NO752393L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelses vedrorer en fremgangsmåte ved fremstilling av sammenhengende torvskiver, som er

sammenpressbare og som således er egnet for forskjellige formål, men særskilt for anvendelse som kulturunderlag. Kulturunderlag fremstilt i henhold til oppfinnelsen muliggjor plantenes groing,vekst og forflytning fra et sted til et annet uten at det trengs særskilte krukker, kar eller lignende anordninger for å holde kulturunderlaget sammen.

Det har lenge vært kjent å dyrke plantevekster i forskjellige

kar fylt med muld, torv eller lignende. I årtier har man anvendt bl.a. lerkrukker og senere plastkar for å holde dyrknings-mediet og rottene sammen ved dyrking av forskjellige potte-vekster og planter.

Såvel leire som plast og andre materialer er kjennetegnet

ved at rotveksten ikke kan vokse gjennom veggmaterialet. Dette gjor pottene eller krukkene mindre velegnet for plantedyrkning da plantene for utplantning må frigjores fra potten, hvilket forer til beskadigelse av rottene, noe som igjen kan fore til vekstforstyrrelser.

For å eliminere denne ofte betydningsfulle ulempe er det

utviklet forskjellige krukker og potter og andre anordninger som sammenholder dyrkningsunderlaget og hvor rotveksten kan trenge gjennom potteveggene, slik at plantene kan plantes på sine vekststeder uten at de må losgjores fra potten. Slike pottetyper er torvpotter (Jiffy-pot, Finnpot, Fertil-pot), papirpotter ( Paperpot), torvkaker som holdes samme av et nylon-

nett (Jiffy-7) (se US-patent nr. 3.375.6o7), samt små netting-plastpotter og kar med forskjellig form. Av plast, torv og papir har man videre fremstilt forskjellige plantekultiverings-skiver ( se finsk patent nr. 45.o33), kasser og bånd ( se finsk patentsoknad nr. 188/73), i hvilke man kan dyrke et antall planter samtidig deretter frigjore disse for utplantning på vekststedet.

Felles for de ovenfor nevnte såvel rotgjennomtrenglige som ikke-rotgjennomtrenglige anordninger er at planteforedlings-underlaget ikke vil holde sammen uten en omliggende stottevegg og at det derfor er nodvendig å anvende forskjellige slags krukker, nett, kasser og lignende anordninger.

Det er også kjent å dyrke planter i såkalte mullkuber, som årlig fremstilles i svært store mengder ifforskjellige deler av verden. Muldkubene fremstilles av fuktig leire- og torv-holdige muldblandinger, som presses sammen til en sammenhengende blokk i en for dett formål konstruert maskin. En slik sammenhengende masse ligner eksempelvis en sammenpresset mullkake, i hvilken det våte leiremateriale holdet kaken sammen. En fordel ved denne metode er at rottene til en i kaken plantet eller sådd plante uhindret kan vokse inn i maskene som omgir kaken. Slike muldkuber er ikke av kommersiell interesse, da de er vanskelige å transportere og selge og derfor fremstilles gjerne på det sted de anvéndes.

Man har forsokt å utvikle sammenhengende rotgjennomtrenglige planterforedlingsunderlag på mange måter. I USA har man fremstilt kubeformede legemer av langfibret material (KYS-CUBE) i hvilke man kan så plantestiklinger for rotslagning. En ulempe med disse fiberpotter med hensyn til plantedyrkning er deres dårlige struktur,samt det faktum at de ikke er sammenpressbare, noe som skulle ha redusert deres lagrings- og transportvolum. For å lose det sistnevnte problem har man forsokt å utnytte torv, idet man har fremstilt pressede torvrondeller ( se norsk patentansokning nr. 2934/72), til hvilke man tilsetter bitumen for å binde fibermaterialet (Jiffy-9). Med denne metode, som er den av de ovenfor nevnte som er lengst utviklet, oppnår man den fordel at torvkaken kan presses til ca. en femtedel av dens opprinnelige volum og at kaken etter fuktning sveller og henger relativt godt sammen. Den storste ulempen ved denne metode er imidlertid at den dårlige vannabsorpsjonsevne, forårsaket av tilsatt bitumen, resulterer i at de pressede

kaker etter fuktning sveller meget langsomt til sitt endelige

sluttvolum. En ytterligere ulempe er at tilsatt bitumen nedsetter vekstforholdet for det aktuelle plantevekstunderlag. Ytterligere er impregnering av torv med bitumen en vanskelig og dyr prosess.

