NO118664B - - Google Patents

Description

Selvtettende produkter.

Oppfinnelsen angår selvtettende produkter. Særlig angår oppfinnelsen et slan-geløst dekke eller en innerslange med et nytt selvtettende av et polyakrylat bestående middel som er anbrakt inne i dekket eller slangen og en fremgangsmåte til sammes fremstilling.

De under dekkets fabrikasjon vanligvis anvendte tetningsmidler gjør det nød-vendig å avkjøle ringen under trykk i formen i lengere tid for å unngå oppblåsing av midlet, hvilket selvfølgelig øker den for fremstilling av ringen nødvendige tid, på grunn av færre til rådighet stående former. Dessuten må et for dekker og også for brenseltanker («fuelcells») bestemt tetningsmiddel være klebrig og til en viss grad elastisk, d. v. s. må kunne holde sammen og være istand til å gå tilbake til sin tidligere plass etter deformering. Mange av de nu tilgjengelige tetningsmidler er imidlertid ikke i besittelse av disse egenskaper.

Foreliggende oppfinnelse går ut på et nytt produkt med bedre punkteringshind-rende eller selvtettende egenskaper. Det nye produkt kan være et slangeløst dekke eller en innerslange, forsynt med et punk-teringshindrende tetningsmiddel som ikke danner forhøyninger eller fordypninger på overflaten, er meget motstandsdyktig mot oksydasjon, er elastisk, selvvirkende, klebrig og i besittelse av stor styrke også i varm tilstand.

Hensikten er også å forsyne et slange-løst dekke med et middel som hindrer punktering ved lave temperaturer og som ikke siger eller flyter mot dekkets krone under bruken.

Videre skal tetningsmassen ikke hindre dekket fra å kunne trekkes ut av formen mens denne fremdeles er varm.

Disse og andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, påstandene og den medføil-gende tegning, hvor

Fig. 1 viser et snitt gjennom et dekke, som er utført i overensstemmelse med oppfinnelsen,

fig. 2 er et snitt gjennom en innerslange som viser en utførelsesform av oppfinnelsen og

fig. 3 et snitt gjennom en brenseltank utført ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

I henhold til foreliggende oppfinnelse består det selvtettende laminerte produkt av et punkterbart vulkanisert gummiliknende materiale og et av en selvtettende masse bestående lag, som er anordnet slik i forhold til det førstnevnte lag at det heler punkteringer i dette. Den selvtettende masse omfatter minst et polyakrylat i form av homopolymere akrylsyreestere, kopolymere av blandinger som vesentlig inneholder en større mengde av minst en akrylsyreester og en mindre mengde av minst en annen kopolymeriserbar monoolefin monomer eller blandinger eller kopolymeri-serte blandinger herav, hvilke akrylsyreestere har formelen CH- = CH - COOR, hvor R er alkyl med 2 til 8 C-atomer.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også en fremgangsmåte til fremstilling av laminerte produkter, som er kjennetegnet ved at man forener et lag av et selvtettende middel med et lag av et punkterbart vulka-niserbart uvulkanisert gummiliknende materiale på slik måte, at punktering ikke finner sted, idet det selvtettende middel har form av en klebrig, vedhengende gummiliknende blanding av minst et polyakrylat bestående av homopolymere av akrylsyreestere, kopolymere av blandinger som vesentlig består av en større mengde av minst en akrylsyree.ster og resten av minst en annen kopolymeriserbar monoolefin monomer eller blandede eller kopoly-meriserte blandinger herav, hvilken akrylsyreester har formelen CHa = CH - COOR, hvor R er alkyl med fra 2 til 8 C-atomer.

