NO119547B - - Google Patents

Description

Apparat for fremføring av stenger til verktøymaskiner.

Oppfinnelsen angår apparater for fremføring av stenger til verktøymaskiner, som f. eks. revolver dreiebenker, automa-tiske eller halvautomatiske dreiebenker, senterløse slipemaskiner o.s.v.

Fremføringsapparater for stenger betyr i denne beskrivelse apparater som omfatter en kombinasjon av et stativ hvorpå det er montert et langt horisontalt rør egnet til å motta og understøtte et stang-emne som skal bearbeides av en verktøy-maskin ved på hverandre følgende opera-sjoner til en maskindel, et skyveorgan som kan gli aksialt i røret og er anordnet til å påvirke stangens ende, og midler til å med-dele skyveorganet i den riktige retning en drivkraft tilstrekkelig stor til å skyve stangen fremover og mate den inn i maskin-verktøyet etter ønske.

I en bestemt utførelsesform av et apparat av denne type er skyveorganet forbundet med en del som kan gli langs og stikker gjennom en langsgående sliss i rø-ret, og et til denne del festet bøyelig organ, som står under virkning av en vekt av for-utbestemt størrelse, og denne vekt medde-ler, ved hjelp av det bøyelige organ, den ønskete fremoverrettede drivkraft.

Når fremføringsapparatet for stenger

er i bruk er stativet anbrakt på linje med verktøymaskinen som det skal brukes sammen med, og den ledende ende av stangen som er understøttet av røret mates gjennom en chuck i maskinen. Denne chuck gri-per rundt stangen, og når den første del av denne er bearbeidet og avkuttet som en maskindel blir chucken åpnet, hvorpå stangen mates fremover igjen gjennom chucken av skyveorganet.

Den vesentlige mangel ved fremfø-

ringsapparater for stenger av de hittil kjente konstruksjoner består i at en ny stang, etterat en annen stang allerede er blitt omdannet til bearbeidete maskindeler og skyveorganet er trukket tilbake, til sitt startsed, f. eks. ved virkningen av en vekt, må føres inn i understøttelsesrøret fra det-tes ledende ende og skyves inn i akseret-ningen. På grunn av den betydelige lengde av fremføringsrøret og følgelig også av den stang som skal understøttes, vil dette be-gynnelsestrinn med innføring og frem-skyvning av en slik stang betinge adskillig plass. I virkeligheten er det alminnelig praksis av denne grunn å la en forholdsvis bred korridor stå åpen mellom maskin-gruppene, hvilket betyr bortkastet gulv-flate. Bortsett fra dette vil, uansett hvor omtenktsomt dreiebenker eller andre verk-tøymaskiner med tilhørende stangmatningsanordning er plasert, arbeidsopera-sjonen med å innføre en ny stang i en eller annen av matningsr-ørene ofte sjene-res av en nærstående maskin i så sterk grad at denne temporært må stanses.

Fra det foregående vil det forstås at innføringen av en ny stang i fremførings-røret er en tidsslukende operasjon.

Et fremføringsapparat for stenger slik som hittil konstruert nødvendiggjør like-ledes et bøyelig organ i form av forholdsvis lang kabel i ett stykke, og som er van-skelig å behandle.

Den foreliggende oppfinnelses hensikt er å skaffe et forbedret fremføringsappa-rat for stenger konstruert slik at de tidligere mangler fjernes. Spesielt tar oppfinnelsen sikte på plassøkonomi, og samtidig på å lette operasjonen med å innføre en ny stang i røret.

I det forbedrete apparat for fremfø-ring av stenger til verktøymaskiner, med en føring hvorigjennom stengene etterhvert forskyves mot verktøymaskinen ved hjelp av en skyver og med et stangmagasin som strekker seg langs føringen og har anordninger for enkeltvis avgivning av stengene til føringen etter at skyveren er anbrakt i sin utgangsstilling ved enden av føringen lengst fra verktøymaskinen, er det særegne i henhold til oppfinnelsen at føringen som utgjøres av et rør som er delt på langs omfatter et nedre røravsnitt som understøttes av apparatrammen og et tilsvarende øvre rør-avsnitt som understøt-tes på en sådan måte av et antall armer som kan svinge seg på en aksel som er lagret i rammen at det øvre rør-avsnitt kan fjernes et bestemt stykke f re det nedre rør-avsnitt når en stang skal føres inn i røret, og deretter beveges tilbake mot dette, idet stangmagasinet omfatter et skrått stativ som bærer flere stenger anordnet etcer hverandre og hvor de ved den nedre kant er en eller flere stoppere som skal holde stengene tilbake på stativet og hvis overside skråner nedover mot og ligger omtrent i flukt med den øvre kant av den vegg i det nedre røravsnitt som vender mot stativet, idet armene som bærer det øvre rør-avsnitt er forbundet med et frigjørings-element for stengene på stativet slik at dette element, under svingningen av armene for åpning av røret frigjør bare den nederste stang på stativet slik at denne stang kan rulle eller gli over oversiden av stopperen eller stopperne inn i røret.