Ytterligere i henhold til finsk patent nr. 47.2o3 (Farmos OY) presses torv til sammenhengende legemer, hvorved et antall betydelige fordeler oppnås, men når et slikt presset legeme fuktes sveller det og smuldrer sammen til et dyrkningsunderlag som ikke holder sammen og derfor behover en understottelse såsom en krukke, potte eller lignende. En tilsvarende anordning er vist i britisk patent nr. 1.153.327. Slike pressede

legemer egner seg derfor ikke for plantedyrkning.

Foreliggende oppfinnelse er særpreget ved det som er angitt

i patentkravene.

-Ved undersøkelser vedrorende forskjellige alternativer for losning av det ovenfor nevnte problem er det overraskende funnet at. man oppnår et vesentlig forbedret fro- og planteforedlingsunderlag ved at man fra en drenert torvmyr, i naturtilstand, f ra hvilken overflate vekstene forst er fjernet, ut-skjærer passende legemer som torkes enten naturlig på myten eller kunstig til et fuktighetsinnhold på under 35%, fortrinnsvis 12-28%, hvoretter legemene formes eksempelvis ved sagning til planteunderlagsstorrelse og deretter presses. Det er nemlig funnet at et fra myren utskåret legeme, som ikke er oppmalt eller revet i stykker, inneholder en tilstrekkelig mengde samméntvunnet vekstmateriale, i det vesentlige torvmose tilhorende sphagnumslekten, tilstrekkelig til å sammenholde legemer såvel i våt som i torr tilstand. Det er ytterligere funnet en slik, fortrinnsvis helt uformuldet torvmose med en verdi på 1 -2 på von Post-skalaen, er meget elastisk hvilket muliggjor en sammenpressing av legemet helt ned til en tiende-del av dets opprinnelige volum. Etter fuktning av et slikt presset legeme absorberes vann meget raskt, som folge av

kapillærkreftene og sveller nesten oyeblikkelig til dets opprinnelige volum.

Materialet er ytterligere i tillegg til dets tekniske egen-skaper, i forhold til kjente dyrkningsmaterialer, det best mulige for dyrkningsunderlag for fro, planter og vekster,

fordi det er luftig og kan tilfores næringsbestanddeler. Ytterligere kan rottene uhindret vokse i dyrkningsunderlaget

og utenfor dets vegger og inn i det omliggende jordsmonn,

da det ikke finnes noen vegg som hindrer rottenes gjennom-' trengning eller dirigerer deres vekstretninger slik som en plast-, papir-, netting- eller torvvegg.

Foreliggende oppfinnelse må ikke identifiseres med de mange tidligere kjente torvproduksjonsmetoder, ifolge hvilke

store torvlegemer skjæres fra myren, enten med spade eller forskjellige torvskjæringsmaskiner. Disse torvlegemer torkes

på myren, hvoretter de vanligvis i såkalte torvstrofabrikker finfordeles i en rivmaskin og deretter balles eller omformes

til torvstro, som er i finfordelt form og ikke henger sammen.

Det er kjent at torvstro skåret fra en myr er praktisk talt

uten næring og har en lav liten pH-verdi. Derfor må torv-underlaget fremstilt i henhold til ovenfor nevnte metode viderebehandles for at den skal egne seg for den meget krevende plantedyrkning.

Ifolge oppfinnelsen skal dyrkningsunderlagets pH heves ved å vanne torvstykkene med en kalkoppslemming. Kalken har en pH forhoyende virkning etter fuktning av torvstykkene. Analyser har vist at pH i dyrkningsunderlaget fremstilt fra forskjellige torvtyper ligger i området 3,3 - 3,4, mens den bor være 4,5 - 5,5. Med den ovenfor nevnte kalktilsetning er dyrkningsunderlagets pH gjort egnet for plantene. Et dyrkningsunderlag, hvilket plantene får utvikle seg etter rotsetning, må tilfores ved plantenæring. I et eksempel har man oppnådd utmerket resultat ved å behandle dyrkningsunderlaget med en fortynnet fullgjodsel-opplosning.Som en slik opplosning har man anvendt en plantenæring som pr. loo ml inneholder 5,2 g nitrogen, 1,2 g vannopploslig

fosforforbindelse og 3,9 g vannopploslig kaliumforbindelse,

samt spornæringsmidler i et for plantene egnet forhold.