Det har nu vist seg at visse polyakry-latblandinger er særlig egnet som tetningsmiddel eller selvtettende middel i dekk, innerslanger eller brenseltanker («fuel cells») og andre produkter som er utsatt for punktering. Blandingen er elastisk, således at hullet, som er igjen etter at punktering har funnet sted og gjenstanden som har forårsaket punkteringen er fjernet, lukkes øyeblikkelig. Den er også klebrig og er ikke bare godt sammenhengende, men henger også ved gjenstanden som forårsaket punkteringen, så endel av tetningsmassen går inn i hullet og tetter dette når gjenstanden fjernes. Følgelig vil tetningsmidlet på grunn av sin elastisitet og klebrighet ikke bare lukke, men også plugge hullet. Tetningsmidlet fester seg til dekkets innvendige utforing, så noe spesielt bindemiddel ikke er nødvendig og det blir ikke skjørt selv ved temperaturer ned til 40° C. — Det har gode aldringsegenska-per, flyter ikke eller praktisk talt ikke i kulden og har ingen tendens til å samle seg i dekkets krone og danne forhøyninger og fordypninger med derav følgende lokale spenningskonsentrasjoner, som forårsaker dannelse av sprekker som fortsetter gjennom tetningsmassen og dekket. En av for-delene ved bruken av tetningsmidlet ifølge oppfinnelsen består i at dekket, innerslan-gen eller annen gjenstand hvor det benyt-tes, etter vulkaniseringen kan trekkes ut av formen i varm tilstand og kan luft-kjøles eller avkjøles ved et lavere trykk enn under vulkaniseringen, fordi massen ikke blåses opp, slik som tilfellet er med de vanlige tetningsmidler. Dette medfører en sterkt øket produksjon, på grunn av tids-besparelse og bedre utnyttelse av vulkani-ser ingsf ormene. Tetningsmassen kan også blandes med andre polymere, f. eks. gummiliknende konjungerte diener, uten at dette har noen uheldig innvirkning på massens gode egenskaper, hvilket i noen tilfelle let-ter visse behandlingstrinn.

Ved oppbygging av et dekke under anvendelse av den ovenfor beskrevne tet-ningsmasse, blandes polyakrylatet omhyg-gelig med de andre bestanddeler og presses ut til et bånd, som anbringes på dekkopp-bygningsmaskinens trommel og det påføres en lufttett utføring i form av en «butyl»-gummikomposisjon. Hvis et bindemiddel mellom tetningsmassen og utforingen eller lagene er nødvendig, så kan dette bestå av en blanding av nitrilgummi og en resor-cinaldehydharpiks. Deretter påføres de forskjellige lag og vulstene formes. Til slutt dannes slitebanen og sideveggene. De forskjellige lags overflater kan gjøres klebrige med et eller flere organiske oppløs-ningsmidler like før de legges sammen for å motvirke virkningen av påført kleber-stenspulver. Derpå anbringes en luftsekk i dekket, som plaseres i formen og vulkani-seres. Det vulkaniserte dekke kan trekkes

ut av formen i varm tilstand uten fare for

oppblåsing av tetningsmidlet. Dekket kan også fremstilles på vanlig måte, idet man til slutt før eller etter vulkaniseringen an-bringer tetningsbåndene inne i dekket i kronepartiet. Ved fremstilling av inner-slangen presses materialet ut i form av en slange som sprettes opp langsetter. Tetningsmidlet legges derpå inn i slangen i form av et bånd, hvoretter slissen og slan-genes og båndets ender avskrånes og slangens og båndets snittkanter legges mot hverandre. Båndpartiene presses og slan-gepartiene sementeres sammen og den uvulkaniserte slange sammen med tetningsmidlet anbringes i formen og vulkani-seres. Dekket og slangen kan selvfølgelig også fremstilles på andre måter.

I fig. 1, som viser et slangeløst dekk, er slitebanen 1 forbundet med et eller flere kalandrerte gummikordlag 2, som avslut-tes med vulster 4. En lufttett foring 5 av f. eks. en butylgummikomposisjon, en kopolymer av en vesentlig mengde i.sobuty-len og resten isopren, som eventuelt inneholder regenerert butyl og/eller bromert

