NO118141B - - Google Patents

Description

Beholder fremstilt av arkformet materiale.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å forenkle åpning og eventuell gjenlukking av beholdere, f.eks. for væsker og lignende. Slike beholdere kan f.eks. fremstilles av kartong og kan innvendig være forsynt med belegg av plast, voks eller lignende. Oppfinnelsen tar spesielt sikte på å muliggjøre at slike beholdere skal kunne åpnes uten å behøve å bruke verktøy. Videre skal det ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen dannes en hensiktsmessig tut for athelling av væsken fra beholderen, hvilken tut under distribuering og lagring i innfelt tilstand beskyttes fra å bli griset til. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en beholder fremstilt av arkformet materiale, og av den art som oppviser et ved sin nedre ende lukket rørformet legeme med fortrinnsvis kvadratisk tverrsnitt samt ved sin øvre ende har en endelukking bestående av to innbyrdes motstående flikpar, som henger sammen med hverandre og med det rørformede legemes vegger, og av hvilke et første par fliker har triangulær form og over et par likeledes triangulære forbindelsesfliker henger sammen med det andre par av flikene, som er anordnet for å felles inn over beholderlegemets åpning samt å fikseres med hverandre langs sine frie kanter og derved mellom seg oppta nevnte første flikpar, som likeledes er felt inn over beholderlegemet og ved hjelp av forbindelsesfliken på belglignende måte er brettet inn mellom nenvte andre flikpar og det karakteristiske ved oppfinnelsen består i at flikene i nevnte første flikpar samt tilhørende forbindelsesfliker har en rettlinjet sliss som bryter gjennom emballasjematerialet, hvilken sliss er lokalisert inntil spissen av den triangulære lukkeflik og

i det vesentlige orientert parallelt med den triangulære fliks grunnlinje og med en utstrekning som i det vesentlige tilsvarer eller er noe mindre enn grunnlinjens lengde, og at slissen i det minste ved beholderens innside er overdekket av en oblat eller forseglingsremse som er forseglet ved emballasjematerialet på en slik måte at vedheftingen mellom remsen og beholderveggens innside i området ovenfor slissen er langt bedre enn vedheftingen mellom remsen og beholderveggens innside i området nedenfor slissen, og tilpasset slik at forbindelsen mellom remsen og beholderveggens innside i området nedenfor slissen er lett oppbrytbar når de av slissen gjennombrutte lukkefliker brettes ut for å danne en helletut.

Noen utførelsesformer av oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til tegningene der

fig. 1 og 2 skjematisk viser forskjellige kartongemner i plan tilstand, forsynt med en åpningsanordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser en ferdig beholder med i det vesentlige plan overdel. Fig. 4-7 viser hvorledes toppen av en beholder åpnes og ut-og innfellbare uthellingstuter dannes ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 8a-8c og 9a-9d resp. 10a-10c, 11-14 og 15a-15c viser forskjellige utførelsesformer av selve åpningsanordningene. Fig. l6 og 17 viser hvorledes beholderen ifølge fig. 15a-15c åpnes. Fig. 18 og 19 viser hvorledes en beholder ifølge fig. 10a og 10c åpnes. Fig. 1 anskueliggjør en del av en sammenhengende bane av kartongemne for framstilling av i snitt firkantede beholdere eller forpakninger, f.eks. ifølge svensk patentansøkning nr. 5.OO9/62.