For samtidig dreining av alle forbin-delsesleddene og derved løfte den øvre rør-seksjon og åpne rørsiden for mottakelse av en ny stang, ville det eneste nødvendige være, i en enkel apparatform, å utstyre en av leddene med et håndtak, som var lett tilgjengelig for betjeningen av verktøyma-skinen. Det er imidlertid å foretrekke a sørge for en automatisk åpning av røret under utnyttelse av skyveorganets tilbake-føring til dets startstilling, etter at en stang er oppbrukt. Det er praktisk i denne hensikt at et organ, festet til og dreibar om den aksel hvortil leddene er forbundet, blir forsynt med en kamskive som påvirkes av en del av, eller på, en glidbar brakett som bærer skyveorganet. Når braketten nærmer seg enden av hvert retur- eller tomgangs-slag skyver den til side det organ som bærer kamskiven, og dreier derved de til akselen festete ledd, hvorved den øvre rørseksjon heves.

Skyveorganet kan returneres til sin startstilling, hver gang en stang er opp-

brukt, enten manuelt eller automatisk. For manuell betjening kan det glidbare skyveorgan utstyres med en knapp eller håndtak. Men når braketten skal returneres automatisk kan drivmidlene som utfører tomgangsslaget for denne være elektriske, hydrauliske eller pneumatiske. F. eks. den nevnte brakett kan være festet til en vektpåvirket endeløs kjede som ligger rundt, kjedehjul, i hvilket tilfelle ett av disse hjul kan bli drevet, i en retning som returnerer skyveorganet til dets startstilling, ved en elektrisk motor som kan startes og stoppes av automatisk betjente brytere, anbrakt ved motsatte ender av apparatet. Ved et slikt arrangement vil en av bryterne starte motoren når skyveorganet når enden av sitt matningsslag, og den annen bryter vil stoppe motoren hver gang skyveorganet har fullført et returslag.

Den førstnevnte understøttelse ved siden av stangmatningsrøret har fortrinsvis formen av en skråttstillet hylle eller liknende egnet til å bære flere stenger, deri ene ved siden av den andre, eller bak den andre, idet arrangementet er slik at hver gang røret åpnes vil den stang som ligger nærmest røret automatisk bli flyttet fra et eller flere anlegg på forsiden, det vil si den laveste del, av hyllen og ruller sideveis inn i det åpne rør, hvorpå de gjenværende av de understøttete stenger ruller nedover hyllen, for å fylle den ledige plass som er etterlatt av den stang som ble lagt inn i røret. Det vil si, hver gang en stang flyttes og ruller inn i det åpne rør vil den neste stang i serien som understøttes av hyllen eller liknende, rulle til kontakt med anslaget eller anslagene og være ferdig til bruk når det ønskes.

Hvis et enkelt anslag brukes kan det bestå av et f latt jern som danner en bro som strekker seg i lengderetningen over brakettene på stativet, og anbrakt inntil den faste nedre seksjon av røret. Men hvis, som det foretrekkes, flere fordelte anslag er brukt, så kan disse bæres av en tverr-forlengelse av den nedre rørseksjon. I begge tilfelle vil toppflatene av anslagene, som helder fremover, ligge i flukt med den nedre egg av sideåpningen i stangmat-ningsrøret. De nevnte toppflater eller toppflate, danner flater eller en flate, nedad hvilke en stang kan rulle etter at den er blitt skjøvet oppover fra hyllen eller liknende.

For å parallelskyve en stang og løfte den til en stilling hvorfra den fritt kan rulle sideveis ned over anslaget eller anslagene og inn i røret, kan de forbundne røråp-ningsledd være forsynt med bakoverrettete armer, som har fremspring anbrakt like under den første stang i hyllen eller liknende. På den måte vil, hver gang leddene dreies fremover for å åpne røret, de nevnte bakoverrettet armer løftes og således heve fremspringene som forskyver vedkommende stang.

Stativet for det nye stangmatningsap-parat kan utstyres med vertikale ben, hvorav hvert er av teleskopisk art og inn-stillbart i høyden, for å muliggjøre en nøy-aktig innstilling av røret, horisontalt og i linje med chucken på verktøymaskinen.