«butyl», dekker hele ringens innside og

eventuelt også vulstens inn- og utside 6 resp. 7, for å oppnå en lufttett forbindelse. Vulstpartienes yttersider er formet med ribber 8, som forløper langs dekkets om-krets for å hindre luft fra å lekke ut forbi vulstene og også for å hindre fremmed-materialer fra å trenge inn utenfra. Rib-bene kan også ha den i U.S. patent 2.587.470 viste form likesom man også kan gjøre bruk av andre tetningsmåter. Tetningsmidlet 9 anbringes fastlimt til foringen i dekkets kroneparti, som vanligvis omfatter

området under slitebanen og med avta-kende tykkelse mot sideveggene, idet det tykkeste området befinner seg under ba-nen. Tetningsmidlet danner et sammenhengende ringformet bånd inne i dekket, skjønt det også kan bestå av flere bånd eller av tversgående strimler. Da tetningsmidlet er praktisk talt lufttett, kan det helt erstatte «butyl»-foringen der hvor midlet brukes, så «butyl»-foringen bare finnes på deler av sideveggene og på vulstene. «Butylet» kan også erstattes med andre vulkaniserbare gummimaterialer, f. eks. naturgummi, blandinger av naturgummi og gummiliknende butadien-styrol-kopolymere, akrylgummi eller blandinger herav med eller uten butylkomposisjoner, hvis fullstendig lufttetthet ikke ønskes, eller foringen kan helt unnværes, gjøres tynnere eller utgjøre en del av det indre første kordlag.

Fig. 2 viser en innerslange 20 av «butyl» eller annen bøyelig vulkaniserbar gummi med et innvendig lag 21 av tetningsmidlet ifølge oppfinnelsen i slangens kroneparti.

En selvtettende brenseltank eller be-holder med det nye tetningsmiddel ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 2. Den består av en innvendig foring 30 av motstandsdyktig gummi, f. eks. en kopolymer av en vesentlig mengde butadien-1,3 og resten akrylonitril, polyklorbutadien-l,3-polysulfid eller polyestergummi. Et dampbeskyttende lag 31 av nylon eller et lineært superpolyamid fra en alkoholvannoppløsning som kan inneholde en polyhydroksybensolforbindelse er forbundet med foringen 30. Det beskyt-tende lag 31 kan anbringes på innsiden av det av det oksyderbare stoff bestående lags 30 innside, så lagene 30 og 32 praktisk talt er i kontakt med hverandre. Videre kan man unnvære det indre mot oksyderbare stoffer eller olje motstandsdyktige lag, så bare polyamidet hindrer stoffets diffu-sjon. Man foretrekker imidlertid at det indre lag består av mot det oksyderbare stoff eller olje motstandsdyktig gummi for beskyttelse av polyamidlaget mot slitasje under håndtering etc. Det av tetningsmidlet ifølge oppfinnelsen bestående lag 32 er i kontakt med beskyttelseslaget og mot vev-stofflaget 33 av vevet nylon, bomull e. 1. Et annet av tetningsmidlet ifølge oppfinnelsen bestående lag 34 anbringes også sammen med et eller flere vevstofflag 35, 36 og 37. De forskjellige vevstofflag kan dekkes på overflaten eller kalandreres med gummi-komposisjoner eller bindemidler for å oppnå forbindelse ved vulkanisering sammen med tilstøtende vevstoff- eller gummilag. Likeledes anvender man vanligvis bindemidler mellom foringen, nylon- og tet-ningsmiddellagene for å oppnå nødvendig forbindelse. Før eller etter vulkaniseringen påføres cellen et utvendig belegg (ikke vist) av en gummi-harpiksblanding. Ved fremstilling av en oksydasjonscelle av denne type anbringes de forskjellige lag idet man begynner med det mot oksydasjon motstandsdyktige lag, på en kartong eller annet materiale som lett kan rives istykker, hvoretter de andre lag påføres etter tur. Etter vulkanisering ødelegges formen ved behandling med vann og fjernes fra cellens innside gjennom åpninger i denne.

