eller polymetacrylsalter. Bindemidler som stivelse og animalsk lim kan særlig unngås, idet de er sterkt utsatt for mikrobiologiske angrep som hurtig skaper et nitrogen-behov som berover mediet for næringsstoffer som er nbdvendige for plantens vekst.

Et særlig effektivt bindemiddel er et bindemiddel som er av fibrbs karakter og som derfor fullstendig holdes tilbake sammen med de polymermodifiserte cellulosefibre når vannet fjernes under stbpningsprosessen.Vannopplbselige bindemidler som inn-fores i den vandige oppslemning av fibre, går naturligvis delvis tapt sammen med det vandige medium når fibrene skilles her-fra, og påfbres derfor hensiktsmessig ved påsprbyting på forut : fremstilte blokker. Det mest foretrukne bindemiddel som har en fullstendig fibrbs karakter og som er vannopplbselig, fremstilles ved å behandle de polyacrylonitrilmodifiserte fibre ifolge eksempel 1 med vandig kaustisk soda ved forhbyet tempe-ratur, hvorved polyacrylonitrilen i det minste delvis hydro-lyseres for dannelse av polyacrylsyresalter. Passende spor-stoffer som begunstiger planteveksten, kan om bnskes tilsettes den dannede gelatinbse fibrose bindemiddelsuspensjon. Fremstillingen av dette bindemiddel er beskrevet i det fblgende eksempel.

Eksempel 2.

Fremstilling av fibrost bindemiddel.

25 deler polyacrylonitrilmodifiserte fibre fremstilt som nevnt i eksempel 1 ble oppslemmet i 540 deler vann. Det ble tilsatt 12,5 deler natriumhydroxyd, og blandingen ble oppvarmet til 90 - 98°C i en time. pH-verdien ble innstilt på 8,0 ved tilsetning av 10 - 11 deler svovelsyre i en 25% vannopplosning. Det kan om onskes tilsettes en opplosning av folgende salter av sporgrunnstoffer i 250 deler vann:

4,9 deler magnesiumsulfatheptahydrat

1,7 deler ferriklorid

0,58 deler mangansulfat

0,044 deler sinkklorid

0,022 deler kuprikloriddihydrat

Den dannede suspensjon,som inneholder 3 vektprosent gelatinose polymerimpregnerte fibre, tjener som et utmerket bindemiddel for de polymermodifiserte fibre ved dannelsen av plantevekts-mediet ifolge oppfinnelsen, hvilket særlig skyldes midlets klebende egenskaper og dets uopploselighet i vann.

Polymermodifiserte cellulosefibre, fremstilt ifolge eksempel 1, kan formes til et medium som er egnet til frembringelse av rotter hos plantestiklinger ved fremgangsmåten ifolge neden-stående eksempel 3.

Eksempel 3.

Fremstilling av et plantevektsmedium i form av kaker bestående av flere enheter.

100 deler polymermodifiserte cellulosefibre fremstilt ifolge eksempel 1, samt 5 deler pulverformet kalksten som puffer, ble oppslemmet i en tilstrekkelig mengde vann for dannelse av en suspensjon inneholdende ca. 1% torrstoff. 100 deler fibros bindemiddelsuspensjon, fremstilt ifolge eksempel 2 og inneholdende ca. 3 deler fibrost bindemiddel på torrbasis, ble innfort i oppslemningen av polymermodifiserte fibre, og oppslemningen ble malt grundig i en tremassefiner eller hydradefibrerings-

anordning. Den dannede oppslemning av fint dispergerte fibre ble derpå omdannet til kaker bestående av flere enheter i et tremassestopeapparat med en form bestående av flere hulrom.

En hensiktsmessig form inneholder 64 hulrom, som danner en kake bestående av 64 enheter, hvori hver enhet har en dimensjon på

ca. 3,8 x 3,8 x 5 cm, og som ved den nederste del av enheten er forbundet med hosliggende enheter innenfor kaken gjennom en bunn-del av en stopt fibrert matte med en tykkelse på 0,64 - 0,95 cm, og en dybde på 2,54 cm ble dannet i den overste del av hver enhet under stopningsprosessen. Hver blokk kan om onskes sproytes, fortrinnsvis i fuktig tilstand, med en plantenæringsstoffopp-losning, f.eks. en 5-10-6-gj6dningsmiddeloppl6sning, hvoretter kakene torkes i en ovn.

En vel egnet næringstoffopplosning til påforing av blokkene inneholder 192 deler KH2P04, 105 deler NH4N03og 62 deler (NH^^SO^. For å oppnå en avbalansert gjodningstilforsel kan det likeledes tilsettes fem deler H3B03og 0,005 deler Na^loC^.2H2O, og alle stoffene opploses i 1000 deler vann. Ca. fire deler av ovennevnte opplosning, påsproytet 100 deler (på torr-stoffbasis) stopte blokker, er tilstrekkelig til å tilveiebringe næring for en voksende plante eller stikling i ca. tre til fire uker.

Plantemediumsblokkene fremstilt som ovenfor beskrevet, er sær-deles lette og meget porose, idet de har en massefylde på mellom 0,05 og 0,15 g pr. cm 3. Blokker med en massefylde på ca. 0,05 og 0,075 g pr. cm 3 foretrekkes. Den lave vektfylde og den store porositet for dette plantemedium medvirker til å muliggjore at plantens rotstruktur hurtig kan gjennomtrenge mediet, hvilket letter oksyderingen av rotsystemet og at planten meget hurtig tar fatt igjen når den omplantes eller utplantes i marken. Plantedyrkingsmediet ifolge den foreliggende oppfinnelse er ene-stående, forsåvidt angår dets store vannbindingsevne, idet hver blokk er i stand til å absorbere og binde vann i en mengde på opp til ti ganger sin egen vekt, hvilket resulterer i en ned-settelse av den frekvens hvormed det kreves en gjenvanning av planten. Mediet er sterilt og råtner ikke. Svamper understøtter heller ikke veksten av mikroorganismer som er skadelige for planteveksten.