For å gjøre oppfinnelsen lett forståe-lig og gjøre det lett å utføre den i praksis, vil en spesiell utførelsesform av den nye stangmatningsanordning omfattende et skyveorgan som automatisk returneres til sin startstilling etter at en stang er oppbrukt bli beskrevet som en eksempelvis ut-førelsesform under henvisning til de ved-føyete tegninger hvor: Fig. IA og IB danner sammen et frontoppriss av det komplette stangmatnings-apparat. Fig. 2A og 2B danner tilsvarende et planriss. Fig. 3 er et frontoppriss av den mekanisme som er vist, i det øvre venstre hjør-ne i fig. IA. Fig. 4 er det samme sett fra enden i retning av pilen A i fig. 3. Fig. 5 er et detalj-frontoppriss av me-kanismen vist i det øvre høyre hjørne av fig. IB. Fig. 6 er det samme sett fra enden i retning av pilen B i fig. 5. Fig. 7 er et lengdesnitt av en fjær-demper anvendt for å gi en avdempet stansning for skyveorganet i dets venstre ytterstilling. Fig. 8 er et detalj-perspektivbillede som viser midler brukt i apparatet for å sentrere stenger av mindre diametre enn boringen i det langsetterdelte rør, og som letter skyveorganets virkning på slike stenger. Fig. 9 er et vertikalsnitt som viser hvorledes de teleskopiske ben på stangma-testativet stilles i høyden.

De samme deler er betegnet med de samme referensetall på alle tegninger.

På tegningen er det horisontalt anbrakte rør beregnet på å motta og under-støtte en stang, betegnet med 1. Som det vil sees klarere i fig. 4 og 5 er røret delt på langs i øvre og nedre seksjoner la og lb, idet den øvre seksjon la kan skilles (oppad) fra den nedre seksjon slik at røret åpnes på den ene side. Den nedre seksjon lb av de to sammenhengende rørseksjoner er festet til og understøttet av et antall fordelte braketter 2, som danner en del av matningsstativet. Den øvre rørseksjon la er på den annen side båret av fordelte ledd 3, som er festet på og forbundet ved en aksel 4, som løper parallelt med aksen av stangmatningsrøret 1 og er lagret i lågere i brakettene 2.

Som vist i fig. IA, IB, 4 og 5 er disse braketter tildannet med et passende boret vertikalt nav !5, i hvilket er festet toppen av en stålstang 6 av rundt tverrsnitt, og som danner en del av et teleskopisk ben L, som stativet er forsynt med en serie av. Hver av disse stenger 6 har utvendige gjenger (se fig. 9) og er glidbare opp og ned i en vertikal boring 7 i den nedre støp-te del 8 av vedkommende teleskopiske ben L. Den støpte del 8 av benene er utstyrt med flate føtter 8a i deres nedre ender, så de kan hvile på gulvet. En mutter 9, som er båret på den øvre ende av hver støpte bendel 8, er gjenget til å passe til de utvendige gjenger på den tilsvarende stang 6. Ved å dreie mutteren 9 i passende retning kan den tilhørende stang 6 bringes til å bevege seg opp eller ned i den vertikale støpte del 8, for derved å variere den effektive lengde av benet L og således innstille de respektive høyder av brakettene 2 i forhold til gulvet. På denne måte vil røret 1 kunne innstilles nøyaktig i ho-risontal stilling og i linje med chucken på verktøymaskinen. Den øvre ende av hver av de støpte nederdeler 8 er dessuten split-tet vertikalt ved 8b og har ører 8c som kan bli klemt sammen ved en klemskrue 10, for å låse den støpte del til de tilhørende stenger 6 etter en innstilling. Ved å gjenge stengene 6, som er litt underdimensjonert i forhold til de brukte gjengekjever, vil de utvendige gjenger på stengene få en noe flat eller avrundet form, så de ikke så lett blir beskadiget.