Polyakrylatene som brukes som tetningsmidler ifølge oppfinnelsen er homopolymere av akrylsyreestere, hvor alkyl-gruppen har fra 2 til 8 C-atomer som vist ved formelen:

hvor R er alkyl med fra 2 til 8 C-atomer. Som eksempel på egnede alkylakrylsyreestere kan nevnes butylakrylat, amylakry-lat, heksylakrylat, heptylakrylat, oktylakrylat, 3,3- dimetylbutylakrylat og liknende. Disse akrylsyreesteres ko- eller interpoly-mere kan også brukes, f. eks. de ved ko-eller interpolymerisering av butylakrylat og oktylakrylat erholdte ko- eller inter-polymere. Flere enn to av de foregående alkylakrylsyreestere kan også sampolymeri-seres. Videre kan en vesentlig mengde av minst en av de ovenstående alkylakrylsyreestere kopolymeriseres med en mindre mengde, fortrinnsvis ikke over 20 vektsprosent, av minst en annen kopolymeriserbar monomer, som har en eneste dobbeltbinding mellom to kullstoffatomer, f. eks. akrylonitril, vinylklorid, diklordifluoretylen,

-kloretylvinyleter, styrol, alfamonoklor-styrol, diklorfenyletylen, alfametylstyrol, vinylidenklorid, vinyltrietoksysilan, vinyl-butylcellosolv, normal-butylvinyleter, N-vinyl-2-pyrrolidon, 2-etoksyetylakrylat, 2-etoksyetylmetakrylat, natriumakrylat, na-triummetakrylat, metakrylonitril, beta-cyanetylakrylat, betahydroksypropylakry-lat, gammahydroksybutylakrylat, tetra-hydrofurfuralakrylat, N-tertiærbutylakryl-amid, 2-metok.syetylakrylat, 2-kloretylme-takrylat, diklormaleinsyreanhydrid, kro-tonsyre, 2-buten-l,4-diol og liknende, som vil danne klebrige, elastiske blandinger med lave skjørhets- og frysepunkter og liten tendens til å flyte ved brukstempera-turer. Man kan også bruke meget små

mengder av andre med alkylakrylsyreeste-ren kopolymeriserbare monomere, som eventuelt under polymeriseringen er blandet med de andre ovenfor nevnte monomere, f. eks. akrylsyre, metakrylsyre o. 1. Kopolymere, som fåes ved polymerisering av minst en av de ovenstående alkylakrylsyreestere eller minst en av de ovenstående alkylakrylsyreestere og minst en av de andre ovenfor nevnte monomere i nærvær av minst en tidligere polymerisert kopolymer av en av de ovenstående alkylakrylsyreestere, en kopolymer av to eller flere av de ovenstående alkylakrylsyreestere eller en kopolymer av minst en av de ovenstående alkylakrylsyreestere og minst en av de andre ovenfor nevnte monomere kan også brukes. Videre kan en eller flere av de foregående homopolymere, kopolymere etc. blandes med andre stoffer, f. eks. lateks i en mølle og brukes ved utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Disse akrylater fremstilles ved polymerisering i oppløst tilstand i form av fast masse eller ved polymerisering av de monomere i vandig emulsjon i nærvær av en polymeriseringskatalysator under tilbake-løpskjøler og omrøring.

For å forbedre behandlingen på møl-lens valser kan man gjøre bruk av mindre mengder av andre gummiliknende polymere sammen med polyakrylatene. Med for-bedret behandling menes lettere oppvarmning av polyakrylatet på en gummimølles valser, hvor de har tendens til å flises eller gå til valsen bakenfor før det anbringes i strengpressen og ekstruderes til bånd. Det er imidlertid klart at slike gummiliknende polymere er unødvendige, når det anvendes andre midler til oppvarmning av polyakrylatet eller for fremstilling av bånd eller strimler av ønsket lengde, tykkelse og form. De gummiliknende polymere kan også ha en tendens til å senke polyakrylat-tetningsmidlets frysepunkt. Man kan også anvende små mengder polyakrylat sammen med store mengder av gummien, for å gi denne større tetningsevne og mindre flyteevne under bruken, dog således at det fremdeles kan brukes ved lavere temperaturer. Det tilsatte gummiliknende materiale forbedrer også polyakrylatenes utsvel-lingsegenskaper i oksydasjonsceller, når de brukes i oksydasjonsceller hvor det oksyderbare stoff vesentlig er av alifatisk ka-rakter.