På figuren vises de forskjellige brettningslinjene etter hvilke kartongemnet brettes ved beholderens fremstilling. I dette tilfelle dannes beholderens fire parvis motstående rektangulære sider av flatene KLRS, LJ^ST, K^TU og L^ KVV. Materialbanen brettes langs de vertikale brettningslinjene, og banens to ytterkanter forenes og forsegles med hverandre slik at emnet får formen av et rør med fir-kantet snitt. Bretting utføres videre for å danne bunn til en beholder og samtidig en topp på beholderen på en slik måte av parvis motstående sider av det rørformede kartongemne ved at de for dannelse av denne bunn og topplukking bestemte partier brettes mot hverandre omkring fire på en avstand (CI, AC, IK for det ene par sider resp. E-^J-^, E-j^B-^, J^L^l ^or ^et andre par sider) fra hverandre beliggende brettingslinjer (C-E, I-J, A-B, K-L for det ene par sider resp. E-^C, J-j^-I, B-^-A og L-j^-K for det andre par sider) vinkelrett mot det rør-formede kartongemnets lengderetning. Samtidig utføres i det andre par sider folder i form av trianglene ADB, A-^D-^B-^resp. KML, K-jM^I^, hvis grunnlinjer dannes av dette pars to ytterste parallelle bretningslinjer A-B, A1-B1 resp. K-L, K-^-L-^og hvis spisser DjMjD-^K-j^ er rettet mot hverandre samt beliggende på de to indre parallelle retnings-linjene C-E, I-J, C-^-E^, I^-Jji midtpunkter. Disse triangelspissene på motstående beholdersider føres mot hverandre, samtidig som disse to siders midtpartier mellom de indre parallelle bretningslinjene C-E, C-^-E-p I-J, I^-J^brettes om på disse bretningslinjers vinkelrette midtlinjer D-M, D-^-M-^, slik at de således dannede foldene langs sistnevnte linjer D-M, D-^-M-^, og langs de to sideparenes indre parallelle bretningslinjer C-E, og E-^-C-^ resp. I-J og J^I^ bringes i kontakt med og delvis lukkes mot hverandre for å oppnå en tett bunnlukking på den, ene beholderen og samtidig en tett topplukking på den etterfølgende beholder (hvis bunn dannes og lukkes ved en tilsvarende tidligere bretnings- og lukkingsoperasjon). Deretter skilles de to med hverandre sammenhengende beholdere fra hverandre ved midtTlinjen P—Q mellom de to beholdere. Det innsees at beholdertoppens oppoverragende form bestemmes av hvor meget avstanden I-K mellom de for toppen bestemte brettelinjer I-J og K-L er valgt større enn I-M, som er lik halvparten av I-J. En beholder med plan topplukking (fig. 3) oppnås hvis avstanden I-K er valgt lik med I-M og M-J. Den oppoverragende flik som dannes ved avskjæringene langs linjen P-Q og

som begrenses av linjene I-l resp. P-Q, kan lett bøyes til siden slik , at det oppnås en helt plan overside. Eksempel på en slik beholder vises i perspektiv i fig. 3f der toppfliken som er bøyd til siden er merket med 6.

Oppfinnelsen gar ifølge en utførelsesform ut pa at det i kartongemnet fig. 1 er utskåret minst en hensiktsmessig, rett sliss eller spalte 1, som kan være parallell med bretningslinjen I-l og

noe kortere enn linjen l^-<Jj> samt er beliggende rett ovenfor linjen I-l, men under linjen P-Q. Fig. 8a-8c anskueliggjør mer i detalj omhandlende parti av kartongen ifølge fig. 1. Fig. 8a viser utsiden av dette parti i større målestokk, fig. 8b viser et snitt av emnet ifølge fig. 8a der materialtykkelsen er betydelig overdrevet og fig. 8c viser det samme emnet sett fra innsiden. Kartongemnet 4 er ifølge fig. 8b på innsiden belagt med et plastsjikt 3 av f»eks. termoplastmateriale. Slissen 1 kan dannes ved stansing slik at denne får ønsket bredde. Et dekkark eller en dekkremse 2 av hensiktsmessig materiale, f.eks. aluminiumsfolie er klistret eller forseglet mot■ kartongemnets plastbelagte innside rett over slissen for å danne tetting for å forhindre utlekking av det materiale som skal opp-bevares i beholderen, f.eks. en væske. Den skraverte flaten 5 angir, hvor klistring eller forsegling mellom dekkarket 2 og emnets plastlag 3 lempelig bør forekomme.