Den bakre del av brakettene 2 har toppflater 2a (se fig. 4 og 6) som skråner oppover og bakover. Til disse flater er festet metallvinkler 11 som strekker seg bakover forbi brakettenes 2 rygger, på linje med disse og er forbundet i sine ytre ender ved en langsgående vinkelskinne 12. De forbundne vinkler 11 danner sammen en oppoverskrånende hylle som ligger inntil det på langs delte stangmatningsrør 1 og som kan understøtte flere stenger, den ene anbrakt bak den andre. Noen av disse stenger er vist ved 15 i fig. 4 og 6. Brakettene 2 er videre forbundet sammen i deres nedre ender ved en frontstang 13. Enkelte av disse braketter på høyre side av apparatet er ytterligere forbundet ved en bakre stang 14, som ligger i avstand fra og løper parallelt med stangen 13. En stang 16 med flatt tverrsnitt danner også del av rammeverket for stangmatningsstativet og er anbrakt i et vertikalplan og løper fra den ene ende av apparatet til den annen, over, parallelt med og litt foran det horisontale rør 1. Stangen 16 danner fø-ring og glidebane for en glidbar brakett 17, som tjener som bærer for skyveorganet 18 som, som tidligere forklart, kan bevege seg aksialt i røret 1 for påvirkning av den rette ende av stangen 15 og er slik under-støttet i dette rør at den kan skyve den understøttete stang fremover og mate den inn i maskinverktøyet etter ønske.

Den bakre kant lc av den faste nedre rørseksjon lb er forlenget bakover så den skråner oppover med sin underside i et plan parallelt med den skrå toppflate av vinklene 11. Til undersiden av kanten lc er festet anslag 19 som er anbrakt i avstand fra hverandre og hvis toppflater er pløyet for å motta denne kant. Som det vil ses av fig. 4 og 6 ligger toppflatene av anslagene 19, som skråner oppover og fremover, jevnt med den undre kant av sideåpningen 20 av stangmatningsrøret 1. Det er hensiktsmessig at et anslag 19 hviler på vinkelen 11 for hver brakett 2, og videre at liknende anslag er anbrakt mellom disse anslag. I alle tilfelle er arrangementet slik at hver gang røret 1 åpnes ved at leddene 3 svinges fremover hvorved den øvre rørseksjon heves, ved hjelp av midler som snart skal beskrives, vil den stang 15 som ligger nærmest røret bli automatisk forskjøvet, ved parallelløfting, fra baksiden av anslagene 19 ved fronten, det vil si at den laveste del av hyllen, og ruller i tverretningen inn i det åpne rør, og de gjenværende av de understøttete stenger 15 triller nedover hyllen for å fylle den plass som ble ledig etter den stang som rul-let inn i røret. Det vil si at hver gang en stang forskyves og ruller inn i røret vil den neste stang i serien som understøttes på hyllen rulle til den treffer bakflaten av anslagene 19 og ligge ferdig til bruk når det ønskes. De oppoverskrånende toppflater av. disse anslag danner således flater nedad hvilke en stang kan rulle etterat den er parallellhevet fra hyllen.

For å parallellheve en ny stang 15 og løfte den til en stilling hvori den er fri til å rulle i tverretningen nedover anslagene 19 og inn i det åpne rør 1, er de forbundne røråpnerledd 3 forsynt med bakoverrettete armer 3a, (se fig. 4) som er forsynt med fremspring 21 anbrakt like under den før-ste stang 15 på hyllen. På den måte vil, hver gang leddene 3 dreies fremover for å åpne røret, armene 3a bli hevet for å løfte fremspringene 21 og derved flytte den om-handlede stang. For å sette stangmat-ningsapparatet i stand til å behandle stenger av forskjellige diametre eller diame-trale dimensjoner er fremspringene 21 gjort innstillbare langs de bakoverrettete armer 3a. I denne hensikt er hver av fremspringene forsynt med langsgående slisser 21a for å motta stammen av skruer eller bolter 22 for feste av fremspringene på armene. På denne måte kan fremspringene bli riktig innstillet fremover eller bakover med hensyn til aksen av den ledende stang på den skråstillete hylle. Hvis, som det av og til hender, det er nødven-dig å flytte fremspringene helt frem for å tilpasses stenger av forholdsvis liten diameter, kan fremspringene rake fritt opp i mellomrommet mellom anslagene 19.

Som et alternativ til de med innbyrdes avstand anbrakte anslag 19 er det også mulig å anvende et eneste felles anslag i form av en flat seksjon eller skinne som danner en bro som strekker seg langsetter over brakettene 2. I dette alterna-tive tilfelle vil den bakre kant av dette ene anslag bli forsynt med utsparinger i passende innbyrdes avstand, slik at fremspringene kan rake opp gjennom utspa-ringene når dette er nødvendig.

Det er innlysende at selv når stang-matningsrøret 1 er lukket, som vist i fig. 4 og 6, vil det fremdeles bli tilbake (ved 20) en langsgående sliss hvorigjennom det raker inn en forholdsvis tynn del 17a av braketten 17 på skyveorganet 18, og denne brakett er, som det vil forstås, skyveorganets virksomme del. Hvis, som det foretrekkes og er vist, denne sliss er anbrakt i den bakre side av røret 1, det vil si den side som ligger nærmest anslagene 19, vil hoveddelen av braketten 17 i nærheten av dens smalere del 17a, først være rettet oppover og så fremover, slik at den raker over og foran det nevnte rør.