Den gummiliknende polymere som kan blandes med polyakrylatet for å lette behandlingen kan være en hvilken som helst vulkaniserbar gummi omfattende både rå-gummi og kautsjuk, som vesentlig er en gummiliknende isoprenpolymer, o. likn. eller syntetisk gummi av denne art, f. eks. gummiliknende polyklorpropen og gummiliknende polymere av konjungerte diener med åpen kjede med fra 4 til 8 C-atomer, som butadien-l,3-kullvannstoffer, som omfatter butadien-l,3-isopren, 2,3-dimetyl-butadien, l,4-dimetylbutadien-l,3 o. 1. eller disses og liknende materialers gummiliknende polymere med hverandre eller med kopolymeriserbare monomere materialer som isobutylen, styrol, akrylonitril, metakrylonitril, metylakrylat, metylmetakrylat, etylakrylat, etylmetakrylat, 2-vinylpyriclin og liknende materialer.

De gummiliknende polymere inneholder minst 50 vektsprosent, fortrinnsvis minst fra 50 til 90 vektsprosent konjungerte diener. Videre kan den gummiliknende polymere være en polymer som polyisobutylen o. 1. eller en polymer som «butyl»-gummi med et innhold av ca. 97 pst. isobutylen og resten isopren så vel som bromert butyl, erholdt ved behandling av «butyl» - gummi med elementært brom. Regenerert gummi fra dekk, innerslanger og andre gummiliknende polymere materialer kan også blandes med polyakrylatet. Blandinger av ovenstående gummiliknende polymere kan også brukes sammen med et eller flere av de ovenfor beskrevne polyakrylater, for-utsatt at gummiens og polyakrylatenes to-talvekt holdes innenfor de nedenfor angitte grenser.

Forholdet mellom polyakrylatet og den gummiliknende polymere kan variere fra ca. 10 til 90 vektdeler polyakrylat og fra 90 til 10 vektdeler gummiliknende polymer. Blandingene av polyakrylatet og gummien kan fremstilles under tilblanding av lateks og påfølgende koagulering på en vanlig gummimølle eller i en Banburymølle. Fortrinnsvis inneholder blandingene minst 50 pst. polyakrylat med det gummiliknende materiale som rest.

Vanligvis behøves intet vulkaniseringsmiddel når bare det angitte polyakrylat brukes som selvtettende komposisjon. Bru-ker man derimot et vulkaniseringsmiddel eventuelt sammen med en akselerator, må disse bare brukes i slike mengder at man oppnår en delvis, altså ingen fullstendig vulkanisering av tetningsmidlet for å unngå tap av dets selvtettende egenskaper, som klebrighet etc. Anvender man imidlertid en blanding som inneholder et polyakrylat og et eller flere av de foregående gummiliknende polymere, bør man tilsette et vulkaniseringsmiddel og eventuelt en akselerator for å minske disses tendens til å flyte i varm tilstand. Tilsetningen av vulkaniseringsmidler kan også være ønskelig når polyakrylatet skal brukes i en oksyda-sjoiiscelle («fuel cell») for å hemme opp-løsning i oppløsningsmidlet og oppnå utsvelling, i tilfelle god tetningsvirkning mere beror på utsvelling enn på mekanisk virkning, særlig ved anvendelse av aromatiske oksyderbare stoffer («aromatic fuels»). Inneholder polyakrylatblandingen et eller flere av de ovenstående gummiliknende polymere og skal de brukes i en celle for å inneholde aromatiske oksyderbare stoffer, bør også vulkaniseringsmidler være til stede i blandingen for å hindre oppløsning og oppnå utsvelling av den gummiliknende polymere.

Som eksempler på egnede vulkaniseringsmidler kan nevnes svovel, trietylente-tramin og svovel, natriummetasilikatpenta-hydrat, natriumhydroksyd, parakinondioksim, mønje og parakinondioksim, sinkoksyd, magnesiumoksyd o. 1

Blandingen kan også tilsettes stoffer som «furnace carbon black», som foretrek-kes fremfor «channel black», og eventuelt magnetisk sort jernoksyd, i mengder opp til 70 vektdeler beregnet på 100 deler gummi, uten tap av nødvendig klebeevne. Andre materialer som smeltet kiselsyre, felt kiselsyre, kalsiumsilikat, harpiks, silisiummon-oksyd eller «Monox», sinkstearat, stearinsyre, behandlingsoljer, ullfett, dibutylftalat eller andre mykningsmidler for syntetisk gummi, f. eks. høymolekulare polyetere o. 1. kan også brukes i forskjellige mengder etter behovet. Anvendes diengummi, kan oksy-dasjonshindrende stoffer innføres i blandingen.

