NO118640B - - Google Patents

Description

Anordning til fastsveising av en metalltråd pa et

annet element.

Foreliggende oppfinnelse angår fastsveising av enden av en • ledningstråd til en elektrisk komponent. Tråden må da mates frem fra et forråd og holdes i kontakt med den nevnte komponent. Det er på dette felt kjent å anordne bakker som holder elementet hvortil tråden skal sveises, for så å trekke tråden fra forrådet og holde denne i kontakt med elementet mens det sveises, og at tråden kappes for sveisingen. I de hittil brukte maskiner har det vært nødvendig med kompliserte trådgripe- og holdeanordninger og anordninger eller innretninger som utgjør og styrer sveisestrømkretsen. De forskjellige deler er kostbare og man har ikke tidligere hatt noen pålitelig anordning til regulering av trådens trykk mot elementet under sveise-

operasjonen.

Ved foreliggende oppfinnelse er disse ulemper opphevet ved hjelp av en anordning for det formål det her er tale om, hvilken anordning er kjennetegnet ved kombinasjonen av en innretning som omfatter stillbare elementholdeelektroder beregnet på fremmating av elementene i tur og orden og på å holde elementene i en på forhånd bestemt sveisestilling, et langstrakt trekkende elektroderør som kan gå frem og tilbake fra en normal stilling til en sveisestilling, en hodeinnretning innbefattende kjever for fastklemning av tråden, hvilke kjever har riller for innføring og styring av tråden, og befinner seg utenfor og på motstående sider av en ende av røret, og at tråden stikker ut fra disse kjever når røret er i sin normale stilling, en senkesmimatrise som samarbeider med kjevene for å senkesmi et hode på trådens førende ende utenfor den nevnte ende av røret, en kappemekanisme for tråden anbrakt mellom kjevene og anordningen for å holde elementet, en innretning som' innbefatter røret og mekanismen for bevegelse av dette først i den ene retning med den nevnte ende støttende an mot hodet på tråden, fra den normale stilling for å trekke tråden og for fjærende å presse dens hode i kontakt med elementet for så å returnere røret i den motsatte retning langs tråden, forbi kappemekanismen og hodeformemekanismen til den normale stilling, en fastspenningsinnretning for å holde tråden mot tilbake-trekning under returbevegelsen av røret og beregnet på å frigi tråden under rørets trådtrekkende bevegelse, en anordning innbefattende trådtrekke- og elektroderøret for styring og kontroll av en sveisekretsstrøm til tråden når tråden presses mot elementet, og en innretning innbefattende en bryterkontakt for ledning av strøm fra den nevnte sveisekrets til elementholdeelektroden.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen der: Fig. 1 er et skjematisk sideoppriss av en anordning i henhold til oppfinnelsen,

fig. la er et sideoppriss, med deler skåret bort, av et transis-torhylster og en ledningstråd som er sveiset på denne,

fig. 2 er et forstørret sentralt vertikalt snitt, med deler vist i sideoppriss, av den del av anordningen som er omsluttet av rektangelet som er antydet ved hjelp av stiplede linjer på fig. 1,

fig. 3 er et vertikalt delsnitt langs linjen 3"3Pa fig* 2,

fig. 4 er et oppriss tatt omtrent i plan med linjen 4-4 på fig. 1 med deler utelatt,

fig. 5 er et forstørret vertikalt delsnitt omtrent i plan med linjen 5-5 på fig. 4 med deler utelatt,

fig. 6 er et forstørret horisontalt delsnitt tatt omtrent i plan med linjen 6-6 på fig. 1 og viser senkesmiemekanismen,

fig. 7 er et oppriss stort sett i plan med linjen 7~7Pa fig* 6,

fig. 8 er et oppriss stort sett i plan med linjen 8-8 på

fig. 7 med dekselplaten fjernet,

fig. 9 er et endeoppriss delvis i snitt av hylster, holde- og matemekanismen, og viser også den annen elektrode som forbinder hylsteret med sveisekretsen, med deler skåret bort og vist i vertikalt snitt,

fig. 9a®r et forstørret delsnitt av den regulerbare montering for hylsterholderelektroden,

fig. 10 er et sideoppriss stort sett i plan med linjen 10-10

på fig. 9.