Tidligere er det forklart hvorledes en beholder dannes av en ifølge fig. 1 samt hvorledes beholderteppens karakter fra plan form ifølge fig. 3 ti1 mer eller mindre utpreget takform, f.eks. ifølge fig. 4, bestemmes,av hvor stor avstanden I-K er valgt større enn I-M. Ved den takformede dannelse ifølge fig. 4 oppnås en opp-rett-stående toppflik 7, i hvilken slissen befinner seg skjult fra utsiden. Oppfinnelsen kan gjennomføres uansett hvilken form beholdertoppen har. Fig. 4-7 viser hvorledes beholderen ordnes ved hjelp av slissen 1 ifølge oppfinnelsen. Herved kan fig. 4 ansees å representere enten en utførelse med taklignende beholdertopp med opp-rett-stående toppflik 7 i helt uåpnet stand, eller en beholder med plan topp ifølge fig. 3»men der toppfliken 6 bøyes opp som et første trinn i åpningsprosessen. De strekede flatene 8 i fig. 4-7 viser de flater langs hvilke toppforseglingen av beholderen hensiktsmessig oppnås ved forsegling av toppflikens motstående flater. Fig. 5°g 6 viser de første trinn i åpningsprosessen, nemlig hvorledes de ved bøyning ifølge fig. 8a dannede flatene PF-jM-^ og QJ-^F-jM-^føres fra hverandre. Dette trinn utføres lettest ved at man tar tak i de respektive flikdelene " Ja og 7D som tilsvarer de innvendig mot hverandre vendte flatene PF-jM-^I-^og QJ-^-jM-l»mellom pekefinger og tommelfinger og skiller flikdelene 7a°g 7D som vist i fig. 6. Denne oppriving forenkles ved bretningslinjer eller bretteanvisninger K-^-G og L-^-H i fig. 1. På denne måte frilegges slissen 1 som tidligere har vært beskyttet av de to flikdelene. Ved deretter f.eks. med pekefingernegl å gripe fatt i slissens 1 undre kant og dra denne utover, samt under forutsetning av at forseglingsstyrken mellom det innenfor slissen 1 fastklistrede dekkark 2 og plastlag 3 ifølge fig. 8b er avpasset på hensiktsmessig måte, bringes forseglingen mellom dekkarket 2 underkant og plastlaget 3 til å løsne, og ved å føre denne underkant utover (se fig. 7) oppnås en åpning 7c i beholderen i form av en tut " Jd. Dekkarket 2 blir stort sett beliggende i samme stilling som i foregående trinn ifølge fig. 6, men utgjør intet hinder for at beholderens innhold kan helles ut. Etterat en del av innholdet er heilt ut gjennom tuten ' Jd kan lukking skje igjen ved at slissens 1 underkant, som således danner den utfelte tutens overkant til dels presses innover, hvoretter beholdertoppens form og stilling på grunn av kartongemnets konstruk-sjon og materialets spenstighet går tilbake til tilstanden ifølge fig. 5°g 6. Således muliggjøres det at man igjen kan lukke beholderens åpning, hvorved tuten atter blir beskyttet fra tilgrising.

Etter gjenlukkingen er beholderens topp naturligvis ikke helt væsketett selv om dekkarket 2 i sin stilling bidrar til å gi en viss tetthet til den gjenlukkede beholderen. Fullstendig tetthet kan allikevel på en enkel måte oppnås ved gjenlukkingen om hensiktsmessige flater av dekkarket 2 og tilsvarende deler av beholdermaterialets innside er belagt med f.eks. koldforseglede materiale, hvorved det trykk som ved gjenlukkingen oppnås ved slissen 1 mellom f.eks. pekefinger og tommelfinger er tilstrekkelig for å oppnå en tett forsegling. Således kan de i fig. 8c skraverte flater 5 være belagt med koldforseglende materiale på såvel dekkarkets 2 innerside som på kartongens innvendige plastlag 3 f°r Pa enkel måte å muliggjøre den nevnte lukkbarheten. Også andre hensiktsmessige flater på dekkark og tilsvarende deler av kartongens innerside kan være belagt for å oppnå en lignende effekt. Videre er naturligvis kombinasjoner av forsegling med både varmeforseglende og koldforseglende materiale tenkbar innen oppfinnelsens ramme. Forøvrig henvises det til fig. 9 der de skraverte flatene 5 angir hensiktsmessige flater for varmeforsegling og flatene 12 hensiktsmessige for koldforsegling.

