NO118511B - - Google Patents

Description

Varmtvannskj el.

Foreliggende oppfinnelse angår varmtvannskj eler og har i første rekke til hen-sikt med enkle midler å frembringe en god varmeoverføring fra røkgassene til vannet i et konveksjonsparti av kjelen. Denne er ifølge oppfinnelsen forsynt med et antall fortrinnsvis vesentlig vertikale og jevne i et konveksjonsparti av kjelen anordnede røkkanaler og et antall platemetallinnsatser anbragt i røkkanalene som fortrinnsvis danner en indre del av kanalene, og som er anordnet til ved konveksjon å oppta varme fra røkgassene og i det vesentlige ved stråling å avgi samme til røkkanalenes vegger.

Oppfinnelsen blir i det følgende be-skrevet nærmere i tilslutning til tegningen, som viser to forskjellige utf ør elsesf ormer av et konveksjonsparti som er utført ifølge oppfinnelsen og satt sammen av seksjoner.

Fig. 1 viser et vertikalt lengdesnitt gjennom den ene utførelsesform, og

fig. 2 viser samme sett fra enden.

Fig. 3 viser et vertikalt lengdesnitt gjennom den annen utførelsesform og

fig. 4 viser varmtvannskj elen delvis ovenfra fra stillingen IV—IV i fig. 3.

I fig. 1 og 3 er bare vist tre mellom-seksjoner.

Ved begge utførelsesformene er kon-veksjonspartiet sammensatt av en rekke støpte seksjoner 1, som ved omkretsen er forsynt med flenser 2. Seksjonene danner tilsammen en øvre og en undre horisontal røkkanal 3 resp. 4, av hvilke den ene, van-ligvis den øvre, er tilsluttet kjelens ild-stedparti eller et etterforbrenningskam-mer, mens den annen er tilsluttet en av-løpskanal for gassen. Seksjonens vannrum 5 kommuniserer oventil og nedentil med hverandre gjennom åpninger 6 resp. 7.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 1 og 2 danner seksjonene parvis en vertikal, i det vesentlige jevn og i tverrsnitt rektangulær røkkanal 8, som forbinder kanalene 3 og 4. Gjennom kanalen 8 strekker det seg sentralt en plateinnsats, som hensiktsmessig utgjøres av ett par parallelle plater 9 som er innbyrdes forbundet f. eks. ved punktsveising, hvilke plater sammen med kjelens sidevegger (tilsvarende flenser 2) inneslutter en indre del 10 av kanalen 8 og som således kan sies å danne to motsatte vegger av et platerør som er åpent i endene. Platene behøver dog ikke å strekke seg helt frem til sideveggene eller langs kanalens 8 hele lengde. Avstanden mellom platene er hensiktsmessig like stor som avstanden mellom hver av platene og den motsatte kanalvegg. Platenes tykkelse kan være en a et par mm. I det minste nærmest kanalens 8 innløpsende er platene hensiktsmessig utført av et materiale som er mer mot-standsdyktig mot røkgassene enn ordinær jernplate, som f. eks. kromerte jernplater.^ Eventuelt kan hver av platene bestå av en kromlegert jernplate og en med denne forbundet ordinær jernplate, hensiktsmessig ved hjelp av punktsveising. Hver plateinnsats 9 kan være hengt opp f. eks. i len-ker i konveksjonspartiets tak. Ved den viste utførelsesform hviler den imidlertid på sentrerende ansatser 11 på kanalens 8 vegger, mens den oventil kan støttes av di-stansestykkene 12 på platene eller nevnte vegger. Denne bæreanordning er hensiktsmessig også ved ikke vertikale røkkanaler.

Det bør finnes anordninger for å lette

feiingén av røkkanaiene og deres innsatser.

Den viste og beskrevne utførelse av disse er hensiktsmessig for feiing ved hjelp av en strøm av kuler som faller gjennom kanal-

ene, hvilke kuler hensiktsmessig har sam-

me størrelse som hagl. Kulene kan f. eks.

føres inn gjennom åpninger 13 i kjelens tak, som normalt er lukket av luker 14, og kulene kan tas ut gjennom en åpning som leder til den undre kanal 4. Alternativt kan innsatsene være anordnet bevegelige, f.

eks. fritt opphengt, samt forbundet med et hensiktsmessig felles og gjennom kjeleveg-

gen innført manøvreringsorgan, således at de ved feiing kan bringes i skrubbende berøring med røkkanalenes vegger. Alter-

nativt kan innsatsene ved feiing være lett uttakbare av kjelen i røkkanalenes 8 tverretning gjennom hver sin åpnng i kjelens ene sidevegg som kan lukkes ved hjelp av en felles luke 15. Denne luke resp. åpning strekker seg hensiktsmessig, som det frem-

går av fig. 2, helt til bunnen av kanalen 4.