fig. 11 er et frontoppriss av en del av hylsterutkastermeka-nismen,

fig. 12 er et frontoppriss av denne,

fig. 13 er et planriss sett ovenfra av hylsterutstøtermeka-nismen sett fra planet for linjen 13-13 Pa -fig* H>

fig. 14 er et forstørret oppriss av hylsterplaseringsmekanismen som er vist på fig. 1, med deler skåret vekk og vist i snitt,

fig. 15 er et forstørret skjematisk, kombinert snitt og oppriss som illustrerer formingen av hodet på tråden og pressingen av hodet inn i kontakt med hylsteret under sveiseoperasjonen, og

fig. l6 er et forstørret deloppriss av fastspenningsmatrise-kjevene og trådstyrerne og

fig. 17 er et planriss av delene som er vist på fig. 16.

Den illustrerte utførelse av oppfinnelsen omfatter en tråd-matingsmekanisme, generelt kalt A, hvorav en del B tjener som en tråd-trekkeelektrode, en trådhodeformingsmekanisme, generelt angitt ved C, en hylsterholde- og matemekanisme D, en sveisemekanisme inkludert elektroden B, med en tilhørende kretsstyreanordning E og elektrode F som i et øyeblikk skal kontakte hylsterholde- og matemekanismen, og en trådkappemekanisme G.

Tråden H er vist idet den går fra en forsyning over et løpehjul I gjennom en trådutretningsmekanisme J, av kjent konstruksjon, og derfra gjennom et rør som går gjennom og er forbundet med elektroden B som er rørformet og er separat forbundet med hjelp av en settskrue 2 til en hjelperaateblokk 3 som er anbrakt med ruller 4 i styrerillene 5 i enbæreramme K som bæres av en hovedramme generelt kalt L. Røret 1 er teleskopisk glidbart i et større rør 6 hvis ene ende er fast forbundet med en brakett 7 Pa underrammen og hvis andre ende løst stikker delvis gjennom et rør 8 hvis ene ende støter an mot elektrode-røret B, mens dens andre ende har gjenger med stoppemutteren 9 som støter an mot en mellombøssing 10 som er anbrakt i en lagerfle.ns 11 på hovedmateblokken 12 og hvorigjennom røret 8 går. På mellombøssing-en er det påskrudd regulerbare muttere 13 og den ene av disse støter mot en lagerkopp 14 hvis ene ende støter mot en av mutterne 13»mens den andre ende støter mot en ende av kompressjonsfjæren 16 hvis andre ende ligger an mot hjelpemateblokken 3»slik at fjæren har en tendens til å skyve mateblokkene fra hverandre. Bøssingen 10 er låst fast på plass ved hjelp av en låsemutter 15.

En varmebestandig bøssing 17 er separat forbundet med enden

på elektroderøret, og seksjonene 3°g 4 er normalt plasert slik at bøssingen normalt befinner seg på den ene side av holdekjevene 27

og 28 i hodeformingsmekanismen, som best vist på fig. 5,°g enden på elektroden er glidbart understøttet i en styrebøssing 19 som er passet inn i en isolerende bærebrakett 20 som er festet på en hjelperamme M. Hovedmateblokken 12 er ved hjelp av en arm 21 forbundet med stempelstangen i en væsketrykkmotor 22 slik at hovedmateblokken 12 kan beveges frem og tilbake, først i en retning slik at den beveger hjelpemateblokken 3 over fjæren 16 og derved beveger elektroderøret fra den normale stilling til sveisestillingen hvori elementet, f.eks. transis-torhylsteret Q, er anbrakt av hylsterholder- og matemekanismen D, hvoretter elektroden bringes tilbake til dens normale stilling. Bevegelsen av mateblokkene 12 og 3 m°t sveisestillingen, begrenses av at en finger 23 og armen 21 støter an mot et stoppestempel 24 som er anbrakt for frem- og tilbakegående bevegelse i en brakett 25 som er festet på rammen K. En kompresjonsfjær 26 motsetter seg fjærende at armen 21 beveger stemplet 24•