En ytterligere forbedring oppnås om de koldforseglende belegg på hele eller hensiktsmessige deler av den flate som tilsvarer PQI-^J-^i fig. 8a eller f.eks. den strekede flaten 8 i fig. 7«Hvis f.eks. kartongmaterialet har fått et beskyttende overtrekk av f.eks. poly-eten, har flatene PF-L<KI>1en tendens til å feste mot flatene QJ1<F->LM<->L når beholderens toppforsegling skjer med varme hvis det innvendige forseglingsmateriale består av et termoplastmateriale, og som kan gi vanskeligheter når flikdelene " Ja, 7b ifølge fig. 5 skal skilles fra hverandre. VEd hjelp av koldforseglende belegg på de nevnte flater eller hensiktsmessige deler av disse kan flikdelene lett skilles fra hverandre. Ved gjenlukking av beholderens åpning kan, etter at tuten 7d igjen er feilt inn, de to flikdelene med de innvendige flatene PFjMI-^ og QJ^F^M-^igjen forsegles mot hverandre og den gjenlukkede beholder oppnås på denne måte det utseende som vist i fig. 4»Hvis det nevnte ytterbelegg av kartongmaterialet består av varmeforseglende materiale kan det nevnte koldforseglende belegg på hele eller hensiktsmessige deler av flatene PF-^MI-^og QJ-^F-jM-^oppnås på en enkel måte ved at et ark av f.eks. papir hvor den ene siden er belagt med et lag av koldforseglende materiale, klistres eller festes ved hjelp av varme på de nevnte flatene og med det koldforseglende belegget vendt bort fra de respektive flater.

Fig. ya- Vd viser en slik utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 9a tilsvarer fig. 8a men flatene PF-jM-^I-^og QJ-^F-^M-^er utvendig belagt med arket 10 som f.eks. består av papir og hvis utvendende flate har et koldforseglende belegg 11 for ovennevnte gjenlukkingsformål. Fig. 9C viser ytterligere en utførelsesform, der arket 10 også dekker slissen 1 slik at den tettes både innvendig og utvendig. Man kan selvsagt også tenke seg utførelser med bare utvendig dekkark eller dekkremse. Ifølge fig. 9c blir slissen 1 tilgjengelig når beholderen skal åpnes, anten ved at arket 10 har en utstansning som tilsvarer slissen 1 eller ved at arket 10 er så tynt at man f.eks. med neglen kan lage rift i dette ark som tilsvarer slissen 1. Som tidligere nevnt kan naturligvis arket 10 med sitt koldforseglende belegg erstattes av et koldforseglende belegg som føres direkte på kartongens ytterside på tilsvarende steder. Et yttersjikt 9 av plast, voks, parafin eller lignende kan være anbrakt på kartongens ytre flate.

Slissen 1 kan i samtlige utførelsesformer erstattes av en eller flere rekker av perforeringshull.

I de nå beskrevne utførelsesformer av åpningsanordningen er slissen 1 i kartongemnet beliggende rett ovenfor bretningslinjene I-l i fig. 1. Dette er imidlertid ingen nødvendighet. Således kan slissene .1 høyde falle sammen med linjen I—I eller slik som vist i de med prikkstrekede linjer i fig. 1 være anbrakt på kort, større eller mindre avstand under denne linje. Fig. 10a-10c (i prinsipp til svarende fig. 8a-8c) viser mer i detalj det aktuelle, partiet av kartongemnet ifølge sistnevnte utførelse, og fig. I8-I9 viser i perspektiv en slik behoJder og hvordan den åpnes. Fig. 10 viser i, tillegg et par ekstra bretningslinjer E-^-Z og L-^-Z-^. Hvis kartongemnet forpreges for å lette kartongens bretting kan også linjene K-^-Z og L-^-Z hensiktsmessig forpreges for å lette dannelsen av tuten 7d. Det samme gjelder for de ovennevnte brettelinjene K-^-G resp. L-j^-H ifølge fig. 1, som ved forpreging etter utvikling av uthellings-tuten " Jå.

En forpakning med åpningsanordning med slissen le ifølge fig. 10 åpnes på omtrent samme måte som tidligere vist for de andre utførelsesformene ifølge fig. 1 og 8 eller 9. Åpningstrinnene vises i fig. 4 til 7«Det er åpenbart at det som er anført under henvisning til fig. 8 med hensyn til dekkarket og dettes eventuelle koldforsegling, samt eventuell koldforsegling av flatene FF-jM-^ °S Q^F-jM-^ eller deler av disse kan tillempes i samme utstrekning for den i fig. 10 viste utførelsesform. De hittil viste utførelsesformer har angått åpningssprekker i form av rette slisser. Uansett hvilken type av de ovennevnte utførelsesformer betreffende slissens stilling eller dekkarkets utforming eller forskjellige forseglingsmåter som kan komme på tale, kan slissene utformes på forskjellige måter innenfor rammen av oppfinnelsen. Fig. 11, 12, 13 og 14 viser således forskjellige former for slisser. Ifølge fig. 11 og 12 er slissen forsynt med fingergrep la for å lette åpningen ved at det blir lettere å gripe tak i slissens kant for å løsne dekkarket. Fig. 13 viser en sliss lb som består av en perforert rad i kartongemnet. Denne perforering kan enten skje før eller etter at kartongemnets innside er belagt med eventuell plast. En perforert sliss har den fordel at mindre påkjenninger overføres til dekkarket ved kartongens bøyning eller bretting. Fig. 14 viser en kombinasjon av utstanset sliss lc med fingegrep la og perforert sliss lb som danner forleng-else av slissen lc.