Av den ovenfor nevnte næringsvæske tilsettes vanningsvannet

i en mengde på o,o5%. Da dyrkningsunderlaget vannes med denne næringsopplosnings, absorberes den jevnt i hele dyrkningsunderlaget, hvilket har vært tilstrekkelig for å garantere vekstenes næringstilforsel.

De ifolge oppfinnelsen fremstilte sammenhengende dyrknings-underlags egnethet for plantedyrkning kan ytterligere for-bedres på folgende måte, nemlig at plantedyrkningsunderlaget etterat dette er presset sammen til en femtedel eller sjettedel av dets opprinnelige volum, borer i dette et hull ved anvendelse av et passende bor som eksempelvis kan ha en diameter på 4 - 6 mm. Når et slikt sammenpresset dyrkningsunderlag sveller ved vanning, dannes det i det våte underlag et hull med en dybde på ca. 1 - 2 cm. N.år stiklinger skal plasseres i dyrkningsunderlaget for rotsetning,kan disse passende innfores i de dannede hull. Likeledes kan man i disse hull allerede for dyrkningsunderlaget vannes, innfore et fro av den vekst som skal dyrkes og feste froet i hullet eksempelvis ved anvendelse av lim. På denne måte kan man fremstille dyrkningsunderlag,i hvilke det er sådd fro av forskjellige planter. I slike tilfeller reguleres dyrkningsunderlagets næringsnivå etter vekstenes behov.

Dyrkningsunderlaget ifolge oppfinnelsen kan også anvendes slik at de pressede, torre dyrkningsunderlag plasseres eksempelvis

på en plast-tallerken som kan pakkes i en for forbrukermarkede passende form, og hvor underlaget deretter sveller når man heller en passende vannmengde på plasttallerkenen. Metoden kan også tilpasses slik at oppkuttede eller oppskårne biter av dyrkningsunderlaget fastlimes i passende avstand til eksempelvis et stykke ikke-vevet toy eller papir, slik at de enkelte dyrkningsunderlagsterninger får en innbyrdes passende avstand med hensyn til de spesielle dyrkningsforhold.

Av det som ovenfor er anfort fremgår det at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et utall anvendelsesmuligheter og full-stendig erstatter tidligere anvendelse av forskjellig krukker og og andre kar som har vært nodvendige ved plantedyrkning. Ytterligere muliggjor metoden en mulighet for å få bedre avkastninger og tilveksten, da plantene kan dyrkes uten å

skade rottene ved forflytning av vekstene. Da metoden i tillegg er overraskende enkel og billig, er det åpenbart at den kommer til å få stor okonomisk betydning ved utvikling av plante-dyrkningsstadiet og ved dyrkning av planter og froplanter.

Det skal nemlig bemerkes at ved stadig mer intensiverte plante-foredlingsarbeid er alle nyheter som bestreber en rasjonali-sering meget velkommen. Dette gjelder såvel innen landbruks-okonomien, skogsokonomien og jordbruksøkonomien i de forksjellige deler av verden.

I det folgende gis noen eksempler på hvorledes oppfinnelsen tilpasses i praksis.

E KSEMPEL 1

På en veldrenert myr i sondre Finland, fra hvis overflate,/trær, busker, myroverflatevegetasjon samt stubber var fjernet og hvor torven var jevnet med en fresemaskin ved å oppsamle den lose torv, ble råmaterialet for dyrkningsunderlaget fremstilt på folgende måte: Med. en jordbruksploglignende anordning ble fra torvens overflate utskåret remser med en tykkelse på 9 cm og en bredde på 35 cm. Remsene fikk torke på torvens overflate til en fuktighetsinnhold på ca. 28%, hvoretter de ble oppsamlet med en båndtransportor i en traktorslepevbgn og fort til en foredlingsfabrikk.

I fabrikken ble torvskivene plassert på et transportbånd,

på hvilket man skar bort 1 cm av torvremsenes kanter og 1 cm av dets hoyde, hvoretter torvremsene ble oppdelt i lengder på 24 cm. På denne måte ble det erholdt et dyrkningsunderlag som målte 8 cmx24cmx3 2cm. I dette eksemplet ble torvskivene presset i en sylinderpresse til lo mm tykke skiver som deretter ble skåret i stykker som målte 8cmx8cm.

På denne måte ble det fremstilt som dyrkningsunderlag passende pressede legemer som ved fuktning i lopet av 15 s. svellet til legemer med en storrelse på 8cmx8cmx8cm.