Hodeformmekanismen C er best vist på fig. 1, 4°g 5 til og med 8, og omfatter to komplementære trådfastspenningsmatrisekjever 27 og 28 som vår anbrakt utenfor og på de motsatte sider av enden på elek-troderøret og anbrakt i styrespor 31 som sitter på hjelperammert. Matrisekjevene har komplementære riller 27a og 28a i deres motstående flater for å gripe og spenne fast tråden fra dens motsatte sider når matrisene beveges mot hverandre av armene 32»leddene 33 og væsketrykk- motoren N hvis stempelstang 37 er svingbart forbundet med leddene 33'I kjevene er de komplementære trådstyrere 27b og 28b separat festet for å styre tråden nøyaktig inn i de komplementære riller. Sidene i matrisene er fortrinsvis utformet med komplementære utspar-inger 35 som nar kjevene klemmer fast tråden, danner en avskåret kjegleformet utsparing (fig. 15)• Bare kjevene 27a og 28a behøver 'for-andres for å ta imot tråd av forskjellige diametere.

Når man innstiller maskinen for drift, tres og trekkes tråden1 først manuelt gjennom røret 1 og elektrodetuppbøssingen 17 slik at forenden på tråden stikker så langt forbi matrisekjevene at det kan dannes et hode på tråden. Denne fremstikkende ende på tråden spennes fast mellom matrisekjevene, og mens den er slik fastspent formes et hode på tråden av en senkesmimatrise 36 i form av en stang som er anbrakt for frem- og tilbakegående bevegelse i en holder 37»°g normalt forspent mot en uvirksom stilling ved hjelp av en fjær 38. Enden på matrisen har en hodeformende utsparing 39 (fig. 6 og 15) som samarbeider med utsparingen 35 i matrisekjevene slik at når senkesmimatrisen tvinges mot enden på tråden, stukes tråden slik at det formes et hode 0 på den. Senkesmimatrisen befinner seg normalt på den ene side av elektroderøret og matrisekjevene, og på det riktige tidspunkt'beveges den inn i stilling like overfor matrisekjevene og enden på tråden og drives så mot matrisene slik at det danner et hode på tråden. Som vist er holderen 37 glidbart anbrakt i et svalehaleformet styrespor 40 1 en bærebrakett 41»og i holderen er anbrakt en arm 43 svingbar om bolten 42 mellom dens ender. Den ene ende bærer en rull 44 som støter mot enden på senkesmimatrisen 36. Den andre enden på armen har en skråflate 45 hvorimot hviler en rull 46 som sitter på den ene ende

'av en drivstang 47 som er bevegbar i forhold til holderen og forbunet med stempelstangen 48 i en væsketrykkmotor P som er anbrakt på maskinens ramme. En kompresjonsfjær 49 ^ar normalt armen til å følge rullen 46, og en fjær 50 på en styrestang 51»har normalt en tendens til å forårsake relativ bevegelse av holderen 'og drivstangen i en retning. På fig. 6 på tegningene er holderen og senkesmimatrisen vist i deres arbeidsstillinger og når drivstangen beveges til venstre på figuren, utløses først armen 43 ^ra inngrep méd senkesmimatrisen og deretter trekkes holderen 37 tilbake til sin normale stilling. Ved bevegelse i den annen retning, bringes først holderen til å gli ved hjelp av drivstangen inntil eri stoppeskrue 52 på holderen støter an mot anstøtsflaten 53 Pa rammen, hvoretter drivstangen beveges uavhengig

av holderen og svinger armen slik at den driver senkesmimatrisen inn i samarbeidende stilling i forhold til trådfastspenningsmatrisene.