Vulkaniseringstiden, -temperaturene og -trykkene kan, for å oppnå den ønskede vulkaniseringsgrad, varieres i avhengighet av den anvendte polymere og det tilstede-værende vulkaniseringsmiddels og aksele-ratorenes art og mengde.

I de følgende eksempler gis en mere inngående forklaring av oppfinnelsen.

Eksempel I.

Polybutylakrylat ble fremstilt etter følgende oppskrift:

Kaliumpersulfatet og natriumpyrofos-fatet oppløstes i en del av vannet og på-fyltes en polymeriseringskolbe. Også San-tomerse S og Daxad 11-P ble tilsatt en del av vannet og påfylt kolben. Derpå ble resten av vannet og den monomere påfylt kolben og det hele ble omrørt ved en tem-peratur av ca. 50° C. Den erholdte latekt ble derpå koagulert ved hjelp av vanlige metoder og de smuldrede stykker ble vas-ket, tørket og blandet på valsemøllen for dannelse av et bånd. Det ble fremstilt flere blandinger av det erholdte polybutylakrylat, «furnace black» og stearinsyre ved blanding på en mølle. Skiver som var skå-ret ut av blandingen ble anbrakt på og fastklemt til en sylinders åpne ende. Sy-lindrene ble fylt med trykkluft og hver av skivene ble punktert flere ganger, først med en liten og deretter med en større spiker. Etter hver punktering ble sylin-drene nedsenket i vann som prøve på luft-lekkasjer. Bortsett fra et lite tap av luft til å begynne med hver gang punkterings-elementet ble fjernet, kunne man ikke konstatere noe lufttrykktap i løpet av lengere tid. Blandingens sammensetning og de med disse oppnådde resultater fremgår av nedenstående tabell: Ovenstående prøver viser at polyakrylatblandingen er like god som vanlige tet-ningsblandinger med hensyn til punkter-ingsprøvene med store og små spiker og oppviser tilfredsstillende Mooney- og vo-lumbestandighetsverdier. Volumbestandig-hetsverdiene gir et uttrykk for tetnings-midlets elastisitet eller dets evne til igjen å anta sin tidligere form etter påkjenning. Et lavt tall for formbestandigheten betyr en stor elastisitet. Formbestandighets-verdiene kan bestemmes ved hjelp av formelen

hvor H(1 er prøvens opprinnelige høyde, Hi høyden etter forløpet av en viss tid under en gitt belastning, og H2 prøvens høyde en vis tid etter at prøven er fjernet. De fundne data viser at blandingen er i besittelse av den for tetning av punkteringer nødvendige elastisitet. Tallene for Mooneyplastisiteten viser at blandingen kan ha en lav «Money» med bibehold av selvtettende evne og tilfredsstillende volumbestandighet.

Eksempel II.

75 deler polybutylakrylat ble blandet med 25 deler av en kopolymer av 95 deler

etylakrylat og 5 vektdeler betaklorvinyl-etyleter, fremstilt på samme måte som i eksempel 1, 50 deler «medium furnace carbon black» og 2 deler stearinsyre. Blandingen ble punkteringsprøvet på den i eksempel 1 beskrevne måte med tilfredsstillende resultat. Den hadde en Mooneyplastisitet av 42 og en volumbestandighet av 0,308.

Eksempel III.