For å trekke braketten 17, som styres av glidbanen 16, fra den venstre ende til den høyre ende av stangmatningsappara-tet for å bevirke at arbeidsenden 18a av skyveorganet 18 utøver et konstant og kon-tinuerlig trykk mot den tilsvarende ende av den stang som mates inn i maskinen, er det anbrakt en endeløs kjede 23 som kan beveges fremover av lodd 24. Denne kjede, som passende kan være av rulletypen, er på venstre side av stangmatningsstativet lagt rundt et kjedehjul 25, og på høyre side av stativet rundt et annet kjedehjul 26 av samme diameter. Kjedehjulet 25 er festet på en kort aksel 27, som er dreibart lagret i lågere anbrakt i armene 28a av en gaffelformet brakett 28, festet til utsiden av de nærliggende braketter 2. Kjedehjulet 26 er på den annen side festet til en aksel 29 lagret i lågere anbrakt i armer 30 av en ytterligere brakett 31, som er montert på og er innstillbar langs de fremre og bakre stenger 13 og 14. For å stramme drivkjedene 23 for skyveorganet er brakettene 31 forsynt med en langsgående regu-lerbar kort stang 32, hvis frie, det vil si ytre, ende kan støte mot den motstående side av den nærmeste brakett 2 (se fig. 5). Ved å regulere stillingen av braketten 31 langsetter stengene 13 og 14 og å foreta en tilsvarende innstilling av den korte stang 32 innen den samme brakett kan enhver slakk i kjeden 25 tas opp. Som vist i fig. 5 er skyveorganets brakett 17 forbundet med kjeden ved hjelp av en for-bindelsesplate 33.

Mellom armene 28a av braketten 28 er et vektdrevet kjedehjul 34 over hvilket er lagt en vektpåvirket kjede 35, festet på akselen 27. Som vist i fig. 3 er denne kjede lagt rundt den nedre del av et vekt-kjedehjul 36, fra hvilket vektene henger, og derpå strekker seg oppover et kort stykke og er festet til en ankerbolt 37. Virkningen av loddet, som driver kjedehjulet 34 og derigjennom kjedehjulet 25, kan lett vari-eres ved å bytte vekten av loddene 24. I fig. 4 vises at vektkjedehjulet 36 er montert i en gaffel 38 fra hvilken det raker nedover en stang 39, hvis nedre ende er forsynt med en mutter 40 som tjener til å understøtte en mellomlagsskive 41. Rundt stangen er anbrakt , et konsentrisk rør 42 i hvis øvre ende er sveiset en skive 43, og på hvis nedre endes utside er festet en flens 44. En kompresjonsfjær 45 som om-gir stangen 39 er innlagt mellom undersiden av den faste skive 43 og oversiden av mellomlagsskiven 41. De opphengte vek-ter hviler på flensen 44 som er gjenget til røret 42. Det er derfor en ettergivende for-bindelse mellom gaffelen 38 og vektene, og da gaffelen er holdt tilbake til vektene 24 og røret 42, som bærer dem, sammenpresse fjæren 45. På denne måte blir energien av de nedadrettete vektene absorbert.

Ved den ytterste høyre side av apparatet, når det ses forfra, er det en brakett 2' som sammenbinder stengene 13 og 14 og stangen 16, og i denne brakett er det montert en føringshylse 46 slik anbrakt at den er koaksial med hylsen 47 inn i hvilken stengene 15 skal mates i verktøyma-skinen. En stang som skal mates inn raker gjennom denne hylse. I den hensikt å sentrere en stang av mindre diameter enn boringen i det delte matningsrør 1 og derved befordre kontakten mellom den bakre ende av denne stang og arbeidsenden 18a av skyveorganet 18 er det på det sistnevnte anbrakt en «falsk nese» 48, hvis ledende ende har en innvendig konus 48, som klarere vist i fig. 8. Hver gang skyveorganet 18 drives fra venstre til høyre av den vekt-drevne kjede 23, vil den falske nese 48, som kontakter den bakre ende av en stang med liten diameter og fører den i koaksial stilling til arbeidsenden 18a av skyveorganet, bli sammenlåst med skyveorganet. Når imidlertid skyveorganet 18 nærmer seg enden av arbeidsslaget blir den falske nese 48 frakoplet organet, og ved at den kommer i kontakt med styrehylsen 46 (se fig.