Etterat hodet er formet på tråden, drives mateblokkene slik

at de beveger tuppen 17 på elektrodene inn i ansettelse mot hodet,

og mateblokkene drives så ytterligere i den samme retning slik at de bringer hodet inn i kontakt med et hylster Q som er anbrakt på en av hylsterholdearmene 55 Pa hylsterholde- og matemekanismen D slik at hylsteret holdes med dets lukkede bunnende liggende an mot enden på armen 55 og i motstående forhold til hodet på tråden, som best vist på fig. 15. Hodet tvinges inn i kontakt med enden på hylsteret under elastisk trykk fra fjæren 16 mellom mateblokkene 3 °& 12 og sveises på dette tidspunkt til hylsteret ved hjelp av en sveisestrøm som går gjennom elektroderøret og tuppen 17 fra en kretsledning som er forbundet med en klemme 56>derfra gjennom trådhodet til hylsteret og så til hylsterholderens hoveddel 57»til elektroden F som er presset inn i kontakt med hylsterholderen som vist på fig. 9>idet elektrodene er koplet til en egnet sveisekrets som alminnelig kjent i faget. Kretsen kontrolleres av en kretskontrollmekanisme som omfatter en normalt åpen mikrobryter 59 som er fast anbrakt av en regulerbar skrue 60 som er anbrakt på en arm 6l på mateblokken 12. Mikrobryteren betjenes slik at den lukker kretsen når et på forhånd bestemt trykk er tilstede mellom trådhodet 0 og hylsteret, og dette kan reguleres ved å regulere skruen 60.

Elektroden F er fortrinsvis jordet og, som vist på fig. 1 og 9, omfatter den en kontaktdel 64 som er glidbart anbrakt på en hoveddel 65 nied en fjær 66 anbrakt mellom dem. Delen 65 er glidbart anbrakt på en lagerbrakett 67 og er forbundet med en stempelstang 68 på en væsketrykkmotor R som er anordnet på braketten 67. Det er en slisse-og boltforbindelse 69 mellom de to seksjoner 64 og 64 for å begrense seksjonenes relative bevegelse. Normalt er kontaktseksjonen 64 ute av kontakt med hoveddelen på hylster- og mateanordningen, og i styrt forhold til trådens hodeendes bevegelse bringes kontaktdelen'64 på elektroden F inn i kontakt med en kontaktdel 70 Pa hoveddelen av hylsterholde- og mateanordningen og omtrent samtidig med, eller noe før, at trådhodet kommer i kontakt med hylsteret.

Sveisestrømmen går fra hylsterholderens hoveddel gjennom armen 55 inn i hylsteret slik at armen i virkeligheten også tjener som en elektrode'. En anordning er skaffet tilveie for positivt å gripe og holde hylsteret i sveisestilling på armen. Denne anordning er generelt kalt S på fig. 1 og 14, og omfatter en brakett 75 som er festet på rammen mellom hylsterholde- og matemekanismen D og hodeformemekanismen. I braketten er anordnet en glidestang "] 6 i hvis ytre ende er anbrakt

et par hylsterfastspenningskjevearmer 77 som er svingbart opplagret 78 mellom deres ender og har arbeidsflater hvorimellom normalt er større avstand enn diameteren på hylsteret som er illustrert ved stiplet linje på fig. 14. Disse arbeidsflater holdes normalt fra hverandre ved hjelp av fjærene 80 og bringes mot hverandre slik at de griper hylsteret mellom,seg ved et samvirke mellom de skrå over-flater 8l på armene og rullene 82 på en glidestang 83 som er glidbart anordnet i stangen 76 og er forbundet med stempelstangen 84 til en væsketrykkmotor T. Glidestangen er forspent ved hjelp av en fjær 85

i en retning slik at den beveger rullene 82, slik at de får kjevene til å gå fra hverandre og betjenes i den motsatte retning av motoren T som til å begynne med beveger stangen 76 med seg fra dens normale stilling på den ene side av armen 55»inntil stangens, bevegelse av-brytes av at en skrue 86 på stangen støter an mot en brakett når kjevene er i en stilling slik at de kan gripe om et hylster på armen 55>som vist på fig. 14, hvoretter bevegelsen av stangen 83 fort-setter i den samme retning slik at den driver kjevearmene inn i fast-spenningsstilling. Det må forstås at motoren T vil arbeide i styrt forhold til bevegelsen av hylsterholde- og matemekanismen, slik at kjevene vil spenne fast og holde fast hylsteret etterat armen 55 har beveget hylsteret inn i sveisestilling.