En slik åpning er også hensiktsmessig for innføring av et feieredskap.

Ved konveksjon opptar innsatsene

varme fra røkgassene, og vesentlig ved stråling avgir de samme til røkkanalenes vegger. I hvert tilfelle har anordningen vist seg å medføre en vesentlig forbedring av varmegjennomgangstallet (K-verdien),

også ved måtelige røkgasshastigheter, f.

eks. under 4—5 m/sek. (redusert til nor-maltilstanden). Ved oppfinnelsen blir det således mulig, ikke minst ved lave belast-

ninger og naturlige trekk, å få kjelvirk-ningsgrader som tidligere bare muligens kunne la seg realisere ved hjelp av forsert trekk. Anvendelsen derav er dog ikke ute-

lukket ved en kjel ifølge oppfinnelsen, spesielt hvis røkkanaiene som er forsynt med innsatser er seriekoblet. Ved kjeler med i tverrsnitt rektangulære røkkanaler er det også, skjønt med dårligere resultat,

mulig som innsats å anvende en enkel, eventuelt støpt, hensiktsmessig noe tykkere og med vertikale flenser eller korrigerin-

ger forsynt plate.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 3 og

4 danner seksjonene parvis en rekke ver-

tikale, i tverrsnitt vesentlig sirkulære røk-kanaler 18, som forbinder kanalene 3 og 4. Gjennom hver kanal 18 strekker det seg sentralt et innsatsrør 19, som inneslutter en indre del 20 av kanalen 18. Rørets dia-

meter er hensiktsmessig ca. halvparten av kanalens. Rørene kan være i det vesent-

lige av samme materiale og godstykkelse som platene 9, og de kan være båret på tilsvarende måte. Ved den i fig. 3 og 4

viste utførelsesform hviler således hvert

rør på ansatser 21 på kanalens 18 vegger,

mens det oventil kan være forsynt med distansvinger 22, som eventuelt kan strek-

ke seg langs rørets hele lengde. Eventuelt kan rørene stå på kanalens 4 bunn, hvis de nedentil er forsynt med sideåpninger. Ka-

nalene 18 og deres innsatser kan feies i det vesentlige på samme måte som kanalene 8 og innsatsene 9. Rekkene av røririnsatser

19 er lett uttakbare av kjelen i røkkana-

lenes 18 lengderetning gjennom hver sin åpning i kjelens tak som kan lukkes ved hjelp av luker 25 (seksjonenes vannrom 5

kan her kommunisere med hverandre oventil gjennom to sideåpninger i stedet for gjennom en sentral åpning, tilsvarende åpningen 6 i fig. 2). Eventuelt kan feiin-

gen foregå ved at rørene bringes i skrub-

bende berøring med kanalveggene, f. eks.

etter at de er løftet noe, således at eventu-

elle distansevinger 22 har kommet ovenfor kanalenes 18 munninger. En rekke av rør (19) eller lignende kan enventuelt også an-

vendes som innsats i en røkkanal (8) med rektangulært tverrsnitt.

Med hensyn til oppfinnelsens nyhet,

skal bemerkes at det vertikale, industri-kjemiske ovner er kjent i ovnens øvre del å anordne en traktformig plateinnsats som skal tvinge gassene ut mot ovnens rør-

kledte vegger, samt reflektere strålevarme fra flammene til ovnsveggene.

Claims (5)

1. Varmtvannskj el med et antall fortrinnsvis hovedsakelig vertikale og slette i et konveksjonsparti av kjelen anordnede røkkanaler (8, 18) og et antall i disse ka-

naler anbrakte platemetallinnsatser (9, 19) som fortrinnsvis danner en indre del (10, 20) av kanalene og er anordnet til ved konveksjon å oppta varme fra røkgassene og hovedsakelig ved stråling avgi varme til røkkanalenes vegger.

2. Varmtvannskj el ifølge påstand 1, karakterisert ved at innsatsene (9) er lett uttagbare av kjelen i røkkanalenes (8) tverretning gjennom en åpning i tilsvarende kjelevegg, hvilken åpning er lukkbår ved hjelp av en luke (15).

3. Varmtvannskj el ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at hver av innsatsene danner i det minste to motsatte vegger av et platerør som er åpent i endene, hvilket rør danner en indre del (10, 20) av resp. røkkanal (8,18) og hensiktsmessig hviler dette med ansatser (11, 21) på kanalens vegger.

4. Varmtmannskjel ifølge påstand 3, med i tverrsnitt rektangulære røkkanaler (8), karakterisert ved at hver av innsatsene utgjøres av to parallelle, innbyrdes forbundne plater (9).

5. Varmtvannskj el ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—4, karakterisert ved at innsatsene i det minste nærmest røkkanalenes (8,18) innløpsender er utført av et materiale som er mer mot- standsdyktig mot røkgasser enn ordinære jernplater, som f. eks. kromert jernplate.