Polybutylakrylat ble blandet med en mindre mengde «vistanex» («Vistanex B-100», polyisobutylen med molekylarvekt ca. 100 000, Enjay Co.,) med forskjellige vekt-forhold: 95 : 5, 90 : 10, 85 : 15, 80 : 20 og 75 : 25. 100 vektsdeler av hver blanding ble blandet med 50 deler «medium abrasion furnace black» og 2 deler stearinsyre. Bare blandingen med den minste mengde vistanex hadde tendens til å sprekke på valse-møllen, men dette var uten større betydning, da den kunne behandles på annen måte. Alle prøver ble punkteringsprøvet på den i eksempel 1 beskrevne måte. Mooneyplastisiteten og formbestandigheten ble også prøvet for alle blandingers vedkommende. Prøveresultatene var følgende:

Eksempel IV.

Det ble fremstilt en tetrapolymer ved kopolymerisering av 90 vektsdeler butylakrylat, 5 deler beta-kloretylvinyl-eter, 2y2 del akrylsyre og 2y2 del metakrylsyre. Den tetrapolymere ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1, bortsett fra at Santo-merse-Daxad oppløsningens pH ble inn-stilt mellom 4 og 6 med konsentrert HC1 før den ble påfylt polymeriseringsbeholde-ren. Det ble fremstilt blandinger av 100 vektdeler av den erholdte polymere, 2 deler stearinsyre og 10, 20, 30, 40 og 50 deler «medium furnace black». Alle blandinger var lettere å behandle og besto den i eksempel 1 beskrevne punkteringsprøve og hadde tilfredsstillende Mooneyplastisitet og volumbestandighet, slik som vist nedenfor:

Dette eksempel viser at selv om de ovennevnte komposisjoner i henhold til oppfinnelsen har store Mooney plastisitets-verdier, er de fremdeles brukbare som selvtettende produkter.

Eksempel V.

Det ble fremstilt dekk under anvendelse av en polybutylakrylatblanding, som ble prøvet ved hjelp av anerkjente prøve-metoder for å avgjøre om tetningsmidlene oppfylte de fastsatte betingelser. De vulkaniserte dekk ble i motsetning til dekk med vanlige av gummiblandinger bestående tetningsmidler, som må avkjøles i 15—20 min., trukket ut av formen i varm tilstand. Etter 30 000 km's kjøring med 30 pst.'s over-vekt viste tetningsmidlet ingen tendens til å flyte eller sige mot kronen og det dannet seg heller ikke forskyvninger eller fordypninger i motsetning til hva tilfellet er med vanlige tetningsmidler. Selv om det dannet seg små sprekker på dekkenes innside, så ble disse ikke større eller fortsatte gjennom dekket med derav følgende eksplo-sjoner, og sprekkene hindret ikke tetnings-midlets virkning. Dekkene besto også in-nendørs og utendørs punkteringsprøver med spikerbord samt flyteprøver under kjøring på tilfredsstillende måte.

Eksempel VI.

Polybutylakrylat ble oppvarmet på en gummivalsemølle sammen med «butyl»-gummi og forskjellige andre tilsetninger. Blandingens komponenter og deres vekt er angitt nedenfor:

Ovenstående blandinger ble etter eks-trudering anvendt som tetningslag ved fremstilling av dekker, som ble vulkanisert ved 150° C i 55 min. Dekkene med ovenstående blanding besto innen- og utendørs punkteringsprøver på spikerbord. Tetningsmidlet hadde ingen tendens til å flyte mot dekkenes kroner og hadde ingen sprekker.

Eksempel VII.

Det ble fremstilt andre blandinger, som ble prøvet i dekker. Blandingene hadde følgende sammensetning:

Alle disse blandinger, som var lette å blande på valsemøllen, ble ekstrudert og vulkanisert ved 150° C i 55 minutter. Alle dekker ble tatt ut av formen uten oppblåsing. De besto innen- og utendørs punk-teringsprøver. Tetningsmidlene viste ingen tendens til å flyte mot dekkenes kroner og heller ingen sprekkdannelse etter ut-strakte veiprøver.

Det ble også fremstilt andre blandinger som ble brukt som tetningsmidler i dekker. Blandingenes sammensetning og prøve-resultater med dekker hvor disse blandinger er brukt, fremgår av det følgende eksempel:

Eksempel VIII.