Etter fullførelse av sveiseoperasjonen holdes tråden et øyeblikk, slik at den ikke beveger seg tilbake, ved hjelp av en fastspennings-mekanisme X (fig. 1 og 2) som betjenes av en væsketrykkmotor Y i styrt forhold til den frem- og tilbakegående bevegelse på mateblokkene 3 og 4»og elektroderøret 1 trekkes tilbake til dets normale stilling langs tråden som forblir sveiset til hylsteret, og tråden kappes deretter av kappemekanismen G som er anbrakt på hovedrammen mellom hodeformemekanismen og hylstermate- og holdemekanismen. Kappemekanismen er best vist på fig. 1, 4»5°S 15°6omfatter samvirkende øvre og nedre kniver 105 og 106 som er anbrakt på henholdsvis glidestengene 107 og 108 som er anordnet i de respektive styrespor 109 og 110 i overrammen M. Glideren 107 er forbundet med en væskestempelmotor 111 som er anordnet på overrammen og har en stoppeknast 112 som samarbeider med en regulerbar stoppeskrue 113 som er anordnet på rammen for å begrense knivens nedoverbevegelse. Glidestangen 108 har en sliss, og har opplagret i slissen en rull 114 som går inn i hakket 115 på en arm på en vinkelhevarm 116 som er svingbart opplagret i 117 på rammen. Den andre arm på vinkelhevarmen er svingbart forbundet i 118 med stempelstangen 119 til en væsketrykkmotor 120 som er svingbart opplagret i den ene ende 121 på en brakett som henger ned fra rammen K. De to motorer 111 og 120 styres samtidig slik i forhold til hverandre og i forhold til tilbaketrekningen av elektroderøret 1 til normal-stilling at knivene bringes inn mot tråden og kutter denne, slik at en på forhånd bestemt lengde av tråd stikker ut fra elektroderøret og ut fra kjevene 27 og 28 i hodeformemekanismen. Etterat tråden er kappet, beveges hylsteret med tråden påfestet fra sveisestilling til hylseutkastningsstilling.

I det foreliggende tilfelle er hylsterholde- og matemekanismen vist anordnet med åtte armer 55 som stikker med lik vinkelavstand, radialt ut fra hoveddelen 57 som er vist anordnet på den horisontale akse i enden på en rørformet aksel 89 som er opplågret i braketten 89a (fig. 1, 9 og 10). Hylsterne kan settes på armene på en hvilken som helst passende måte, automatisk eller for hånd, men hoveddelen 57 roteres trinnvis automatisk slik at den beveger armene i tur og orden fra ladestilling til sveisestilling og fra sveisestilling til utkastningsstilling. Palskiven 90 er anbrakt på akselen 89 og drives i en retning slik at deri beveger armene fra ladestilling til sveisestilling av palen 91 som er svingbart opplagret på en palarm 92 som er opplagret for rotasjon på akselen 89»idet palen normalt er presset inn i ansettelse m&t palskiven av en fjær 93» Palarmen 'er svingbart forbundet ved 94"til stempelstangen på en væsketrykkmotor U hvis ene ende er svingbart forbundet ved 95 til en hengebrakett 96 som henger ned fra hovedrammen. Motoren U fører palarmen 92 frem og tilbake i styrt forhold til matingen av tråden med hodet til hylsteret slik at den roterer hoveddelen 57 trinn for trinn og beveger hylsterholdearmene i tur og orden inn i sveisestilling. En stoppepal 97 er anordnet for å hindre at hoveddelen 57 roterer tilbake.