EKSEMPEL 2

På den myr som var behandlet på den ovenfor beskrevne måte

ble fremstilt råmaterialet for .dyrkningsunderlaget på folgende måte: På en tidligere kjent måte skjæres ut av torven stykker med en tykkelse på lo cm, lengde på 3 5 cm og bredde på 25 cm. Disse stykker loftes opp på myrens overside for torkning. Når stykkene hadde torket under påvirkning av sol og vind til et fuktighetsinnhold på under 35%,ble de fort til en foredlingsfabrikk i hvilke stykkene torkes ytterligere til et fuktighetsinnhold på 12 - 2o %, hvoretter torvstykkene formes med en sag under fremstilling av skiver med dimensjonene 8cmx24cmx32cm, hvoretter en del av disse skiver skjæres i

to til stykker med dimensjonene 8cmx24cmxl6cm. Ytterligere

ble det fremstilt skiver med den halve tykkelse, dvs. med en tykkelse på 4 cm, en lengde på 24 cm og en bredde på 16 cm. I dette eksempel ble dolomittkalk fordelt jevnt på torvskivenes

overflate, slik at det pr. kubikkmeter dyrkningsunderlag ble anvendt 8kg dolomittkalk. Deretter mates torvstykkene i en båhdpresse, i hvilken skivene presses til ca. en tredje-del av deres opprinnelige volum, hvoretter torvstykkene auto-matisk fores til en hydraulisk sylinderpresse, hvor i sluttpresningen utfores ved et presstrykk på ca. 80kg/cm 2. Det er mulig å oke presstrykket til maksimalt I80kg/cm 2, hvorved torvskivene blir meget harde. I sylinderpressen ble torvstykkene presset til ca. 1/3 - l/lo av det opprinnelige volum. Etter presning ble torvstykkene fort til en sag, med hvilken torvskivene ble delvis gjennomskåret, slik at skivenes nedre del forble ugjennomskåret og således holdt skiven sammen. Fra de sitore torvskivene ble det. fremstilt torvstykker med en storrelse på 8 cmx8cm og fra de mindre stykker med en tykkelse på 4cmx4cm. Etter saging ble torvstykkene fort under en boremaskin i hvilke alle de pressede legemer samtidig ble boret et hull av passende storrelse, med

en diameter på 4 - 6 mm, ca. halvveis gjennom den pressede torvskive. Deretter ble torvskivene transportert direkte til en emballeringsmaskin. Torvibiter som var saget helt opp i stykker med en storrelse på eksempelvis 4ommx4ommx8mm ble også emballert i enkelte esker og en del direkte i de ovenfor nevnte plasttallerker forsynt med bruksanvisning. Ytterligere

ble en del av disse skiver matet til en såmaskin og det ble i skivene sådd nåletrefro, prydblomstfro eller gronnsakfro.

I det folgende gis et par eksempler på anvendelse av torvskivene, fremstilt i henhold til oppfinnelsen, som dyrknings-grunnlaget for fro og planter.

EKSEMPEL I: Setting av fro

For dette formål ble det anvendt et planteforedlingsunderlag i hvilket det var boret hull og i .hullene var plassert to furufro. De på forhånd tilsådde dyrkningsunderlag fordeltes i et plastdrivhus og ble der stablet slik at hele jordoverflaten ble dekket med dyrkningsunderlaget. Deretter ble skivene vannet med en i drivhuset plassert vanningsanordning. Etter en kort tid svellet torvbitene slik at de dekket hele jordoverflaten i drivhuset, dog uten å berore hverandre ved avsagningsstedene. Når furufroene på denne måte fikk vann, skjedde tilveksten på normal tid. Da furuplantene var ca. 3 mnd. gamle, var de ferdige for pakking i transportkasser, i hvilke de med sine rotkaker kunne transporteres for utplantning i skog. Ved utplantning ble det anvendt en planteanordning som tilveie-bragte en grop med samme storrelse som plantenes vekstkake,

i dette tilfelle 4cmx4cmx4cm. Da plantedyrkningskakén fulgte med rottene til det dannede hull., fikk planten med seg til utlplantningsområdet både næring og vann og rottene .forble uskadet og furuplantene begynte umiddelbart å vokse og plante-tapet var minimalt.