Ovenstående blandinger, som var lette

å behandle på gummimaskinene ble ekstrudert. Etter vulkanisering sammen med

et dekke ved 150° C i 15 minutter, blåste

tetningsmidlet ikke opp, skjønt dekkene ble

tatt ut av formen i varm tilstand. Dekkene

med disse blandinger besto også innen- og

utendørs punkteringsprøver. Noen merkbar

sprekkdannelse kunne ikke påvises og heller

ikke noen tendens til å flyte mot dekkenes

krone etter veiprøver.

Det fremgår således av ovenstående at

tetningsmidler som inneholder et polyakrylat av en akrylsyreester med formelen

CH.. = CH - COOR

hvor R er alkyl med fra 6 til 8 C-atomer

er utmerket egnet som punkteringsforhin-drende tetningsmidler eller selvvirkende

blandinger i produkter som er utsatt for

punktering, f. eks. pneumatiske dekk og

innerslanger. Tetningsmidlene har ingen

merkbar tendens til å flyte i kold tilstand

eller til å flyte mot dekkets krone etter lengere tids bruk. De er sprekkfri og meget

motstandsdyktige mot surstoff angrep. Dessuten kan dekk, som er fremstilt med det

nye tetningsmiddel ifølge oppfinnelsen

trekkes ut av formen i varm tilstand like

etter vulkaniseringen, mens de må avkjøles

en viss tid når de fremstilles med vanlige

tetningsmidler, og samtidig er de lettere å

fremstille. Videre kan polyakrylatene tilsettes andre gummiliknende polymere uten

uheldig innvirkning på deres gode egenskaper som tetningsmidler og den lettere

fremstilling. Man kan også fremstille brenseltanker («fuel cells») under anvendelse

av de angitte blandinger som selvtettende

lag. Det er klart at oppfinnelsen ikke er

begrenset til dekker, innerslanger eller

brenseltanker men også kan finne anvendelse ved fremstilling av mange andre produkter, hvor det behøves et elastisk, klebrig, selvtettende middel, særlig når tetningsmidlet ikke skal flyte under bruks-betingelsene og allikevel være selvtettende

ved lave temperaturer.

Claims (5)

1. Et selvtettende, laminert produkt bestående av et lag av et punkterbart vul-

kanisert gumiliknende materiale og et lag av et selvtettende middel, som er anordnet slik i forhold til laget av det vulkaniserte gummiliknende materiale at det heler punkteringer i dette, karakterisert ved, at det selvtettende middel består av en klebrig, vedhengende gummiliknende blanding som inneholder minst et polyakrylat bestående av homopolymere av akrylsyreestere eller av sampolymere av blandinger som i det vesentlige inneholder akrylsyreestere, eller av sampolymere som er fått av blandinger som inneholder en hovedmengde av minst en akrylsyreester som fortrinsvis er butylakrylat og en mindre mengde av minst en annen monomer som inneholder en eneste dobbeltbinding mellom to kullstoffatomer, eller blandede eller sampoly-meriserte blandinger herav, idet den nevnte akrylsyreester har formelen CHi; = CH - COOR, hvor R er alkyl med fra 2 til 8 C-atomer, og den selvtettende blanding fortrinsvis dessuten inneholder en polymer som er en naturlig eller kunstig kautsjuk.

2. Produkt ifølge påstand 1, karakterisert ved, at den klebrige, vedhengende gummiliknende blanding er en sampolymer som er erholdt av en blanding av en hovedmengde av minst en akrylsyreester og ikke over 20 vektprosent av minst en annen monomer som har en eneste dobbeltbinding mellom to kullstoffatomer.

3. Produkt ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved, at tetningsblandingen inneholder den nevnte ekstra polymere i en mengde av fra 10—90 vekt-pst., mens resten i det vesentlige består av det nevnte polyakrylat.

4. Produkt ifølge påstand 3, karakterisert ved ,at den nevnte polymere i tetningsmidlet er en polymer av isobutylen.

5. Produkt ifølge påstand 3, karakterisert ved at den nevnte ekstra polymere i tetningsmidlet er en sampolymer av minst 50 vektprosent butadien-1.3 og resten styrol.