5) blir den holdt fast og tillater derved

skyveorganet å fortsette sitt slag ved å gli gjennom nesen og trenge inn i styrehylsen 46. Som vist tydeligere i fig. 3 og 8 er den falske nese 48 utformet med en langsgående utboret forlengelse 49 hvori er festet fremenden av en kontrollstang 50, som løper parallelt med skyveorganet. Den motsatte ende, bakenden, av denne kontrollstang er glidbar gjennom braketten 17 og er påmontert en stoppring 51 hvis hensikt vil bli forklart senere. Svingbart lagret ved 52 på brakettene 17 er en fjær-påvirket klinke 53 hvis arbeidsende nor-malt er i inngrep med et hakk i kontrollstangen 50. En kamskive 54, som er festet til bakflaten av styreskinnen 16, er ved et passende sted under slaget av skyveorganet innrettet til å virke på klinken 53 og dreie den mot fjærens virkning, for å ut-løse den falske nese 48 fra skyveorganet. Omvendt, når skyveorganet automatisk returneres til sin startstilling, på den måte som nå skal beskrives, og før den mater inn en ny stang, vil stoppringen 51 komme i kontakt med et fremspring 55 for å sikre gjeninngrep av klinken 53 med hakket i kontrollstangen 50. På denne måte er til-koplingen av den falske nese med skyveorganet sikret.

For å lette forklaringen er braketten 17 av skyveorganet, den falske nese 48 og

den tilknyttete mekanisme vist på tegningen ved begge ender av apparatet. I virkeligheten vil naturligvis skyveorganet, da det bare er ett av disse, ikke kunne være i begge ender på samme tid.

For å drive kjeden 23 i den motsatte retning til den i hvilken den trekkes av loddene 24, og for å returnere skyveorganet til dets startstilling i den venstre ende av apparatet før en ny stang tillates å rulle inn i stangmatningsrøret 1, er det anordnet en liten elektrisk motor 56 montert på en brakett 57. Til den riktige ende av mo-torakselen er festet et kjedehjul 58 som bærer en endeløs kjede 59, som også ligger rundt et motordrevet kjedehjul 60, festet på frontenden av akselen 27. Hver gang skyveorganet 18 gjør et arbeidsslag fra venstre til høyre blir motoren sjaltet ut, men når slaget er fullført vil en automatisk grensebryter 61 settes i virksomhet og starter motoren, hvorved skyveorganet trekkes fra høyre til venstre. Dette bevir-kes på følgende måte: I det rette øyeblikk vil skyveorganets brakett 17 under sin bevegelse komme i kontakt med et ledd 63, som forbinder to korte armer 64 (se fig. 5 og 6). Disse armer er dreibart lagret i braketter 65 festet på den faste styreskinne 16. Disse svingbare ledd 63 bærer også en kamskive 66 som, når det nevnte ledd flyttes mot høyre, (som følge av kontakt med skyvebraketten 17 av kamskiven 62) påvirker grensebryteren 61 og starter motoren 56. Referanse-tallet 67 angir en fast support for bryte-ren 61. For å hindre en ny stang 15 fra å bevege seg ukontrollert gjennom styrehylsen 46 til baksiden av chucken er det i den høyre ende av apparatet anordnet et svingbart anslag 68 som er svingbart lagret i den bakre stang 14, og som kan svinge ned foran og stenge passasjen til denne hylse. Hvis således en ny stang 15 kontakter det svingbare anslag 68 i denne stilling blir den holdt fast og kan ikke bevege seg fremover og inn i maskinen før anslaget er blitt løftet manuelt ved hjelp av håndtaket 69, hvorved inngangen til styrehylsen 46 avdekkes. Dette setter betjeningen istand til å utføre manuell kontroll over bevegelsen fremover av en ny stang inn i maskinen ved et håndhjul 70 festet til for-enden av akselen 29. Hver gang det svingbare anslag 68 løftes ved håndtaket 69 for å åpne hylsen vil anslaget automatisk komme i inngrep med å bli holdt av en gripe-arm 71. Da denne griperarm, som det fremgår av fig. 5, er fast forbundet med den svingbare arm 64 følger det at når led-det 63 er forskjøvet for å påvirke grensebryteren 61, vil griperarmen også løftes og frigjøre anslaget 68, med det resultat at dette vil svinge ned å lukke styrehylsen 46. Når kjeden 23 er drevet tilstrekkelig langt av motoren 56 til å bringe skyveorganet tilbake til startstillingen blir motoren automatisk stoppet ved hjelp av en annen grensebryter 72, og samtidig blir akselen 4 dreiet og svinger leddene 3 fremover, hvorved den øvre rørseksjon la løf- tes og åpner det på langs delte stang-materør 1. Som forklart tidligere: hver gang leddene 3 svinges fremover i denne hensikt vil armene 3a også svinges opp for å løfte anslagene 21, med det resultat at en ny stang 15 vil bli løftet opp og ruller nedover de skrå flater på toppen av anslagene 19 og inn i røret 1. For å oppnå dette er det på akselen 4, ved hjelp av korte armer 73a, festet en i maskinens lengderetning lø-pende stang eller skinne 73, som dreies sammen med den nevnte stang og virker som en bærer for kamskiven 74, som har en skrå kant 74a som samarbeider med en trinse 75 montert på skyveorganets bra-ket 17. Når braketten 17 derfor kommer i en stilling som tilsvarer eller nærmer seg startstillingen for skyveorganet 18 vil trin-sen 75, ved virkning av kamskiven 74, skyve til side kamskivens understøttelsesskin-ne 73 og derved dreie akselen 4 slik at rø-ret 1 åpnes. På samme tid vil en arm 76, som også sitter fast på akselen 4 og har en skrå kamflate 76a (fig. 4) virke på grensebryteren 72 så motoren stopper.