EKSEMPEL II; Setting av planter

I plantevekstgrunnlaget ble det boret hull slik at når plante-vekstunderlaget ble vannet ble hullets dybde ca. 15 mm. Slike plantedyrkningsunderlag ble plassert i et drivhus på et bord

og vannet. Når dyrkningsunderlaget hadde suget til seg vann og i lopet av noen minutter svellet til sitt opprinnelige volum, ble det i disse hull plassert stiklinger av julestjerne (poinsettia), som på konvensjonell måte var behandlet med et rotdrivende hormon. Når poinsettiastiklingene holdes passende opprettet takket være det sammenhengende dyrkningsunderlag og når de på normal måte blir regelmessig dusjet, slo de rot meget raskt på ca. 14 dogn, slik at rottene begynte å vokse ned i plantedyrkningsunderlaget. På dette stadiet ble det gjodslet svakt, slik at plantene ble tilfort den nodvendige vekstnæring. Når poinsettia-plantene hadde utviklet sterke rotter, ble plantedyrkningsunderlaget frigjort fra hverandre og julestjernene pakket på normal måte for transport til sine endelige vekststeder i drivhus. En del av plantene ble pakket sammen med dyrkningsunderlaget i potter, i hvilke den fortsatte dyrkning skjedde.

I dette eksempel kunne man bemerke at poinsettia, hvis rotter

er meget folsomme for skader, trivdes utmerket på grunn av at planteunderlaget holdt sammen og rottende uhindret kunne vokse i dyrkningsunderlaget etter plantevekststadiet.

I de ovenfor nevnte eksempler er kun et fåtall anvendelsesmuligheter for de aktuelle sammenhengende planteunderlag behandlet og det er klart at ikke alle kan nevnes. Det bor dog bemerkes at det aktuelle planteunderlag kan anvendes eksempelvis for planting av slike viktige nyttevekster som bartrær og lovtrær, tobakk, kaffe, ris, eukalyptus, vindruer og i tillegg et antall gronnsaker- og prydvekster.

Okonomisk sett en meget interessant sektor er metodens til-pasning for plantedyrkning som i den senere tid er blitt mer alminnelig blant amatorer.

De i eksemplene anvendte fremgangsmåter for fremstilling av

de aktuelle dyrkningsunderlag kan selvsagt tilpasses etter stilte plantedyrkningskrav, enten ved .at skivene ikke i det hele tatt skjæres i biter, eller at de enten sages fra hverandre eller i deler som er forenet ved deres nedre del, eller skivene kan oppdeles i biter av en hvilken som helst storrelse, dog hovedsakelig i kvadratiske biter som deretter sveller til en kubeform, som, selvom kvadratet gjores lite, kan likevel bringes til å svelle meget i hoyden. Man kan også fritt variere gjodslingsgraden alt etter plantenes behov. Planteunderlaget kommer også på tale når man onsker å påfore et vekstunderlag på tette flater, eksempelvis veikanter, hvorved markens errosjoh forhindres og muliggjor at gress- eller andre plantefro kan gro. De nye dyrkningsunderlag kan også forsynes med forskjellige slags folier for å forhindre avdynstning av nærings-opplosningen fra planteunderlaget. Plasten kan festes på torvskivene for disse skjæres i biter, hvorved en tilstrekkelig luftsirkulasjon under spirestadiet kan erholdes.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av sammenhengende torvlegemer som er velegnet som dyrkningsunderlag for fro og planter,karakterisert vedat dyrkningsunderlaget som sådant skjæres fra en torvmyr i naturtilstand i form av sammenhengende legemer eller skiver som torkes til et fuktighetsinnhold på under 35%, fortrinnsvis 12 - 28%, hvoretter legemene formes og gjodsles i henhold til det påtenkte anvendelsformål og fortrinnsvis presses til 1/3 - l/lo av sitt opprinnelige volum.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisertved at torvskivene eller -legemene skjæres ut fra en hvitmose-torv.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1,eller 2,karakterisert vedat torvskivene tilfores plantenæring, kalk og evnetuelt fuktemiddel.

4. Fremgangsmåte ifolge kravene 1-3,karakterisert vedat plantenær.ingen og eventuelt -andre tilsetnings-bestanddeler tilfores torvlegemene eller -skivene for dets sammenpresning.

5. Fremgangsmåte ifolge kravene 1-4,karakterisert vedat torvskivene for eller etter sammenpresning sages eller skjæres eller på annen måte formes til et dyrkningsunderlag av passende.storrelse.

6. Fremgangsmåte ifolge kravene 1-5,karakterisert vedat torvskivene formes slik at et antall dyrkningsunderlag utviser en felles bunn.

7. Fremgangsmåte ifolge kravene 1-6,karakterisert vedat de enkelte dyrkningsunderlag forsynes med et hull for opptagning av fro eller stiklinger.