Oppfinnelsen har også tatt i betraktning både side- og lengde-regulering av hylsterholdearmene 55 i forhold til hoveddelen 57 for å plasere enden på hylsteret riktig i forhold til hodet på tråden. Fig. 9a illustrerer en anordning til å få istand disse reguleringer. Hoveddelen 57 nar en radial åpning 126 for hver arm, og hver åpning har en forsenket del' i hvis indre ende av en brystning 127, hvorimot hviler en side av en flens på en overgangsholder 128 som har en åpning hvori armen 55 kan gli inn og låses ved hjelp av en settskrue 129• Den indre ende av armen hviler på en reguleringsskrue 130 som er gjenget inn i overgangsholderen, og når man løsner skruen 129 °€ roterer skruen 130 kan armen'reguleres i lengderetningen slik at dens ytre ende blir låst fast i riktig stilling i forhold til trådens hode når dette er i sveisestilling. Armen 55 er- også regulerbar i sideret-ning, idet overgangsholderen kan beveges til sides i åpningen 126,

og overgangsholderen holdes i regulert stilling ved hjelp av .en fast-spenningskrave131 som er skrudd inn i den forsenkede del i åpningen 126 og støter mot den side av flensen på overgangsholderen som er motsatt brystingen 127, Pa en slik måte at den spenner fast overgangsholderen mellom denne krave og brystingen.

Det er ønskelig at hylsterne automatisk fjernes fra armene 55»og for dette formål er vist en hylsterutkastningsmekanisme V (fig. 1, 11, 12 og 13) som omfatter en ramme 98 som henger ned fra hovedrammen og' hvori det er anbrakt en glideplate 99 f°r vertikal bevegelse mellom de nederste vertikalt anbrakte hylsterarmer. På glideren er det svingbart opplagret,ved 100, et par armer 101 som har sidestilte kjever 102 i deres øvre ender og som i deres nedre ender er forbundet ved hjelp av ledd 103 til stempelstangen 91 Pa en væsketrykkmotor W. Normalt holdes glideren 99°S kjevene i deres nedre stilling, som vist på fig. 11, og kjevene ligger an mot hverandre. I styrt forhold til bevegelsen på hylsterholdearmene beveges glideren oppover,inn i stil-lingen som er angitt ved hjelp av stiplede linjer på fig. 11 og 12, og kjevene åpnes til motstående.sider av hylsteret Q, som er vist med stiplet linje på fig. 12. Så når glideren går nedover, beveges kjevene samtidig mot hverandre og nedover slik at de griper hylsteret mellom seg og trekker det av armen 55* Hylsteret kan fjernes fra kjevene 102 på en hvilken som helst passende måte. Hvis ønsket kan kontrollapparatet for motoren W reguleres slik at den et øyeblikk går oppover og åpner kjevene etterat hylsteret helt og holdent er fjernet fra armen,for derved å la hylsteret falle fra kjevene ved hjelp av tyngdekraften. Passende fjærbelastede blokker 104 kan være anordnet for å yte friksjonsmotstand mot bevegelsen av glideren i begge ret-ninger .

Det er ønskelig å skaffe tilveie en eller annen anordning, så-som en friksjonsbremsemekanisme Z som står i forbindelse med akselen 89 for å hindre at hoveddelen og armene på hylsterholde- og matemekanismen dreier seg for langt for derved å sikre nøyaktig plasering av hylsterne-i' sveisestillingen og i hylsterutstøtningsstillingen.

Skjønt hodet på tråden kan ha forskjellige former og størrelser

i henhold til behovet, er det ønskelig at hodet har den avskårne kjegleform- som ér best vist på fig. 15. Denne form gir adskillig metall i hodet og sikrer også en'slik fordeling av sveisestrømmen at tendensen til krystallisering eller brenning av hylsterveggen og av tråden ved hodets fot unngås.