Det tidligere omtalte dekkarket kan være utført av forskjellig materiale. For væsketette forpakninger er det fordelaktig å ha dekkark av aluminiumsfolie eller væsketett plastfolie. Et plast-belagt papir har derimot den egenskap at væsken etter hvert kan suges opp i dekkarkets kant og på denne måte vandre ut i dekkarket og myke dette opp. Aluminiumsfolie har dessuten den fordel at man ved valg av hensiktsmessig trykk, temperatur og kvalitet kan få dekkarket til ved åpningen å slippe sin forsegling med kartongemnets plastbelagte innside under slissen 1 uten at plastsjiktet ødelegges. Det gjelder allikevel å tilse at plastlaget har bedre forankring til kartong,

emnet enn forankringen mellom aluminiumsfolie og plastsjikt. For ytterligere å minske risikoen for ødeleggelse av kartongemnets inn-

side utføres dekkarkets undre forsegling hensiktsmessig slik at området nærmest under slissen er fri for forsegling, slik som det fremgår av det skraverte område 5 i fig*8c. Ved de nevnte for-anstaltninger kan således ødeleggelse av kartongemnets plastbelagte innside i området nærmest under slissen 1 forebygges, hvilket er av betydning da dette område danner den del av tuten som kommer i kontakt med forpakningsinnholdet av uthellingen.

Fig. 15a-15c, fig. 16 og 17 viser ytterligere en utførelses-

form av oppfinnelsen. Fig. 15a-15c motsvarer i prinsipp fig. 8a-8c. Slissen 1 er her relativt bred og i tillegg til det vanlige dekkarket

2 på innsiden finnes det ytterligere et dekkark 12 på utsiden (se fig. 15b). I det minste det dekkarket 2 består hensiktsmessig av aluminiumsfolie og de to dekkarkene er på hensiktsmessig måte sammenføyet med hverandre i området 13, dvs. der arkene møtes i slissen 1. Det ytre dekkark 12 festes relativt lett til kartongemnets ytterflate. Åpningen av en forpakning ifølge denne utførelseform foregår slik som vist i fig. l6 og 17. Det ytre dekkark 12 gjøres tilgjengelig ved at flikdelene 7a» 7D bøyes ut slik at deres innvendig mot hverandre vendende flater PF-^I-j og QJ-jF-^ blottlegges ifølge fig. 10

(konferer også fig. 6). Ved at remsens eller dekkarkets 12 ytterste ender bare er svakt eller aldeles ikke er forseglet mot kartongens ytterflate, er det lett å få tak i remsens ene ende mellom f.eks. pekefinger og tommelfinger. Ved at man deretter trekker av hele remsen 12 medfølger også den del av dekkarket 2 som er forseglet mot remsen 12 og denne remse 12 er forseglet mot dekkarket 2 i området 13 og dette dekkark 2 er ikke altfor kraftig i forhold til remsen 12. På slik måte frilegges slissen 1 ved en enkel rivning, hvoretter utfelling av avhellingstuten muliggjøres.

Det er klart at et ytre dekkark kan monteres over hvilken som

helst av de tidligere angitte åpningsanordninger ifølge oppfinnelsen uten at forsegling mellom det indre og ytre dekkark finner sted. En slik utførelse har til oppgave å beskytte slissen fra å grises til.

Etter at den ytre remse er truiltet blir i et slikt tilfelle fremgangs-måten ved åpningen den samme som tidligere, dvs. med fingertuppen løser man slissens nedre kant fra forseglingen med det indre dekkark.