For å stoppe tilbakebevegelsen av skyveorganet 18 når motoren er stoppet er det anordnet en støtdemper 77. Denne stopper, som er vist i fig. 7, har form av en gaffelformet del, som hviler over og har begren-set glidebevegelse langs styreskinnen 16. Det er videre anordnet en arm forbundet med stopperdelen 77 som er utformet med det forannevnte anslag 55 og avpasset til å samarbeide med stoppringen 51. Over den dempende stopper 77 er en sylindrisk del 77a som er festet til den venstre ende av et horisontalt montert fjærdemperrør 78. Inne i dette rør er det anbrakt et dem-perstempel 79 festet på stangen 80, hvis ytre, det vil si høyre, ende forsynt med en stoppmutter 81, og er understøttet av en liten brakett 82. Denne brakett 82 er gaffelformet og boltet ved 85 til en fast styreskinne 16. Stoppmutteren 81 ligger nor-malt an mot en plugg 84 som lukker den høyre ende av røret 78. Omkring stangen 80 ligger en kompresjonsfjær 85, innlagt mellom baksiden av stempelet 79 og forsiden av pluggen 84. Et lite luftehull 86 er boret i den lukkete ende av den sylindriske overdel 77a av stopperen 77. Konstruksjo-nen er slik at når skyveorganets brakett 17 kommer i kontakt med og fastholdes av stopperen 77 vil denne gi etter for å dem-pe støtet, idet ettergivenheten skyldes at røret 78 trekkes langs stangen 80 mot virkningen av fjæren 85. Reaksjonen av fjæren dempes av det luftkontrollene stem-pel 79.

Det vil ses av fig. 3 at den venstre ende av styreskinnen 16 er forankret i en kjedebeskytter, vist i strekpunkterte lin-jer ved 86.

Det vil forstås at mens i det beskrevne eksempel braketten 17 og skyveorganet 18 som er båret av denne blir returnert ved elektriske midler, kan alternativt hydrauliske eller pneumatiske midler komme til anvendelse i den samme hensikt.

Rekkefølgen for de forskjellige opera-sjoner er følgende: Det forutsettes at en stang nettopp er oppbrukt. Når skyveorganet 18 har nådd den høyre ende av apparatet er resultatet ikke bare at den svingbare stopper 68 fri-gjøres fra den åpne stilling og tillates å hvile på skyveorganet, men også at grensebryteren bringes til å starte motoren 56. Motoren vil så hurtig returnere skyveorganet til den venstre ende av apparatet, og som følge herav vil stangmatningsrøret åpnes og la en stang fra skråhyllen rulle inn i det, og grensebryteren 72 påvirkes og stopper motoren. Skyveorganet fastholdes av den dempete stopper 77, og begynner derpå straks å bevege seg mot høyre under virkning av loddene 24. Den svingbare stopper 68, som tidligere lukket seg ved til-baketrekking av skyveorganet fra den, be-grenser nå fremoverbevegelsen av en ny stang. Betjeningen som i mellomtiden har tatt bort stompen av den gamle stang fra chucken, åpner nå den svingbare stopper 68 ved å heve håndtaket 69, og han kan nå, ved å bruke håndhjulet 70, kontrollere bevegelsen av stangen inn i chucken på verktøymaskinen.