Foreliggende anordning er i stand til å lage en fullgod sveis mellom tråden, hylsteret og en tynn metallflik Q' inne i hylsteret. F.eks. smyges en isolasjonshylse 123 Pa armen 55°g den har en langs-gående rille 124 som fører inn til en tverrgående sliss 125 i den ene ende for å anbringe og holde fast på den L-formede flik. Anordningen kan også fremstille -og sveise ledningstråder av forskjéllige lengder, f.eks. fra 19 til 217 mm. For dette formål har braketten 89a en skrue-og slissforbindelse til rammen som sørger for bevegelse av armene 55 m°t' og fra knivené og elektroden B, og jordforbindelsen F er på tilsvarende måte regulerbar slik at den opprettholder 'en riktig stilling i forhold til hoveddelen 57* Braketten 25 til stoppeanordningen 24 for hovedbevegelsen på elektrodematingen er også regulerbar på rammen L. Denne regulering av stoppeanordningen 24 gir også en varia-sjon i lengden av bevegelsen på elektroden B mot hylsteret på armen 55 før begynnelsen 'av trådhodets elastiske trykk mot hylsteret. For å kompensere for forskjellige stillinger på hylsteret, er også hylster-fastspenningsmekanismen S regulerbart anbrakt slik at kjevene kan gripe hylsteret Q riktig på hylsterholdearmen 55*

Det vil forstås av fagfolk at et hvilket som helst elektronisk eller mekanisk kontrollapparat kan brukes til å få de forskjellige mekanismer til å arbeide i riktig styrt<:>forhold til hverandre som beskrevet ovenfor.

Claims (12)

1. Anordning for sveising av en metalltråd på et annet element ved at tråden beveges i lengderetningen og dens førende ende presses i kontakt mot elementet mens eri sveisestrøm går gjennom tråden og elementet, karakterisert ved kombinasjonen av en innretning som omfatter stillbare elementholdeélektroder beregnet på fremmatning av elementene i tur og orden bg på å holde elementene i en på forhånd bestemt sveisestilling, et langstrakt trekkende elek-troderør som kan gå frem og tilbake fra en normal stilling til en sveisestilling, en hodeinnretning innbefattende kjever for fastklemning av tråden, hvilke kjever har riller for innføring og styring av tråden, og befinner seg utenfor og på motstående sider av en ende av røret, bg at tråden stikker ut fra disse kjever når røret er i sin normale stilling, en senkesmimatrise som samarbeider med kjevene for å senkesmi et hode på trådens førende ende utenfor, den nevnte ende av røret, en kappemekanisme for tråden anbrakt mellom kjevene og anordningen for å holde elementet, en innretning som innbefatter røret og mekanismen for bevegelse av dette først i den ene retning med den nevnte ende støtende an mot hodet på tråden, fra den normale stilling for å trekke tråden og for fjærende å presse dens hode i kontakt med elementet for så å returnere røret i-den motsatte retning langs tråden,forbi kappémekanismen og hodeformemekanismen til den normale stilling, en fastspenningsinnretning for å holde tråden mot tilbake-trekning under returbevegelsen av røret og beregnet på å frigi tråden under rørets trådtrekkende bevegelse, en anordning innbefattende trådtrekke- og elektroderøret for styring og kontroll av en sveise-kretsstrøm til tråden når tråden presses mot elementet, og en innretning innbefattende en bryterkontakt for ledning av strøm fra den nevnte sveisekrets til elementholdeelektrodene.

2. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert v e d at der ytterligere er en anordning til å drive den hodeformende innretning, elektrodene og kappemekanismen i styrt forhold til hverandre og til elektroderørets bevegelse.

3» Anordning i henhold til krav 1, karakterisert v e d at innretningen som holder elementet, omfatter en hoveddel som er roterbar om en akse og at elementholderelektrodene omfatter en flerhet av radiale armer på hoveddelen, og åt hver arm avtagbart kan ta imot et element, og en innretning til å rotere hoveddelen trinn for trinn i styrt forhold til elektroderørets bevegelse for å plasere et element på en av armene i den på forhånd bestemte sveisestilling ved slutten av hvert trinn.

4. Anordning i henhold til krav 3»karakterisert ved at det ytterligere er anordnet en fastspenningsinnretning inkludert kjever som normalt er plasert på en side av den av armene som befinner seg i sveisestillingen, og en anordning til å drive kjevene først slik at de griper og holder fast elementet under sveiseoperasjonen, og så utløse kjevene, fra elementet og returnere kjevene til deres normale stilling.

5. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert . v e d at. innretningen til å forme et hode omfatter motstående trådfastspenningsmatrisekjever som er bevegbare mot og vekk fra hverandre, og har komplementære trådstyrere og riller for den fremstikkende ende av tråden for henholdsvis å gripe tråden med dens ene ende stikkende ut mellom kjevene, og å utløse tråden, og en senkesmimatrise og en anordning til å bevege den i tur og orden fra en normal stilling på en side av røret og med avstand fra matrisekjevene til en stilling, rett overfor den fremstikkende ende av tråden og overfor kjevene for å senkesmi og forme et hode på enden av tråden.

6. Anordning i henhold til krav 5»karakterisert v e d at senkesmimatrisen omfatter en stang som er anbrakt for frem-og tilbakegående bevegelse i en bærer, en anordning til. å bevege bæreren frem og tilbake slik at den beveger senkesmimatrisen fra en normal stilling på den ene side av elektroderøret og matrisekjevene, inn i motstående forhold til matrisekjevene og å returnere den til den normale stilling, hvor anordningen til å bevege bæreren frem og tilbake også tjener til å drive senkesmimatrisen mot matrisekjevene, idet den inkluderer en arm som er svingbart lagret mellom sine ender på bæreren og med en ende i anlegg mot den ene ende på senkesmimatrisen, en drivstang som fjærende er koplet til bæreren for bevegelse sammen med denne og i forhold til denne, og som har en samarbeidende forbindelse med armen slik at den svinger denne og driver senkesmimatrisen ved relativ bevegelse av drivstangen og bæreren og en stoppeanordning til å begrense bevegelsen av bæreren med drivstangen.

7. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert v e d at innretningen til å bevege elektroderøret omfatter to seksjoner hvor elektroderøret er stivt festet i den ene, en fjærende anordning plasert mellom seksjonene og en innretning for positiv drift av den andre seksjonen, hvorved elektroderøret fjærende kan presse hodet på tråden inn i kontakt mot elementet når den først-nevnte seksjon beveges mot elementet gjennom den fjærende anordning, av den andre seksjon.

8. Anordning i henhold til krav 7»karakterisert v e d at sveisekretskontrollanordningen ytterligere omfatter to deler som er anbrakt på hver sin av seksjonene for å slutte kretsen når hodet går i kontakt med elementet, ved et på forhånd bestemt trykk.

9. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert v e d at en av delene er en normalt åpen mikrobryter som er koplet inn i sveisekretsen og har en betjeningsknapp, og den andre del er en skrue som er regulerbart anbrakt på den annen del for å betjene knappen under relativ bevegelse av seksjonene når de beveger seg mot elementet.

10. Anordning i henhold til krav 1, hvor innretningen som mater elementene, omfatter en roterbar hoyeddel og elementelektrodene omfatter radiale armer, karakterisert ved at hoveddelen har en utsparing for hver arm og med tillegg av en overgangsholder som ligger an mot en brysting for sidebevegelse i utsparingen og med en åpning gjennom dem hvori en arm kan gli inn, en skrue i åpningen som støtter mot den ene ende av armen for å regulere den i lengderetningen, en settskrue til å holde armen i regulert stilling, og en skruekravei utsparingen til å spenne fast overgangsholderen mellom kraven og brystningen.

11. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert v e d at trådfastspenningskjevene har komplementære riller i deres motstående flater for å ta imot og gripe tråden som stikker ut fra den rørformede elektrode når kjevene er lukket, og at hver kjeve har en trådstyrer med hakk anbrakt på seg som er komplementær med den annen trådstyrer når kjevene lukkes for å omslutte og føre tråden inn i stilling slik at den går inn i rillene.

12. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert v e d en maskinramme og en anordning for feste av elementmateinnretningen på rammen slik at denne kan reguleres mot og bort fra den rør-formede elektrode, en motorinnretning på rammen for frem- og tilbake-bevegelse av den rørformede elektrode, en stoppeanordning for å begrense motoranordningens bevegelse av den rørformede elektrode mot elementmateinnretningen, og en anordning som regulerbart innstiller stoppeanordningen på rammen for å variere størrelsen på den rørformede elektrodes bevegelse mot elementmateinnretningen.