De ovenfor viste utførelsesformer av oppfinnelsen motsvarer nærmest fig. 1 og 2 og er eksempler på forpakninger som er fremstilt fra kontinuerlige materialbaner, f.eks. ifølge svensk patent-ansøkning nr. 5OO9/62. Oppfinnelsens tillempning er allikevel ikke begrenset til denne type forpakninger. Således kan oppfinnelsen også f.eks. tillempes for forpakninger fremstilt av emner med brettelinjer, som i snitt gir rektangulære beholdere istedenfor kvadrat-iske. For dette formål behøver bare avstanden L-K-^ og L-^-K i fig.

1 gjøres større enn avstanden K-L, K-^-L-^.

Oppfinnelsen kan også tillempes på forpakninger ut fra for-pakningeemner av f.eks. den type som er vist i fig. 2. Ved sammen-setting av emnet dannes i dette tilfellet på hensiktsmessig måte en bunn av flatene 13, 14»15°g 16. Lengdeforsegling skjer ved at en langsgående flik 29 festes langs sideflatenes 17 kant. Forpakning-ens fire sider dannes av de opp-rett-stående flatene 17, 1'3, 19 og 20. Topp lukkingen oppnås ved at de motstående sideparene 2.1 og 25 resp. 22, 23 og 24 og 26, 27 og 2o bøyes mot hverandre på kjent måte, hvorved triangelspissene på de triangelformede sidene 23 og 27 føres mot hverandre samtidig som de tildannede foldene FM og F-^-M-^og føres mot hverandre.

Oppfinnelsen kan også tillempes på beholdere hvis bunn og underdel har en annen form enn kvadratisk eller rektangulær, som er vist i disse eksemplene. Beholderens bunn kan f.eks. være sirkulær, men det overgår straks før toppen i f.eks. kvadratisk eller rektangulær form, og topplukningen skjer i hovedsaken ifølge samme bretnings-prinsipp som tidligere vist.

Slissens form, stilling, dekkarkets type og forseglingsmåte kan utføres på f.eks. noen av de ovenfor antydede måtene i samtlige utførelsesformer.

Oppfinnelsen kan også tillempes uavhengig av hvordan selve topp-forseglingen utføres. Det innses lett at det!.e gjelder enten topp-forseglingen skjer ved varmeforsegl ing i en eller flere striper på tvers av den sammenbrettede toppen {se den skyggede flate i fig. 7) eller ved varmeforsegling etter overbretting av en toppremse over den oppstående toppflik.

Claims (1)

1. Beholder fremstilt av arkformet materiale og av den art som oppviser et ved sin nedre ende lukket rørformet legeme med fortrinnsvis kvadratisk tverrsnitt samt ved sin øvre ende har en endelukking bestående av to innbyrdes motstående flikpar, som henger sammen med hverandre og med det rørformede legemes vegger, og av hvilke et første par (23, 27) fliker har triangulær form og over et par likeledes triangulære forbindelsesfliker (22, 24 og 26, 28) henger sammen med det andre par (21, 25) av flikene, som er anordnet for å felles inn over beholderlegemets åpning samt å fikseres med hverandre langs sine frie kanter og derved mellom seg oppta nevnte første flikpar, som likeledes er felt inn over beholderlegemet og ved hjelp av forbindelsesfliken (22, 24 og 26, 28) på belglignende måte er brettet inn mellom nevnte andre flikpar, karakterisert ved at en av flikene (27) i nevnte første flikpar samt tilhørende forbindelsesfliker (26, 28) har en rettlinjet sliss (1) som bryter gjennom emballasjematerialet, hvilken sliss (1) er lokalisert inntil spissen av den triangulære lukkeflik (27) og i det vesentlige orientert parallelt med den triangulære fliks grunnlinje og med en utstrekning som i det vesentlige tilsvarer eller er noe mindre enn grunnlinjens lengde, og at slissen i det minste ved beholderens innside er overdekket av en oblat eller forseglingsremse som er forseglet ved emballasjematerialet på en slik måte at vedheftingen mellom remsen og beholderveggens innside i området ovenfor slissen er langt bedre enn vedheftingen mellom remsen og beholderveggens innside i området nedenfor slissen, og tilpasset slik at forbindelsen mellom remsen og beholderveggens innside i området nedenfor slissen er lett oppbrytbar når de av slissen gjennombrutte lukkefliker brettes ut for å danne en helletut.