Ved bruk som et medium til formering av stilk- eller bladstik-linger av prydplanter eller ved dyrking av blomster eller gronn-sakplanter ut fra fro, nedsettes de onskede stiklinger eller fro i hulrommet som er dannet i oversiden av planteblokken,

og planten gjenvannes derpå grundig enten fra bunnen eller ved intermitterende besproytning. Utplantningen kan utfores i individuelle blokker, eller en kake bestående av fleire enheter og med en passende storrelse kan behandles som en enhet. Når plantene har nådd utplantningstrinnet, hvorved rottene fullstendig har gjennomtrengt planteblokkene, skilles kakene bestående av flere enheter i individuelle blokker, som hver inneholder og understøtter sin egen voksende plante, og disse utplantes ved å grave ned blokken i pottejord eller ved å utplante den i marken.

En omfattende undersokelse av plantemediet ifolge den foreliggende oppfinnelse,sammenlignet med en rekke utmerkede plante-jordmedier, har klart vist at mediet ifolge den foreliggende oppfinnelse overgår de kjente, forsåvidt angår veksthastighet for en rekke prydplanter, hastigheten av rotutviklingen og rot-gjennomtrengningen gjennom pottemediet og den hastighet hvormed planten igjen begynner å vokse etter utplantningen. Ennvidere er plantemediet ifolge den foreliggende oppfinnelse fullstendig fri for patogener, ugress og skadelige insekter, og vannet tren-ger hurtigere inn i mediet, og den tid som går inntil det kreves en fornyet vanning, er lengre. Lettheten ved å håndtere og tilpasse de regulært formede blokker til både manuell plantning og mekanisert utplantning resulterer i vesentlige arbeidsbe-sparelser. Planter som er rotfestet i det nevnte medium, inn-pakkes og forsendes lett, uten at mediet smuldres eller plantene beskadiges. Forsendelsesvekten nedsettes betydelig som folge av plantemediets letthet.

Claims

1. Plantedyrkingsmedium, karakterisert ved at det omfatter en filtaktig matte med forutbestemt form og forutbestemte dimensjoner fremstilt av naturlige cellulosefibre, hvori og hvorpå det ved in situ polymerisasjon kjemisk er fastbundet mellom ca. 50 og 500 vektdeler av en olefinisk umettet monomer pr. 100 vektdeler cellulosefibre.

2. Plantedyrkingsmedium som angitt i krav 1, karakterisert ved at fibrene er tilfeldig sammenbundet ved hjelp av et bindemiddel som er til stede i mediet i en mengde på mellom 0,5 og 5,0 vektprosent av tbrrstoffet.

3. Plantedyrkingsmedium som angitt i krav 2, karakterisert ved at bindemiddelet utgjores av fibre som er uopploselige i et vandig medium.

4. Plantedyrkingsmedium som angitt i krav 2, karakterisert ved at bindemiddelet omfatter naturlige cellulosefibre, hvori og hvortil det kjemisk er bundet metal-salter av polyacrylsyre dannet ved in situ polymerisasjon av acrylonitril etterfulgt av hydrolyse i et basisk medium.

5. Plantedyrkingsmedium, karakterisert ved at det omfatter en blokk av et filtlignende fibrost materiale med en massefylde på mellom 0,05 og 0,15 g/cm og er fremstilt av et mikrobiologisk stabilt stoff som inneholder naturlige cellulosefibre, hvori og hvorpå det kjemisk er bundet polyacrylo-nitril ved in situ polymerisasjon i et vektforhold mellom polymerisat og fiber på 0,5:1 og 5,0:1, hvorhos der i oversiden av blokken finnes et hulrom, som er passende dimensjonert til opp-takelse av en stilkstikling av en prydplante som skal rotfes-tes i mediet.

6. Plantedyrkingsmedium som angitt i krav 1, karakterisert ved at den monomere er acrylonitril.

7. Plantedyrkingsmedium som angitt i krav 1, karakterisert ved at den filtlignende matte består av en rekke blokker, som ved den ene ende er frie og rommelig adskilte, og som er innbyrdes forbundet ved de motsatte ender.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av et plantedyrkingsmedium som angitt i krav 1, karakterisert ved at cellulosefibre, en olefinisk umettet monomer og en redox katalysator blandes i et vandig medium, at blandingen oppvarmes i et tilstrekkelig tidsrom til å polymerisere monomeren og kjemisk binde samme til cellulosefibrene under dannelse av i vann dispergerbare polymermodifiserte cellulosefibre, å fjerne en masse av polymermodifiserte cellulosefibre fra den vandige opp-j slemning, å stope de fjernede fibre mens disse stadig befinner seg i våt tilstand under oppnåelse av en forutbestemt form, og å torke de stopte fibre til frembringelse av en storkning under opprettholdelse av den nevnte form.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at de fjernede våte fibre stopes i en rekke blokker som ved den ene ende er rommelig adskilte fra hverandre, og som ved den motsatte ende er forbundet med hverandre.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at det ytterligere påfores et plantenærings-middel på den stopte gjenstand.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at den ytterligere består i i den vandige oppslemning for fjernelsen av fibrene å innblande et vann-uopplose-lig fibrost bindemiddel for de polymermodifiserte cellulose fibre, hvorved det fra oppslemningen fjernes en blanding av bindemiddelfibre og polymermodifiserte cellulosefibre.