I en forenklet form av apparatet er midlene til automatisk å returnere skyveorganet til dets startstilling utelatt, og skyveorganbraketten er forsynt med en knott eller håndtak, hvormed den kan returneres manuelt etter at stangen er oppbrukt. Alternativt kan skyveorganet bli sveivet tilbake til startstillingen ved hjelp av en sveiv som betjenes manuelt.

I en helautomatisk utførelse av det forbedrete apparat er den svingbare stopper 68 og håndhjulet 70 utelatt, og auto-matiske midler av en eller annen sort er anordnet, slik at stangen kan mates frem rett inn i chucken på maskinen. Slike au-tomatiske midler kan påvirkes og kontrol-leres elektrisk, hydraulisk, pneumatisk eller på annen måte, men er i dette tilfelle ikke påvirket av en vekt. De nevnte midler virker med avbrytelser for å mate en stang fremover i overensstemmelse med maskinens behov og kan med fordel kon-trolleres ved og fra en alminnelig kam-trommel eller liknende, som brukes til å bestemme arbeidssyklussen for verktøyma-skinen.

Stangmatningsstativet er fortrinsvis også anbrakt under stangmatningsrøret 1 med understøttelser for et lager av stenger, hvorfra et passende antall av disse over-føres til den skrå hylle etter behov.

Det er også innenfor oppfinnelsens ramme å anvende, i stedet for en skrå-hylle, et vertikalt anbrakt magasin for stengene, idet det er sørget for midler til å frigjøre den nederstliggende stang fra magasinet og plasere den på ryggen av anslaget 19 på broen, hver gang stangmate-røret er åpent.

Claims (5)

1. Apparat for fremføring av stenger til verktøymaskiner, med en føring hvorigjennom stengene etterhvert forskyves mot verktøymaskinen ved hjelp av en skyver og med et stangmagasin som strekker seg langs føringen og har anordninger for enkeltvis avgiving av stengene til føringen etter at skyveren er anbrakt i sin utgangsstilling ved enden av føringen lengst fra verktøymaskinen, karakterisert ved at føringen som utgjøres av et rør som er delt på langs omfatter et nedre røravsnitt (lb) som uderstøttes av apparatrammen og et tilsvarende øvre rør-avsnitt (la) som understøttes på en sådan måte av et antall armer (3) som kan svinge på en aksel (4) som er lagret i rammen, at det øvre røravsnitt (la) kan fjernes et bestemt stykke fra det nedre røravsnitt (lb, når en stang (15) skal føres inn i røret, og deretter beveges tilbake mot dette, idet stangmagasinet omfatter et skrått stativ (2a) som bærer flere stenger (15) anordnet ved siden av herandre og hvor det ved den nedre kant er en eller flere stoppere (19) som skal holde stengene tilbake på stativet og hvis overside skråner nedover mot og ligger omtrent i flukt med den øvre kant av den vegg i det nedre røravsnitt (lb) som vender mot stativet, idet armene (3) som bærer det øvre røravsnitt (la) er forbundet med et frigjøringselement (21) for stengene (15) på stativet (2a) slik at dette element, under svingningen av armene (3) for åpning av røret (la, lb) frigjør bare den nederste stang (15) på stativet slik at denne stang kan rulle eller gli over oversiden av stopperen eller stopperne (19) inn i røret (la, lb).

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at armene (3) er stivt festet til en aksel (4) som er lagret i rammen og bærer stivt festede armer (3a) med fingre (21) som strekker seg oppover mot stativet (2a) nær stopperen eller stopperne (19) og er innrettet til å løfte den nederste stang (15) på stativet opp til oversiden av stopperen eller stopperne når akselen (4) dreies for å åpne røret (la, lb).

3. Apparat som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at røravsnittene (la, lb), selv i lukket stilling er atskilt fra hverandre med en langsgående sliss hvorigjennom det strekker seg et halsparti (17a) på en knekt (17) som kan beveges langs en føring (16) parallell med røret (la, lb), idet halspartiet (17a) bærer et skyveelement (18) som er anbrakt inne i røret for fremføring av stangen (15) i dette.

Apparat som angitt i påstand 3, karakterisert ved at den bevegelige knekt (17) som bærer skyveelementet (18) er anordnet slik at den, under sin bevegelse tilbake til sin utgangsstilling etter at en stang (15) er brukt opp i verktøymaskinen, bevirker at røret (la, lb) åpner seg og derved kan tilføres en ny stang (15).

5. Apparat som angitt i påstand 4, karakterisert ved at knekten (17) bærer en rulle (75) e. 1. som er i inngrep med en kam (74) som er festet til akselen (4) slik at kamen under slutten av tilbakebevegelsen av knekten blir skjøvet tilside og derved bevirker at akselen (4) dreier seg.